Alf Magne Horneland Leder Norsk senter for maritim medisin

Presentasjon om: "Alf Magne Horneland Leder Norsk senter for maritim medisin"— Utskrift av presentasjonen:

1 Alf Magne Horneland Leder Norsk senter for maritim medisin
Psykiske lidelser Alf Magne Horneland Leder Norsk senter for maritim medisin

2 Sykehistorie og undersøkelse
Bakgrunn Hvem tar kontakt Hva gjelder det Hvorfor søkes hjelp Aktuelt Hva har skjedd Subjektive plager Debut Virkning på dagligliv, familieforehold og arbeid Tidligere behandlet for samme Startet behandling nå? Behov for ø hj innleggelse? Undersøkelse Påkledning Hygiene Ansiktsuttrykk og mimikk Motorisk aktivitet og fakter Kroppsholdning Blikkontakt Påfallende atferd

3 Undersøkelse forts. Tale- og tankeprosesser Stemningsleie Tankeinnhold
Økt tankehastighet Mistenk mani Redusert tankehastighet Depresjon Forandringer i tankeform Ideflukt Løse assosiasjoner Stemningsleie Senket/hevet Labilt/stabilt Adekvat/inadekvat Tankeinnhold Tvangstanker Evt. Tvangshandlinger Vrangforestillinger Stemningskongruent Stemningsinkongruent

4 Undersøkelse forts. Persepsjonsforstyrrelser Kognitive funksjoner
Hallusinasjon Sanseopplevelse uten stimulus Depersonalisasjon Endret opplevelse av seg selv Derealisasjon Endret opplevelse av omgivelsene Kognitive funksjoner Bevissthetsnivå Orientering Konsentrasjonsevne Korttidshukommelse Affekter Aggresjon Angst Panikkangst Ventede eller uventede Forventningsangst For noe som skal skje i framtida Skandaliseringsangst Redd for å bli gjort narr av Fobisk angst Buss, tog, Angstfylt bekymring Overdreven bekymring Kronisk angst Vedvarende angsttilstand

5 Søvnløshet Typer Årsaker Innsovningsvansker Avbrutt søvn
Tidlig oppvåkning Årsaker Reaktiv insomni konflikter, problemer, hendelser Psykiske lidelser angst, spenning, depresjon Medikamenter Steroider, betablokkere, diuretika

6 Søvnfysiologi Voksne sover normalt 7-7,5 timer, variasjoner fra 6-9 timer Hos eldre samme søvnlengde, men større spredning, fra 4-11 timer 5 søvnstadier Første 1/3 av natten domineres av stadium 3 og 4. I disse stadiene foregår oppbyggende og reparerende funksjoner i kroppen De siste 2/3 av natten domineres av stadium 2 og REM-søvn. REM-søvn opptrer regelmessig ca. hvert 90. minutt og varer fra få minutter opp til en time. Varigheten øker utover natten Det fleste og lengste drømmene foregår under REM-fasen Søvnen reguleres i et samspill mellom døgnrytme og oppbygget søvnbehov Varighet av søvn vil være avhengig av når man sover i forhold til egen døgnrytme Søvndybde avhenger av oppbygget søvnbehov

7 Sykehistorie Oftest Ved primær insomni Ved sekundær insomni
Ved psykisk påkjenning, ved somatisk sykdom Ved annen ytre påkjenning Ved primær insomni Vedvarer det unormale søvnmønsteret etter at de utløsende årsaker er fjernet Ved sekundær insomni Vedvarer de utløsende årsaker Depresjon er den vanligste årsak til sekundær insomni39 Husk alltid å tenke på kjente årsaker til søvnløshet Rastløse bein? Søvn apné syndrom? Skiftarbeid? "Målemetoder" Søvndagbok anbefales som et nyttig hjelpemiddel Søvnighetsscore finnes for beregning av grad av søvnighet Samtale med pårørende anbefales for å kartlegge søvnen Hos yngre kan forklaringen være forstyrret søvnfasesyndrom

8 Søvnhygieniske råd Livsstilsfaktorer Søvnrestriksjon
Reduser mengden kaffe, spesielt gjelder dette ettermiddag og kveld Ikke bruk alkohol eller tobakk nær opp til sengetid Unngå store måltider før sengetid Unngå hard fysisk trening de siste 3 timer før sengetid Innarbeid en regelmessig rytme for å gå til sengs og å stå opp Søvnrestriksjon Unngå søvn på dagtid, særlig på kvelden Reguler søvnen ved å redusere tiden i sengen til den tiden pasienten reelt sover Hvis pasienten sover fem timer per natt, begrenses tiden i sengen til fem timer Stimuluskontrollbehandling Korriger uheldig søvnatferd og styrk assosiasjonen mellom søvn og seng Får man ikke sove, skal man stå opp og gå ut av rommet Soverommet skal bare brukes til søvn eller sex Man skal stå opp om morgenen til et fast tidspunkt, uansett hvor lite eller mye man har sovet Stimuluskontroll er den mest effektive behandlingsformen ved kronisk insomni Sikre en behagelig temperatur på soveværelset, og unngå lys eller støy

9 Medikamentell behandling
Medikamentell behandling generelt Kun korttidsterapi – max 2-4 uker. Medikamentene påvirker søvnmønster blant annet ved redusert REM-søvn Valg av preparat Korttidsvirkende benzodiazepinanaloger er effektive, Zopiclone (Imovane Zopiclone) og Zolpidem (Stilnoctspesielt ved vansker med innsovning Konsulter lege i land! Ulemper Døsighet på dagtid, motoriske koordinasjonsproblemer, kognitive forstyrrelser, fall blant eldre, bilulykker Tilvenningsfare, spesielt psykologisk Søvnkvaliteten dårligere ved langvarig bruk Forverring av søvn i forbindelse med seponering kan føre til fortsatt medikamentbruk Langtidsbehandling? Anbefales ikke Dersom langvarig behandling likevel overveies, bør pasienten oppfordres til ikke å ta sovemedisin hver natt, helst bør det gå flere netter mellom hver sovetablett Ved tidlig oppvåkning vær oppmerksom på mulighet for underliggende depresjon. Antidepressiver kan være riktig valg

10 Andre “søvn”-medisiner
Antihistaminer (Vallergan®, Phenergan®, Phenamin®, Polaramin®) Hang-over og antikolinerge bivirkninger Ingen tilvenningsfare Nevroleptika (eks. Nozinan®, Largactil®) Døgnrytme forstyrrelse (jet-lag o.l.) Melatonin og lysbehandling er effektivt (Ia)7 Melatonin er spesielt virksomt ved reiser som krysser 5 eller flere tidssoner, men kan også med hell benyttes ved reiser over 2-4 tidssoner Best effekt ved reiser i østlig retning Tidspunktet medikamentet inntas er avhengig av døgnrytmen til hver enkelt, og vil derfor variere Dosering: 1-5 mg

11 Psykologksk behandling
1 Stimulus kontroll behandling – gjenopprette sammeneheng mellom seng og søvn Forby andre aktiviteter enn søvn når man er i seng Gå til sengs bare når du er søvnig Ikke bruk sengen til annet enn søvn (ev. sex er tillatt) Dersom du ikke sovner innen minutter, forlat soverommet. Gå tilbake i sengen først når du er søvnig Gjenta denne prosedyren så ofte som nødvendig for at søvnen skal komme innen minutter i seng Stå opp til samme tid hver dag uansett hvor lite du har sovet Ikke sov på dagtid, eller andre steder enn i sengen 2 Søvnrestriksjon Søvnrestriksjon betyr å redusere tiden i seng til den tiden en virkelig sover Dersom en sover bare 5 timer hver natt skal en ikke tilbringe mer enn 5 timer i seng Etter hvert vil det bygge seg opp et søvnunderskudd som gjør at en stadig raskere sovner, og tiden i seng kan gradvis økes Søvnen ofte markert dårligere i begynnelsen. Spesielt hvis en samtidig slutter med langvarig medisinbruk 3 Kombinasjon av 1 og 2 – mest effektive langtidsbehandling av primær insomni 4 Avspenningsteknikker Dokumentert effekt, men sannsynligvis bare effektiv når angst og muskulære spenninger er hovedproblemet 5 Søvnhygieniske råd Nyttig supplement til alle behandlingsformene

12 Lysbehandling Lysbehandling er indisert ved døgnrytme-forstyrrelser:
Jet-lag, skiftarbeid, søvnfaseforstyrrelse Tidspunkt for lysbehandling Generelt gjelder at lysbehandling om morgenen skyver døgnrytmen bakover, det vil si mot tidligere oppvåkning neste dag Lysbehandling om kvelden skyver rytmen framover, det vil si mot senere oppvåkning Lysstyrke Behandling med lys, lux i minst 30 minutter, er aktuelt ved alle typer døgnrytmeforstyrrelser

13 KRISER Eget foredrag seinere.

14 Angst TYPER Panikkangst Fobisk angst Skandaliseringsangst
Angsfylt bekymring Forventningsangst

15 Panikkangst Den vanligste akutte psykiske lidelsen Sympt./funn:
Intens angst for å miste kontroll, dø, bli gal… Sympatikusaktivering med Hurtig puls, hjertebank, brystsmerter, skjelvinger, svetting, varme-/kulde-følelse, åndenød, kvelningsfornemmelse, magesmerter, diare, kvalme, nummenhet, fjernhetsopplevelse, svimmelhet. Ofte hyperventilasjon samtidig. Foranledning?

16 Panikkangst Differensialdiagnoser: Utløsende faktorer Høyt stoffskifte
Hjerteinfarkt Annen somatisk sykdom Utløsende faktorer Store mengder kaffe/te Alkohol – dagen derpå Nesedråper og astmamidler Premenstruelt

17 Panikkangst Behandling Beroligelse
Beroligende medisiner (Valium/Vival o.l.)

18 Panikklidelse Tilbakevendende uventede angstanfall Behandling
Ekskluder andre årsaker Avlaste for stress. Hjelp til problemløsning. Antidepressiva med effekt på panikklidelse Behandle kroppslige plager Henvisning

19 Hyperventilasjonsanfall
Angstutløst hurtig respirasjon. Medfører redusert CO2-innhold i blodet Sympt/funn Økt pustefrekvens Følelse av sammensnøring i brystet Opplevelse av å få for lite luft Øresus Prikking i ansikt, fingre og tær, Engstelig pasient, ofte redd for hjertesykdom Som regel lite klar over eget respirasjonsmønster

20 Hyperventilasjonsanfall
Diff.diagn.: Dyspne av enhver årsak Diabetisk ketoacidose (Kussmauls hypervent.) Forgiftning med salicylater Hodeskade med Cheyne-Stokes respirasjon Behandling Ta pasienten fast i hånden Få blikkontakt Berolige Påpek pasientens respirasjonsmønster Forsøk å styre pustemønsteret med instruksjon, og legge hånden på brystet og gi trykk når han skal puste ut Snakk om følelser som gikk forut for hyperventilasjonsanfallet. Evt. Puste i en papirpose.

21 Depresjon Vanligste forekommende lidelsen i allmenn praksis
Viktigste komplikasjon: Selvmord Behandling: Ofte godt tilgjengelig  Viktig å identifisere slike pasienter!

22 Depresjon Diagnose: MINST 2 av følgende nøkkelsymptomer og varighet minst 2 uker. Tristhet Initiativløshet Svekkede følelsmessige reaksjoner

23 Depresjon Somatiske symptomer Slapphet Tretthet Apetittløshet Vekttap
Svekket libido

24 Depresjonens alvorlighetsgrad
Antallet depressive symptomer Intensiteten i symptomene MADRS 0-11 NORMALT 12-20 Lett depresjon 21-34 Moderat depresjon 35-60 Alvorlig depresjon - Vanligvis ikke antidepressiva Antidepressive medisiner

25

26 Kvinner og menn Kvinner: Menn
Typisk tristhet, ser depressive ut, trøtte, slitne, smerter i kroppen Menn Ukonsentrerte, aggressive, virker slitne, sure, grinete, hissige, overreagerer NB! Er ikke alltid slik! Kan godt se begge bilder hos begge kjønn!!

27 Selvmord og selvmordsforsøk
Demografi Øker ved økende alder hos menn Bybeboere Enslige Ugifte Fraskilte Enker Enkemenn Sosiale forhold Ensomhet Sosial isolasjon Arbeidsledige Økonomiske problemer Samlivsbrudd hos foreldre i barneårene

28 Selvmord og selvmordsforsøk
Somatiske lidelser Alvorlige Kroniske Smertefulle Invalidiserende Psykiske lidelser Alvorlig depresjon Angstlidelser Misbrukslidelser Psykoser Frustrasjon over dype psykologiske behov

29 Selvmord og selmordsforsøk
Situasjonsavhengig Tapsopplevelser Dødsfall Skilsmisse Tap anseelse Tap selvfølelse Interpersonelle konflikter Konkrete signaler Planer om å gjøre det Jo mere detaljert, jo større risiko

30 Selvmord og selvmordsforsøk
Spør detaljert om selvmordstanker! Vis forståelse og omsorg Ikke moraliser! MADRS – punkt 10: Tar sikte på følelsen av at livet ikke er verd å leve, at en naturlig død ville være velkommen, suicidale tanker og forberedelse til selvmord.

31 MADRS – punkt 10 - Suicidaltanker
Tar sikte på følelsen av at livet ikke er verd å leve, at en naturlig død ville være velkommen, suicidale tanker og forberedelse til selvmord. 0 – ordinær livslyst, tar det som det kommer 1 2 – Lei av livet, men bare flyktige suicidaltanker 3 4 – Ville helst være død, suicidaltanker opptrer hyppig, og suicid anses som en mulig løsning uten at det foreligger spesifikke planer eller intensjoner. 5 6 – Uttalte planer om suicid når anledning gir seg. Aktive forberedelser for suicid.

32 Psykoser Karakteristika
Forstyrret virkelighetsoppfatning (realitetsbrist) Patologisk tankeinnhold eller persepsjon Vrangforestillinger Hallusinasjoner Endret tankeform eller –hastighet Assosiasjonsforstyrrelser, ide-flukt Endret psykomotorisk tempo Uro – stupor Klart bisarr adferd

33 Akutte psykoser Kan sees ved Somatisk sykdom
Posttraumatiske tilstander Medikamenter Abstinens Toksisk påvirkning Psykologiske traumer Akutt debut av funksjonell psykose

34 Akutte psykoser Symptomer Debut i løpet av timer eller daer.
Skiftende symptombilde, raske endringer Domineres av Uro, forvirring, hallusinasjoner, vrangforestillinger Nesten alltid Angst, agressivitet, evt. Fysisk vold Manglende sykdomsinnsikt

35 Psykoser - sykehusinnleggelse?
Uro Fare for at pasienten skal lide overlast Fare for at pasienten skal skade seg selv eller andre Psykiatrisk eller medisinsk avdeling?

36 Psykoser - behandling Tilsyn Medisinering Antipsykotiske medisiner
Nozinan, Largactil, Hibanil, Haldol, Truxal, Benzodiazepiner (Valium/Vival/Stesolid) for å dempe angst, uro og aggressivitet

37 Akutt forverring av kroniske psykoser
Schizofreni, paranoide psykoser og affektive psykoser Skyldes Avsluttet medisinering Forverring av konflikter med de nærmeste Tapsopplevelser i forhold til de nærmeste

38 Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern av 2001.
Frivillig innleggelse – KAP 2: Over 16 år – eget samtykke I stand til å forstå begrunnelsen for innleggelsen Evt. Frivillig undergi seg tvungent psykisk helsevern for en periode på inntil 3 uker (§ 2-2) Kan ikke omgjøres til tvangsinnleggelse. Må utskrives hvis det ikke fungerer.

39 Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern av 2001.
Tvangsinnleggelse – KAP 3 Vilkår - § 3-3 Legeundersøkelse § 3-5 Begjæring Offentlig myndighet eller Pårørende § 3-6: Begjæring om videre undersøkelse Observasjon: Når tvil. Maks 10 dager. § 3-7 Begjæring om tvungent psykisk helsevern Hvis vilkårene er oppfylt. Kan holdes tilbake så lenge lovens krav er oppfylt. Samtykke av kontrollkommisjonen hvis dette varer utover 1 år.