Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Menneske og teknologi. Innledning  Med den nye tiden, tenker vi i denne teksten p å barns endrede oppvekstvilk å r knyttet mot den informasjonsteknologiske.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Menneske og teknologi. Innledning  Med den nye tiden, tenker vi i denne teksten p å barns endrede oppvekstvilk å r knyttet mot den informasjonsteknologiske."— Utskrift av presentasjonen:

1 Menneske og teknologi

2 Innledning  Med den nye tiden, tenker vi i denne teksten p å barns endrede oppvekstvilk å r knyttet mot den informasjonsteknologiske utviklingen.  Vi har fors ø kt å samle sammen stoff som omhandler barnehagen, og deres teknologiske utvikling.

3  Videre p å hva barnehagen kan gj ø re for å tilrettelegge for datamaskinens innpass i samfunnet.

4  Vi må ikke glemme at denne maskinen er et redskap, faktisk i mange sammenhenger et hjelperedskap.  Den er et redskap som selvfølgelig har både fordeler og ulemper.  Det blir viktig å tenke at det hele tiden er både positive og negative sider ved å anskaffe denne teknologien til barnehagen.

5  For oss er regler og begrensninger noen stikkord.  I teksten vil vi prøve å se på de positive sidene ved å ha datamaskiner tilgjengelig for barnegruppa.  Dette ser vi på i sammenheng med barns endrede oppvekstvilkår og hva rammeplanen sier.

6 Hva sier rammeplanen? Barnehagelovens formålbestemmelse §1 sier: ”Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnets hjem”  Innebærer ikke dette også den nye teknologien?

7  Datamaskinene kan være:  Verktøy for lærere og elever  Et oppslagsverk  En ”skrivemaskin”  Også et hjelpemiddel  Ungene ser på datamaskinen som et leketøy på lik linje med lego, klosser med mer.

8 Foreldresamarbeid Barnehagelovens formålbestemmelse § 1: ”nær forståelse med barnets hjem”  Hva er i nær forståelse med barnets hjem?  Skal alle foreldre/foresatte godkjenne at barna skal ha datamaskiner tilgjengelige i barnehagen?

9 Alle skal få mene noe om det. Alle skal få vite hva barna kan gjøre med en datamaskin, hva de kan lære og hva den kan brukes til.

10 Barneperspektivet Rammeplanen sier; ”I et oppvektsperspektiv er det viktig å erkjenne at samfunnets, foreldrenes og barnehagens interesser ikke alltid sammenfaller med barnas. Barna må få sine interesser ivaretatt, samtidig som fellesskapets regler skal læres. Dette er motsetninger som det er viktig at både barnehagepersonalet, foreldrene, eierne og samfunnet er bevisste på og arbeider med”

11 Samfunnet Rammeplanen for barnehagene sier at: ” barnehagens oppgave er å supplere foreldrene, men den skal samtidig sørge for at barna opplever den grunnleggende valgfrihet som ivaretar barnas mulighet til selv å bli ansvarlig for egen utvikling” Individuelle behov hos vært enkelt barn.  Barnehagen skal forholde seg til endringer i samfunnet.  Rammeplanen støtter opp om bruken av IKT i barnehagen.

12 Utfordringen blir å koble dette med rammeplanen sin vektlegging av aktivitet, lek, kreativitet og initiativ. Det blir viktig å;  Finne ut hvordan datamaskinene kan være et redskap som er med på å vektlegge aktivitet, lek, kreativitet og initiativ.  Sikre pedagogisk fornuftig bruk av IKT.

13 Ved å koble dette med rammeplanen tror vi det både kan være en styrkning og et supplement til barnehagens tradisjonelle aktiviteter og de innarbeida aktivitetene

14 Barns endrede oppvekstvilkår  "Informasjons teknologien og hurtig fremadstormende teknologisk utvikling endrer dramatisk forutsetningene for hva menneskene skal kunne engasjere seg i for å sikre deres materielle utkomme" ( Dencik, 1999 )

15  I følge Lars Dencik er det i den moderne tiden vi selv lever, eksisterer og formes. Denne tiden legger vi bak oss mens den tiden og samfunnsstruktur vi går inn i kalles post moderne. Dette er en ukjent tilstand vi ikke vet mye om annet enn at den vil prege oss og innebærer voldsomme utfordringer. Den vil prege kulturarven, vårt samfunns syn, reaksjoner og roller.

16  Barn kan lett bli offer for en tidsepokes kronosentriske (Kronosentrisme, sette sin tids holdninger og kulturelle mønstre som norm, alt annet er mindreverdig.) fordommer da de skal leve i fremtiden mens ofte blir oppdratt i tråd med fortidens normer og regler.

17  Vi er på vei inn i en ny tid hvor alt går hurtigere, det er større krav til fleksibilitet og evne til å se utenom ordinær lineær tankegang. Globaliseringen vil å ha en rolle i denne utviklingen da den medfører at vi får nye økonomiske, sosiale og kulturelle forhold.

18 Sosialisering og sosial integrasjon  Vi går alle gjennom sosialiseringsprosesser men det er ikke dermed sagt at vi alle blir integrert i samfunnet. Dette er to prosesser som berører hverandre men er allikevel ulike.

19  I følge Dencik er sosialisering en prosess hvor vedkommende internaliserer adferdsmønstre og vurderinger i det gjeldende samfunn.

20  Mens begrepet integrasjon kan ha to sider. På den ene siden kan vi si at det er individet som integrerer seg inn i samfunnet, samfunnet står igjen som den uberørte helhet. Mens på den andre siden kan vi og si at det er personen som beholder integriteten og sin hele, uberørte form.

21 • Men som en slutning av dette sier Dencik at en forutsetning for at en person skal kunne føle seg integrert er at vedkommende kan gjenkjenne seg i og akseptere den sosiale helhet.

22 Nye forutsetninger  I følge Dencik ligger utfordringen i det å kunne utvikle adferdsmønstre og kompetanser slik at de kommende generasjonene kan håndtere levesettet i et ukjent, og ennå ikke eksisterende samfunn.  Selv de mest grunnleggende begrepene som barndom, familie og barn har nye forutsetninger.

23  Vi bruker mer tid enn noen gang på barna, foreldre i dag er mer bevisst på barns ulike behov, og ikke like opptatt av like behandling.  Vi må se det i helhet med den tiden vi lever i da et individ må forståes ut ifra de sosiale sammenhengene og det samfunn det lever i.

24  Dencik mener at i et dynamisk samfunnsperspektiv må vi være i stand til å forstå begrep som barndom dynamisk. Dette er noe som hele tiden skapes og forandres gjennom den samfunnsmessige utviklingen.

25 Teknologi Når det gjelder teknologi, barn og læring er vi inne i et paradigmeskifte. Vi har gått fra et industrisamfunn over i et informasjonssamfunn. Det kunnskapsmonopolet som enkelte hadde før er en saga blott, og dermed får flere mulighet til å selv utvikle en kritisk sans.

26 Dette gjelder i stor grad barn. Det er derfor viktig nå med holdninger som åpner for en revolusjonerende og nyskapende tankegang i barnehagene og skoleverket.

27 I følge Morten Søby (prosjektleder, forsknings- og kompetansenettverk for IT utdanning(ITU) Universitetet i Oslo) er kompetanse innen IKT en sentral drivkraft i utviklingen av et fremtidig kunnskapsbasert Norge. I følge Morten Søby (prosjektleder, forsknings- og kompetansenettverk for IT utdanning(ITU) Universitetet i Oslo) er kompetanse innen IKT en sentral drivkraft i utviklingen av et fremtidig kunnskapsbasert Norge.

28 Derfor er det viktig at man på alle plan i samfunnet holder følge med samfunnsutviklingen og tar i bruk IKT som en integrert del av læringsprosessene.

29 IKT kunnskap fører til ferdigheter som igjen skaper materielle verdier og nye kulturformer. Det gir en endringsevne og fremmer grunnlag for fleksibel livslang læring.

30 I følge Morten Søby peker nyere forskning på at IKT må sees som en situasjon vi er og handler i. Vi lærer at kompetanse utvikles i situasjonen. I følge Morten Søby peker nyere forskning på at IKT må sees som en situasjon vi er og handler i. Vi lærer at kompetanse utvikles i situasjonen. IKT blir en aktiv situasjon som barna selv deltar i, ikke et ytre middel eller verktøy som kun skal benyttes til overføring av kunnskap. De ser på data spill og Internett som verktøy utenfor dem selv, men opplever IKT som en forlengelse av seg selv.

31 I følge nyere pedagogisk forskning er læring et resultat av et aktivt engasjement fra den lærende fremfor kunnskapsoverføring fra en lærer eller en institusjon.

32 I korte trekk vil det kreves mer selvstendighet, deltagelse og problemorientering i fremtiden. Noe vi må kunne være i stand til å tilrettelegge for.

33 I følge Vibeke Kløvstad 1999) kan vi se på IKT som et støttende stillas hvor individet samspiller med teknologien på en intelligent måte. Man får utvidede rammer å forstå verden gjennom.

34 Data som demokratiserende virkemiddel Vi vil hevde at data i barnehagen fungere som et. Vi vil hevde at data i barnehagen fungere som et demokratiserende virkemiddel. Med demokratisering mener vi at med data i barnehagen vil de som ikke har tilgang til dette hjemme få en mer likestilt skolestart, enn de som har tilgang til data hjemme i likestilling av barn fra ulike sosiale lag i samfunnet. Dette kan være av forskjellige grunner, her kan barnehagen være med å bidra.

35 Er det holdningene som stopper oss?

36  Ting tar tid.  Fremmedfrykt til alt nytt.  Kritiske øyne, ikke blinde.

37  Vi er på verdenstoppen når det gjelder internettbruken!  Men vi har dårligst sikkerhetsnett!

38  Vi vil ha sikkerhet, for å dempe fremmedfrykten.  Hva gjør staten Norge med det:

39 Sikkerhet  Karita Bekkemellem Orheim, (forhenværende barne - og familie - vernminister), sier i en nettutgave i aftenposten juni 2001 noe om samordning om internettbruken og begrensning av tilgang på nettet: ”-Det er klart vi kan gjøre dette bedre og det er statens ansvar å gi veiledning og spre kunnskap og informasjon.”

40 Vitenskapelig analfabetisme  Kristin Clemet, (vår nåværende Undervisnings- og forskningsminister), har satt fokus på skolens fagkunnskap og målbare resultater i disse dager.  Konflikten som pågår i skolen angående sosialiserende eller faktaorientert undervisning, er i disse dager aktualisert av Clemet. (Jarle Breivik. Dagbladet. Nettutg ) I

41  I denne artikkelen henviser Hr. Breivik at noe må gjøres med kunnskapsformidlingen når det gjelder vitenskapsutviklingen. -Det bør være ett prioritert satsningsfelt å demokratisere nyere vitenskap, slik at vi ikke analfabetiserer oss selv i f.h.t. vitenskapen.

42  ”Allmenn forståelse av vitenskapens verdensbilde er en forutsetning for demokratisk styring av morgendagens samfunn.” Hva er vel ikke bedre enn å bruke internett til å gi kunnskap om liv, informasjon og energi ut til hele verden.

43 Til hva kan data brukes i barnehagen? Aldri erstatte andre redskaper, leketøy og verktøy, byr på andre og nye muligheter.  Støtte opp under, og utvikle andre aktiviteter og opplevelser.  Fleste barnehager i dag har datamaskiner, men det er maskiner som er på personalets kontorer. Disse blir brukt av de voksne til ”kontorarbeid” og forberedeleser.

44  Barn utvikler seg på flere fagområder fra de er født. Språklig, fysisk, kognitivt og sosialt.  Barna ser datamaskinen som ett hvilket som helst hjelpemiddel i barnehagen, like naturlig som penn, papir og saks.

45 Fysisk Pedagoger har sett signaler ved barns utviklingsnivå når de arbeider ved datamaskinen.  2-3 åringen viser glede ved datamaskinen og hopper og danser rundt på gulvet, for deretter å gå tilbake til datamaskinen.

46  Koordinasjon øye – hånd er ikke alltid like lett. Ved observasjoner gjort av små barn`s data håndtering brukes det mye energi før bevegelsesmønstrene er blitt automatisert

47  Dvs. at en koordinering skjer når barna peker, klikker, drar musen samtidig som de skal følge med på skjermen.  Det er få studier på dette emne angående den fysiske utviklingen ved datahåndtering.

48  Fatouros, Downes og Blackwell (1994) henviser til forskningsresultater som viser til at data håndtering kan bidra til barns utvikling av finmotorikk og koordinering av øye - hånd.

49 Språket Rammeplanen sier at; ”Førskolealderen er den viktigste periode for utviklingen av talespråket. I barnehagen må alle barn få variert og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for seg selv”

50 Datamaskinene kan være med på å styrke og utvikle denne siden hos barnet.  Sitter sjelden alene foran maskinen, sosialt samspill ved maskinene. De hjelper hverandre, kommenterer, skryter av hverandre og viser hverandre hva de kan.  Mange situasjoner rundt datamaskinen, masse språk og kommunikasjon. Latter, humor og glede er situasjoner som ofte oppstår, men også konflikter som må løses.

51 Kunnskap – kognitivt  Et oppslagsverk kan være veldig spennende.  Det finnes mange pedagogiske spill, både på nettet og på cd’er. Spill som passer for hvert enkelt barn. Velge spill ut i fra tema og/eller satsningsområde.  Barna blir kjent med bokstaver og tall.  Øvelse og koordinasjon for å beherske datamaskinens muligheter.

52  Tegneprogrammene gir masse muligheter både når det gjelder farger og former. Tegninger kan skrives ut eller lages som Power point.  I Word kan de barna som behersker litt staving skrive tekst, for eksempel navnet sitt.

53 Sosialt  Forskning sier at selv de ”svake” i barnegruppa opplever mange positive situasjoner ved å få lov til å sitte ved en datamaskin.  Endrer barns status i barnegruppa. Selvfølgelig ikke for en hver pris, men det er hvert å prøve.

54 Hvordan kan data brukes i barnehagen?  Informasjonsmiddel til foreldre/foresatte.  Lettere å dokumentere ting som skal eller har blitt gjort. Dokumentasjonene kan for eksempel være på en hjemmeside som er barnehagens.

55  Hvordan datamaskinen skal brukes er opp til barnehagen og den enkelte avdeling.  Diskutere på forhånd, relevant til bruken, målet ved anskaffelsen og tilbudene denne maskinene har for barna. Det kan også være lurt å ha en diskusjon rundt bruken av datamaskinen på et foreldermøte.

56  Alle barna må få tilbud om å bruke maskinen.  Tidsperspektivet er også veldig sentralt.  De andre tilbudene vil fremdeles være i gruppa og fremdels være like viktig.

57 Eksempler som er gjort med barn og datamaskin:  I Klepp kommune i Rogaland har de et prosjekt gående som tre barnehager deltar i, som handler om at kommunene har hatt lyst til å introdusere barna for it-verden, i tråd med rammeplanen for barnehager.

58  Prosjektets hovedfokus ligger i hvordan vi kan bruke IKT som et verktøy for å nå rammeplanens mål om læring gjennom lek og sosialt samspill. De har vinklet det slik at en barnehage har tilbud om data som styrt aktivitet, en annen likestiller lego og data og den tredje vil endog gi barna tilgang på nettet.

59  Når de voksne skal kartlegge barnas bruk av IKT er det brukt ulike observasjonsmetoder som:  loggskriving,  barnesamtaler,  observasjonsskjema og  skriving av praksisfortellinger har vært nyttige verktøy.

60 Hva har de voksne observert om barnas bruk av datamaskin?  I det prosjektet har de erfart at barna lærer de voksne å tore å utforske dataen, og at de lærer sammen med barna.  Når det er snakk om voksenrollen i forhold til bruken av datamaskinen ser vi av og til at barna klarer seg utmerket selv, og i andre tilfeller ser vi at den voksne kan bedre ved å vise barna muligheter de ikke visste om.

61  De ser at glede og humor har en sentral plass når barn møter IKT.  Barna får også kjennskap til datamaskinen, tastaturer, hvordan man rett og slett behandler og bruker en datamaskin som igjen fører til at barna får økt teknisk kompetanse.

62  Når vi ser på kjønnsrollene i denne undersøkelsen ser vi og har erfart at jentene hevder seg like godt som guttene.

63 Dataspill er like naturlig som duploklosser for barnehagebarna i Føynland barnehage.  På Nøtterøy; En avdeling fra 3-6 år med mest gutter på avdelingen. Har fått utgåtte datamaskiner fra lærerhøyskolen.  Dette prosjektet skal også studentene ved skolen være med å observere hva datamaskinen gjør med små barn, og hvordan det påvirker sosiale læringsprosesser og samspillet med andre barn.Disse studentene er med i prosjektet IKT og nye læringsprosesser.

64  Forutsetninger for prosjektet:  Barnehagen er veldig positive til prosjektet, men deres forutsetning er at studentene ikke forstyrrer den vanlige freden i barnehagen og at de må kunne tilpasse seg dagsrytmen deres, (sier Pedagogisk leder Torill Kalheim).

65  Kalheim, (pedagog i barnehagen), mener det er viktig at de voksne er bevisste på at barn lærer på forskjellige måte.

66 OBS, OBS!: Bruk ikke pcèn som barnevakt, glem ikke lesestunden med barna tett i amkroken. Viktig å lese, tulle og leke, og husk at nærheten til de voksne er vel så viktig for barnet som selve eventyret.


Laste ned ppt "Menneske og teknologi. Innledning  Med den nye tiden, tenker vi i denne teksten p å barns endrede oppvekstvilk å r knyttet mot den informasjonsteknologiske."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google