Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Linn-Heidi Lunde, 2007 Om betydningen av kommunikasjons –og samspillkompetanse i demensomsorgen Linn-Heidi Lunde psykologspesialist.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Linn-Heidi Lunde, 2007 Om betydningen av kommunikasjons –og samspillkompetanse i demensomsorgen Linn-Heidi Lunde psykologspesialist."— Utskrift av presentasjonen:

1 Linn-Heidi Lunde, 2007 Om betydningen av kommunikasjons –og samspillkompetanse i demensomsorgen Linn-Heidi Lunde psykologspesialist

2 Linn-Heidi Lunde, 2007 Min bakgrunn  Spesialist i klinisk aldringspsykologi  Ca 10 års erfaring fra demensfeltet (Olaviken Behandlingssenter, Alderspsykiatrisk poliklinikk og Undervisningsavdelingen). Behandlingssenter, Alderspsykiatrisk poliklinikk og Undervisningsavdelingen).  Marte Meo terapeut – var med på ”pionerprosjektet” som prøvde ut metoden ift. personer med demens (sammen med Marianne Munch og Ingrid Hyldmo).  Underviser om demens på embetsstudiet i psykologi ved UIB.

3 Linn-Heidi Lunde, 2007 Dette kommer jeg til å si noe om;  Hvorfor er det viktig med kommunikasjons-og samspillkompetanse i arbeid med personer med demens?  Hva er med på å svekke kvaliteten på kommunikasjonen/samspillet?  Hvordan utvikle gode og hensiktsmessige (nok) samspillsferdigheter – med spesiell fokus på mindfullness/oppmerksomt nærvær. samspillsferdigheter – med spesiell fokus på mindfullness/oppmerksomt nærvær.

4 Linn-Heidi Lunde, 2007 Summeoppgave  Hvorfor er det nødvendig å ha fokus på betydningen av kommunikasjons-og samspillkompetanse i demensomsorgen?

5 Linn-Heidi Lunde, 2007  ”Kommunikasjon? – ja det er jo det det dreier seg om”.

6 Linn-Heidi Lunde, 2007 Hvorfor er det viktig med kommunikasjons–og samspillkompetanse i arbeid med personer med demens?  For å kunne behandle den demente med respekt  For å kunne ivareta den dementes verdighet  For å kunne skape oversikt, trygghet, forutsigbarhet og mestring  For å kunne forebygge angst og uro hos den demente  For å kunne ivareta den dementes øvrige behov.

7 Linn-Heidi Lunde, 2007 Hva er med på å svekke kvaliteten på samspillet/kommunikasjonen?  Først og fremst våre holdninger til, stereotypier og oppfatninger om ; - hva det vil si å være dement - hva det vil si å være dement - hva som er god eller ”riktig” behandling og - hva som er god eller ”riktig” behandling og omsorg for demente (ulike omsorgskulturer?) omsorg for demente (ulike omsorgskulturer?)  ”fraværenhet” i øyeblikket/her og nå situasjonen  og selvsagt også en del svært viktige organisatoriske/systemiske faktorer som ikke vil bli fokusert i dette innlegget faktorer som ikke vil bli fokusert i dette innlegget

8 Linn-Heidi Lunde, 2007 Hva hindrer kvaliteten på samspillet forts.  Vi må våge å stille spørsmål ved de mytene og oppfatningene som eksisterer om hva det innebærer å være dement. Noen av disse mytene formidles gjennom ulike kanaler, dessverre også gjennom enkelte lærebøker.

9 Linn-Heidi Lunde, 2007 Generelle oppfatninger Det generelle synet på mennesker med demens er i stor grad preget av negative holdninger, frykt og stigmatisering. Ingen forbinder det å være dement med en verdig alderdom. Mennesker med demens utsettes for en slags dobbel diskriminering - de er eldre, og utsettes derved for generelle negative holdninger knyttet til det å være en eldre person - de har i tillegg en sykdom som blir sett på som det verste et menneske kan rammes av.

10 Linn-Heidi Lunde, 2007 Noen vanlige antagelser/oppfatninger hos folk flest om hva det vil si å bli rammet av en demenssykdom  ” den verste sykdommen en kan bli rammet av”  ”en sykdom uten håp”  ” langsom begravelse”, ”levende død”  ”sorgen det ikke sendes blomster til”  ”å miste noen bit for bit”  ”å dø langsomt, pinefullt og uten verdighet”

11 Linn-Heidi Lunde, 2007 Noen vanlige antagelser forts.  ”lever i sin egen verden”  ”mangler innsikt”  ”vanskelig å føre samtaler med”  ”personligheten endres”

12 Linn-Heidi Lunde, 2007  På hvilken måte kan slike antagelser/oppfatninger være med på å påvirke behandling/omsorg for personer med demens? behandling/omsorg for personer med demens?

13 Linn-Heidi Lunde, 2007  Våre tanker, antagelser og oppfatninger preger våre opplevelser og følelser, og påvirker dernest våre handlinger/handlingsmønstre.  Utfordring/endring av negative tankemønstre, antagelser og oppfatninger vil påvirke våre opplevelser og følelser, og i sin tur vår atferd.

14 Linn-Heidi Lunde, 2007 Ulike behandlings/omsorgskulturer (Kitwood, 1997)  ”Den gamle kultur” - De primære degenerative demenstilstander er altødeleggende sykdommer i sentralnervesystemet som fører til at personlighet og identitet svekkes/endres - Det er først og fremst viktig å forstå den kognitive svikten hos en person med demens. Demenssykdommens forløp kan kartlegges som stadier av forfall. - Der finnes ingen behandling for personer med demens (man avventer et medisinsk gjennombrudd). - Omsorg dreier seg først og fremst om å dekke de primære behov hos den demente - Når problematferd oppstår bør den straks håndteres kvalifisert og effektivt. håndteres kvalifisert og effektivt. Bidrar til behandlingspessimisme Bidrar til behandlingspessimisme  ”Den nye kultur” - Demenssykdommene bør oppfattes primært som en form for handikap. Hvordan en person påvirkes, avhenger i avgjørende grad av kvaliteten på omsorgen. - Det er viktig å ha kunnskap om en persons evner, smak, interesser, verdier, osv. Demens kommer til uttrykk på mange ulike måter, og kan arte seg svært forskjellig fra person til person. - Behandling er måten man møter den demente på, og kvaliteten på dette samspillet. - Behandling og omsorg bør dreie seg om vedlikehold og støtte av pasientens restfunksjoner og identitet. - Problematferd bør først og fremst betraktes som forsøk på kommunikasjon og formidling av udekkete behov. - Bidrar til behandlingsoptimisme

15 Linn-Heidi Lunde, 2007 Hvordan utvikle gode og hensiktsmessige (nok) samspillsferdigheter i arbeid med personer med demens?  Å ha fokus på holdninger – stille spørsmål ved fastlåste oppfatninger og antagelser  Å ha fokus på egen ”indre samtale” – hvilke oppfatninger og antagelser har jeg, hvordan kan jeg endre, modifisere disse for bedre å kunne ivareta pasientens/pasientenes behov?  Å være til stede (oppmerksomt nærværende) i samspills situasjonen Utgangspunktet for all samhandling med personer med demens bør være det Kitwood har kalt personorientert omsorg.

16 Linn-Heidi Lunde, 2007 Hva er personorientert omsorg?  Å verdsette personen med demens  Å behandle vedkommende individuelt  Å innta den demensrammedes perspektiv  Fokus på pasientens livshistorie  Fokus på pasientens (tidligere) interesser og vaner for å tilrettelegge stimulering og aktiviteter  Å dekke/ivareta pasientens sammensatte behov her og nå.  Det er flere fellestrekk mellom personorientert omsorg og de kommunikasjonselementene som ligger til grunn for Marte Meo metoden.

17 Linn-Heidi Lunde, 2007 Fokus på her og nå (present moment, mindfullness) Innenfor ulike teoretiske retninger i psykologien har det i det siste skjedd en økende fokusering på betydningen av her og nå situasjonen (the present moment). Såkalt mindfullness baserte tilnærminger trekker frem betydningen av det å være til stede i øyeblikket som det sentrale for menneskelig trivsel og livskvalitet. Begrepet mindfullness blir på norsk kalt oppmerksomt nærvær. Oppmerksomt nærvær og akseptering henger tett sammen. Akseptering handler om å ta innover seg alle livets sider, å unngå å flykte eller unnvike det som er vanskelig - å se virkeligheten som den er her og nå.

18 Linn-Heidi Lunde, 2007 Om betydningen av fokus på her og nå (the present moment) i demensomsorgen  I samhandling med personer med moderat til alvorlig demens vil det være mer hensiktsmessig å fokusere på her og nå situasjonen, fremfor tidligere levd liv (såkalt reminiscens). Dette betyr ikke at man skal se vekk fra betydningen av livshistorien. Kunnskap om pasientens livshistorie, vaner og interesser er viktig for å kunne forstå pasienten, og å tilrettelegge her og nå situasjonen.

19 Linn-Heidi Lunde, 2007 Å skape gode øyeblikksopplevelser  Samhandling med personer med demens handler i stor grad om å skape gode øyeblikksopplevelser for pasienten. Med dette som utgangspunkt kan det være nyttig for omsorgspersonen å øve seg på å være oppmerksomt nærværende. Å være oppmerksomt nærværende betyr at man er til stede i øyeblikket uten å bedømme og vurdere det som skjer, men heller innta observatørens rolle. Å være oppmerksomt nærværende kan også handle om å gjøre pasienten oppmerksom på hva som til enhver tid skjer, tilsvarende et av de funksjonsstøttende kommunikasjonselementene i Marte Meo metoden. Pasienten får hjelp til å være til stede i øyeblikket gjennom omsorgspersonens benevning av øyeblikksopplevelsene. Eks. ”Kjenn lukten av kjøttkaker.” ”Se,fru Jensen har vært hos frisøren og ordnet håret.” ”Hør fuglene som synger. ” Kjenn smaken på denne kaken”.

20 Linn-Heidi Lunde, 2007 Oppmerksomt nærvær (mindfullness)  Gjennom å ha fokus på eget oppmerksomt nærvær vil det også være lettere for omsorgspersonen å ivareta pasientens behov i øyeblikket. Øvelse i oppmerksomt nærvær er således en måte å utvikle samspillsferdigheter på.

21 Linn-Heidi Lunde, 2007 En øvelse i oppmerksomt nærvær  Finn nå en behagelig posisjon og lukk øynene. Begynn å fokusere på pusten. Prøv å puste med magen, og legg merke til hvordan magen går opp og ned, eller inn og ut mens kroppen din puster på egen hånd uten at du trenger å anstrenge deg. Legg merke til pusten som sentrum i kroppen din. Tenk på pusten som en måte å være til stede her og nå. Pusten din dømmer ikke, har ingen forbindelse med fortiden, har ingen bekymringer for fremtiden, pusten er her og nå. Du kan ikke puste for fortiden eller puste for fremtiden. Du kan kun puste her og nå. Når du nå legger merke til pusten din, legg også merke til roen og styrken som er i deg og som sprer seg i kroppen ettersom du puster inn og ut. Mens du gjør dette, ta så observatørens perspektiv og observer deg selv. Fra denne posisjonen kan du legge merke til enhver tanke og følelse eller fornemmelse som dukker opp og som prøver å få din oppmerksomhet. Legg nå merke til hvilke tanker som dukker opp. Uansett hvilke tanker som dukker opp, og hva de forteller deg, prøv kun å legge merke til dem og erkjenn at de er der, og vend så tilbake til pusten. Du kan kanskje oppleve at du ønsker å argumentere med disse tankene, at du ønsker å motstå tankene, bli kvitt tankene eller adlyde tankene. Se om det lar seg gjøre kun å legge merke til denne trangen til å motstå, og vend så tilbake til pusten igjen.

22 Linn-Heidi Lunde, 2007 I dette foredraget har jeg snakket om:  Betydningen av hensiktsmessig samhandling med personer med demens for å ivareta den dementes behov for respekt, verdighet, forutsigbarhet, trygghet og mestring (personorientert omsorg).  At noen av de faktorene som er med på å svekke hensiktsmessig samhandling er; - negative oppfatninger/antagelser om hva det innebærer å - negative oppfatninger/antagelser om hva det innebærer å være dement være dement - fraværenhet i samhandlingssituasjonen - fraværenhet i samhandlingssituasjonen  At utvikling av gode samspillsferdigheter innebærer - fokus på her og nå situasjonen - fokus på her og nå situasjonen - fokus på egne (og andres) holdninger, oppfatninger, antagelser - utfordring - fokus på egne (og andres) holdninger, oppfatninger, antagelser - utfordring av disse, og eventuell justering/reformulering av disse, og eventuell justering/reformulering - tilstedeværelse eller oppmerksomt nærvær - tilstedeværelse eller oppmerksomt nærvær

23 Linn-Heidi Lunde, 2007 Litteratur/inspirasjonskilder  Kitwood,Tom. En revurdering av demens – personen kommer i første rekke. Dafolo forlag,  Germer, K, Siegel,RD, Fulton PR (red.). Mindfullness and Psychotherapy. The Guilford Press,  Kabat-Zinn, J. Wherever You Go, There You Are. Mindfullness Meditation for Everyday Life. Piatkus,  Kåver, A. Å leve et liv, ikke vinne en krig. Om akseptering. Gyldendal Akademisk,  Nilsonne, A. Hvem bestemmer i ditt liv? Om oppmerksomt nærvær. Gyldendal Akademisk, Gyldendal Akademisk, 2005.

24 Linn-Heidi Lunde, 2007 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Linn-Heidi Lunde, 2007 Om betydningen av kommunikasjons –og samspillkompetanse i demensomsorgen Linn-Heidi Lunde psykologspesialist."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google