Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Årskonferansen for fylkeskommunale fagskoler 2012 – 9. mai 2012 De fylkeskommunale fagskolenes betydning som kompetanseleverandør til Norsk Teknologis.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Årskonferansen for fylkeskommunale fagskoler 2012 – 9. mai 2012 De fylkeskommunale fagskolenes betydning som kompetanseleverandør til Norsk Teknologis."— Utskrift av presentasjonen:

1 Årskonferansen for fylkeskommunale fagskoler 2012 – 9. mai 2012 De fylkeskommunale fagskolenes betydning som kompetanseleverandør til Norsk Teknologis medlemsbedrifter. Bransjens ønsker for fremtidens yrkes- rettede tertiærutdanning v/ direktør Knut Chr. Christensen, Norsk Teknologi

2

3 Markeder •Skipsbygging •Byggesektoren •Olje og gass •Industri

4

5 Fagområder •Elektro •Tele/data •Sikkerhet/alarm •Service •Automatisering/integrasjon •Kjøling •Ventilasjon •Heis •Varmepumpe

6 Norsk Teknologi, en landsforening i NHO  bedrifter  ansatte  40 milliarder kroner samlet omsetning

7 Heisleverandørenes landsforening - HLF Integra – foreningen for tekniske systemintegratorer NELFO – Foreningen for EL og IT Bedriftene VKE – Foreningen for ventilasjon, kjøling og energi

8 Formål • Arbeide for medlemsbedriftenes interesser • Styrke medlemmenes konkurranseevne, lønnsomhet og innovasjon • Arbeide for god kompetanse og god rekruttering til bransjene • Sikre gode arbeidsplasser • Aktiv del av NHO-fellesskapet

9 • % av verdiskapningen i skip Verdiskaping • % av verdiskapningen i bygg

10 Utdanning, kompetanse og rekruttering •Arbeide for at bedriftene får tilstrekkelig tilgang på nødvendig kompetanse på alle nivåer •Arbeide for å øke lederkompetansen i bransjene •Arbeide for å øke inntaket av lærlinger og øke antall opplæringsbedrifter •Etablere aktive lokale, regionale og sentrale samarbeidsarenaer mellom bransjene og utdanningsmyndighetene •Arbeide sammen med øvrige landsforeninger og NHO for bedring av økonomiske rammebetingelser knyttet til videregående opplæring og lærlingeordningen Viktige tiltak: •Forsterke arbeidet med å videreutvikle medlemsbedriftene som reelle kompetanseleverandører •Styrke utdanningssystemene spesielt innen energi, ekom/IT og automasjon/integrasjon •Arbeide for gode rammebetingelser for teknisk fagskoleutdanning •Sikre tilstrekkelig antall lærlingeplasser •Styrke BIM-utdanningen, samt kompetanse rundt revidert TEK og energimerkeordningen

11 Østfold Romerike Oslo & Omegn Hedmark Bergen og Omegn Gudbrandsdalen og Valdres Vestoppland Drammen & Omegn Øvre Buskerud og Hadeland Vestfold Telemark Sørlandet Sogn og Fjordane Sør-Rogaland Trondheim Sunnhordland Haugesund Sunnmøre Nordmøre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Helgeland Salten Lofoten og Vesterålen Hålogaland Troms Finnmark •26 lokalforeninger •17 daglig ledere •Desentralisert struktur Fakta om NELFO

12 Våre viktigste utdanningsveier: • Fagutdanning • De tekniske fagskolene • Ingeniørutdanning

13 De store samfunnsutfordringene - globalt og nasjonalt 1.Klima og energiforbruk 2.Befolkningsvekst og helse 3.Bosetningsmønster – sentralisering/ regionalisering

14 Samfunnsutfordring 1. Klima og energiutfordringen I flg FN’s klimapanel må vi: Redusere de globale klimagassutslippene med % innen 2050 og samtidig Sikre en sterkt voksende befolkning tilgang på tilstrekkelig energi

15 Energiområdet - nye teknologi- og kompetanseområder  Ny energiproduksjon  Oppgradering av eksisterende vannkraft, samt utbygging av lokal småkraft  Vindkraft  Bio og varme  Solenergi  Energiforsyning og forsyningssikkerhet  Store investeringer i sentralnettet – generelt etterslep  Overføringskapasitet mellom regioner  Utenlandsforbindelser  Sterk fokus på forsyningssikkerhet  Innføring av smarte målere (AMS) som første steg mot smarte nett (Smart Grid)  Energieffektivisering (forts.)

16 Nye teknologi- og kompetanseområder - energieffektivisering  Energiledelse  samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon. Ved effektiv energiutnyttelse skal optimal produksjon og bruk av energi i virksomheter sikres  lønnsomme atferds- og investeringstiltak påvises og gjennomføres. Lavere energibruk reduserer kostnader, bedrer miljøprofilen og styrker konkurranseevnen  Energianalyse og energivurdering  Systematisk kartlegging og handling; gjennomgang av bygningsmassen, dets tekniske anlegg, samt befaring og evt. målinger  identifisere og gjennomføre optimale energisparetiltak i bygg (ENØK)  Energimerking  forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg  Tverrfaglig systemkunnskap – tekniske systemer  Teknisk integrerte bygningsinstallasjoner (ITB)  BIM-utdanning  Energirådgivning

17 Eldrebølgen - velferdsteknologi en del av løsningen  Hagen-utvalget juni 2011  Hagen-utvalget juni 2011; Innovasjon i omsorg  Navarsete feb 2012 «Vi må tenke nytt i eldreomsorgen»  Teknologi kan gjøre eldre og andre med hjelpebehov, trygge og mer selvstendige i egen bolig  Teknologien finnes i stor grad, men må tilpasses behovene og brukerne  Velferdsteknologi er et vidt begrep – frå robotsel og støvsuger, til integrerte tekniske løsninger  Vår avgrensning av temaet  Helhetlige smarthus-løsninger som kan gjøre eldre trygge, sikre og selvhjulpene i egen bolig  Løsninger som kan integreres med ny sensorteknikk og tilpassede hjelpemidler  Integrert med omsorgssektorens kommunikasjonssystemer  Nye medier som kommunikasjonsplatform; Smart-TV, nettbrett, smart telefon Samfunnsutfordring 2. Befolkningsvekst og helse

18 Samfunnsutfordring 3.Bosetningsmønster- regionalisering  80 % av Norges befolkning bor i tettsteder  De store byregionene i Norge vokser kraftig, mest Stavanger- regionen og det sentrale østlandet  Tilflyttingen øker og det samme gjør behovet for flere boliger, god infrastruktur og kommunikasjon, og god og sikker energiforsyning  Med tettere bosetning og åpne grenser øker også behovet for sikkerhet og trygghet. Det investeres stadig mer i avanserte sikkerhetssystemer og overvåking

19 Kompetanseområder sentralisering  Teknisk infrastruktur – Kraftnett – sentralt, regionalt og lokalt – EKOM (fast-og mobilnett, fiber og bredbånd, nødnett mm) • Driftssikkerhet og forsyningskvalitet  Samferdsel og kollektivtransport – vei, tunnel, bane  Kraftig vekst i investeringer i jernbane (5,5mrd i 2010)  Vekst i investeringer i vei og tunnel  Behov for utbygging av kollektivtransport rundt de store byregionene  Infrastruktur for elbiler  Sikkerhet og overvåking  Helse – sykehuset og eHelse  Nye sykehus i Østfold, Møre, Buskerud m fl?

20 Hva er fagskolenes utfordringer for å dekke opp dette kompetansebehovet som kommer på grunn av samfunns- utviklingen?

21 Fagskolens utfordringer • Rammevilkår • Relevante utdanningstilbud • Tilstrekkelig driftsgrunnlag • Økonomi • Nasjonal standard • Studietilbud

22 Fagskolens utfordringer • Rammevilkår – Fylkeskommunen skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetanse- behov innenfor prioriterte samfunnsområder – Forpliktende samarbeidsarena med bransjen?

23 Grunnskole 10 år Videregående skole Studiespesialiserende 3år Yrkesfag, 2 år Fagskole 0,5 – 2 år Yrkesrettet ut over Vg Læretid 2år i bedrift Universitet Forkurs Master Bachelor (Fagtekniker) Fagarbeider Fagprøve Høyskole Y-vei Grunnutdanning 13år Høyere utdanning Utdanning Fagutdanning er forpliktende samarbeid mellom myndigheter og næringsliv. 2 år i skole + læretid i bedrift.

24 Fagskolens utfordringer • Relevante utdanningstilbud – Norsk Teknologi prioriterer fagskoleutdanning som formelle kvalifikasjonskrav • Elinstallatør • Ekom autorisasjon • Kulde • Energirådgiver • KEM • BIM • etc – Personer som forestår bør ha minimum toårig fagskoleutdanning – Bedriftsledelse med IK og KS er prioriterte kompetansekrav fra fagmyndighetene (DSB og PT) – Utdanningstilbud tilrettelegges i samarbeid med bransjen – Nasjonal plan som grunnlag

25 Fagskolens utfordringer • Tilstrekkelig driftsgrunnlag – Hvor mange studietilbud og hvor – Samarbeid mellom fagskoler – Samarbeid mellom fylkeskommuner – Små fag og landslinjer (Kulde)

26 Fagskolens utfordringer • Hvem er målgruppen? • Hvilket marked leverer fagskolen til? • Hvordan er produktet tilpasset markedet? • Hvilke rutiner har fagskolen for løpende markedstilpasning?

27 Bransjens ønsker for fremtidens yrkesrettede tertiærutdanning • En klar satsing på yrkesrettet utdanning fra myndighetene • Bytte navn til yrkeshøyskole • Studiepoeng på lik linje med høyskoleutdanning • Sømløs overgang mellom yrkeshøyskoleutdanning og tradisjonell høyskoleutdanning • Organisert samarbeid mellom arbeidslivet og fagskolene, slik det er organisert i Sverige • Større grad av samarbeid og koordinering av utdanningstilbudene mellom de tekniske fagskolene

28 Svensk Yrkeshøgskole: Se: • Ledningsgruppsarbete • Alla yrkeshögskoleutbildningar genomförs i nära samarbete med det arbetsliv som behöver den kompetens som utbildningen leder till. • Det viktigaste sättet för arbetslivet att få inflytande över utbildningen är genom ledningsgruppen, där arbetslivets representanter tillsammans med utbildningsanordnaren har ett övergripande ansvar för att utbildningen leder till rätt kompetens. • Anordnaren ansvarar för utbildningens genomförande och bär det fulla ekonomiska ansvaret. Ledningsgruppen har ett övergripande ansvar för att utbildningens mål uppfylls. De studerande som examineras ska ha den kompetens som arbetslivet faktiskt efterfrågar. • Myndigheten har tagit fram riktlinjer för hur ledningsgruppsarbetet för en yrkeshögskoleutbildning ska fungera. Läs mer i broschyren nedan. • Myndighetens syn på ledningsgruppsarbete inom yrkeshögskolan Myndighetens syn på ledningsgruppsarbete inom yrkeshögskolan

29 Myndighetens syn på ledningsgruppsarbete inom yrkeshögskolan • 3 § Ledningsgruppen ska bestå av – företrädare (representanter) för de delar av arbetslivet som berörs av utbildningen, – minst en företrädare för de studerande, och – den person som avses i 6 §. Myndighetens kommentar: denna person är den av utbildnings-anordnaren utsedde utbildningsledaren. • Den ansvariga utbildningsanordnaren får utse ledamöter utöver dem som anges i första stycket. Flertalet av ledamöterna i lednings-gruppen ska dock vara företrädare för arbetslivet. • 4 § Ledningsgruppen för en utbildning som får avslutas med en kvalificerad yrkeshögskoleexamen ska dessutom bestå av – minst en företrädare för skolväsendet som utsetts av den kommun där utbildningen bedrivs, och – minst en företrädare för ett universitet eller en högskola som utsetts av universitetet eller högskolan. Förordning (2011:110).


Laste ned ppt "Årskonferansen for fylkeskommunale fagskoler 2012 – 9. mai 2012 De fylkeskommunale fagskolenes betydning som kompetanseleverandør til Norsk Teknologis."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google