Vurderinger av 12 K og alternative utviklingsretninger Strategiseminar i Vestfold 13.mars 2008 Av Geir Vinsand.

Presentasjon om: "Vurderinger av 12 K og alternative utviklingsretninger Strategiseminar i Vestfold 13.mars 2008 Av Geir Vinsand."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vurderinger av 12 K og alternative utviklingsretninger Strategiseminar i Vestfold 13.mars 2008 Av Geir Vinsand

2 Temaer •Reformpolitisk bakteppe •12K i dag •Mulige utviklingsretninger for kommunesamarbeidet •12K som regional aktør

3 En skog av utfordringer •Effektivitet og kvalitet i administrasjon og tjenesteproduksjon •Forebyggende 1.linje, sosialtjenesten, eldreomsorgen, oppvekstsektoren •Samarbeid med helsetjenesten og NAV •Tilpasset opplæring og høyt læringsutbytte i skolen •Planlegging av utbyggingsmønster, areal, transport, miljøvern •Nærings- og innovasjonspolitikken •Rekruttering og kompetanseutvikling •Inkluderende arbeidsmiljø og arbeidsliv •Statlig finansiering og styring •Innbyggerdialog, brukermedvirkning og valgdeltakelse •Rekruttering til lokalpolitikken •Det offentlige ordskiftet •Omdømme

4 Det beste ved situasjonen •Den kommunale mekanisme har fortsatt betydelig legitimitet •Mye svartmaling som går an å tilbakevise •Store forbedringspotensialer, særlig knyttet til rammebetingelser, struktur og samarbeid •Kommunene har stor påvirkningskraft •Kommunale strateger finnes •12 K kan være det mest kompetente kommunesamarbeidet i landet

5 Det verste ved situasjonen •Nasjonal forvirringen om oppgavefordeling, inndeling og forvaltningsstruktur •Troen på mer penger •Alt står i fare for å bli halvveis •Nasjonale ledere med strukturskrekk •Gode kommunale innovasjoner drukner •For få blide ordførere

6 Nasjonal utfordring: Omfattende strukturell fragmentering •Dagens kommunegrenser og fylkesgrenser innebærer ikke funksjonelle territorier for oppgaveløsning, verken for velferds- eller utviklingsoppgaver •Byene er som regel flerkommunale, inntil 11 kommuner og 2 fylker i samme tettsted! •Distriktene preges av mange småkommuner og ofte sterkt dysfunksjonelle grenser •Flere steder splitter fylkesgrensene sammenhørende områder

7 Administrative grenser i Vestfold •Rimelig funksjonelt småfylke –Usikker grense mot Buskerud (Svelvik, Sande) –Lardal har 5-6 opsjoner •Èn flerkommunal byregion (Tønsberg) •To større tettstedsoppsplittinger (Tønsberg og Vear) •Fire kommuner i indre Vestfold (Lardal, Andebu, Re, Hof) •Flere rariteter –Èn enklave (Jåberg), Skoger, Langøya….

8

9

10

11 Nasjonal utfordring: Omfattende institusjonell fragmentering •Av grunnstrukturen – kommuner, fylkeskommuner og regional stat •Og tilleggsstrukturen – interkommunale organer, selskaper, statlige forsterkningsteam, grenseoverskridende partnerskap, programmer osv. •Det regionale utviklingsarbeidet preges av •Mange utviklingsaktører •Mye lokal konkurranse, horisontalt og vertikalt •Alle skal ha sitt •Alle mulige organisasjonsmodeller

12 Rett før nasjonen kliner til? •En lynreform der andre ordner opp? •Tar vi en dansk? •Eller en svensk •Eller en finsk? Prognose: Vi lunter videre med det vi har

13 Modning på gang! •Noen kommuner og fylkeskommuner ønsker ikke å fortsette som før •Gevinstene ved alternativ organisering blir lettere å se •Økt lokal og regional interesse for system, oppgavefordeling og styringsmodeller •Nye samarbeidsmodeller på gang •Nye nasjonale forsøk kan bli en motor for endring på både kommunalt og regionalt nivå •Hva er 12Ks rolle i dette bildet?

14 Samarbeidstrender •97% av kommunene er medlemmer i regionråd •Regionrådene har store ambisjoner, særlig i næringspolitikken •Oppgavepotensialet er meget stort! •Den interkommunale arena blir mer formalisert og bedre strukturert

15

16

17

18 Flest og færrest medlemmer

19 Størst og minst i areal

20 Størst og minst i folketall

21

22

23 Kommentarer til dagens 12 K •Strukturelt utgangspunkt •Utfordringer som tilsier samarbeid •Etablerte mål og prinsipper •Kjennetegn ved samarbeidsmodellen •Tiltaksstatus og samarbeidsmønster •Trender i samarbeidet •Oppnådde resultater

24 Strukturelt utgangspunkt og utfordringer •Generelt –De aller fleste er store og sterke generalistkommuner –12 kommuner på lite territorium, 5 byer, korte avstander og sterk geografisk integrasjon –Nærhet til Grenland, Kongsberg, Drammen og Oslo •Kan tilsi –Utstrakt innenrikspolitisk samarbeid om administrative støttefunksjoner, kompetansekrevende tjenesteyting og plan- og utviklingsoppgaver –Ulike interne samarbeidsprofiler –Felles utenrikspolitikk

25 Mål og prinsipper •Klassisk målformulering –Utvikle, forbedre og effektivisere tjenestetilbudet –Samordne plan, areal og næringspolitikk –Felles talerør utad •Nettverksbasert støtte- og utviklingsorgan •Full frihet og bestemmelsesrett til kommunene •Bygger tillit og handler ut fra felles prosjekter og felles fagnettverk •Minimal organisasjonsbygging utenfor kommunene

26 Klassisk organisering og kreativ finansiering •(O + RM) x2 x12 + TV •RM-gruppe •AU •Fast sekretariat •Årlig strategikonferanse •17 mill i ekstern finansiering! •Må være et verksted?!

27 Tiltaksstatus •25 samarbeidstiltak •Hvorav –15 IKT-relaterte prosjekter –6 fagnettverk •Noen stjerner? –Harmoni tjenestenett og IKT fagnettverk –Samarbeid om fagsystemer og administrative støttefunksjoner –Digital plandialog og elektroniske byggesøknader –Fra delt til helt, felles rehabilitering –VAR Vestfold –Etc.

28 Samarbeidsmønster og trender •Ekspansjon –7K, 9K, 12K –Større portefølje •Konvergens –12 kommuner deltar på ca. 80% av tiltakene •Fleksibelt samarbeid i kommunegrupper –De som har samme system, samme behov etc.

29 Vet lite om •Omfang på bilateralt samarbeid •Effekter på kompetanse, kvalitet og ressursbruk •Utviklingseffekter blant politikerne og de ansatte i de kommunale organisasjonene •Påvirkningskraft på utbyggingsmønster og næringsstruktur •Evne til skreddersøm til enkeltkommuners behov •Utenrikspolitisk opptreden og påvirkningskraft •Utviklingspotensiale ved dagens samarbeidsmodell i møte med nye utfordringer

30 Mulige sterke sider •Åpne nettverk og stor grad av tillit, bygd opp gjennom mange år •Betydelig utviklingsbidrag i mikro •Ingen kan hevde at 12 K er overadministrert! •Har ikke fortapt seg i apparatdiskusjon •Stort potensiale som nasjonal og regional utviklingsaktør

31 Mulige utfordringer •Ting Tar Tid – kommunen er hovedprosjektet •Stort kontrollspenn – 12 suverene K •Beslutningsevne – alltid en gjøkunge? •Forutsigbarhet – ja, nei, ja, ja, nei …. •Effektivitet krever ofte totalansvar og beslutningsmyndighet i interkommunale organer •Fare for uklar ansvarsfordeling •Unødvendig svak ekstern profil •Bærekraftig modell for et utvidet og mer forpliktende samarbeid?

32 Fire utviklingsretninger for 12 K 1.O-alternativet 2.Reversering og bilateral ekspansjon 3.Økt formalisering i 12 K 4.VIT-alternativet, Ville Innovative tilstander, 12K søker om nasjonalt forsøk med en ny kommunemodell

33 4. Økt formalisering i 12 K kan kreve endringer i … •Mål og begrunnelser for 12 K som organisasjon –Politisk organisering –Administrativ organisering •Prinsipper og modeller for organisering av interkommunale tiltak –Flere selskaper? –Vertskommunemodeller av ulike typer? –Samkommunemodeller av ulike typer?

34 Interessante nasjonale forsøk •Større regioner med bredere oppgaveansvar –Motiv: Teste regionale fortrinn og regionalt demokrati –Grep: Gjøre det som noen tenkte, endre funksjonsfordeling og inndeling –Vurdering: Ingen tradisjon, no return, Trønderne og Innlandet nærmest? •Integrasjon mellom kommuner og fylkeskommuner –Motiv: Teste gevinster ved vertikal integrasjon og kommunestyrt regional forvaltning for et helt fylke –Grep: Endret styringsordning og funksjonsfordeling –Vurdering: Genuine forutsetninger i Vestfold – og trolig bare der!

35 Flere muligheter, men mindre interessante? •Større samkommune i BTV: Kan bli nødvendig som følge av forvaltningsreformen! •Enhetsfylke – FK + FM: Prøves andre steder •Superkommune – Oslomodellen: –Alt1: Bare for byene. Urealistisk med så små byer, og hva med resten av fylket? –Alt 2: Vestfold kommune, Tønsberg blir bydel!

36 Hva er spesielt med Vestfold? •Lite og oversiktlig fylke •Sterk fylkesidentitet blant innbyggerne •Konvergens i 12 K •Fylkeskommune på samme nivå som kommunenes samarbeidsorgan •Fusjon mellom 12 K og fylkeskommunen skaper ikke restkommuner og restfunksjonsproblematikk •Totalløsning for hele fylket er mulig

37 VIT i 12K – en pressemelding •Kommunesamarbeidet i Vestfold skal utvides, effektiviseres og demokratiseres •12K tar initiativ til et nasjonalt forsøk med VUF – Vestfold Utvikling og Forvaltning •VUF skal løse visse kommunale og de fleste fylkeskommunale oppgaver •Kommunene skal gjøres til innbyggernes viktigste organ •Det skal trekkes opp en ny funksjonsfordeling mellom kommunene og VUF •Alt som kan desentraliseres ut fra dagens kommunestruktur, skal desentraliseres •Reformen forutsetter ikke kommunesammenslutninger, men større kommuner kan få større oppgaver •VUF skal ha et indirekte valgt styringsorgan, egen administrasjon og egne fagavdelinger •Kommunene har vurdert historiske erfaringer med indirekte demokrati og kommet til at det kan være bedre enn dagens direkte valg til fylkestinget •VUF vil ta initiativ til demokratisering av visse statlige funksjoner •Møteinnkallelse med blomster er sendt til Vestfold fylkeskommune

38 Passer dagens 12K bedre? •Fredelig sameksistens med FK og de øvrige regionale aktørene •Fortsatt 12K metodikk: tillitsbyggende prosesser, pragmatisk integrasjon, felles løsninger på vinn- vinn områder, frivillighet for kommunestyrene •Går det for sakte? •Et organisert skuespill om plan- og utviklingsoppgaver? •Fare for nasjonal overstyring? •Uansett modell: Lykke til!