Copyright © 2009 Pearson Prentice Hall. All rights reserved. Chapter 3 The International Monetary System.

Presentasjon om: "Copyright © 2009 Pearson Prentice Hall. All rights reserved. Chapter 3 The International Monetary System."— Utskrift av presentasjonen:

1 Copyright © 2009 Pearson Prentice Hall. All rights reserved. Chapter 3 The International Monetary System

2 Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-2 Det internasjonale pengesystemet • I dette kapitlet skal vi se litt på utviklingen i det internasjonale pengesystemet, fra gullstandarden til dagens systemer • Det gis bare en kort oversikt og det er heller ikke nødvendig å beherske alle detaljer her

3 Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-3 Det internasjonale pengesystemet • Gullstandard, 1876-1913 – Land verdsatte sine valutaer i forhold til en bestemt mengde gull – Dette ble kjent som gullstandarden og var vanlig i Vest- Europa fra rundt 1870 – “Rules of the game” under gullstandarden var enkle •Eksempel: US$ gullpris var $20.67/unse, og britiske pund var prissatt som £4.2474/unse •US$/£ kurs blir da $20.67/£4.2472 = $4.8665/£

4 Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-4 Det internasjonale pengesystemet • Myndighetene solgte eller kjøpte gull til den gitte prisen og valutakursen var dermed fast • Land måtte inneha tilstrekkelige gullreserver for å kunne holde valutakursen konstant • Gullstandarden var i drift fram til første verdenskrig, og med krig blir det problematisk å transportere varer og gull, og mange land måtte derfor forlate gullstandarden • Mellomkrigsårene var preget av kaos i det internasjonale pengesystemet og mange konkurrerende devalueringer

5 Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-5 Bretton Woods (1945 – 1971) http://www.youtube.com/watch?v=GVytOtfPZe8 • Nytt kurssystem ”adjustable peg” – hvert land fastsatte kursen mot USD (som igjen var fast i forhold til gull med pris 35 $ pr. unse) med maksimalt  1 % variasjon fra midtkurs • En unse gull kostet £12,5, slik at kursen $/£ = 35/12,5 = $2,80 pr. £ • Nye institusjoner IMF (som skulle hjelpe land med midlertidige betalingsproblemer) og IBRD (Verdensbanken – gjenoppbygging av Europa)

6 Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-6 Bretton Woods

7 Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-7 Stabilitet til 1971 Kurs USD 1945-1988

8 Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-8 Hvorfor kollaps? • Problem med ulik økonomisk utvikling i USA og Europa – USA med store underskudd i utenriksøkonomien • Forhold gjeld/gullreserver ca 6:1 i 1971, frykt for at $ ikke lenger kunne løses inn i gull • 15. august 1971 opplyste President Richard Nixon at ”the US is no longer in the business of selling gold” etter at USA hadde mistet 1/3 av sine gullreserver de siste 7 måneder • Irritasjon i Frankrike over seignorage (inflasjonsskatt)

9 Richard Nixon http://www.youtube.com/watch?v=iRzr1QU6K1o&feature=related Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-9

10 Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-10 Smithsonian perioden • Avtale 17 – 18 desember 1971, dollar devaluert til $ 38 pr. unse gull (devaluert med 8.57 %) • Andre land revaluerte (skrev opp verdien) på sine valutaer mot $ (fra 7.4 % i Kanada til 16.9 % i Japan). • Økt variasjonsbredde fra ±1 % til ±2.5 % • Overgang til flytende kurser, £ i juni 72, CHF i januar 73, dollar presset ned til $42.22 pr. unse gull den 12. februar 1973 • Kaos i mars 1973, deretter slutt på fastkurssystem

11 Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-11 Valutaregimer i dag (se www.imf.org) • I dag er en rekke valutaregimer i operasjon: – Ingen egen valuta – Currency boards – Pegs – Fri flyt – Styrt flyt

12 Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-12 Hva foretrekker man? • Ingen liker at valutakurser er ustabile og man ønsker seg stabile (faste) kurser: – Faste kurser gir stabilitet i internasjonal handel og øker omfanget av handel – Faste kurser kan gjøre det enklere å oppnå lav inflasjon pga at myndighetene ikke da kan føre en for ekspansiv penge- og finanspolitikk – Et problem med faste kurser er at myndighetene ved sentralbanken må holde store reserver for eventuelt å beskytte valutaen – Det kan bli konflikt mellom målet om å holde kursen fast og andre målsettinger

13 Flytende og faste valutakurser • Flytende valutakurser skal hindre at et land får langvarige og store underskudd på driftsbalansen. • Land med faste valutakurser kan oppleve store underskudd. • U-landenes gjeldskrise skyldes store og underskudd på driftsbalansen (særlig på 1980- tallet) Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-13

14 Flytende og faste valutakurser Norge har flytende kurs på krona, da gjelder følgende: • Dersom eksporten fra Norge blir lavere, synker etterspørselen etter NOK, og da synker kronekursen. Hvis eksporten øker, stiger kronekursen • Dersom importen til Norge øker, stiger tilbudet av NOK. Da synker kronekursen. Hvis importen synker, stiger kronekursen Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-14

15 Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-15 Hva er en ideell valuta? • Stabil (fast) kurs – verdien er fast mot andre valutaer slik at økonomiske aktører er sikre på hva kursen blir på kort og lang sikt • Frie kapitalbevegelser – penger kan flyttes fra et land til et annet uten noen problemer dersom investorer finner det hensiktsmessig • Selvstendig pengepolitikk – hvert lands myndigheter bestemmer på egen hånd hvilken pengepolitikk de vil følge for å oppnå sine mål for den økonomiske politikken

16 Copyright © 2009 Pearson Prentice Hall. All rights reserved.3-16 Exhibit 3.4 The Impossible Trinity

17 Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-17 En ny valuta blir født: Euro • Medlemslandene i EU er også medlemmer i det europeiske pengesystemet (EMS), og Maastricht traktaten fastsatte en plan hvor alle enkeltvalutaer blir erstattet med Euro – Før et land kan bli medlem i pengeunionen må enkelte økonomiske kriterier være oppfylt •Inflasjonen kan ikke være mer enn 1.5 % høyere enn gjennomsnittet for 3 EU land hvor inflasjonen er lavest •Langsiktige renter kan ikke være mer enn 2 % høyere enn gjennomsnittet for 3 EU land med de laveste rentene •Offentlig budsjettunderskudd ikke mer enn 3 % av BNP •Offentlig gjeld ikke mer enn 60 % av BNP – Den europeiske sentralbanken (ECB) utøver pengepolitikken i EU og det viktigste målet er prisstabilitet

18 Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-18 Underskudd og gjeld i 1997

19 Copyright © 2006 Pearson Addison-Wesley. All rights reserved.2-19 Euro og pengeunionen • Euroen, €, ble lansert 4. januar 1999 i 11 medlemsland (16 bruker € i dag – nyeste medlemmer Kypros, Malta og Slovakia) • Fordeler med felles valuta for medlemslandene: – Billiggere økonomiske transaksjoner – Valutarisiko fjernes – Felles valuta gjør det enklere å sammenligne priser (price transparency) som kan gi økt konkurranse og lavere priser

20 Copyright © 2009 Pearson Prentice Hall. All rights reserved.3-20 U.S. Dollar/Euro spotkurs 1999-2007 (månedlig gjennomsnitt)

21 Copyright © 2009 Pearson Prentice Hall. All rights reserved.3-21 Global Finance in Practice 3.3