Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Folkestyre – kompetanse - samarbeid.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Folkestyre – kompetanse - samarbeid."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Folkestyre – kompetanse - samarbeid

2 Lyttevenner i skolen Fylkeseldrerådets prosjekt for å bygge bro over generasjonsgrenser Av Tor Peersen

3 Hva er en lyttevenn?  En lyttevenn er en person som deltar i skolens arbeid med leseforståelse – ofte en pensjonist.  Vanligvis 3 lyttevenner pr klasse, som plasseres i et rom i klasserommets nærhet  Elevene leser (alene) sammen med sin lyttevenn. Alle elevene deltar.  Mange gode sideeffekter – elev og lyttevenn blir alltid gode venner!

4 Mottaksskolen i Kristiansand En pekefinger følger ordene mens de langsomt leses høyt. Venn. Verden. Vær. Vivian. Vase. Vinter. Veske år gamle Shadiya Jimale fra Somalia lukker boka når hun er ferdig. – Kjempebra, sier hennes 67 år gamle lyttevenn Inger Johanne.

5 …….kjempebra!

6 Foranledningen  Ideen om lesevenner / lyttevenner i skolen ble presentert av Nordland fylkeseldreråd under landskonferansen for fylkeseldreråd i Bodø i juni  Utviklet i et samarbeid mellom Nordland fylkeseldreråd og Høgskolen i Nordland etter en ide` hentet fra England.  Vest-Agder fylkeseldreråds sekretær fikk til oppgave å fremme forslag til prosjektbeskrivelse for tilsvarende i Vest-Agder.

7 Prøveprosjektet i Vest-Agder  Prosjektbeskrivelsen ble presentert på fylkeseldrerådets høstkonferanse den 15. oktober  Prøveprosjekt med kommunene Vennesla, Kristiansand og Farsund som deltakere ble iverksatt i juni 2009  Ordinær drift fra 27. mars 2010

8 Formålet Formålet med prosjektet er å bygge bro mellom generasjonene, og herunder utvikle en modell for eldres aktive deltakelse i skolen, for å stimulere og motivere leseferdighet og leselyst hos barn i alderen 7 til 9 år i samarbeid med skolens pedagogiske personale.

9 …det greit med lyttevenner for de er rolige i stemmen…

10 Tilnærmet gratis for kommunene  Lyttevennene får ikke lønn  Transportkostnader til og fra skolen må dekkes, ved behov.  Kaffe ved evalueringsmøter og sosiale sammenkomster!

11 Lov om Eldreråd i kommuner og fylkeskommuner  Loven pålegger alle kommuner og fylkeskommuner å opprette eldreråd  Eldrerådet har ingen lovbestemte oppgaver, men kan ta opp saker som angår eldre  I Vest-Agder har eldrerådene vært pådrivere i lyttevennarbeidet

12 Samarbeid er viktig!  Erfaring viser at samarbeid mellom eldreråd oppvekstetat i kommunen, skolenes rektorer og frivilligsentralen gir optimalt resultat.  Mange eldrerådsmedlemmer har valgt å bli lyttevenner selv

13 Muligheter  Norge har i dag ca ”eldre” i aldersgruppa år. De fleste av dem kan lese godt  Det er like mange barn i aldersgruppa år (ca ). Mange barn, ikke minst i Norge, sliter med leseforståelsen  Norske barn scorer dårlig på skoletester i de fag som måles internasjonalt (norsk, matematikk, naturfag). Ikke minst i lesing ligger Norge langt under de land man kan forvente å sammenlikne seg med (eks. Finland)

14 Hva gjør en lyttevenn ?  En lyttevenn skal lytte til elevenes lesing og forklare vanskelige ord og sammenhenger i teksten som elevene ikke forstår.  Eleven leser i ca minutter fra en på forhånd valgt tekst.  Det er gjerne tre lyttevenner pr. klasse

15 Stor leseglede på Berge skole

16 Hvem er elevene?  Målgruppen er elever i 2. og 3. klasse, 7 – 9 år  Elevene møter gjerne lyttevennene i norsktimen eller i andre timer det måtte passe for den enkelte skole.  Ved enkelte skoler har rektor/lærerpersonale valgt også å etablere lyttevennordning for elever i 4. og 5. Klasse.

17 Hvem er lyttevennene?  Lyttevennene er gjerne pensjonister som har tid til overs og som trives i selskap med barn.  Andre enn pensjonister som har lyst og anledning kan selvsagt ta del i arbeidet som lyttevenner

18 Det må være kake på avslutningsfesten!

19 Eldre i lokalsamfunnet utgjør en stor ubrukt ressurs  FN – vedtak 1991: … eldre skal forbli integrert i samfunnet, delta aktivt i utforming og gjennomføring av politikken som direkte angår deres velferd, og dele sine kunnskaper, ferdigheter og erfaringer med yngre generasjoner………

20 Gode lesemøter Det hender lesevennen får morsomme kommentarer og spørsmål:  Hva er egentlig en bilring?  ”Hvorfor har du så stor nese?”  Min lesevenn fra i fjor var 85 år, hvor gammel er du - 100?  Følger du med??

21 Skolenes tilbakemedliger - synergieffekter  Venner for livet  Reservebesteforeldre for de som ikke har besteforeldre ev. har besteforeldre langt borte  De eldre representerer trygghet og stabilitet i rommet  Det har positiv innvirkning på barns syn på eldre og omvendt  Meningsfylt og inspirerende oppgave for mange eldre, ikke minst de som ikke har barnebarn i nærheten

22 …gode venner

23 Hva mener rektor?  Rektor Liv Midttun v/ Ore skole i Farsund: Vi var så heldig å bli med i dette prosjektet ved oppstart høsten Vi startet da opp med to klasser og fem lesevenner. Skolen så fort at dette var et tiltak med stor gevinst for store og små. Viktige og gode relasjoner mellom generasjoner ble etablert og elevene gledet seg til å få besøk på tirsdager og torsdager. De eldre har også blitt en ressurs for elevene og skolen i forbindelse med juleverksted og andre aktiviteter.  Dette er noe jeg som rektor vil anbefale på det varmeste til andre skoler!

24 Hva sier læreren?  Det var noe elevene tydelig gledet seg til, - det var ukas høydepunkt. Det var stas å komme først ut. Vi har og har hatt lyttevenner med evner til å se det enkelte barn, gi dem en trygg og spesiell ramme rundt lesingen - det var tydelig at de fant kontakten  Jeg har arbeidet på mange skoler på ulike kanter i landet vårt. Har møtt mye leseglede, men det slo meg da jeg begynte på Kvarstein skole i Vennesla at barna liksom forsvant inn i boka- full konsentrasjon.

25 Melding fra skolene  meningsfullt – for både elever og pensjonister  miljøet bedres i klassen  mer ro i klassen  elevene gleder seg til dagen lyttevennene kommer  nye ”besteforeldre”  mer lesing med lyttevennprosjektet

26 Andre erfaringer  Tydelig at elevene koste seg. Sikkert flere grunner til det, men jeg tror lyttevennene har bidratt mye her – både til å fremme leseforståelse, en god atmosfære og en positiv opplevelse rundt lesingen.  Lyttevenner er verdifulle ressurser. Dette må vi ta vare på. Det er derfor viktig å legge til rette for en god dialog/samtale der vi kan drøfte ting som kan ha kan ha kommet opp i lyttevennstundene, at vi setter av f.eks. friminuttet før og/eller etter lesestunden der vi kan evaluere hva som fungerer/ evt. ikke fungerer.

27 Lyttevenners erfaringer  Dette har gitt meg en skikkelig vitamininnsprøytning!  En kan håpe at det har en betydning at noen hører på og hjelper de videre hvis det er ord og sammenhenger de ikke forstår……..  Det har imponert meg å se hvilken glede de har fått av å lese, og at de er så tillitsfulle  Jeg synes det er et spennende prosjekt for å utvikle elevenes leseferdigheter. Dette liker jeg å delta i.

28 Elevene  Det er greit fordi de er pensjonister og er rolige i stemmen.  Det er gøy å lese for Tore. Han spør meg hva jeg har gjort. Yes at dere valgte Tore til min lesevenn... Han tuller og litt. Jeg forteller litt om meg. Han er den beste lesevenn som fins.  Det er gøy med lesevennen!  De er snille og koselige. De hjelper meg hvis jeg sier noe feil.  Jeg synes det er greit og ut å lese.  Lesevennen min er grei

29 Drop out  Manglende leseferdighet etter grunnskolen eksisterer også i Vest-Agder.  Statistikkene er dyster lesning. 3,5 prosent slutter i videregående skole i løpet av året. 198 elever (2009).

30 Kostnader ved leksehjelp  Kristiansand kommune: Budsjett for leksehjelp 2011: 7,8 mill. kr

31 Hjelper lyttevennprosjektet på leseferdighet?  Lærere og rektorer med erfaring gir uttrykk for at leseferdigheten styrkes gjennom lyttevennprosjektet

32 Vi kan videreutvikle lyttevennprosjektet: Se for dere hvilken kunnskapsbase og hvilke ferdigheter de eldre besitter:  Sangskatten  Kunst og håndverk  Naturkunnskaper  Fortellerkunsten  Historie  Matematikk-kunnskaper  Lokalkunnskap  …..

33 Media  Mediebedrifter i Vest-Agder har vært opptatt av lyttevennprosjektet og har medvirket positivt til å spre kunnskap om prosjektet  Avisen Fædrelandsvennen har omtalt lyttevennprosjektet svært positivt på lederplass tre ganger!  Alle avisene har hatt store oppslag om virksomheten  NRK-Sørlandet har omtalt prosjektet ved en anledning

34 Ros  Alle barna får ros av lyttevennene sine.  Det er kanskje det viktigste elementet i lyttevennprosjektet?

35 Statsråd Kristin Halvorsen: Takk for informasjonen du sendte om prosjektet med lese- og lyttevenner. Å lære elever å bli flinke til å lese er en av skolens viktigste oppgaver, og jeg synes det er veldig positivt at også krefter utenfor skolen kan bidra som ekstra ressurs. Særlig positivt synes jeg det er at prosjektet bringer sammen barn og pensjonister, til felles glede og nytte. Jeg er imponert over organisering og resultater, og ønsker lykke til i det videre arbeidet.

36 Resultater  Pr. februar 2012 er 12 av 15 kommuner i gang med prosjektet  Mer enn 150 pensjonister er engasjert som lyttevenner

37 Videreføring  Lyttevennarbeidet er forankret i fylkeselderådet.  Kommunene viderefører arbeidet selv i et samarbeid mellom eldreråd, oppvekstetat og frivilligsentral  Universitetet i Agder har meldt sin interesse for å medvirke i arbeidet

38 ….en blir jo helt rørt av dette…….

39 Utfordringen Hjelp oss å finne lyttevennene!

40


Laste ned ppt "Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Folkestyre – kompetanse - samarbeid."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google