Energipolitiske utfordringer 2009-2013 -sett fra kommunene Energi 2009 17. november 2009 Advokatfullmektig Tine Larsen, Landssamanslutninga.

Presentasjon om: "Energipolitiske utfordringer 2009-2013 -sett fra kommunene Energi 2009 17. november 2009 Advokatfullmektig Tine Larsen, Landssamanslutninga."— Utskrift av presentasjonen:

1 Energipolitiske utfordringer 2009-2013 -sett fra kommunene Energi 2009 17. november 2009 Advokatfullmektig Tine Larsen, tl@lundogco.no Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar

2 Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK) •Stiftet i 1978 •170 medlemskommuner (av 432 kommuner totalt) •Ca 800.000 innbyggere •Formål: LVK skal ivareta vertskommunenes interesser i alle spørsmål om kraftutbygging, energi og kommuneøkonomi

3 ”Mener vedkommende distrikt at utbygging ikke er ønskelig, vil dette i praksis være avgjørende; de sentrale myndigheter og Stortinget er varsomme med å beslutte utbygging dersom distriktet er imot.” Falkanger: Vassdrags- og energirett, Universitetsforlaget, s 58

4 Energiminister Odd Roger Enoksens svar på spørsmål nr. 121 (2006-2007) i Stortinget 27.10.2006: ”Vertskommunen er en svært viktig part og sentral høringsinstans i forbindelse med konsekvensutredninger og konsesjonsbehandling av vindkraftanlegg etter energiloven. Vertskommunens vurderinger av et vindkraftprosjekt vil som hovedregel tillegges avgjørende vekt i konsesjonsmyndighetenes saksbehandling i den grad de ikke er uforenlige med statlig politikk eller helhetlige sentrale energimessige vurderinger.”

5 OED-vedtak av 6. februar 2009, Selbjørn vindkraftverk i Austevoll: ”Olje- og energidepartementet har videre merket seg at et enstemmig kommunestyre i Austevoll i møte den 22.03.2007 vedtok å gå imot Statkrafts vindkraftprosjekt i kommunen. Olje- og energidepartementet vil påpeke at vertskommunes vurderinger av et vindkraftprosjekt vil veie tungt i konsesjonsmyndighetenes saksbehandling i den grad de er forenlige med statlig politiske målsetninger og helhetlige, sentrale energimessige vurderinger.”

6 •Hovedregelen er at utnyttelse av lokale naturressurser krever lokalsamfunnets tilslutning •Bakgrunnen for denne forståelsen er at de fornybare energiressursene har en sterk lokal forankring •For lokalsamfunnet har deres natur en stadig høyere alternativ verdi, og kommunene skal ha innflytelse på hvordan deres naturressurser skal disponeres

7 •Dersom kommunene anser ulempene større enn fordelene ved en kraftutbygging, sier mange kommuner nei, slik vi ser på vindkraft •En ny vannkraftepoke som ikke ivaretar vertskommunenes interesser vil også føre til at lokalsamfunnene i økt grad sier nei til nye vannkraftprosjekter

8 EUs fornybardirektiv, avsnitt 34: “To obtain an energy model that supports energy from renewable sources there is a need to encourage strategic cooperation between Member States, involving, as appropriate, regions and local authorities.”

9 EUs fornybardirektiv, avsnitt 23: ”Member States may encourage local and regional authorities to set targets in excess of national targets and to involve local and regional authorities in drawing up national renewable energy action plans and in raising awareness of the benefits of energy from renewable sources.”

10 •Som en konsekvens av at de fornybare energiressursene er en lokalt forankret ressurs, presiseres det i fornybardirektivet at lokale og regionale myndigheter skal involveres i fornybarpolitikken •Her har Norge lange og gode tradisjoner innen vannkraftsektoren •Fornybardirektivet tilsier at dette må videreføres, og er ikke et argument for på noen måte å overkjøre kommunene for å nå fastsatte målsetninger

11 •Vi står foran en ny vannkraftepoke i Norge, både nye utbygginger og O/U-prosjekter •NVE har gitt 56 vannkraftkonsesjoner hittil i 2009 •Det ligger 574 vannkraftsøknader til behandling hos NVE •Flere vil komme med grønne sertifikater •De fleste prosjektene vil innebære nye naturinngrep med konsekvenser for vertskommunene – og stor lønnsomhet for kraftselskapene

12 •Nye vannkraftutbygginger behandles etter vannressursloven av 2000. •Loven tar dårligere vare på vertskommunenes interesser: ikke rett til konsesjonskraft og praksis viser at konsesjonsmyndighetene ikke setter vilkår om næringsfond, selv om utbyggingen kan være like stor og større enn en utbygging som blir behandlet etter vassdragsreguleringsloven.

13 •På LVKs landsmøte i Alta i august i år gav et samlet og tverrpolitisk politikerpanel uttrykk for at lokalsamfunnene måtte tilgodeses når man nå står overfor en ny utbyggingsbølge •Panelet var enige med LVK i at kommunenes andel av verdiskapingen ikke bør avgjøres av hvilken lov en utbygging behandles etter, men etter hvilke skader og ulemper og hvilken verdiskaping som er knyttet til en utbygging.

14 Soria Moria 2: ”Regjeringen vil styrke og forbedre konsesjonsbehandlingen uten å redusere miljøkravene.” LVK forventer at dette også innebærer en harmonisering av konsesjonslovgivningen for vannkraft, hvor miljøkostnadene også gjenspeiles i kompensasjonen til lokalsamfunnet

15 •Den mest lønnsomme kraftutbyggingen har fått særskilt skattelette gjennom makstaket på eiendomskatten – den skatt som nettopp skal gi kommunene en andel av vannkraftens økende verdi •Vannkraftens verdi i markedet øker, og den part som stiller ressursene til disposisjon må få del i denne

16 •Finanskomiteens innstilling, kraftskattereformen 1996: •”Disse medlemmer vil vise til de historiske forpliktelser samfunnet har til de kommuner som har akseptert store naturinngrep. Erkjennelsen av at norsk vannkraftproduksjon er en nasjonal ressurs med en sterk lokal og regional forankring betyr at kommunene bør sikres stabile inntekter fra den lokale kraftproduksjonen. Det er en sentral del av disse medlemmers distriktspolitikk å la kommunene utnytte sine ressurser til lokal verdiskapning, slik at de i størst mulig grad kan gjøres uavhengige av statlige overføringer.”

17 Revisjon av konsesjonsvilkår •Revisjon av gamle konsesjoner må sees i lys av en rekke nye utbygginger årene fremover. •For å realisere ny fornybar kraft er det viktig at det ikke bygges opp en lokal motstand mot ny vannkraftutbygging basert på negative erfaringer med de gamle reguleringene. •Dersom ikke eldre kraftverk tilpasses dagens miljøkrav, høynes terskelen for å godta nye inngrep. •Det er de samme kommunene som nå skal vurdere om de skal gi sin tilslutning til nye naturinngrep.

18 LVKs formålsbestemmelse i vedtektene: ”LVK skal bidra til å fremheve de miljømessige fortrinn vannkraften har som fornybar og forurensningsfri energikilde.” Utbygging og drift må imidlertid skje i samsvar med dagens syn på verdien av natur og miljø

19 Vertskommuner må anses som allierte i fornybarpolitikken! Inntil det gjøres ligger det et stort konfliktpotensial mellom utbyggingsdistrikter, kraftforetak og sentrale politiske miljøer.

20 Takk for oppmerksomheten!