Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Møte i Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA) Velkommen! Tirsdag 20. mai 2014.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Møte i Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA) Velkommen! Tirsdag 20. mai 2014."— Utskrift av presentasjonen:

1 Møte i Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA) Velkommen! Tirsdag 20. mai 2014

2 PROGRAM RSA-møte 20. mai :30Innledning v/ rektor Kristian Bogen, HiT 10: 45Fellesprosjektet sett i perspektiv av internasjonale og nasjonale utviklingstrekk innen universitets- og høgskolesektoren v/ universitetsdirektør Tor Aagedal 11:15Mulighetsgruppene presenterer sine utredninger •Felles muligheter innen bærekraft, miljø og klima v/ Tone Jøran Oredalen, dekan,HiT •Felles muligheter innen kunst- og kulturfag v/ Per Kvist, dekan, UiA •Felles muligheter innen teknologi- og ingeniørutdanning v/ siv.ing. Knut Harg, privat næringsdrivende •Felles muligheter innenfor helse, omsorg og samhandling v/ Anders Wahlstedt, seniorrådgiver, Sørlandet sykehus 12:15Lunsj i studentkantina Henrikke 13:00Prosjektstyrets sluttrapport - en kort gjennomgang v/ Kristian Bogen 13:30Innledning til debatt: Høringsprosessen så langt v/ seniorrådgiver Helge Møll, UiA 13:45Diskusjon: Fusjon eller samarbeid? 14:55Oppsummering av møte v/ rektor Torunn Lauvdal, UiA 15:00Møteslutt

3 Fellesprosjektet HiT/UiA En presentasjon av Sluttrapporten for Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA) 20. mai 2014 Kristian Bogen rektor Høgskolen i Telemark

4 Oppgaven Kan samfunnsoppdraget (utdanning, forskning og formidling/samfunnsaktørrollen) løses bedre a)ved et tettere institusjonssamarbeid eller b)som et fusjonert HiT/UiA-universitet?

5 •Nasjonal uh-politikk: verdensledende universitetsmiljøer •Regional- og næringspolitiske grunner: En sterkere kraft i samfunnsutviklingen •Institusjonsstrategisk: Posisjon som ledende universitet •Faglig begrunnelse: Kjernen i oppdraget → Utdanning og forskning I et lengre perspektiv: mulighetsrommet

6 Hvorfor spør vi? •Politiske signaler •Agder og Telemark er hver for seg små regioner –lav utdanningshyppighet –synkende ungdomskull –konkurranseutsatt næringsliv •Hardere konkurranse om studenter, gode fagfolk og ressurser •Behov for å styrke fagmiljøene for å sikre –bedre studier –mer og bedre forskning –en sterkere kraft i samfunnsutviklingen

7 Hva er visjonen for prosjektet? Et nytt universitet i Agder og Telemark skal kjennetegnes av nærhet til studentene, være profesjonsrettet, samfunnsnært og tverrfaglig, og gjennom det bidra til å bygge en fremtidig sterk kunnskapsregion. Et nytt universitet i Agder og Telemark skal være en utviklingskraft for samfunnet, for næringsliv og kultur, for lokalsamfunn og det internasjonale samfunnet. Et nytt universitet i Agder og Telemark må møte den økende konkurranse på en rekke områder med større robusthet og bærekraft i fag- og forskningsmiljøene enn de to institusjonene kan hver for seg.

8 Hva slags universitet kan det bli? Store profesjonsutdanninger: –Lærerutdanning –Helse- og sosialfag –Ingeniørutdanning og teknologi –Økonomi og administrasjon Nasjonalt unike områder: –Forfatterstudiet –Rytmisk musikk –Folkemusikk –Mekatronikk –Matematikkdidaktikk –Kulturstudier

9 Det digitale paradigmet  Et grunnleggende suksesskriterium for et evt nytt universitet  UiA: Det digitale universitet (DDU-programmet) – også aktiv pedagogisk bruk av mulighetene på nett for å styrke kvalitet og læringsutbytte  HiT: Meget langt fremme i anvendt pedagogisk bruk av teknologi i nettleveranser av utdanningsprogrammene Et eventuelt Sørnorsk Universitet vil ha de beste forutsetninger til å lykkes godt i den digitale fremtiden!

10 Hvordan kan universitetet bli? Flercampusuniversitet: •Kristiansand hovedsete studenter •Grimstad studenter •Grenland (Porsgrunn) studenter •Midt-Telemark (Notodden, Bø, Rauland) studenter 6 fakulteter: •Humaniora •Idrett, helse- og sosialfag •Kunst- og kulturfag •Samfunnsvitenskap •Teknologi og realfag •Økonomi (Handelshøyskolen)

11 Hvordan kan universitetet bli?

12 Ledergruppe KristiansandGrimstadGrenlandMidt-Telemark Rektor Prorektor 2 viserektorer 1 viserektor 3 dekaner1 dekan Univ.direktør Assist. univ.direktør

13 Institusjonelt samarbeid

14 Hvorfor, eller hvorfor ikke? Nasjonale perspektiver Det kan hevdes: •Det blir uansett ny institusjonsstruktur og fusjoner: Vi bør ta nasjonale posisjoner og styring med fusjonsprosesser når det uansett blir ny institusjonsstruktur i Norge •Viktig å bygge et sterkt universitet som blir drivkraft for kunnskaps- og samfunnsutviklingen i denne delen av landet Men en kan også mene: •Det er ufornuftig å bruke ressurser på en vanskelig fusjonsprosess når vi allikevel ikke vet hvordan uh-sektoren vil se ut om noen år •UiA og HiT er ikke små institusjoner som må bli større

15 Hvorfor, eller hvorfor ikke? Nye rammevilkår Argumenter for: •UiA og HiT vil samlet ha større ressursgrunnlag og større politisk gjennomslagskraft •Det største universitetet mellom Oslo og Bergen vil trolig få mer oppmerksomhet, og bli mer attraktivt for studenter og gode fagfolk, og tiltrekke seg eksterne ressurser Argumenter mot: •Mange studiesteder, spredte studietilbud og oppdelte fagmiljøer kan gjøre universitetet mindre attraktivt enn et mindre universitet med samlede tilbud •Like eller tilsvarende studietilbud flere steder kan føre til intern ressurskamp i stedet for utvikling av fag og studier i samarbeid

16 Hvorfor, eller hvorfor ikke? Studier og studentperspektiv Fordeler: •En kvalitativt god, bred og innovativ studieportefølje vil kunne utvikles over tid •En fusjonert institusjon kan utnytte digitale muligheter til større faglig bredde og undervisning i flere spesialiseringer •Et fusjonert universitet vil bli mer synlig nasjonalt og internasjonalt. Kandidater med vitnemål herfra kan bli mer attraktive på arbeidsmarkedet •Det vil kunne tilbys flere masterprogrammer og ph.d.-utdanninger som påbygging til grunnstudiene – skreddersy egen utdanning! •Studienes knytting til praktisk arbeidsliv vil kunne utvides i en større region •Sterkere forskningsmiljøer vil kunne videreutvikle kvaliteten på den forskningsbaserte undervisningen

17 Hvorfor, eller hvorfor ikke? Studier og studentperspektiv, forts. men,... •det kan bli en sentralisering av studietilbud slik at det blir smalere tilbud på hvert studiested •«smale» studietilbud kan bli mer utsatte og kan bli lagt ned •dersom studietilbud flyttes, kan en risikere at studentene ikke flytter med •studentenes påvirkningsmuligheter kan bli svekket pga avstand til institusjonsledelsen •studentenes engasjement i studentpolitikken kan svekkes i en institusjon som har så spredt virksomhet •universitetet kan bli for stort og for spredt til at studentmassen føler tilhørighet

18 El-kraft Informatikk & Automatiserin g Gass & Energi teknologi Maskinteknisk design Byggdesign Plan og infrastruktur Bygg System & Control Engineering Energy & Env. Technology Process Technology PhD-program i Prosess-, Energi- & Automatiseringsteknikk Studieprogram i Teknologi HiT-UiA Forkurs Flyingeniør Elektronikk IKT Fornybar energi Mekatronikk Multimedia Ind. Øk. og Tek. Ledelse IKT Mekatronikk Fornybar Energi Bygg PhD Program at the Faculty of Engineering & Science

19 Hvorfor, eller hvorfor ikke? Fagmiljø og forskning Noen argumenter for: •Det kan bygges større og mer kraftfulle fagmiljøer •Små fagmiljøer kan reddes fra å bli lagt ned ved at de kan ses i sammenheng på tvers av studiestedene Noen argumenter mot: •Et fusjonert HiT/UiA kan gi større fagmiljøer, men også mer spredte, og dermed mer utsatte fagmiljøer •UiA og HiT vil ved en fusjon ha mindre forskningspublisering per vitenskapelig ansatt (0,76 i 2013) enn UiA har alene (1,01 i 2013)

20 Hvorfor, eller hvorfor ikke? Samfunnsinteraksjonen Det kan hevdes: •Et større, mer robust og faglig bredere universitet vil være en sterkere kraft i den regionale utviklingen •Et sterkt universitet gir et sterkere og mer spennende kunnskapsbasert næringsliv – flere jobber for dyktige kandidater •Et regionalt sterkt universitet kan bidra bedre inn mot et globalisert arbeidsliv og få i mangfold tilbake •Et stort universitet, med bredere fagportefølje, er mer attraktivt for samarbeid med samfunns- og næringsliv •Et fusjonert universitet vil kunne bygge nasjonale fagmiljøer, og dermed bidra bedre til landsdelens arbeidsliv

21 Hvorfor, eller hvorfor ikke? Samfunnsinteraksjonen, forts. Men det kan innvendes: •Agder og Telemark oppfattes ikke som én region. Et felles universitet risikerer å få et fjernere forhold til landsdelen •Finansiell (og annen) støtte fra landsdelen kan bli mindre, eller medføre vanskelig ressursfordeling, fordi lokale krefter bare ønsker å støtte «sin del» av universitetet •Telemarks politiske og arbeidsmessige orientering vil være mot nordøst, ikke sør

22 Vi kan argumentere for at •et stort, framgangsrikt universitet gir stolthet hos ansatte, og gjør universitetet attraktivt for flere studenter og ansatte •en fusjon gir muligheter for å tenke nytt om organisasjon, fag og studier, pedagogiske virkemidler Men... •mange vil oppleve at medbestemmelse og delaktighet blir mindre •en fusjon skaper mye intern uro, som tar energi bort fra universitetets primæroppgaver Hvorfor, eller hvorfor ikke? Ansatte og arbeidsmiljø

23 •Et stort universitet vil ha større rom for satsinger (med «ubundne midler»). •Utvikling og bruk av gode ikt-løsninger vil kunne gi stordriftsfordeler, med ressursinnsparing og økt kvalitet. Men, •økte administrasjonskostnader og koordineringskostnader kan føre til lavere kvalitet på primæroppgavene. •en større, spredt institusjon trenger en tydeligere organisatorisk struktur. Det kan gi mer byråkrati. Hvorfor, eller hvorfor ikke? Organisasjon og administrasjon

24 Høringsprosess og saksbehandling videre  Utredningsarbeidet er avsluttet – sluttrapporten og høringsbrev ble godkjent av styrene 9. og 10 april  Perioden 22. april til 23. mai er høringsperiode eksternt og internt  Allmøter internt + andre møter eksternt, samt allmenn interesse og debatt i samfunn og media  Vurderinger av høringsuttalelser og forberedelse av styresak månedsskiftet 24. mai til 12. juni  Styremøter 18. juni


Laste ned ppt "Møte i Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA) Velkommen! Tirsdag 20. mai 2014."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google