Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Samhandling og utvikling i helse og omsorg – kontinuerlig endring Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Samhandling og utvikling i helse og omsorg – kontinuerlig endring Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandling og utvikling i helse og omsorg – kontinuerlig endring Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Rana kommunestyre for SV Styremedlem i Universitetssykehuset i Nord-Norge Medlem i Samhandlings-Hanssens ekspertgruppe Innlegg på SVs folkevalgtsamling i Trondheim 2.november 2008

2 Helsereformer og lignende de siste årene  Stortingsmelding 24 ( ) Tilgjengelighet og faglighet. Om sykehus og annen spesialisthelsetjeneste.  Akuttmeldingen ”Hvis det haster” 1998  4 nye helselover vedtatt 1999  Spesialisthelsetjeneste-loven  Helsepersonell-loven  Pasientrettighets-loven  Psykisk helsevern-loven  Opptrappingsplan for psykisk helse  Fastlegeordningen vedtatt 2000  Foretaksreformen vedtatt 2001  NOU 2003:1 Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten (Hagen-utvalget)  Opptrappingsplanen for rusfeltet

3 Så hvorfor enda en reform??  Tidligere reformer og andre endringer har foregått i søyler uten å ta hensyn til helheten.  Til dels motstridende effekter og mål.  Muligens hensiktsmessige midler og mål internt i egen søyle, men uhensiktsmessige for øvrige søyler (og dels uhensiktsmessige også i egen søyle).  Så lenge vi har en søyleorganisering, må søylene ha felles fundament, felles overbygning og mange nok broer.

4 Kjernen i samhandlingsproblemene  Ingen systemer eller strukturer bærer ansvar for helheten eller understøtter det samlede forløpet  Organisering, ansvar og virkemidler er knyttet til de ulike deltjenestene  Uenighet om ”produktet”  Ulik problemforståelse  Asymmetri i finansiering av kommuner og spesialisthelsetjeneste  IT-løsninger som ikke ”snakker sammen”  Fragmentert IT-organisering gir ansvarsfraskrivelse og ansvarspulverisering

5 Samhandlingsreformen  Virkemidler  Lovverk  Finansiering  IT  Kompetanse  Ressursfordeling

6 Samhandlingsreformen på tegnebrettet  Kartleggingsfase  Pasientforløp, behandlingskjeder  Finne humpene i veien  Felles problemforståelse  Bred kontaktflate  Prosjektgruppe med både interne og eksterne folk  Ekspertgruppe  Dialogmøter  Blogg  Utradisjonell dep-jobbing!  LEON

7 Helsepyramiden

8 Primærhelsetjenesten er grunnmuren…..

9 Barbara Starfield medisinprofessor ved Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health i Maryland, USA. Ledende innen primærhelsetjenesteforsking internasjonalt  En altfor stor grad av spesialisering innen medisin og helsestell kan virke mot sin hensikt.  Ikke bare er spesialistveldet kostnadsdrivende, det ser også ut til å være helsefarlig,  i 28 av 35 regionale undersøkelser i USA har man observert en reduksjon i fem hovedtyper av dødelighetsrater (total-, hjerte-, kreft-, hjerneslag- og barnemortalitet) i regioner med økt tilgjengelighet til allmennleger og primærmedisinske tjenester.  Omvendt stiger de samme mortalitetsratene i 25 av de 35 undersøkelsene i regioner med sterk bruk av spesialiserte helsetjenester.

10 Barbara Starfield forts.  Studier fra industrialiserte land så vel som utvikingsland viser at bedre primærhelsetjeneste gir bedre helseindikatorer.  Redusert total dødelighet  Redusert dødelighet ved hjerte-kar-sykdommer  Redusert spedbarnsdødelighet  Tidligere påvisning av ulike krefttilfeller.  På den annen side er helseindikatorene gjennomgående dårligere i regioner med ensidig satsing på spesialisttjenester

11

12 Helseskadelig ubalanse FastlegeSykehjemSykestue DMS Sentral- sykehus Lokalsykehus Universitets- sykehus Dekker >95% av behovet Dekker<5% av behovet Er tunge premiss- givere Bør bli grunnleggende premissgivere Omsorgstjeneste

13 Helsepyramiden Utsikt minus innsikt gir tilnærmet blindhet fra toppen av pyramiden  Sitat: Halvdan Sivertsen

14 Utsiktspunktet har betydning  Vektleggingen av de store, men sjeldne skadene blir utgangspunktet for dem som ser verden fra toppen.  Hvis vi planlegger helsevesenet kun utfra den virkeligheten, risikerer vi hardhendt sentralisering og å skyte spurv med kanon.  Det er ingen uenighet om at alvorlige skader er skal direkte til et traumesenter.  Men det er ikke sikkert det blir bra dersom vi lager helsevesenet slik at også enklere skader og sykdommer skal inn til store sentrale mottak.

15 Utsiktspunktet har betydning  Sett fra førstelinjen og lokalsykehusperspektiv er det de vanlige, enklere skadene og sykdommene som dominerer, og løsingsforslagene derfra blir preget av dette.  Det er ikke nødvendigvis slik at den ene har mer rett enn den andre, det er utgangspunktet er ulikt  (det var den historien om de blinde forskerne som skulle beskrive elefanten…).  Hvis vi bare lytter til den ene siden, blir løsningene feil eller mangelfulle.

16 LavesteEffektiveOmsorgsNivå LEON  Forebygging  Primær  Sekundær  Nordland fylkeskommune  Utredning  Behandling

17 Lover og forskrifter  Helseforetaksloven  Bidrar til søyletenkning, vanskeliggjør samhandling og reell innflytelse  ISF/stykkpris er problematisk…  Kommunehelseloven  Samfunnsmedisinens plass er problematisk  Sterk samfunnsmedisin gir forebygging og LEON-fokus  Rammefinansiering er problematisk…  Forskrift om fastlegeordning  Løsriver fastlegene fra resten  Stykkpris er problematisk…

18 Finansieringsordninger  Helseforetakene  60% basis, 40% stykkpris, poliklinikk  Kommunene  Rammefinansiering  Jo mer vi gjør, jo dyrere blir det…  Egenandeler for noen tjenester  Fastleger  30% basis, 70% stykkpris  Fysioterapeuter  Driftstilskudd, stykkpris, fast lønn

19 IKT  Mange aktører, mye rot, lite samordning  Norsk helsenett  Mange ulike programleverandører  IKT-avdelinger i foretakene  IKT-avdelinger i kommunene  Fastlegene  NAV  Apotekene  Pasienter/brukere  Datatilsynet  Trenger samordnet målrettet plan og satsing

20 Samhandlingskompetanse - pasienten i sentrum  Internt i førstelinjen  Fastleger, omsorgstjeneste, rehabiliteringstjeneste, helsestasjon, psykiatrikontor, NAV, pasienter, pårørende, frivillige….  Interkommunalt  Internt i sykehuset  Fagområder, avdelinger, poliklinikker, støttetjenester, pasienter, pårørende.…  Mellom sykehusene  Arbeidsdeling, ambulering…  Mellom sykehus og førstelinje  Samarbeidsavtaler  praksiskonsulentordning  Mellom sykehus, førstelinje og avtalespesialister

21 Samarbeid i gråsonen  Mange lokale blomster til tross for skrint jordsmonn og dårlig med vann og gjødsel  Intermediæravdelinger  Sykestuer  DMS  Mange visner pga krangel om penger  Det er for dumt!

22 Løsningene må gjenspeile mangfoldet  Pasienten er utgangspunktet og førstelinjen er grunnmuren  Vi må lage eksempler på ulike løsningsforslag som kan gjelde for ulike typer geografi:  Sentrale Østlandet, kanskje sentrale Stavangerområdet, Bergen, Trondheim, evt Tromsø.  Mindre sentrale Østlandet/Sørlandet, store deler av Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge med lokalsykehus i rimelig nærhet  Kanskje differensiere i forhold til store og små lokalsykehus  Områder der det er langt til sykehustilbud uansett  Sykestuer, DMS  Løsningsforslagene må ikke bli brukt firkantet ovenfra, men omplantes og justeres til lokale forhold i samarbeid mellom alle impliserte parter.  Jfr Lokalsykehusutvalgets prosessanbefalinger

23 Rett kompetanse på rett sted til rett tid Internasjonal pendelsving fra spiss til bredde, fra solojobbing til teamarbeid…  Utviklingen utfordrer etablerte strukturer:  Spesialistutdanningen  Endring av roller og oppgaver  Tilpasset videre- og etterutdanning  Skreddersydd kompetansebygging

24 Kompetansekrav og forutsigbarhet  Må vite hvilken kompetanse som finnes i de ulike leddene i behandlingskjeden til enhver tid.  Denne kompetansen bør beskrives i form av hvilke diagnostiske og behandlingsmessige prosedyrer som kan utføres i hvert ledd til enhver tid.  Tydelige kompetansekrav for hvert nivå i behandlingskjeden vil legge til rette for forutsigbare, faglig trygge og godt koordinerte behandlingskjeder.

25 Vi trenger:  God og bred førstelinje  Hovedsaklig individuell breddekompetanse  Teamkompetanse i forebygging, akuttmedisin, trygdemedisin, eldremedisin, psykiatri m.m…  Breddekompetent andrelinje  Med enkeltspisser  Breddekompetanse både individuelt og i team  Funksjonsfordeling er et tve-egget sverd…  Spiss- og breddekompetent tredjelinje  Hovedsaklig spisser med teambasert breddekompetanse  Samhandlingskompetanse, fleksibel kompetansebygging og overlappingssoner i alle nivåer  Tid og ressurser til samhandling i alle nivåer

26 Kommunene kan helse og omsorg!  Førstelinjen har vært sterk i Norge, men er på vikende front. Dette er skadelig og dyrt for folk og samfunn (jfr B.Starfield)  Førstelinjen kan og vil gjøre mer, men mangler  Fagfolk  Kompetanse  Ressurser  Opptrappingsplan for førstelinjen?  Mer forebygging  Helsestasjon, FYSAK eller lignende  Mer hjemmetjeneste/hjemmesykepleie  Sterkere sykehjem – differensierte sykehjem/botilbud  Bredere kompetanse hos leger og pleiere  Flere fastleger

27 Kommuner, grip sjansen!  Se mulighetene i samhandlingsreformen  Vær tydelige og pågående premissgivere  Krev åpen dialog og reell innflytelse i endringsprosesser  Ikke la foretakene styre dagsorden og innhold alene  Samarbeid er bedre en (bygde) krangel


Laste ned ppt "Samhandling og utvikling i helse og omsorg – kontinuerlig endring Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google