Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM"— Utskrift av presentasjonen:

1 FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM
Hva betyr det for hverdagen? ved Sykepleier Britt Ellen Kristiansen og Anne Østenå Velkommen til ca 1 t undervisning om fatique eller utmattelse. Temaet har det vore lite fokus på, forska lite på, men heldigvis skrive noko om. Finnes noko litteratur, og dikkån vil få utdela forslag til litteratur etterpå, både når det gjeld fatique, mestring og kognitiv terapi. Lov til å bryte av undervegs dersom noko er uklart. Mange revmatikere har kjent på fatique eller ein egen trøtthet som ikkje heilt kan forklarast,- kor mange her?. Praktisk: underskriving av kort for mista behandling behandling gjer me til slutt. Dikt,litt teori, litt om helsekoppen og film

2 INTERNETT ADRESSEN: www.balcovatermal.com
Gå til fanen Spa og kurere senter,- undervisning

3 FATIGUE (definisjoner).
Fatigue is an overwhelming sense of tiredness, lack of energy and feeling of exhaustion ( R. Omdal). ”Mystisk altoppslukende utmattelse (Finset 2014) Utmattelse ( også kalt slitenhet, apati, energiløshet, uvelhet, tretthet og slapphet) er en subjektiv bevissthetstilstand. Me har finne fram til 4 ulike definisjonar som seie noko om fatique.

4 KRONISK FATIGUE Kronisk fatigue oppleves som ubehagelig, uvanlig, unormal eller sterk ” helkropps” tretthet, uforholdsmessig lite eller uten tilknytning til aktivitet eller trening, og til stede i mer enn 1 mnd. Kronisk fatigue er konstant eller tilbakevennende. Den er ikke fordrevet enkelt ved søvn eller hvile, og kan ha en betydelig negativ innvirkning på personens livskvalitet ( Pipers ). Denne er den beste som seie mest, meier eg. Den er mest konkret og den revmatiske trøttheten er ulik den trøttheten me kjenner når du har anstrengt kånn, trena eller jobba hardt. Den trøttheten etter anstrengelse/trening blir borte når du har kvilt deg. Mange synes er vanskelig å beskrive trøttheten, ofte blir det sagt at eg har ikkje ork, har ikkje energi, kjem ikkje i gang, er like trøtt etter at du har sove.

5 SYMPTOMER Symptomene man kan oppleve om man rammes av utmattelse kan være både fysiske og mentale.

6 MENTALE SYMPTOMER Konsentrasjonsproblemer Problemer med å tenke klart
Forsnakkelser Vanskelig å finne rette ord Dårligere hukommelse Miste interessen ( Bekhterevern 1/14) Konsentrasjonsproblemer,( for eksempel det å fylgje med på TV.) Leser samma sida i ei bok fleire gonger. Det kan stoppe opp slik at du ikkje klarar å tenke heilt klart,seie ting du ikkje har planlagt,

7 FYSISKE SYMPTOMER Tretthet Behov for å hvile mer Søvnig
Problemer med å komme i gang Mangler energi Mangler muskelstyrke Føler seg svak Du har sove godt og kvilt, men er ennå nesten like trøtt Behov for meire søvn Du legg ein plan for arbeid f.eks, men kjem ikkje i gang

8 HVEM BLIR UTMATTET? Ikkje alle opplever å få fatique eller utmattelse.
Det finnes nokon forutsigbarhetar / sannsynleghetar for om du som ender opp med å få utmattelse. Det kan vera snakk om graden av smerte, mykje smerte aukar risikoen om du er deprimera. Det er og slik at kvinner er meire utsatt. Dei som har hatt sjukdommen lenge Dei som får lite støtte sosialt og støtte / forståelse hos famile/venner er og meir utsatt. Ein studie av AS pasienter som er gjort viste dette og risikoen for å bli ramma av utmattelse er høgast for dei som og er ramma av ein depresjon. Alstså mykje smerte, høgt stressnivå, høg sjukdomsaktivitet og lang sjukdomsvarighet er relatera mekanismar til dette å få utmattelse

9 ÅRSAKENE TIL UTMATTELSE
Årsakane til utmattelse kan vera fleire, men dei er ikkje så klare. Det er komplisera forskjellar og likhetar ved ulike sjukdommer, som ved f.eks kreft og multipple sklerose (MS) som og har fatique. Det finnast tilstandar der trøtthet og utmattelse er det viktigaste symptomet som ved muskelsjukdommen kronisk tretthetssyndrom (ME). Ein norsk forskningsartikkel viser få funn når det gjeld sammenheng mellom arv og utmattelse. Det er og stort sprik i dei ulike studiane når det gjeld utmattelse og personlighet. Nokon viser ingen forskjellar, andre viser at dei fatiguepasientene som er prega av perfeksjonisme er meir utsatt. Ein studie som sammenligna leddgiktpasientar med fatiguepasientar visa imidlertidig ingen forskjellar.

10 ÅRSAKER TIL UVANLIG TRETTHET
* SYKDOMMEN Sjukdommen i seg sjølv medfører inflammasjon som medfører at kroppen bruker mykje energi for å handtere denne inflamasjonen. Under inflammasjonsprosessen vert det utskillt Cytokiner som kan medføre følelse av fatigue og anemi.

11 Viktig å få tatt en blodprøve for å utelukke dette. MEDISINER
STOFFSKIFTET Ved flere inflammatoriske sykdommer er det økt tendens til dårligere stoffskifteregulering. Viktig å få tatt en blodprøve for å utelukke dette. MEDISINER - Mange forskjellige grupper legemidler kan føre til økt tretthet. Eksempler på disse legemidlene er: Ved lågt stoffskifte vert du trøtt og for å utelukke problem med stoffskiftet, bør du ta blodprøve på det. Smertestillende ( paralgin og pinex forte) *Sovemedisiner har etterslep utover dagen * Medisin mot depresjon virkar trøttande *Betablokkere som blir bruka mot høgt BT, hjertesvikt og migrene * Medisiner mot allergi er trøttande, unntak er vel Aerius

12 * ERNÆRING * DEPRESJON OG ANGST
Du bør tenkje på om du får i deg alle vitaminer og mineralar,- mangel på dette gjev trøtthet. Mange faktorer som kan føre til ein dårlig ernæringsstatus. Smerte og trøtthet kan redusere matlysta, men då å laga seg skikkeleg og sunn mat og ha gode matvanar kan bli redusera. Forskning viser og at folk med ein kronisk inflammatorisk sykdom har ein større tendens til depresjonar enn ein normal befolkning. Trøtthet er eit viktig symptom ved depresjon. Så det å skille ein reell depresjon med trøtthet frå fatique symptoma, kan vera ein utfordring . Ein depresjonstest hos lege kan kansje sei noko om dette

13 SAMSPILL MED OMGIVELSENE
. SMERTER Samunnet rundt deg påvirkar i det daglege. Du let deg lett påvirke av andres meiningar og haldningar. Du vil fylgje med og gjera som før og føle at du er inkludera i samfunnet. Ektefelle/sambuarar, barn, kollegaer på jobb, venner og andre har ofte stor innflytelse på korleis du oppfører deg og kva du gjer. Krav fra desse gruppene vil i stor grad påvirke kor godt du er i stand til å ta vare på deg sjølv, styre kvardagen din. Du kan ofte oppleve at det ikkje nyttar å informere om trøthet, smerte og sykdom. Dei skjønnar ikkje at du gjerne vil, men orkar ikkje. Og du kan oppleve at å bli sette som lat. Fatique er usynleg,- du trenar mykje, ser bra ut, men fatiquen er der. Smerter aukar ditt energiforbruk, både fysisk (auka muskelspenningar) og psykisk. Auka trøtthet er resultatet. Trøtthet gjer deg meir følsom for smerteimpulser. Den sama smerteimpulsen vil opplevast meir smertefull til meir trøtt og utrygg du er. Med andre ord er det ein vond smerte og trøtthetsspiral.

14 AKTIVITETSNIVÅ - Mindre overskudd som følge av auka sykdomsaktivitet, og andre trøtthetsstimulerende faktorer som nevnt tidligere, burde føre til at du burde revurder ditt totale aktivitetsnivå. At dette ikkje skjer før du har fått deg nokon dyrekjøpte erfaringer har to hovedårsaker :

15 1. Det er vanskelig å ta innover seg at man har fått en sykdom som tilsier at man kanskje i lange perioder må kutte noe av det man er vant til å gjøre. Forventninger fra andre spiller også inn her.

16 2. Sykdommen og tretthetsopplevelsen går i bølger
2. Sykdommen og tretthetsopplevelsen går i bølger. Når en periode med sykdomsaktivitet sakte men sikkert melder sin ankomst, reagerer en ikke umiddelbart, med å tilpasse aktivitetsnivå. En vil helst vente litt med å erkjenne at ” nå er det på`n” igjen. Hvor lenge denne perioden varer, blir avgjørende for i hvilken grad en kjører seg i senk Dette er eit problem for deg som ikkje har komme så langt at du har akseptert din kroniske sjukdom og ikkje kjenner dine eigne grenser for kor mykje aktivivtet du kan ha før du ”dett i sammen”. Som regel har du problem med å begrense aktivitetsnivået ditt . Men det motsatte kan og skje. Det å ha fått ein kronisk sjukdom og usikkerheten om kva forholdsregler du skal ta ved smerter kan føre til eit aktivitetsnivå som er uhensiktsmessig lågt. Smertefulle ledd vil du helst ikkje ”bruke”, du beskyttar dei. Du kjem inn i eit mønster der du ikkje utfordrar kroppen nok. Kondisjonen blir dårligare, trøttheten aukar, og ein ny vond sirkel er i gang.

17 * SØVN * MUSKELSVINN * JERNMANGEL
Smerter og tanker har ein tendens til å dukke opp på natta og forstyrre nattesøvn. Kvifor dei som oftast kjem på natta, er det ingen forklaring til. Tankane kan du ikkje stoppe, men du kan til dels styre korleis du vil tenke. Nokon har problemer med sovne, og andre vaknar veldig tidleg. Her er det ein direkte sammenheng med auka trøtthet. Det å ha ei god natts søvn vert ofte undervurdera. Mange vaknar like trøtte som når dei la seg og då er motivasjonen for å få ein bedre søvn liten. Det å bruke lette sovetablettar er meir annerkjent hos alle nå enn før. Når du får ein høgare sjukdomsaktivitet, stig SR og blodprosenten går ned. Samtidig kan det og vera andre årsaker til låg HB som må avklarast. ( f.eks sterk mensblødninger, blødande magesår).Viktig å finne ut av dette, slik at ein evt kan få jerntilskot. Mange revmatiske sjukdommer fører til muskelatrofi, både som følge av sjølve sjukdommen, kortisoninjeksjonar og redusera bruk av musklane. Langvarig redusera aktivitet vil etter kvart føre til du føler meire trøtthet og slitenhet ved trening og aktivitet. Ved inaktivitet vil det bli mindre muskler, du må bruke meire av kreftene dine for å gjera ting/ komme i gang med f.eks trening og dagliglivets gjeremål.

18 EVENTUELLE FØLGER AV FATIGUE
Mye dårlig samvittighet, opplevelse av å være ”lat” - mye frustrasjon og oppgitthet( det blir vanskelig å leve med i ” det vanlige livet” - opplevelse av at byrden for familie og venner øker/ tap fordi rollen i familien endrer seg - redusert evne til å fungere på grunn av manglende energi.

19 Det er vanskelig å planlegge aktiviteter, usikkerhet rundt formen fra dag til dag.
- sosiale aktiviteter blir slitsomme, besøk av familie og venner ( ensomhet, isolasjon). - bare tanken på dagligdagse gjøremål kan oppleves som stressende ( føler seg utkjørt, tung, treg, redusert muskelstyrke).

20 Redusert livskvalitet
- Selvfølelsen svekkes. Hvordan oppfatter pasienten seg selv? - Nedsatt humor, redusert arbeidsevne - Kortere ”lunte” - Følsomhet for lys, lukt, lyd. Selvfølelsen svekkes, Liten verdi . Ingen har bruk for meg. En byrde?

21 HVA KAN HJELPE? Ingen behandling som kan kurerer fatigue.
Riktig balanse mellom aktivitet og hvile hjelper Skrive dagsplan / ukeplan, - hold deg til planen Hva gjorde deg sliten? Lære deg å si nei Holde sykdommen i ”sjakk”. LDN - Naltrexone Analyser dagsplan/ukesplanen, hva gjorde deg sliten. Holdt du deg til planen eller gjorde du altfor mye da du følte deg i god form ,- ikke lurt. Lag prioriteringsliste over hva du vil gjøre, ikke farlig med noen ”hybelkaniner”, ikke overdriv,- kan ende med at du blir liggende flere dager. Ved å holde deg til planen kan man klare mer,- noe som også kan føre til økt selvbilde. Men bruk noen uker på dette med å lage dagplan/ukeplan, lettere å se over tid hva som evt gjorde til at du ble trett, men ikke alltid lett å se mønster heller.Holde sykdommen i sjakk- når du blir sliten, er det” noe på gang” når det gjeldr sykdommen, trens det at for eksempel medisinen må justeres. LDN: midlertidig blokkering av hjernens endorfin – opptak. Endorfin er naturens egen smerte demper som øker ved trening for eksempel. Hjernen tror at den mangler endorfin,- produserer mer,- mindre smerter og økende velbehag. Det stabiliserer også immunforsvaret,- stopper progresjon i MS og andre autoimmune sykdommer. Biligt,- som regel dose på 4,5 mg. Legen må skrive ut, er ikke godkjent. Brukes tradisjonelt i behandling av abstinens av alkoholavhengighet,- men i store doser

22 HELSEKOPPEN Bevisstgjøring hos pasient om hva som gir energi og hva som tar energi. Gruppearbeid med pasientene eller forslag fra salen

23 ANDRE TYPER BEHANDLING
Kondisjonstrening Lærings og mestrings kurs Kognitiv terapi – målet er å få en økt forståelse av hvordan den mentale aktiviteten virker inn på hvordan en har det med seg selv, med andre, med sykdommen og fremtiden. Trening og spesielt kondisjonstrening øker endorfiner i blodet som gir velbehag og oppstemthet. Si litt om kognitiv terapi( Kjærstad ). Det er et verktøy for å håndtere reaksjoner på en kronisk sykdom for å tilpasse seg når livet tar en ny vending, og for å forebygge angst og depresjon. Kognetiv terapi hjelper en med å utvikle et litt annet tankegods som gir mer godartede sirkler. Innebærer altså ikke å tvinge seg selv til å tenke positivt og late som alt er bra eller å pynte på virkeligheten, men å se at ens eget tankegods påvirker en og at noen tanker er mer verdt å dvele ved enn andre.

24 ABC -MODELLEN Kartlegge negative automatiske tanker på en systematisk måte. Modellen gir en enkel oversikt over hendelsen eller situasjonen (A), hva slags tanker som dukker opp (B) og hvilke følelser og atferd det ga ( C) Hvordan snakke til seg selv når en er trett og sliten. Et godt utgangspunkt for hvordan en tenker om sin egen tretthet er å begynne med en konkret hendelse der symptomet tretthet meldte seg. ( eksempler

25 Situasjon A. Datter har dratt på skolen. Ylva skal ta av bordet og vaske klær. Men makter ingen av delene. Tanke B. Jeg fatter ikke hvorfor jeg er trett nå? Jeg er uføretrygdet, og selv det enkleste husarbeid klarer jeg ikke. Hvordan i all verden skal det gå? Etter å ha fått for eksempel mer informasjon om at tretthet skyldes mange faktorer.(. Fysiske forhold- sykdomsaktivitet, nedsatt styrke og kraft, dekondisjonering),( psykososiale forhold, depresjoner, perfeksjonisme, få avlastningsmuligheter). Når man kan se trettheten i ly av forskjellige faktorer, kan man se gode grunner for at en er som en er- føler ikke skam for at en er trett og sliten. Tankene kan da se slik ut etter hvert som en har fått bedre innsikt. Følelser og atferd C. Bekymret, engstelig, skamfull, nedtrykt, sint på seg selv , motløs. Legger seg på sofaen, og lar ”mobberen” regjere i tankene

26 Situasjon A Datteren har gått på skolen. Ylva skal ta av frokostbordet og vaske klær, men makter ingen av delene. Tanke B Jeg er trett delvis fordi medisinene ennå ikke har fått dempet betennelsen. Jeg blir også trett fordi det var en slitsom dag i går. Nå trenger jeg å ta litt flere pauser og gjøre det jeg liker. Følelser. C Litt oppgitt og lei, men ikke skamfull og retter ikke sinnet innover. Hviler på sofaen. Hviler også mentalt. Lar mumlingen fra mobberen være i bakgrunnen uten at hun egentlig hører på budskapet.

27 OPPSUMMERING Holde sykdommen i sjakk Riktig medisinering
Utelukke om det kan være andre årsaker til trettheten Balansere aktivitet/ hvile- dagsplan/ukeplan God ernæring God søvn Bruke verktøy som for eksempel Helsekoppen, og ABC modellen.


Laste ned ppt "FATIGUE / UTMATTELSE VED REVMATISK SYKDOM"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google