Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Www.dahl.no cTc FerroFil AS og Brdr. Dahl AS  Knut Olav Knudsen  Thore Sydtangen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Www.dahl.no cTc FerroFil AS og Brdr. Dahl AS  Knut Olav Knudsen  Thore Sydtangen."— Utskrift av presentasjonen:

1 cTc FerroFil AS og Brdr. Dahl AS  Knut Olav Knudsen  Thore Sydtangen

2 Solenergi; Hvilke utnyttelsesmuligheter?  Hva er forskjellen på angitt effekt og energi  Hvor kraftig er innstrålings effekten på jorden W/m², og hvilke utstyr skal benyttes for å fange denne energien (kWh).  Energiopptak i akkumuleringstanken i kWh  Dimensjonering av varme- varmtvanns- behov samt solfanger.

3 Hva er forskjellen på angitt effekt og energi ?

4 Hva er forskjellen mellom effekt og energi  Effekt er en øyeblikksverdi som måles i Watt.  1000W = 1 kW  W =1MW ( 1000 ovner)  W =1 GW ( kW)  Energi er effekt målt over tidsenhet.  1000W ytelse over 1 time = 1 kWh  1 kW ytelse over 10 timer = 10 kWh 1000 W

5 Hvor kraftig er innstrålings effekten på jorden W/m², og hvilke utstyr skal benyttes for å fange denne energien (kWh).

6 Sola  Diameter 1,39 millioner km  149,6 millioner km fra Jorda  Overflatetemperatur er 5800 °C  Befolkning 0 ?

7 Jorden  Diameter km  Gjennomsnittelig temperatur ca. 22 °C  Befolkning ca

8 Innstråling av varme i Sør Norge Tap i kollektor Bakken Total stråling Sola Absorberes i atmosfæren Reflekteres i overgangen til atmosfæren Absorberes i kollektor Tap i distribusjon til bruker Varme levert ut på anlegget

9 Solens strålevarme på jorden i W / m 2

10 Hvordan påvirker været sol innstrålingen Fin sommerdagLett skyet Overskyet Skyet vinterdag

11 Daglig innstråling på en horisontal flate Wh/m²/dag Landbruks meteorologisk tjeneste under siden til Bio forsk.

12 Måling av sol innstråling i W / m² på Årnes •Måleinstrumentet ” Solar Impact Sensor” er passert på solfangeren med vinkel 45 °mot syd. •Denne registrerer innstråling i W/m², og informasjonen registreres i vår datasystem. •Gjennom perioden fra 29. April til i dag er denne målingen registrert, og kan dokumenteres.

13 Innstråling av effekt i vårt solarsystem på Årnes Wh/m²pr Juni : 30 dager = 5956 Wh= ca 6 kWh/m²/dag. Gj.snitt innstr. w/m²

14 Sol innståling på forskjellige steder i Norge Tabellen viser innstråling på panel oppsatt med oppgitt vinkel pekende rett syd i kWh/m 2 /dag. Tallene har bakgrunn i 10 års statistisk innsamlet materiale. Panel- vinkel JanFebMarAprMaiJunJulAugSepOktNovDesSnitt Oslo54,3°2,212,823,634,746,0765,884,854,223,062,03*4,14 Bergen51,6°1,461,983,074,795,826,135,414,453,422,63**3,91 Stavanger53°1,753,033,785,396,26,245,84,924,463,172,27*4,27 Kristiansand52°1,9934,025,436,526,686,315,424,753,432,38*4,54 Trondheim54,5°*2,063,164,945,765,535,044,283,442,932,16*3,93 Lofoten56,4°*2,063,584,975,4964,9154,142,34**4,28 Tromsø59,6°*1,992,974,455,135,954,684,893,962,63**4,07 Hammerfest60,2°*2,223,454,865,2765,35,223,982,66**4,33 4 stk vakuumsolfangere med 2,4m 2 effektiv flate pr stk, og en total effektivitet på 0.71, vil ut fra dette kunne gi et bidrag på noe over kWh pr år i Kristiansand og i overkant av 8000 kWh pr år i Hammerfest..

15  I februar 2007 var temperaturen ute -6°C, klar sol fylt vinterdag.  Vi målte + 98 °C på probe etter 3 minutter  Vakuum rør sies å være den mest effektive absorpsjons mottaker.  Ifølge brosjyre vil over 92% av sol intensiteten absorberes av vakuum rørene.  For oss er det viktig å lage et så godt distribusjonssystem av denne energien som mulig.  Probene monteres enkelt inn i en distribusjon kanal på toppen av panelet.  Fangeren kan monteres både på vegg og tak.  Over vinteren 2008 har vakuumrør fangeren vist gode egenskaper under snøfall.  I April var rørene tildekket og hvite av rim. Vi mottok likevel temperaturer på 50°C ned til akkumulator. Vakuum - rør solarpanel

16 Vakuum- rør montert på tak

17 Plan Solfanger absorbator Rør festet til absorbator innløp utløp dekkplate

18 Energiopptak i akkumuleringstanken i kWh

19 Systemet med akkumulator og automatikk

20 Styringsautomatikk er viktig for virkningsgraden  Virkningsgraden er avhengig av ∆ T mellom sol kollektor og omgivelsene. Tapet til omgivelsene på vakuum rør varierer fra 8-12%. Flat panel har noe høyere tap.  cTc Solarautomatikk har regulerings- muligheter både på ∆ T tur / retur og sirkuleringsmengde.  Solarautomatikken innreguleres til maks pumpemengde i forhold til kollektorflate, og regulerer mengden ned i gråvær får å holde ønsket ∆ T på så høyt nivå som mulig.  Optimalisering med styrings - automatikken samt ventilstyring av høy-/lav- temperert veske fra kollektor er absolutt nødvendig for å oppnå % av innstrålt effekt.  Høytemperert veske er konsentrert energi som vi slipper å etterhetes med energi fra for eksempel elektrisitet.

21 Virkningsgrad av vår vakuum - solfanger på 2,83 m² Gj.snitt mottak 10,16kWh/dag Virkningsgrad = Mottatt kWh i akkumulator : Innstrålt kWh; 10,16 kWh/dag: (6 kWh/ m²/dag x2,83) = 0, ,83 %

22 Forbedringspotensialet ved vår teststasjon er stor •I testrommet er alle rør føringer uisolert, og tapet til omgivelsene er store. •Til høyre den nye cTc solarautomatikk, som nå er installert, og i drift. Dette gir forbedings – potensial med pumpestyring og kontroll av ∆ t mellom tur/retur fra sol fanger

23 cTc Solarautomatikk ASC Isolert kontroll- / automatikk- skap. Elektronisk styring Stabil festeanordning for vegg. Sikkerhetsventil og manometer samt eksp.kar anslutning. Termometre tur/retur kollektor Sirkulasjonspumpe

24 Behovet for varmtvann og rom oppvarming igjennom året.

25 Antatt energiforbruk i en familie på 4, og 200 m² boligflate Forbruk Behov Døgn behov Års behov Behov Apr. - Okt. Potensial for sol opp- Varming Apr. – Okt. Behov for etterheting med annen kilde. Andel av års - behov fra Solenergi Perioden Apr. –Okt. i ( ) Varmtvannsbehov ( omregnet i vann á 40°C ved 5°C kV.) 380 l 15,5 kWh l 5650 kWh l 2825 kWh ca. 2365kWh ca. 460 kWh 41,8 % ( 83,7 %) Vaskemaskin Oppvaskmaskin Komfyr Lys 21,9 kWh8000 kWh4000 kWh Varmebehov Gjennomsnitt 57,5 kWh21000 kWh4500 kWh ca.4000 kWh Ca. 500 kWh 19,0 % (88,9%) Totalbehov kWh11325 kWh ca.6365 kWhca.960 kWh 18,4 % ( 56,2 %)

26 TEK 07 § 8 – 22 Energiforsyning  Bygning skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker.  Veiledning til TEK: Vesentlig = minst 40 %

27 Konklusjon  Fra April til Oktober kan vi effektivt utnytte solenergien. Innstråling 1000 W/m² på en klar solrik dag.  Ca % kan fanges opp i akkumulator, men dette avhenger også i stor grad på automatikken / styringen av prosessen.  Det finnes to typer mottakere:Plan solfanger og Vakuum rør fangere.  Vakuum fangerne er de mest effektive, men også de dyreste i anskaffelse.  Nesten alt behov for varmtvann - og varme- produksjon ( April –Oktober) kan produseres med solfangere.  Et solfanger anlegg må dimensjoneres og tilpasses brukers behov. Dette er viktig for å oppnå optimale funksjoner.  Selv om varmebehovet er størst i perioden November til Mars, vil det likevel være perioden April til Oktober som danner grunnlaget for dimensjoneringen.


Laste ned ppt "Www.dahl.no cTc FerroFil AS og Brdr. Dahl AS  Knut Olav Knudsen  Thore Sydtangen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google