Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Skogbrann og skogbrannvern Even Skredsvig, senioringeniør Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Skogbrann og skogbrannvern Even Skredsvig, senioringeniør Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap."— Utskrift av presentasjonen:

1 Skogbrann og skogbrannvern Even Skredsvig, senioringeniør Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

2 Ved bestemte klimatiske forhold er skogen brennbar, det betyr at skogen må ses på som brannobjekt. Antallet skogbranner i Norge varierer fra år til år, fra bare noen hundre opp til to tusen. De fleste skogbranner er imidlertid små.

3 Ved ca 80 prosent av brannene brennes det ned mindre enn 4 dekar, mens det i ca. 20 prosent av brannene brenner ned mer enn 100 dekar. I årene1959,1972, 1974, 1976, 1992 og 2006 har vi hatt ekstra store skogbranner. Branner i skog og utmark utgjorde i 2006 et samlet areal på ca dekar. Av dette var ca dekar produktiv skog. Den største brannen var i Fjell kommune der ca dekar heiområder brant. Den største skogbrannfaren er alltid knyttet til barskogen, og da først og fremst furuskogen.

4 En typisk skogbrannskog er en ung furuskog på grunt, lendlendt mark i hellende terreng. Dette er i motsetning til løvskog som brenner dårlig på grunn av vanninnholdet i løvverket. I løvskog brenner derfor nesten alltid bare undervegetasjonen. Dette kan det være verdt å merke seg.

5 Medspillere i skogbrannvernet Ved nesten alle skogbranner som går over noe tid og utvikler seg til en viss størrelse, er det mange aktører som deltar i slukkearbeidet. Foruten eget brannvesen og skogbrannreserven, deltar ofte nabokommunens brannvesen, sivilforsvaret, Norsk Aeroklubb bønder og skogeiere, heimevernet, forsvaret, Røde Kors, men også enkeltpersoner. Ved bruk av skogbrannhelikopteret er også Hovedredningssentralen Sør- Norge (HRS) involvert, samt indirekte også Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

6 Det vil ved en større skogbrann være mange ulike etater og organisasjoner som samlet skal gjøre en effektiv innsats. Dette setter store krav til ledelse og samarbeid på tvers av etatsgrenser og kommunegrenser. LRS settes normalt ikke ved skogbranner med mindre liv og helse er i fare. Politiet vil allikevel alltid være en god medspiller i slike situasjoner med tanke på avsperring av veier, omdirigering av trafikk o.l. Det er viktig å ha innledet et samarbeid på forhånd med de ulike parter som lokalt og regionalt kan bli involvert. Det bør foretas avklaringer i forhold til aksjonsplaner, mannskaper og ledelsesapparat, opprettelse av KO og eventuelt opprettelse av stab og hvor bør disse plasseres med tanke på datakommunikasjon, radioforbindelser, kontakt med 110-sentral m.m.

7 Forebyggende tiltak Forebyggende tiltak mot skogbranner deles i to kategorier; indirekte tiltak og direkte tiltak. Indirekte tiltak består i hovedsak av informasjon om skogbrannfare på lokal TV, radio og presse. Samarbeid med skogsjef og skogeierlag om oppsett av skogbrannplakater hvor forbud mot bålbrenning og åpen ild i skog og utmark når skogen er brannfarlig, fremgår. Samarbeid med skogsjef og skogeierlag/bønder om innstilling av skogsdrift helt eller delvis med bakgrunn i brannfaren ved bruk av skogsmaskiner, motorsager og gnister fra kjetting på skogsmaskiner. Forhåndsavtaler om innsats av traktorer med gyllevogner til nedfukting av terrenget er også et forebyggende tiltak.

8 Direkte forebyggende tiltak er felles flyovervåking av skogene i flere kommuner eller et fylke eller i flere fylker samtidig. Slik flyovervåking vil sikre tidlig oppdagelse av røyk og brann og brannstedet kan lokaliseres nøyaktig. Deretter vil flyet varsle brannvesen og kunne gi informasjon om terrengforhold, vannkilder, raskeste fremkommelige veier til brannstedet og lignende.

9 Bekjempelse av skogbranner Det er to hovedprinsipper for bekjempelse av skogbranner. 1. Direkte bekjempelse. 2. Indirekte bekjempelse. Ved direkte bekjempelse angripes brannen som en stasjonær brann. Brannen er da på bakken og brer seg langsomt utover i et flatt terreng. Man må i slike tilfeller likevel ikke undervurdere mulig spredningsfare som kan føre til en større skogbrann. Viktige faktorer her er vind og vindretning samt opphopning av brennbart materiale på bakken som eksempelvis hogstavfall. Man kan raskt komme i den situasjonen at mannskapene ”løper” etter brannen, istedenfor å møte den. Indirekte bekjempelse krever en gjennomtenkt slukkestrategi.

10 Det betyr at man velger å møte brannen på strategiske steder hvor den med rimelighet lar seg bekjempe. Et slikt valg kan spare både mannskaper og utstyr for store påkjenninger. Skogen og skogbunnen tar ikke skade av en mindre brann, men kan være positiv i forhold det biologiske mangfoldet i skogen. Det som taler mye for en indirekte bekjempelse, er at det å slukke en tiltagende brann for nær brannfronten kan være meget krevende og vanskelig. Innsatsen blir ofte for svak og brannen går videre og innsats må gjentas. Verdien av det skogsareal som må ofres, kan bli liten i forhold det som går tapt på grunn av en mislykket innsats.

11 Naturlige bekjempelseslinjer Ved å utnytte og forsterke terrengets naturlige egenskaper er det mye å vinne, både med hensyn til utnyttelsen av folk og utstyr. Utgangspunktet er at man på et egnet sted på en effektiv måte kan få brannen ned på bakken hvor den lettest lar seg stoppe. De naturlige begrensninger er elver, vann, myrer, veier, kraftlinjer og åker.

12

13 Kunstige bekjempelseslinjer Opparbeidelsen av kunstige bekjempelseslinjer kan være; - hogging av trær og busker. - bortrydding av brennbart materiale. - grøfting og legging av jordstreng cm. - dynking av terrenget med vann, pløying, harving og maskinrydding. - hugging av branngater er imidlertid et inngrep som er ressurskrevende.

14 Hugging av branngater må vurderes meget nøye i forhold til hvor den legges samt dagens og neste dags værsituasjon. Dette bør gjøres i samarbeid med skogsjef og skogeier. Bredden av en branngate kan variere. Utgangspunktet er at den gjøres 1.5 ganger høyden av trærne hvor gaten opparbeides. Men dette er en vurdering som også må gjøres ut fra vindstyrken og terrengets beskaffenhet m.m. Gaten skal ryddes og områdene på begge sider skal fuktes ned. Avbrenning med tennapparater langs linjen der brannfronten møter branngaten, bør tilstrebes.

15 Etterslukking Etterslukkingen både må og skal være grundig. Slurv med dette kan medføre at brannen tar seg lett opp igjen neste formiddag. Som hovedregel skal etterslukkingen starte i randsonen av brannen og innover mot sentrum. I tillegg til vann, er bruk av krafse og spade viktig i dette arbeidet. Dyptgående varme må spas ut og avkjøles. Man bør være spesielt oppmerksom på maurtuer, stubber og røtter som holder lenge på varmen. Det er viktig å huske på at brannen lett kan blusse opp morgenen etter at en tror den er slukket.

16 Vakthold og sikring I følge brann- og eksplosjonsvernloven skal eier eller bruker etter en brann sørge for vakthold og andre nødvendige sikringstiltak når brannvesenet krever det. Når brannen er slokket skal brannvesenet foreta en formell overdragelse av ansvaret. Overdragelsen loggføres på alarmsentralen med angitt dato og klokkeslett. Brannvesenet kan pålegge skogeier å sørge for vakthold og sikring etter at brannen er slokket (ansvaret overdratt). Pålegget bør være skriftlig og angi omfang/varighet for tiltaket. Skogeier kan ikke kreve kompensasjon fra brannvesenet for slik pålagt arbeide. Brannfeltet bør ettersees til regnet er kommet.

17 Skogbrannindeksen Det norske meteorologiske institutt (DNMI) fikk i 1970-årene i oppdrag av staten å lage et landsdekkende system for varsling av skogbranner for Norge. Indeksen heter WBKZ. Den gir uttrykk for tørrhetsgraden i luften. WBKZ har 4 faregrader: WBKZ = Faregrad = Liten skogbrannfare = Middels skogbrannfare = Stor skogbrannfare. 71-< = Meget stor skogbrannfare. Meteorologisk institutt varsler stor og meget stor skogbrannfare på NRK 1, TV og radio. Men også aviser og andre media varsler skogbrannfaren. Det er viktig at man vurderer de lokale forhold da disse kan avvike fra indeksen.

18

19 Hva påvirker et skogbrannforløp Det er tre forhold som påvirker et skogbrannforløp. Terrengets beskaffenhet, varmesugets virkning på brannen, vindstyrken og dens retning i kombinasjon med varmesuget.

20 Hovedtyper av skogbranner Skogbrannene inndeles i tre hovedtyper av branner: - Lav løpebrann, som brer seg på bakken med en hastighet av ca 7-10 meter/minutt. - Høy løpebrann hvor brannen når opp i skogbestandens høyere sjikt. Hastigheten kan nå ligge på ca meter/minutt. - Ved toppbrann har brannen spredt seg til toppen av trærne. Energiutviklingen er nå meget kraftig og hastigheten øket til ca meter/minutt og mer. Ved toppbrann kan brannen hoppe mange hundre meter. Brennende småkvister og partikler, kan av den kraftig oppadgående varmluft over brannfronten, føres langt vekk og starte nye branner der de faller ned (flyvebranner).

21 Hva indikerer røyken fra en skogbrann En gråhvit røyk indikerer generelt en lav løpebrann med begrenset tilgang på brennbart materiale. Brannen har en god forbrenning. Røyken består i dette tilfellet av mye vanndamp. Brunfarget røyk indikerer ansamling av mye brennbart materiale og en ufullstendig forbrenning. Svart røyk indikerer en heftig skogbrann. Her konsentreres ufullstendige forbrente partikler på grunn av varmesuget.

22

23 Brannområdets betegnelser Ved vind får brannområdet på flatt terreng og i barskog et forløp som figuren nedenfor viser.

24 Koordinering av bakke/luft Skogbrannhelikopteret er ment å bistå i spesielt kritiske skogbranner. Tilkalling skal skje til 110-sentralen. Vær nøye med stedsangivelse og kartreferanser. Hovedredningssentralen Sør-Norge prioriterer og gir klarsignal for innsats av skogbrannhelikopteret. 110-sentralen gir nødvendige tilbakemeldinger. Alle 110-sentraler har av DSB fått et spørreskjema som skal benyttes før HRS kontaktes for oppstart av skogbrannhelikopteret på Torp flyplass.

25 Straks melding om at maskinen kommer til brannstedet er mottatt, skal brannbefalet bestemme landingsplass. Det skal være et felt 40 x 40 meter stort og fritt for eventuelle luftspenn og løse gjenstander på bakken. Brannbefalet tar kontakt med flyger på skogbrannkanalen straks maskinen nærmer seg. Brannbefalet skal som hovedregel fly en rekognoseringsrunde, og i samarbeide med flyger bestemme strategien for slukkeinnsatsen fra luften. Noen av mannskapene på bakken skal kontinuerlig følge skogbrannhelikopterets slukkevannsdropp. Det skal gis tilbakemeldinger fra bakken til flyger om effekten av hvert dropp. Korrigeringer fra bakken skal gis om endring av høyde og fart i droppene. Kun en person på bakken skal ha kontakten med flyger under droppoperasjonene.

26

27 HMS HMS-forhold som alltid skal følges når vann droppes fra luften: - Lytt på melding fra flyger. - Hold god avstand fra droppunkt. - Vær alltid godt synlig for flyger når droppene foretas. Erfaringene i løpet av 21 år med skogbrannslukking fra luften i Norge har vist, at følges ikke droppene fra skogbrannhelikopteret tett opp av bakkemannskapene, så tapes effekten av skogbrannhelikopterets slukkevann med ca prosent. Et tett samarbeid bakke/luft er helt avgjørende for maskinens utnyttelse.

28 Praktisk informasjon på nettet Skogbrannprognoser søkes på: Power point-serie: ”Skogbrann og skogbrannvern” søkes på: ”Informasjon om bruk av skogbrannhelikopteret” søkes på: For lokale vindprognoser. Kontakt værvarslingen på telefon


Laste ned ppt "Skogbrann og skogbrannvern Even Skredsvig, senioringeniør Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google