Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Psykiske lidelser Alf Magne Horneland Leder Norsk senter for maritim medisin.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Psykiske lidelser Alf Magne Horneland Leder Norsk senter for maritim medisin."— Utskrift av presentasjonen:

1 Psykiske lidelser Alf Magne Horneland Leder Norsk senter for maritim medisin

2 Sykehistorie og undersøkelse • Bakgrunn – Hvem tar kontakt – Hva gjelder det – Hvorfor søkes hjelp • Aktuelt – Hva har skjedd – Subjektive plager – Debut – Virkning på dagligliv, familieforehold og arbeid – Tidligere behandlet for samme – Startet behandling nå? – Behov for ø hj innleggelse? • Undersøkelse – Påkledning – Hygiene – Ansiktsuttrykk og mimikk – Motorisk aktivitet og fakter – Kroppsholdning – Blikkontakt – Påfallende atferd

3 Undersøkelse forts. • Tale- og tankeprosesser – Økt tankehastighet • Mistenk mani – Redusert tankehastighet • Depresjon – Forandringer i tankeform • Ideflukt • Løse assosiasjoner • Stemningsleie – Senket/hevet – Labilt/stabilt – Adekvat/inadekvat • Tankeinnhold – Tvangstanker • Evt. Tvangshandlinger – Vrangforestillinger • Stemningskongruent • Stemningsinkongruent

4 Undersøkelse forts. • Persepsjonsforstyrrelser – Hallusinasjon • Sanseopplevelse uten stimulus – Depersonalisasjon • Endret opplevelse av seg selv – Derealisasjon • Endret opplevelse av omgivelsene • Kognitive funksjoner – Bevissthetsnivå – Orientering – Konsentrasjonsevne – Korttidshukommelse • Affekter – Aggresjon – Angst • Panikkangst – Ventede eller uventede • Forventningsangst – For noe som skal skje i framtida • Skandaliseringsangst – Redd for å bli gjort narr av • Fobisk angst – Buss, tog, • Angstfylt bekymring – Overdreven bekymring • Kronisk angst – Vedvarende angsttilstand

5 Søvnløshet • Typer – Innsovningsvansker – Avbrutt søvn – Tidlig oppvåkning • Årsaker – Reaktiv insomni • konflikter, problemer, hendelser – Psykiske lidelser • angst, spenning, depresjon – Medikamenter • Steroider, betablokkere, diuretika

6 Søvnfysiologi • Voksne sover normalt 7-7,5 timer, variasjoner fra 6-9 timer • Hos eldre samme søvnlengde, men større spredning, fra 4-11 timer • 5 søvnstadier – Første 1/3 av natten domineres av stadium 3 og 4. I disse stadiene foregår oppbyggende og reparerende funksjoner i kroppen – De siste 2/3 av natten domineres av stadium 2 og REM-søvn. REM-søvn opptrer regelmessig ca. hvert 90. minutt og varer fra få minutter opp til en time. Varigheten øker utover natten – Det fleste og lengste drømmene foregår under REM-fasen • Søvnen reguleres i et samspill mellom døgnrytme og oppbygget søvnbehov – Varighet av søvn vil være avhengig av når man sover i forhold til egen døgnrytme – Søvndybde avhenger av oppbygget søvnbehov

7 Sykehistorie • Oftest – Ved psykisk påkjenning, – ved somatisk sykdom – Ved annen ytre påkjenning • Ved primær insomni – Vedvarer det unormale søvnmønsteret etter at de utløsende årsaker er fjernet • Ved sekundær insomni – Vedvarer de utløsende årsaker – Depresjon er den vanligste årsak til sekundær insomni3939 – Husk alltid å tenke på kjente årsaker til søvnløshet – Rastløse bein? – Søvn apné syndrom? – Skiftarbeid? • "Målemetoder" – Søvndagbok anbefales som et nyttig hjelpemiddel – Søvnighetsscore finnes for beregning av grad av søvnighet • Samtale med pårørende anbefales for å kartlegge søvnen • Hos yngre kan forklaringen være forstyrret søvnfasesyndrom

8 Søvnhygieniske råd • Livsstilsfaktorer – Reduser mengden kaffe, spesielt gjelder dette ettermiddag og kveld – Ikke bruk alkohol eller tobakk nær opp til sengetid – Unngå store måltider før sengetid – Unngå hard fysisk trening de siste 3 timer før sengetid – Innarbeid en regelmessig rytme for å gå til sengs og å stå opp • Søvnrestriksjon – Unngå søvn på dagtid, særlig på kvelden – Reguler søvnen ved å redusere tiden i sengen til den tiden pasienten reelt sover • Hvis pasienten sover fem timer per natt, begrenses tiden i sengen til fem timer • Stimuluskontrollbehandling – Korriger uheldig søvnatferd og styrk assosiasjonen mellom søvn og seng – Får man ikke sove, skal man stå opp og gå ut av rommet – Soverommet skal bare brukes til søvn eller sex – Man skal stå opp om morgenen til et fast tidspunkt, uansett hvor lite eller mye man har sovet – Stimuluskontroll er den mest effektive behandlingsformen ved kronisk insomni • Sikre en behagelig temperatur på soveværelset, og unngå lys eller støy

9 Medikamentell behandling • Medikamentell behandling generelt – Kun korttidsterapi – max 2-4 uker. – Medikamentene påvirker søvnmønster blant annet ved redusert REM-søvn • Valg av preparat – Korttidsvirkende benzodiazepinanaloger er effektive, • Zopiclone (Imovane Zopiclone) og Zolpidem (Stilnoctspesielt ved vansker med innsovning – Konsulter lege i land! • Ulemper – Døsighet på dagtid, – motoriske koordinasjonsproblemer, – kognitive forstyrrelser, – fall blant eldre, bilulykker – Tilvenningsfare, spesielt psykologisk – Søvnkvaliteten dårligere ved langvarig bruk – Forverring av søvn i forbindelse med seponering kan føre til fortsatt medikamentbruk • Langtidsbehandling? – Anbefales ikke – Dersom langvarig behandling likevel overveies, bør pasienten oppfordres til ikke å ta sovemedisin hver natt, helst bør det gå flere netter mellom hver sovetablett • Ved tidlig oppvåkning vær oppmerksom på mulighet for underliggende depresjon. Antidepressiver kan være riktig valg

10 Andre “søvn”-medisiner • Antihistaminer (Vallergan®, Phenergan®, Phenamin®, Polaramin®) – Hang-over og antikolinerge bivirkninger – Ingen tilvenningsfare • Nevroleptika (eks. Nozinan®, Largactil®) – Hang-over og antikolinerge bivirkninger – Ingen tilvenningsfare • Døgnrytme forstyrrelse (jet-lag o.l.) – Melatonin og lysbehandling er effektivt (Ia)77 • Melatonin er spesielt virksomt ved reiser som krysser 5 eller flere tidssoner, men kan også med hell benyttes ved reiser over 2-4 tidssoner • Best effekt ved reiser i østlig retning • Tidspunktet medikamentet inntas er avhengig av døgnrytmen til hver enkelt, og vil derfor variere – Dosering: 1-5 mg

11 Psykologksk behandling 1 Stimulus kontroll behandling – gjenopprette sammeneheng mellom seng og søvn – Forby andre aktiviteter enn søvn når man er i seng – Gå til sengs bare når du er søvnig – Ikke bruk sengen til annet enn søvn (ev. sex er tillatt) – Dersom du ikke sovner innen minutter, forlat soverommet. Gå tilbake i sengen først når du er søvnig – Gjenta denne prosedyren så ofte som nødvendig for at søvnen skal komme innen minutter i seng – Stå opp til samme tid hver dag uansett hvor lite du har sovet – Ikke sov på dagtid, eller andre steder enn i sengen 2 Søvnrestriksjon – Søvnrestriksjon betyr å redusere tiden i seng til den tiden en virkelig sover – Dersom en sover bare 5 timer hver natt skal en ikke tilbringe mer enn 5 timer i seng – Etter hvert vil det bygge seg opp et søvnunderskudd som gjør at en stadig raskere sovner, og tiden i seng kan gradvis økes – Søvnen ofte markert dårligere i begynnelsen. Spesielt hvis en samtidig slutter med langvarig medisinbruk 3 Kombinasjon av 1 og 2 – mest effektive langtidsbehandling av primær insomni 4 Avspenningsteknikker – Dokumentert effekt, men sannsynligvis bare effektiv når angst og muskulære spenninger er hovedproblemet 5 Søvnhygieniske råd – Nyttig supplement til alle behandlingsformene

12 Lysbehandling • Lysbehandling er indisert ved døgnrytme-forstyrrelser: – Jet-lag, – skiftarbeid, – søvnfaseforstyrrelse • Tidspunkt for lysbehandling – Generelt gjelder at lysbehandling om morgenen skyver døgnrytmen bakover, det vil si mot tidligere oppvåkning neste dag – Lysbehandling om kvelden skyver rytmen framover, det vil si mot senere oppvåkning • Lysstyrke – Behandling med lys, lux i minst 30 minutter, er aktuelt ved alle typer døgnrytmeforstyrrelser

13 KRISER • Eget foredrag seinere.

14 Angst • TYPER – Panikkangst – Fobisk angst – Skandaliseringsangst – Angsfylt bekymring – Forventningsangst

15 Panikkangst • Den vanligste akutte psykiske lidelsen • Sympt./funn: – Intens angst for å miste kontroll, dø, bli gal… – Sympatikusaktivering med • Hurtig puls, hjertebank, brystsmerter, skjelvinger, svetting, varme-/kulde-følelse, åndenød, kvelningsfornemmelse, magesmerter, diare, kvalme, nummenhet, fjernhetsopplevelse, svimmelhet. Ofte hyperventilasjon samtidig. – Foranledning?

16 Panikkangst • Differensialdiagnoser: – Høyt stoffskifte – Hjerteinfarkt – Annen somatisk sykdom • Utløsende faktorer – Store mengder kaffe/te – Alkohol – dagen derpå – Nesedråper og astmamidler – Premenstruelt

17 Panikkangst • Behandling – Beroligelse – Beroligende medisiner (Valium/Vival o.l.)

18 Panikklidelse • Tilbakevendende uventede angstanfall • Behandling – Ekskluder andre årsaker – Avlaste for stress. Hjelp til problemløsning. – Antidepressiva med effekt på panikklidelse – Behandle kroppslige plager – Henvisning

19 Hyperventilasjonsanfall • Angstutløst hurtig respirasjon. – Medfører redusert CO 2 -innhold i blodet • Sympt/funn – Økt pustefrekvens – Følelse av sammensnøring i brystet – Opplevelse av å få for lite luft – Øresus – Prikking i ansikt, fingre og tær, – Engstelig pasient, ofte redd for hjertesykdom – Som regel lite klar over eget respirasjonsmønster

20 Hyperventilasjonsanfall • Diff.diagn.: – Dyspne av enhver årsak – Diabetisk ketoacidose (Kussmauls hypervent.) – Forgiftning med salicylater – Hodeskade med Cheyne-Stokes respirasjon • Behandling – Ta pasienten fast i hånden – Få blikkontakt – Berolige – Påpek pasientens respirasjonsmønster – Forsøk å styre pustemønsteret med instruksjon, og legge hånden på brystet og gi trykk når han skal puste ut – Snakk om følelser som gikk forut for hyperventilasjonsanfallet. – Evt. Puste i en papirpose.

21 Depresjon • Vanligste forekommende lidelsen i allmenn praksis – Viktigste komplikasjon: Selvmord – Behandling: Ofte godt tilgjengelig  Viktig å identifisere slike pasienter!

22 Depresjon • Diagnose: – MINST 2 av følgende nøkkelsymptomer og varighet minst 2 uker. • Tristhet • Initiativløshet • Svekkede følelsmessige reaksjoner

23 Depresjon • Somatiske symptomer – Slapphet – Tretthet – Apetittløshet – Vekttap – Svekket libido

24 Depresjonens alvorlighetsgrad • Antallet depressive symptomer • Intensiteten i symptomene • MADRS – 0-11 NORMALT – Lett depresjon – Moderat depresjon – Alvorlig depresjon Antidepressive medisiner - Vanligvis ikke antidepressiva

25

26 Kvinner og menn • Kvinner: – Typisk tristhet, ser depressive ut, trøtte, slitne, smerter i kroppen • Menn – Ukonsentrerte, aggressive, virker slitne, sure, grinete, hissige, overreagerer • NB! Er ikke alltid slik! Kan godt se begge bilder hos begge kjønn!!

27 Selvmord og selvmordsforsøk • Demografi – Øker ved økende alder hos menn – Bybeboere – Enslige – Ugifte – Fraskilte – Enker – Enkemenn • Sosiale forhold – Ensomhet – Sosial isolasjon – Arbeidsledige – Økonomiske problemer – Samlivsbrudd hos foreldre i barneårene

28 Selvmord og selvmordsforsøk • Somatiske lidelser – Alvorlige – Kroniske – Smertefulle – Invalidiserende • Psykiske lidelser – Alvorlig depresjon – Angstlidelser – Misbrukslidelser – Psykoser – Frustrasjon over dype psykologiske behov

29 Selvmord og selmordsforsøk • Situasjonsavhengig – Tapsopplevelser • Dødsfall • Skilsmisse • Tap anseelse • Tap selvfølelse – Interpersonelle konflikter • Konkrete signaler – Planer om å gjøre det • Jo mere detaljert, jo større risiko

30 Selvmord og selvmordsforsøk • Spør detaljert om selvmordstanker! • Vis forståelse og omsorg • Ikke moraliser! • MADRS – punkt 10: – Tar sikte på følelsen av at livet ikke er verd å leve, at en naturlig død ville være velkommen, suicidale tanker og forberedelse til selvmord.

31 MADRS – punkt 10 - Suicidaltanker • Tar sikte på følelsen av at livet ikke er verd å leve, at en naturlig død ville være velkommen, suicidale tanker og forberedelse til selvmord. • 0 – ordinær livslyst, tar det som det kommer • 1 • 2 – Lei av livet, men bare flyktige suicidaltanker • 3 • 4 – Ville helst være død, suicidaltanker opptrer hyppig, og suicid anses som en mulig løsning uten at det foreligger spesifikke planer eller intensjoner. • 5 • 6 – Uttalte planer om suicid når anledning gir seg. Aktive forberedelser for suicid.

32 Psykoser • Karakteristika – Forstyrret virkelighetsoppfatning (realitetsbrist) – Patologisk tankeinnhold eller persepsjon • Vrangforestillinger • Hallusinasjoner – Endret tankeform eller –hastighet • Assosiasjonsforstyrrelser, ide-flukt – Endret psykomotorisk tempo • Uro – stupor – Klart bisarr adferd

33 Akutte psykoser • Kan sees ved – Somatisk sykdom – Posttraumatiske tilstander – Medikamenter – Abstinens – Toksisk påvirkning – Psykologiske traumer – Akutt debut av funksjonell psykose

34 Akutte psykoser • Symptomer – Debut i løpet av timer eller daer. – Skiftende symptombilde, raske endringer – Domineres av • Uro, forvirring, hallusinasjoner, vrangforestillinger – Nesten alltid • Angst, agressivitet, evt. Fysisk vold – Manglende sykdomsinnsikt

35 Psykoser - sykehusinnleggelse? • Uro • Fare for at pasienten skal lide overlast • Fare for at pasienten skal skade seg selv eller andre • Psykiatrisk eller medisinsk avdeling?

36 Psykoser - behandling • Tilsyn • Medisinering – Antipsykotiske medisiner • Nozinan, Largactil, Hibanil, Haldol, Truxal, • Benzodiazepiner (Valium/Vival/Stesolid) for å dempe angst, uro og aggressivitet

37 Akutt forverring av kroniske psykoser • Schizofreni, paranoide psykoser og affektive psykoser • Skyldes – Avsluttet medisinering – Forverring av konflikter med de nærmeste – Tapsopplevelser i forhold til de nærmeste

38 Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern av • Frivillig innleggelse – KAP 2: – Over 16 år – eget samtykke – I stand til å forstå begrunnelsen for innleggelsen – Evt. Frivillig undergi seg tvungent psykisk helsevern for en periode på inntil 3 uker (§ 2-2) – Kan ikke omgjøres til tvangsinnleggelse. – Må utskrives hvis det ikke fungerer.

39 Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern av • Tvangsinnleggelse – KAP 3 • Vilkår - § 3-3 • Legeundersøkelse § 3-5 • Begjæring – Offentlig myndighet eller Pårørende • § 3-6: Begjæring om videre undersøkelse – Observasjon: Når tvil. Maks 10 dager. • § 3-7 Begjæring om tvungent psykisk helsevern – Hvis vilkårene er oppfylt. Kan holdes tilbake så lenge lovens krav er oppfylt. Samtykke av kontrollkommisjonen hvis dette varer utover 1 år.


Laste ned ppt "Psykiske lidelser Alf Magne Horneland Leder Norsk senter for maritim medisin."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google