Kampen om plass i kystsonen Bjørn Hersoug NFH, UiT, Nor-fishing 2010.

Presentasjon om: "Kampen om plass i kystsonen Bjørn Hersoug NFH, UiT, Nor-fishing 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kampen om plass i kystsonen Bjørn Hersoug NFH, UiT, Nor-fishing 2010

2 God plass? •Utgangspunktet: 2500 km kystlinje og bare 4,6 mill •Konklusjon: mer enn nok plass! Men: 1.Stor ekspansjon i alle kystrelaterte næringer 2.Utviklingen går fort (jfr olje!) 3.Alle områder er ikke like verdifulle (jf. behovet for ”superlokaliteter” i oppdrettsnæringa) Oppdrettslokaliteter 2010

3 Flere interesser Transport Olje/gass Fiske Oppdrett Vern Turisme Energi • Økte ambisjoner i hver sektor • Økt fokus på de beste lokalitetene Nytt: • Endringstakten; flere må ha svar på kort varsel

4 Status 2010 •Hva er status for kystsoneplanlegging?: •Ny PBL kystsoneplanlegging godt i gang i de fleste kystkommuner •Fra 2009: grunnlinja + 1 nautisk mil •Veiledende kystsoneplaner fylkesnivå •Nasjonale og fylkesvise verneplaner •Fartøyleder •Samordnet plan for Barentshavet/ Lofoten og Norskehavet •Forvaltningsplaner for fiskebestander

5 Plankaos? •Arealplaner •Ressursplaner •Sektorplaner •Økosystem planer •Verneplaner •Liten eller ingen samordning •Lokale planer kan overkjøres av nasjonale hensyn •Nasjonale hensyn kan forsinkes av lokal sendrektighet •Fortsatt ikke noe system som sikrer optimal tildeling av plass (størst mulig verdi- skaping, jf. torsk vs. laks)

6 Hovedproblem: •Manglende informasjonsgrunnlag •Manglende samording •Manglende felles institusjoner (sektordelt) •Manglende kriterier (for hvilke områder som skal brukes til hva) •Liten organisert deltakelse fra brukergrupper •Dagens planlegging statisk med liten vekt på dynamisk utvikling

7 Virker det? •På tross av alle mangler har Norge: •En velutviklet fiskerinæring med bestander i god forfatning •En verdensledende akvakultursektor •En stor (og svært lønnsom) olje og gass-sektor •En raskt økende kystturisme •Et lite men økende utvalg av marine verneområder •Et velfungerende sjøtransportsystem, osv. •Så langt har sektorene klart seg rimelig bra, MEN…

8 Hvorfor behov for nytenking? •Flere brukerinteresser melder seg på i kystsonen – nye utfordringer og nye konflikter •Stort potensiale i kystsonen dersom konflikter og ulik bruk kan håndteres mer rasjonelt

9 Målsettinger iKyst •Hovedmål: –Bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for planlegging og forvaltning og tilhørende støttesystemer for bærekraftig bruk av kystsonen •Delmål: –Utvikle indikatorer for planlegging og forvaltning –Etablere et system for kunnskapsutvikling og bruk som danner en troverdig og legitim basis for planlegging og forvaltning, samt identifisere betingelser for implementering av ny kunnskap i kystplanlegging –Utvikle en metode for studier som tar hensyn til interessenters forpliktende og aktive medvirkning

10 Utfordringer for fiskerinæringa •Ressursplaner følger en annen logikk enn PBL (som er arealbasert) •Fiskerne blir færre og taper innflytelse •Fiskerne må kunne dokumentere arealbruk (fiske, gyteplasser, kasteplasser, steng)

11 Utfordringer for oppdrettsnæringa I •Teknologi og logistikk bidrar til konsentrasjon av anlegg •Trenger mer plass på færre steder (super- lokaliteter) •Behov for reforhandling av plass: nye lokaliteter

12 Utfordringer for oppdrettsnæringa II •Sykdom bidrar til krav om større avstand og avlastingslokaliteter •Forslag om ”brann- gater” vil utfordre både kommuner og struktur i næringa •Krav om ”all in, all out” rammer de mindre oppdretterne

13 Utfordringer for plansystemet •Krav om økosystem- basert planlegging kompliserer (FBL en komplisert prosess) •UMULIG å drive slik planlegging innen gitte kommunegrenser •Kystkommunene har verken kapasitet eller kompetanse for slik planlegging

14 En avstikker til Chile

15 Anlegg rammet av ILA i 2009

16 Hva skjer i Chile? •Produksjon 2004-09 •Estimat 2010

17 Moralen er: •Uten skikkelig planlegging og kontroll går det til h……! •Markedet alene ikke i stand til å regulere seg selv •Gode plan- og kontrollsystemer viktig for hele fiskerinæringa •Et spørsmål om legitimitet

18 Hva er det som truer? Ytterpunktene: •Kysten som enklave (olje, oppdrett, kraft, etc.) •Kysten som et reservat/museum

19 Hvor ligger løsningen? •Bedre planlegging •Bedre kunnskapsgrunnlag •Større deltakelse •Større allsidighet (mer robuste kystøkonomier) •= Bærekraftig utvikling

20 En advarsel: •Mye kan forenkles og effektiviseres, men de fleste konflikter i kystsonen er ikke enkle! •”Forenkling” vil ofte medføre at legitime interesser overkjøres •En økosystembasert forvaltning vil gi større kompleksitet •Økt kompleksitet gir grunnlag for nye konflikter