Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1.Befolkningssammensetning 2.Oppvekst- og levekårsforhold 3.Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 4.Skader og ulykker 5.Helserelatert atferd 6.Helsetilstand.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1.Befolkningssammensetning 2.Oppvekst- og levekårsforhold 3.Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 4.Skader og ulykker 5.Helserelatert atferd 6.Helsetilstand."— Utskrift av presentasjonen:

1 1.Befolkningssammensetning 2.Oppvekst- og levekårsforhold 3.Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 4.Skader og ulykker 5.Helserelatert atferd 6.Helsetilstand Helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Sør-Østerdal 2013 Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten o Kultur, bibliotek og kompetanse Tallmateriale og statistikk er hentet fra: o Ungdomsundersøkelsen i Hedmark 2009 o Tannhelsetjenesten i Hedmark o Nasjonalt folkehelseinstitutt o Statistisk sentralbyrå o Helsedirektoratet o Utdanningsdirektoratet o NAV Revidert

2 Kunnskap om befolkning, helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse er viktig for et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Hedmark fylkeskommune har gjennom folkehelseloven et ansvar for å ha oversikt over helsetilstanden i fylket og de faktorer som virker inn på den. Fylkeskommunen skal også bistå kommunen i sitt oversiktsarbeid. Statistikkpakkene er ment som en støtte til kommunen i sitt arbeid med kunnskapsgrunnlag. Et tverrsektorielt samarbeid i fylkeskommunen resulterte i første utgave av statistikkpakkene i Statistikkpakkene er ikke et utfyllende dokument som dekker alle temaer ifht kunnskapsgrunnlag, men er et utvalg statistikk på relevante temaer inn i et større kunnskapsgrunnlag. Dette er andre versjon av pakkene, hvor temainndelingen er gjort etter inndeling som vist i forskrift om oversikt over folkehelsen, 28. juni Det har også vært mulig for kommunene å komme med innspill til hva som bør være med i statistikkpakkene. Forord 2 Ved spørsmål om statistikkpakkene, kontakt

3 3

4 Framskrevet folkemengde er beregnet basert på middels vekst i fruktbarhet, forventet levealder, netto innvandring og innenlandsk flyttemønster (MMMM). 1. Befolkningssammensetning 1.1 Folkemengde og framskrevet folkemengde Folkemengde pr KommuneAntall Elverum20152 Trysil6752 Åmot4337 Stor-Elvdal2678 Engerdal1390 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, FolkehelseinstituttetKommunehelsa statistikkbank Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, FolkehelseinstituttetKommunehelsa statistikkbank 4 Figur 1.1 Folkemengde Figur 1.2 Framskrevet folkemengde

5 Hvorfor er det geografiske forskjeller i dødelighet? Jon Ivar Elstad skriver i et NOVA-notat fra 2011 om dødelighetsforskjeller blant åringer i norske byer. En rekke forklaringer på forskjellene blir diskutert, og han viser at byene med høy dødelighet har særlig høy dødsrisiko blant de lavt utdannede, og disse byene har ofte større inntektsulikhet og mer markant sosial ulikhet. Forventet levealder er beregnet med 15 års gjennomsnitt. For hele landet var forventet levealder 82 år for kvinner og 77 år for menn i I Hedmark var tallene 81 for kvinner og 77 år for menn. 1. Befolkningssammensetning 1.2 Forventet levealder ved fødsel Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, FolkehelseinstituttetKommunehelsa statistikkbank Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, FolkehelseinstituttetKommunehelsa statistikkbank Trysil (82) Elverum (82) Åmot (81) Stor-Elvdal (80) Engerdal (83) Trysil (77) Elverum (78) Åmot (76) Stor-Elvdal (76) Engerdal (75) 5 Figur 1.3 Forventet levealder ved fødsel , kvinner Figur 1.4 Forventet levealder ved fødsel , menn

6 Som eneforsørgere i denne figuren regnes personer som mottar utvidet barnetrygd. Prosenten som oppgis er et gjennomsnitt over en treårsperiode. Barn av eneforsørgere kan ha større sannsynlighet for å tilhøre lavinntektsgruppen enn barn av to foreldre i forhold. SSB utga publikasjonen «Ungdoms levekår» i 1997, og kap. 10 handler om unge eneforsørgere : ner/pdf/sa93/sa93.pdf I tolkningen bør det tas hensyn til alderssammensetningen i kommunen, og spesielt andelen (minste)pensjonister. Er det en sammenheng mellom å bo alene og å oppleve ensomhet? SSB skriver i samfunnsspeilet 2009/1 om sosial kontakt og ensomhet: Hvem er de ensomme? forhold-og-kriminalitet/artikler- og-publikasjoner/hvem-er-de- ensomme 1. Befolkningssammensetning 1.3 Eneforsørgere og én-personhusholdninger Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, FolkehelseinstituttetKommunehelsa statistikkbank Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, FolkehelseinstituttetKommunehelsa statistikkbank 6 Figur 1.5 Eneforsørgere under 45 år Figur 1.6 Én-personhusholdninger 2011

7 Etnisk sammensetning I Hedmark fylkeskommune sin Regionale plan for framtidas flerkulturelle Hedmark (2020) skisseres langsiktige mål og satsningsområder innenfor det flerkulturelle Hedmark: ark-fylkeskommune/Om- fylkeskommunen/Fag-stab-og- serviceenheter/Kultur-bibliotek- og-kompetanse 1. Befolkningssammensetning 1.4 Etnisk sammensetning Etnisk sammensetning Andel innvandrer i denne figuren regnes som andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte bestefedre registrert bosatt i Norge per 1. januar i prosent av befolkningen. Andel innvandrere er relevant i en folkehelsesammenheng fordi mange av statistikkene er relatert til befolkningssammensetningen. En stor del av befolkningsøkningen i Hedmark i årene framover vil være et resultat av innvandring. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, FolkehelseinstituttetKommunehelsa statistikkbank Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, FolkehelseinstituttetKommunehelsa statistikkbank 7 Figur 1.7 Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Figur 1.8 Andel innvandrere fordelt på landbakgrunn i Hedmark

8 Lang høyere utdanning tilsvarer utdanning på universitets- og høgskolenivå med en varighet på mer enn fire år. Utdanning er en viktig påvirkningsfaktor på helse. De siste årene har andelen kvinner med høy utdanning økt i Hedmark som ellers i landet. Siden 1981 har kvinner vært i flertall i høyere utdanning (aldersgruppen år). Det er flest menn med lang, høyere utdanning, men forskjellen mellom kjønnene blir mindre for hvert år. 2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.1 Utdanningsnivå Rapporten «Sosial ulikhet i helse. En faktarapport» fra folkehelseinstituttet gir en oversikt over sosial ulikhet i helse og diskuterer årsakene til ulikhetene. Utdanning er blant temaene som blir diskutert. D58.pdf D58.pdf Noen verdier er skjult for Engerdal pga. personvernhensyn. Andel med universitets- og høgskolenivå, lang, 2011 Kilde: SSB, tabell 09429SSB Kilde: SSB, tabell 09429SSB KvinnerMenn Landet6,1 %8,7 % Hedmark3,1 %4,9 % 8 Figur 2.1 Andel menn (16 år+) med utdanningsnivå universitets- og høgskolenivå, lang Figur 2.2 Andel menn (16 år+) med utdanningsnivå universitets- og høgskolenivå, lang

9 Forskning viser at det er sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Les mer om inntekt og helse på folkehelseinstituttets faktaark om inntekt og helse: NOVAs prosjekt «Barns levekår – betydningen av familiens inntekt» har forsket på hva inntekt kan betyr for barns hverdag. Les mer om prosjektet her: Lavinntekt er her beregnet ved 60 % av median, EU skala. Dvs. husholdninger som har en samlet inntekt mindre enn 60 % av medianen, og der EU sin skala er brukt for å vekte stordriftsfordeler i store husholdninger. Antall personer under 18 år i privathusholdninger med lavinntekt 2011: Antall personer Elverum431 Trysil158 Åmot79 Stor-Elvdal68 Engerdal29 2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.2 Husholdninger og inntekt Kilde: SSB, tabell 07183SSB Kilde: SSB, tabell 08764SSB 9 Figur 2.3 Husholdninger etter størrelse på samlet inntekt 2011 Figur 2.4 Andel personer under 18 år i privathusholdninger med inntekt under 60 % av medianen (EU-skala)

10 Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Unge arbeidsledige er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet. De har økt risiko for nedsatt psykisk helse. Reneflot og Evensen viser dette i en kunnskapsoppsummering om nordisk forskning om sammenhengen mellom arbeidsledighet og psykisk helse blant unge voksne: kument/forskning/Publikation er/NHV- Rapport/Rapport_Unge_arbei dsledige_og_psykisk_helse_R eneflot_Evensen_2011.pdf 2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.3 Arbeidsledighet Kilde: SSB, tabell 09314SSB Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, FolkehelseinstituttetKommunehelsa statistikkbank 10 Figur 2.5 Andel arbeidsledige, 2011 Figur 2.6 Antall registrerte arbeidsledige år

11 Gudmund Hernes (2010) peker på barnehagens rolle som middel til å redusere frafall i videregående skole i sin rapport «Gull av gråstein»: p/20147/ p/20147/ Barnehagen er en viktig arena i folkehelsearbeidet. De fleste barn 1-5 år i Hedmark har barnehageplass ( ca 90 %) og mer enn halvparten har fulltidsplass. Barnehagen er første trinn i utdanningsløpet, og betyr mye for senere læring. Det har vært mye oppmerksomhet rundt god kvalitet i barnehagen bl.a. ved ansatte med høy kompetanse og tilstrekkelig antall ansatte per barn(St.meld. nr ). 2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.4 Barnehager Kilde: SSB, tabell 06423SSB Kilde: SSB, tabell 04903SSB 11 Figur 2.7 Andel barn med barnehageplass og andel assistenter med pedagogisk utdanning, 2012 Figur 2.8 Andel barn med oppholdstid +/- 32 timer per uke

12 Sykefraværsprosent for legemeldt sykefravær i Hedmark 3. kvartal 2012 var 6,3 %. Bruk av gradert sykemelding har gått opp de siste årene både i landet og i Hedmark. Gradert sykemelding kan medvirke til økt aktivitet og jobbnærvær. Muskel- og skjelettlidelser er den diagnosen som er hyppigst forekommende i sykefraværstilfeller i Hedmark. De fleste som rapporterer om slike plager, rapporterer om smerter fra flere områder. Tidskrift for Den norske legeforening (nr. 23, 2010) skriver at rygglidelser er dominerende årsak til sykefravær og uføreytelser.: 2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.5 Sykefravær Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, FolkehelseinstituttetKommunehelsa statistikkbank Kilde: NAV statistikkportalNAV 12 Figur 2.9 Andel graderte sykemeldinger i prosent av alle sykemeldinger i løpet av året, år Figur 2.10 Andel sykefraværstilfeller i Hedmark etter diagnose, 3. kvartal 2012

13 Den store folkehelse- undersøkelsen blant 10. trinn i ungdomsskoler i Hedmark. Tilsvarende undersøkelse ble gjort i De aller fleste trives på skolen. Ingen signifikante forskjeller mellom regioner og kjønn. Forholdet til jevnaldrende er svært viktig for barn og unges sosiale og mentale utvikling, og en høy andel sier det er lett å få venner. ellers i landet. Hele undersøkelsen kan lastes ned her: 2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.6 Ungdomsundersøkelsen: Trivsel Ungdomsundersøkelsen blant 10. klassinger i Hedmark fra 2009 viste at: • 91 % trives på skolen • 91 % svarer at det er lett å få venner på skolen • 62 % av guttene og 76 % av jentene opplevde stort arbeidspress på skolen det siste året 13

14 10 % defineres som fysisk inaktive. Det innebærer at de blir svette/andpustne sjeldnere enn en gang per uke. 2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.7 Ungdomsundersøkelsen: fysisk aktivitet og tobakk Det har vært en betydelig nedgang i andel røykere i Norge, de senere år – spesielt blant ungdom. Dette bekreftes av ungdomsundersøkelsen. Trenden er motsatt for snus. Andel som bruker snus daglig har økt 7 prosentpoeng fra 2001 – Snusbruk har økt mye hos jentene. Det er verdt å merke seg at snusbruk trolig har økt ytterligere siden * Signifikant forskjellig 14 Figur 2.11 Fysisk inaktive. Andel som defineres som fysisk inaktive, fordelt på regioner og kjønn. Figur 2.12 Alkohol ukentlig eller oftere. Andel som drakk alkohol ukentlig eller oftere fordelt på kjønn i 2001 og Figur 2.13 Røyking daglig eller av og til. Andel som røyker daglig eller av og til, fordelt på regioner og kjønn. Figur 2.14 Snusbruk, daglig eller av og til. Andel som bruker snus daglig eller av og til, fordelt på regioner og kjønn.

15 Diagrammet viser beregnede indekser fra Elevundersøkelsen. Indeksene er basert på en del av de obligatoriske spørsmålene i Elevundersøkelsen. Indeksene er basert på kvalitative indikatorer som i etterkant er gitt en tallverdi. Det er derfor ikke mulig å sammenlikne resultatene på tvers av indekser ved for eksempel å regne ut et gjennomsnitt for alle indeksene. 2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.8 Frafall og miljø videregående opplæring Kilde: Skoleporten.noSkoleporten.no Det har vært en positiv utvikling på frafallstall for Hedmark. I 2011 hadde Hedmark en gjennomstrømning (andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år) på 68,2 prosent, mens landsgjennomsnittet var på 70%. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, FolkehelseinstituttetKommunehelsa statistikkbank 15 Figur 2.15 Frafall i videregående skole Figur 2.16 Indekser fra elevundersøkelsen *Skala 1-5 der høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. For mobbing betyr lav verdi liten forekomst av mobbing.

16 Inkludert er de som har svart ”2 eller 3 ganger i måneden”, ”omtrent 1 gang i uken” eller ”flere ganger i uken” på spørsmålet ”Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?”. Tallene er kjønnsstandardisert, noe som betyr at det er tatt hensyn til fordelingen av gutter og jenter i kommunen. Tall for mobbing ved 7. trinn i Engerdal er skjult pga. personvernhensyn. Det er generelt svært små forskjeller i resultatene både nasjonalt og i Hedmark fra år til år. Sosial trivsel og mobbing er to indikatorer som har endret seg lite de siste årene Andelen omfatter de som har svart at de trives godt eller svært godt på spørsmålet ”Trives du godt på skolen?”. 5 års glidende gjennomsnitt. Der det mangler verdier er det pga. personvernhensyn pga. lite tallgrunnlag. 2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.9 Trivsel og mobbing i grunnskolen Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, FolkehelseinstituttetKommunehelsa statistikkbank Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, FolkehelseinstituttetKommunehelsa statistikkbank 16 Figur 2.17 Trivsel 7. og 10. trinn Figur 2.18 Mobbing 7. og 10. trinn,

17 3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 3.1 Skiløyper og sykkel, gangveier/turstier Skiløyper, basert på KOSTRA(KOmmune-STat-RApportering) -tall. SSB publiserer ureviderte tall for kommunene 15. mars, og opprettede tall 15. juni. Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. De ureviderte nøkkeltallene pr. 15. mars kan være beheftet med feil. Sykkel-, gangveier/ turstier, basert på KOSTRA-tall Kilde: SSB tabell 04908SSB Kilde: SSB tabell 04908SSB 17 Figur 3.1 Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper, 2011 Figur 3.2 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb, 2011

18 BibliotekKultur og idrett. Kommunene i Norge brukte i gjennomsnitt 1790 kroner per innbygger til kulturformål i Tallene er hentet fra KOSTRA. 3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 3.2 Bibliotek og driftsutgifter kultur og idrett Kilde: SSB tabell 06936SSB Kilde: SSB tabell 06936SSB 18 Figur 3.3 Besøk i folkebiblioteket per innbygger Figur 3.4 Netto driftsutgifter kultur og idrett per innbygger, konsern 2011

19 Strategiplanen «Ulykker i Norge. Nasjonal strategiplan for forebygging av ulykker som medfører personskader » har bl. a. som mål at det tverrsektorielle arbeidet med å forebygge ulykker skal forbedres. Les rapporten her.Les rapporten her 4. Skader og ulykker 4.1 Dødelighet og personskader etter ulykker Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, FolkehelseinstituttetKommunehelsa statistikkbank Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, FolkehelseinstituttetKommunehelsa statistikkbank 19 Figur 4.1 Dødelighet (0-74 år), ulykker Figur 4.2 Personskader etter ulykker

20 Friluftsaktiviteter, andel personer som har deltatt på ulike aktiviteter i løpet av de siste 12 måneder, SSB levekårsundersøkelse 2012 Levevaner, SSB levekårsundersøkelse Helserelatert atferd 5.1 Friluftsaktiviteter og levevaner % Kilde: SSB tabell 09102SSB Kilde: SSB tabell 06189SSB 20 Figur 5.1 Friluftsaktiviteter 2012 Figur 5.2 Levevaner 2008

21 Visjonen til Tannhelsetjenesten i Hedmark er: «en viktig medspiller for god helse». Tannhelsetjenesten har som ett av sine mål å være pådriver og medspiller i folkehelsearbeidet. Gjennom ”Sukkerkrigen” har Tannhelsetjenesten siden 2005 samarbeidet med Folkehelseseksjonen i Hedmark fylkeskommunen for å redusere sukkerforbruket i Hedmark med 50 % blant barn og unge. Hvert år registreres tannhelseopplysninger for 5-, 12- og 18-åringer i hele landet. Hedmark har som mål at tannhelsen for indikatorårskullene skal være bedre enn landsgjennomsnittet. 6. Helsetilstand 6.1 Tannhelsestatistikk 2012 Kommune3-åringer5-åringer12-åringer18-åringer Tynset98%93%66%35% Alvdal97%96%76%29% Tolga96%83%55%26% Os100%90%68%8% Folldal93%80%90%44% Rendalen/Stor Elvdal94%89%79%19% Røros*- 77%66%24% Holtålen*- 88%80%21% Eidskog94% 68%22% Nord-Odal94%88%69%39% Sør-Odal97%83%73%24% Grue93%89%71%33% Åsnes98%79%58%13% Våler96%90%64%21% Kongsvinger93%81%60%25% Hamar92%84%68%31% Stange (Åkershagan)96%82%66%28% Løten94%75%68%20% Ringsaker96%82%68%33% Trysil100%87%68%24% Elverum94%86%60%24% Engerdal100%73%45%8% Åmot100%91%64%23% Hedmark95%84%65%26% Landet-81%55%18% Kilde: Tannhelsetjenesten i Hedmark og *Tannhelsetjenesten i Sør-Trøndelag Tabell 6.1 Andel personer (%) uten karies eller fyllinger 21

22 Uten ny karieserfaring i 2012 Gjennomsnitt antall tenner med hull eller fylling i Helsetilstand 6.2 Ny karieserfaring og antall tenner uten hull Kilde: SSB tabell 04920SSB Kilde: SSB tabell 04920SSB 22 Figur 6.1 Andel uten ny karieserfaring 2012 Figur 6.2 Antall tenner med karieserfaring per 5-åring, 12- åring og 18-åring, 2012

23 Antall døde per år pr innbyggere 0-74 år, standardisert * 6. Helsetilstand 6.3 Dødelighet hjerte- karsykdommer og kreft Statistikken er basert på opplysninger i Dødsårsaksregisteret. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, FolkehelseinstituttetKommunehelsa statistikkbank Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, FolkehelseinstituttetKommunehelsa statistikkbank, 23 Figur 6.3 Antall døde per innbyggere (0-74 år) per år fordelt på kjønn Figur 6.4 Dødelighet hjerte- og karsykdommer Figur 6.5 Dødelighet kreft

24 Brukere av legemidler utlevert på resept. Legemidler til pasienter i sykehus eller sykehjem hentes ikke ut på resept og er derfor ikke med i denne statistikken. Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Begrunnelse for valg av indikator fra folkehelseinstituttet: Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn på viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand. 6. Helsetilstand 6.4 KOLS og type 2-diabetes Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, FolkehelseinstituttetKommunehelsa statistikkbank Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, FolkehelseinstituttetKommunehelsa statistikkbank 24 Figur 6.6 KOLS: Antall pasienter innlagt i somatiske sykehus per 1000 innb. per år (45 år +), Figur 6.7 Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år),

25 Høyt blodtrykk vil over tid øke risikoen for hjerneslag og hjerteinfarkt. LHL (http://tinyurl.com/llf5us8 ) skriver at de siste 30 år har blodtrykksnivået i den norske befolkningen falt. Samtidig ser vi at færre dør av hjerneslag. Forskere tror at redusert blodtrykk kan forklare halvparten av denne nedgangen. Livsstilsråd med vekt på å holde normal kroppsvekt, et kosthold med mindre salt, mer frukt, grønnsaker og magre melkeprodukter, samt økt fysisk aktivitet og moderasjon i alkoholforbruket har vist seg å kunne senke trykket hos personer med moderat forhøyet blodtrykk (Stamler et al; Appel et al; Sacks F.M. et al; Lee C.D. et al.)http://tinyurl.com/llf5us8 Pga. personvernhensyn vises bare noen eller ingen tall for Åmot, Stor- Elvdal og Engerdal. 6. Helsetilstand 6.5 Hjerneslag og høyt blodtrykk Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, FolkehelseinstituttetKommunehelsa statistikkbank Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, FolkehelseinstituttetKommunehelsa statistikkbank 25 Figur 6.8 Dødelighet (0-74 år) hjerneslag, Figur 6.9 Personer 0-74 år i kontakt med primærhelsetjenesten pga. høyt blodtrykk,

26 Ressurser i kommunen Her er noen få eksempler på ressurser i kommunen som kan påvirke utviklingen av befolkningens helse: Frivilligsentral Frisklivssentral Frivillige organisasjoner Idrett Nærmiljøanlegg Ungdomshus Sosiale møteplasser Ungdomsmedvirkning Gang- og sykkelveier Stier mm. 26

27 Hernes, Gudmund Gull av gråstein. Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring. Fafo-rapport 2010:03 Elstad, Jon Ivar Hva er det med Arendal og Ålesund – og Oslo? Om dødelighetsforskjeller mellom norske byområder. NOVA notat nr 1/11. Evensen, Miriam og Reneflot, Anne Arbeidsledighet og psykisk helse blant unge i Norden. En kunnskapsoversikt. NHVs Rapportserie 2011:1 R. Nasjonalt folkehelseinstitutt, redaktører: Øyvind Næss, Marit Rognerud og Bjørn Heine Strand Sosial ulikhet i helse. En faktarapport. Rapport 2007:1 Referanser 27


Laste ned ppt "1.Befolkningssammensetning 2.Oppvekst- og levekårsforhold 3.Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 4.Skader og ulykker 5.Helserelatert atferd 6.Helsetilstand."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google