Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sykdommer i luftveiene. Øvre luftveier Rennende nese (rhinore) Akutt nesekatarr Forkjølelse. Blank væske Allergisk nesekatarr Ofte nysing og andre allergisympt.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sykdommer i luftveiene. Øvre luftveier Rennende nese (rhinore) Akutt nesekatarr Forkjølelse. Blank væske Allergisk nesekatarr Ofte nysing og andre allergisympt."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sykdommer i luftveiene

2 Øvre luftveier

3 Rennende nese (rhinore) Akutt nesekatarr Forkjølelse. Blank væske Allergisk nesekatarr Ofte nysing og andre allergisympt. Blank væske Idiopatisk nesekatarr Rikelig vandig renning. Vekslende hevelse Medikamentindusert nesekatarr Langvarig bruk av slimhinneavsvellende dråper Atrofisk nesekatarr Skorper og stinkende sekret Kronisk nesekatarr Purulent sekresjon Bihulebetennelse Purulent sekresjon ved bakteriell årsak Nesepolypper Tett i nesen, puster med munnen, mangler luktesans, snorker, nasal stemme og hodepine Fremmedlegemer Barn. Ensidig tett nese. Etter en stund purulent renning Svulst Må utelukkes ved ensidig renning hos voksne Likvore Fargeløs vandig renning etter hodeskade

4 Tett nese Akutt nesekatarr Forkjølelse. Blank væske Allergisk nesekatarr Ofte nysing og andre allergisympt. Blank væske Idiopatisk nesekatarr Rikelig vandig renning. Vekslende hevelse Medikamentindusert nesekatarr Langvarig bruk av slimhinneavsvellende dråper Atrofisk nesekatarr Skorper og stinkende sekret Kronisk nesekatarr Purulent sekresjon Bihulebetennelse Purulent sekresjon ved bakteriell årsak Nesepolypper Tett i nesen, puster med munnen, mangler luktesans, snorker, nasal stemme og hodepine Fremmedlegemer Barn. Ensidig tett nese. Etter en stund purulent renning Svulst Må utelukkes ved ensidig renning hos voksne Skjevt neseseptum

5 Sår hals Betente mandler og svelg Faryngotonsillitt KyssesykeMononucleose HerpesvirusinfeksjonHerpangina SkarlagensfeberScarlatina Betente stemmebånd Laryngitt Betent strupelokk Epiglottitt Peritonsillær abscess Vincents angina CMV infeksjon Gonore Difteri Akutt hematologisk sykdom Svulst

6 Halsesyke (betente mandler)  70% skyldes virus  30% skyldes bakterier –Streptokokker gruppe A (GAS) –Kan sees som del av andre sykd.bilder  GAS –Ingen hoste –Temperatur over 38,5 –Hovne og ømme lymfeknuter under kjevevinkelen –Intenst røde, hovne mandler, som regel med pussbelegg

7

8 Mononucleose (kyssesyke)  Generelt: –Epstein Barr virus –Særlig aldersgruppen år –Virus finnes i spytt i månedsvis –Inkubasjonstid 2-4 uker  Sympt og funn: –Initialt  Slapp, trett, hodepine, feber  I løpet av en uke sår hals, svelgvansker og dårlig ånde  Mandlene kraftig opphovnet med gråhvitt belegg  Lymfeknutesvulst, stor milt og stor lever  Trøtthet i flere måneder er ikke uvanlig

9 Mononucleose

10 Skarlagensfeber  Generelt –Gruppe A streptokokker –Inkubasjonstid 2-4 dager –Smittesom fra utbrudd til 2 døgn etter start antibiotika –Hyppigst hos barn  Sympt + funn –Akutt start med halssmerter, belagte mandler og rød munnslimhinne. –Utslettet på kroppen kommer timer seinere  Starter i lysker og armhuler  Små tettsittende papler  Brer seg til kroppen, og evt. Til armene  Hissig rødhet i ansiktet, med blekhet omkring munnen

11 Skarlagensfeber

12 Heshet  Akutt heshet –Laryngitt (stemmebåndsbetennelse/katarr) –Angioneurotisk ødem (allergisk reaksjon) –Inhalasjonsirritanter (røyk, astmamedisiner) –Difteri (ekte krupp) –Mekanisk irritasjon. Stemmeoverbelastning.  Langvarig heshet –Kreft –Endokrin sykdom –Kronisk laryngitt –Sangerknuter –Siccasyndrom –Stemmebåndslammelse

13 Stridor  Fremmedlyd som oppstår ved tiltetning av strupehode eller luftrør. Oftest hos barn. –Falsk krupp –Fremmedlegeme i strupehodet –Strupelokksbetennelse (epiglottitt) –Medfødte misdannelser –Ytre kompresjon –Nevrogen årsak (lammelse av nerver) –Svulster

14 Fremmedlegeme i strupe eller spiserør  Stridor – dødsangst Heimlich!!

15

16 Øvre luftveisvirus  De aller fleste inf. er virusinfeksjoner  Inkubasjonstid er 1-5 dager.  Sympt maksimum i løpet av 2-3 dager  Klinger av etter ytterligere 2-3 dager.  Cirka 2% av virale luftveisinfeksjoner kompliseres med bakteriell superinfeksjon

17 Bakterier i øvre luftveier  Streptokokker –10% har GAS uten å være sykd. Øker til 20-30% under epidemier. –Halseinfeksjon, lungeinfeksjon, skarlagensfeber, brannkopper  Pneumokokker –10% av befolkningen er bærere. –Halseinfeksjon – lungebetennelse - hjernehinnebetennelse  Hemofilus influensae –Vi vaksinerer nå mot type B ved HiB vaksine –Gir epiglottitt – en livsfarlig infeksjon

18 Hvem skal ha antibiotika?  Fullt utviklede ørebetennelser  Bihulebetennelse med purulent sekret  Halsbetennelser forårsaket av GAS  Akutt epiglottitt

19 Neseblødning  Som regel p.g.a. lokale forhold i nesen, men muligheten for generelt økt blødningstendens må vurderes.  Locus Kieselbachii  Behandling –Sitt opp og hold hodet foroverbøyd –Puss nesen for blod og koagler –Klem for nesen med tommel og pekefinger i 15 minutter. –Hvis blødningen fortsetter, plasser en stor bomullsdott, fuktet i matolje i aktuelle nesebor. –Hvis fortsetter: Tamponere.

20 Fremre tamponade

21 Bakre tamponade

22 Nesebrudd  Vanligvis voldelig traume  Hevelse, hematom i nesens omgivelser  Nesen er forskjøvet til siden, nedtrykt eller breddeforøket neserygg.  Ømhet, krepitasjon eller instabilitet ved palpasjon.  Må til ØNH-lege for reponering. Bør utsettes noen dager til hevelsen gått tilbake.

23 Bihulebetennelse  I forbindelse med luftveisinfeksjon, på grunn av slimhinneødem og nedsatt cilieaktivitet.  Bakterielle i 75% av tilfellene. –Streptokokker, hemofilus er vanligst.  Blodprøver ofte til liten nytte, men HVIS –SR>20 og CRP>40  bakterielt.  Sympt og funn: –Purulent sekresjon –Smerter fra bihulen –Smerter i kjeven, spesielt ved tygging –Forverrelse av smerter ved foroverbøyning –Ømhet ved trykk over bihulene. 1 sympt.: Usannsynlig 2 sympt: Usikkert

24 Akutt laryngitt hos voksne  Vanligvis som ledd i en virusinfeksjon  Sympt + funn –Heshet, manglende stemme, kløe og tørrhet i halsen, kribling og hoste  Behandlng –Stemmehvile, røykestopp, inhalere mentholdamp, evt. hostedempende midler

25 Akutt epiglottitt  Sår hals,  høy feber,  Vanskelig/umulig å svelge  Spyttflod  Stridor  Inndragninger på halsen  Sitter med framskutt hake  Redd for å bevege seg  Engstelig  Gråblek  Åpen munn  Epiglottis rød og oppsvulmet (kirsebær)  DIFF DIAGNOSER –Betente mandler –Betente stemmebånd –Fremmedlegeme

26 Epiglottitt

27  Skyldes: Hemophilus Influenzae type B  Behandling: –Ikke manipuler i svelget! Kan gå spuns tett på et øyeblikk!! –Meget akutt tilstand: Øyeblikkelig hjelp. –Nødtracheostomi

28 Nødtracheotomi  La pasienten ligge med hodet godt bakoverbøyd (helst med hodet utenfor kanten på benken eller sengen).  Stå bak pasientens hode, vendt mot pasientens føtter.  Palper membrana cricothyreoidea.  Stabiliser skjoldbrusken med venstre hånds tommel- og pekefinger.  Med skalpellen i høyre hånd lages et bestemt horisontalt snitt gjennom huden og underliggende membran. Ikke incider for dypt da tracheas bakre vegg kan skades.  Bruk knivskaftet for å utvide åpningen.  Før inn en liten tube gjennom åpningen.  Fest tuben godt.  Sug tuben når du hører fremmedlyder.

29 Nedre luftveier

30 HOSTE RøykingRøykeanamnese Eksponering for støv, gass og damp Yrkesanamnese Kronisk obstruktiv bronkitt Mer enn tre mndr sammenhengende i 2 år eller mer Astma Hyppig hosteplager, nattlig, ved anstrengelse Bronkialt fremmedlegeme Særlig barn Øvre og nedre luftveisinfeksjoner Andre infeksjonstegn. Bihulebetennelse Falsk krupp Gjøende hoste Kikhoste Hosteserier 5-15 støt, lange frie pauser, mer om natta Meslinger Pneumothorax Lungekreft Gradvis økende kronisk hoste Blodpropp til lunga Hjertesvikt med lungestuvning Mediikamenter

31 Spørsmål ved hoste  Varighet?  Tørr eller produktiv?  Kontinuerlig eller anfall?  Farge på oppspytt (ekspektorat)?  Røyker?  Ledsagesymptomer?  Utvikling?

32 Ekspektorat  Røyking  Akutte luftveisinfeksjoner  Kronisk obstruktiv bronkitt  Bronkiektasier

33 Hemoptyse  = blodtilblandet ekspektorat –Akutte luftvegsinfeksjoner –Kronisk obstruktiv bronkitt –Kreft i bronkiene –Lungembolisme (blodpropp) –Lungeødem (hjertesvikt/vann på lungene) –Lobærpneumoni (lungebetennelse) –Tuberkulose

34 •Astma. •Fremmedlegemeaspirasjon. •Pneumothorax. •Lungeembolisme. •Akutt hjertesvikt. •Pneumoni. •Falsk krupp. •Hyperventilasjon. • AKUTT DYSPNOE

35 KRONISK DYSPNOE •Kronisk hjertesvikt. •Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). •Lungetumores. •Anemi.

36 Akutt bronkitt  Sympt og funn –Hoste, som først er tørr og irritativ og senere tiltagende produktiv. –Sårhet bakbrystbeinet. –Feber og hodepine. –Det kan være normale funn ved auskultasjon, men pipelyder er vanlig og knatrelyder forekommer.  Årsak: Virus hyppigst, eller bakterier  Behandling: Antibiotika hvis bakterielt. –Purulent ekspektorat/Høy CRP/Høy SR.

37 Lungebetennelse  Årsaker: –Virus –Bakterier  Pneumokokker  Hemofilus influensae  Mycoplasma pneumoniae  Chlamydia pneumoniae –Protozoer (pneumocystis carini hos AIDS-syke) –Sopp –Fysiske og kjemiske agens

38 Lungebetennelse  Symptomer –Feber. –Hoste. –Dyspné og takypné. –Nedsatt allmenntilstand. –Nedsatt thoraxbevegelse på affisert side. – Perkutorisk dempning over lungeavsnitt med store infiltrater. –Knatrelyder og/eller bronkial respirasjonslyd ved auskultasjon (kan mangle).

39 OBSTRUKTIV LUNGESYKD  Astma  Kronisk Obstruktiv Lungesykdom (KOLS) –Kronisk obstruktiv bronkitt –Emfysem  Bronchiolitt hos barn

40 OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

41 Astma  Mekanisme –Redusert luftveiskaliber p.g.a.  Spasmer i bronkienes glatte muskulatur  Slimhinneødem  Økt bronkial sekresjon  Årsak –Allergi –Hyperreaktivitet –Betennelsesmekanismer –Kulde/varme –Tobakk –Anstrengelse –Medikamenter –Psykisk ubalanse –Luftforurensning –Luftvegsinfeksjoner

42 ASTMA symptomer  Åndenød  Tetthetsfølelse  Piping fra brystet  Hoste  Forlenget ekspirium  Ekspiratoriske pipelyder

43 KOLS  Definisjon: Kronisk obstruktiv bronkitt –Vedvarende redusert luftstrømshastighet ved forsert ekspirasjon samt produktiv hoste i mer enn tre av årets måneder i mer enn to påfølgende år.  Definisjon: Emfysem –utvidelse av luftveiene distalt for terminale bronkioler og ødelagte alveolesepta.

44 KOLS  TOBAKKSRØYKING ABSOLUTT VIKTIGSTE ÅRSAK  Sympt + funn –Mangeårig røyker –Ekspektorat –Piping i brystet –Økende tungpust ved anstrengelse –Stadig hyppigere nedre luftvegsinfeksjoner

45 Behandling av astma og KOLS  Beta 2 -stimulator: Utvider luftvegene –Både på astma og KOLS  Steroider: Demper betennelsen –Virker ikke på alle KOLS-pasienter  Ipratrotbromid: –Ikke ved Astma – effekt hos noen KOLS-pas

46 Lungeemboli  Dyp venetrombose i underekstremiteter eller bekkenet.  Trombe i høyre hjertehalvdel Risikofaktorer for dyp venetrombose:  Langvarig sengeleie  Frakturer i underekstremiteter eller bekken.  Langvarig bil- eller flyreise.  Hjertesvikt.  Overvekt.  Abdominalkirurgi.  Malignitet.  Svangerskap.  Fødsel.  Østrogenholdige legemidler, i hvert fall før menopause.

47 Lungeemboli  Små embolier: –Moderat dyspne –Hoste –Forbigående brystsmerter  Større embolier –Raskt innsettende dyspne –Rask pust (takypne) –Respirasjonsavhengige smerter –Hoste –Angst og uro –Eventuelt hemoptyse –Evt. pleural gnidningslyd  Massiv embolisering –Dramatisk –Kraftig tungpust –Cyanose (blå hudfarge) –Rask sjokkutvikling  Lavt BT  Høy puls  Blek  Kaldsvettende –Fare for sirkulatorisk kollaps –Høy dødelighet

48 Spontanpneumothorax  Plutselig innsettende skarp ensidig smerte  Forverrelse ved pustebevegelser  Varierende grad av tungpust og takypne (rask pust)  Evt. cyanose  Redusert pustelyd og økt perkusjonslyd på syke side.  Ved liten pneumothorax er det lite å finne

49 NORMALT LUNGEBILDE

50 SPONTAN PNEUMOTHORAX

51 1 svulst i luftrør 2 svulst i venstre overlapp 3 lungefibrose, asbestose 4 ”vokskakelunge” ved asbestose 5 Godartet avleiring i lungehinnen 6 Væske i lungeposen 7 Mesoteliom, svulst i lungehinnen, forårsaket av asbest. 8 Bindevevsdannelse i lungehinna RØNTGEN AV LUNGENE


Laste ned ppt "Sykdommer i luftveiene. Øvre luftveier Rennende nese (rhinore) Akutt nesekatarr Forkjølelse. Blank væske Allergisk nesekatarr Ofte nysing og andre allergisympt."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google