Søknadsskriving: Som søker, evaluator og gruppeleder Frede Thingstad.

Presentasjon om: "Søknadsskriving: Som søker, evaluator og gruppeleder Frede Thingstad."— Utskrift av presentasjonen:

1 Søknadsskriving: Som søker, evaluator og gruppeleder Frede Thingstad

2 Gruppelederperspektivet I: Forskningsgruppe for Marin Mikrobiologi. Status: •Nesten 30 personer •Fast vitenskapelige 6 •UiB- tekniske 4 •UiB-PhD/PostDoc stipendiater 3 •MSc (ulønnet) 2 •Ca 50% av stillingene og tilnærmet 100% av forskningen finansieres eksternt.

3 Gruppelederperspektivet II: Utfordringen er kontinuiteten i: –Forskningen, –Infrastrukturen, –Kompetansen Ett år uten eksternprosjekter kan ødelegge 10 års kompetanseoppbygging. Konsekvens: Gruppen må søke ca 3x så mange prosjekter som det man helst vil ha (avhengig av forventet suksessrate). To mulige katastrofer: 0% og 100% suksess.

4 Min bakgrunn: •Ca. 35 år med prosjektfinansiert forskning (NAVF/NFR, EU’s FP1-7, ERC ArG) •Eksternreviewer for diverse utenlandske forskningsråd •Komitemedlem NFR’s “Forskningsprogram for klima og ozon” •Evaluator for EU FP søknader (1 runde) •Panelmedlem ERC Starting grants LS8 “Evolutionary, population & environmental Biology”

5 ERC-Ulike typer grants •ERC Starting grants 2 -12 y experience after PhD («Starters» & «Consolidators») •ERC Advanced Grants. Established researchers •ERC Synergy grants. Small groups •ERC Proof of concept (potential patents in existing ERC grants)

6 ERC har som målsetting å støtte “god” forskning 1: Søkerens “track record” og “potential” 2: Prosjektets kvalitet og originalitet NB! Ingen (ihvertfall minimal) vekt på “nytte”, “European dimension”, “compliance with EU policies”…….. Rammeprogrammet kjøper forskning EU mener de trenger for å gjennomføre EU’s politikk Mens ERC støtter europeisk forskning

7 Ikke en 100% objektiv prosess Hva er “god” forskning? Hva er en “interessant” problemstilling? Hvem har størst potensiale som fremtidig forsker? Men likevel: Enigheten er ofte mer slående enn uenighetene (sålenge det ikke ligger andre mer eller mindre skjulte motiver bak)

8 ERC- Starting Grants 2012 25 Paneler •LIFE SCIENCES •LS1 Molecular and Structural Biology and Biochemistry: Prof. Winship Herr •LS2 Genetics, genomics, bioinformatics and systems biology: Prof. David McConnell •LS3 Cellular and Developmental Biology: Prof. Daniel St Johnston •LS4 Physiology, Pathophysiology and Endocrinology: Prof. Manolis Pasparakis •LS5 Neurosciences and neural disorders: Prof. Richard Frackowiak •LS6 Immunity and infection: Prof. Dolores J. Schendel •LS7 Diagnostic tools, therapies and public health: Prof. Jane F. Apperley •LS8 Evolutionary, population and environmental biology: Prof. Julia Fischer 170 søknader •LS9 Applied life sciences and biotechnology: Prof. Diana Banati •DOMAIN PHYSICAL SCIENCE AND ENGINEERING •PE1 Mathematical foundations: Prof. Ari Laptev •PE2 Fundamental constituents of matter: Prof. John Renner Hansen •PE3 Condensed matter in physics: Prof. Sebastien Balibar •PE4 Physical and Analytical Chemical sciences: Prof. Aart Kleyn •PE5 Material and synthesis: Prof. Barry Carpenter •PE6 Computer science and informatics: Prof. Marta Zofia Kwiatkowska •PE7 Systems and communication engineering: Prof. John O'Reilly •PE8 Products and process engineering: Prof. Christian Sattler •PE9 Universe sciences: Prof. Martin Ward •PE10 Earth system science: Prof. Minik Rosing •SOCIAL SCIENCES AND HUMANITIES •SH1 Individuals, institutions and markets: Prof. Richard Blundell •SH2 Institutions, values, beliefs and behaviour: Prof. Michel Wieviorka •SH3 Environment and society: Prof. James Vaupel •SH4 The human mind and its complexity: Prof. Lisa Lai-Shen Cheng •SH5 Cultures and cultural production: Prof. Caroline Elam •SH6 The study of the human past: Prof. Anthony Molho

9 ERC- panelene har en formidabel jobb: LS8 2012: ca 170 søknader. Ca 12 medlemmer – variert bakgrunn Hver søknad (Del A) leses av minst 3 medlemmer Hvis det er tvil om panelet har tilstrekkelig spesialkompetanse sendes søknaden også til eksternreviewere. (ca 40 søknader pr medlem) Karakterskala: 1-4 i trinn på 0.5 To karakterer: “PI” og “Project” + en kort begrunnelse.

10 Møte #I Brussel 1.Sekretariatet har kjørt statistikk på alle karakterene og evaluatorene. 2: Søknader der både gjennomsnitts-karakter og standardavvik er lave går ut (dersom ingen protesterer). 3: Alle andre søknader diskuteres i to runder. Andre runde som kvalitetssikring og “interkalibrering”. Resultat: ca 40 søknader videre til runde 2. (3x fler enn det som kan finansieres fra dette panelet)

11 Ny reviewrunde av Del B •3 panelmedlemmer + 4-5 eksternreviewere

12 Møte #II Brussel •Intervjuer av hver kandidat som har passert runde 1. •Sammenholdes med runde II reviewene. •ca 1 av 3 får tildeling

13 Generelle råd (alle søknader) 1.Les utlysningsteksten: Passer din idé til denne utlysningen? (Evt: kan den tilpasses?) 2.Les innstruksen og del opp søknaden slik det er bedt om (ikke slik du synes det heller burde være). 3.Gi en beskrivelse som fremhever sammenhengen mellom utlysningen og ditt prosjekt. 4.Prøv ikke å trikse deg til mer tekst enn det egentlig er plass til (liten font, økte marger…)- De fleste tekster blir bedre dersom de blir kortere.

14 Det aller viktigste er resymeet. •Hvis leseren (=evaluatoren) ikke har forstått poenget (og helst blitt litt begeistret!) etter å ha lest resymeet har søknaden liten sjanse. •Effekten av et dårlig resyme er nesten uopprettelig i resten av søknaden.

15 Hvis evaluatoren synes resymeet var interessant vil han sjekke: 1.Vil eksperimentene/undersøkelsene gi data som svarer på problemstillingene? 2.Har søkeren den nødvendige kompetansen eller har hun gitt en overbevisende plan for å løse slike problemer (samarbeid, utenlandsopphold…). NB! Med riktig strategi kan «problemer» dreies til «fordeler» 3.Er den nødvendige infrastrukturen tilstede. 4.Prøv ikke å ”lure” evaluator! Du kan lykkes, men det kan også velte en ellers utmerket søknad.

16 Standarddisposisjonen er banal i teorien – (men vanskelig i praksis) 1.Forklar problemstillingen og hvorfor den er det naturlige skritt for å flytte forskningsfronten 2.Forklar hvilke undersøkelser som skal gjøres og hvorfor de gir det geniale svaret på pkt 1. 3.Forklar hvilke ressurser som er tilgjengelig og hvilke nye som trenges. 4.Budsjett. For ERC: Liten diskusjon om budsjettet. Har prosjktet sluppet gjennom nåløyet tar man ikke sjansen på å underfinansiere det.

17 ERC «Drømmebevilgningen» •Unike kriterier i EU-sammenheng. –Samarbeidspartnere bare tillatt dersom de kan begrunnes i prosjektet. (Unntak: de nye –Ingen krav til tabeller med «deliverables» (en liten tabell med «Milestones») •Har du et prosjekt du drømmer om – søk her! •«Nytt», «originalt», «dristig» er honnørord. «More of the same» er negativt.

18 Nåløyet er trangt (men ikke ugjennomtrengelig) •PI: De beste (men ikke alle) søkerne til starting grants har en Nature/Science artikkel eller to som førsteforfatter. •En middels CV kan balanseres med et godt prosjekt.

19 Å skrive en gjennomarbeidet søknad har for meg aldri vært bortkastet! Tvinges til å tenke igjennom hva du egentlig driver med og hvor du vil.