Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Sør-Østerdal 2013

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Sør-Østerdal 2013"— Utskrift av presentasjonen:

1 Helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Sør-Østerdal 2013
Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert atferd Helsetilstand Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved Strategisk stab - folkehelse Videregående opplæring Tannhelsetjenesten Kultur, bibliotek og kompetanse Tallmateriale og statistikk er hentet fra: Ungdomsundersøkelsen i Hedmark 2009 Tannhelsetjenesten i Hedmark Nasjonalt folkehelseinstitutt Statistisk sentralbyrå Helsedirektoratet Utdanningsdirektoratet NAV Revidert

2 Forord www.hedmark.org/folkehelse
Kunnskap om befolkning, helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse er viktig for et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Hedmark fylkeskommune har gjennom folkehelseloven et ansvar for å ha oversikt over helsetilstanden i fylket og de faktorer som virker inn på den. Fylkeskommunen skal også bistå kommunen i sitt oversiktsarbeid. Statistikkpakkene er ment som en støtte til kommunen i sitt arbeid med kunnskapsgrunnlag. Et tverrsektorielt samarbeid i fylkeskommunen resulterte i første utgave av statistikkpakkene i Statistikkpakkene er ikke et utfyllende dokument som dekker alle temaer ifht kunnskapsgrunnlag, men er et utvalg statistikk på relevante temaer inn i et større kunnskapsgrunnlag. Dette er andre versjon av pakkene, hvor temainndelingen er gjort etter inndeling som vist i forskrift om oversikt over folkehelsen, 28. juni Det har også vært mulig for kommunene å komme med innspill til hva som bør være med i statistikkpakkene. Ved spørsmål om statistikkpakkene, kontakt

3

4 1. Befolkningssammensetning 1.1 Folkemengde og framskrevet folkemengde
Folkemengde pr Kommune Antall Elverum 20152 Trysil 6752 Åmot 4337 Stor-Elvdal 2678 Engerdal 1390 Figur 1.1 Folkemengde Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet Framskrevet folkemengde er beregnet basert på middels vekst i fruktbarhet, forventet levealder, netto innvandring og innenlandsk flyttemønster (MMMM). Figur 1.2 Framskrevet folkemengde Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

5 1. Befolkningssammensetning 1
1. Befolkningssammensetning 1.2 Forventet levealder ved fødsel Forventet levealder er beregnet med 15 års gjennomsnitt. For hele landet var forventet levealder 82 år for kvinner og 77 år for menn i I Hedmark var tallene 81 for kvinner og 77 år for menn. Engerdal (83) Stor-Elvdal (80) Åmot (81) Trysil (82) Elverum (82) Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet Figur 1.3 Forventet levealder ved fødsel , kvinner Hvorfor er det geografiske forskjeller i dødelighet? Jon Ivar Elstad skriver i et NOVA-notat fra 2011 om dødelighetsforskjeller blant åringer i norske byer. En rekke forklaringer på forskjellene blir diskutert, og han viser at byene med høy dødelighet har særlig høy dødsrisiko blant de lavt utdannede, og disse byene har ofte større inntektsulikhet og mer markant sosial ulikhet. Engerdal (75) Stor-Elvdal (76) Åmot (76) Trysil (77) Elverum (78) Figur 1.4 Forventet levealder ved fødsel , menn Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

6 1. Befolkningssammensetning 1
1. Befolkningssammensetning 1.3 Eneforsørgere og én-personhusholdninger Som eneforsørgere i denne figuren regnes personer som mottar utvidet barnetrygd. Prosenten som oppgis er et gjennomsnitt over en treårsperiode. Barn av eneforsørgere kan ha større sannsynlighet for å tilhøre lavinntektsgruppen enn barn av to foreldre i forhold. SSB utga publikasjonen «Ungdoms levekår» i 1997, og kap. 10 handler om unge eneforsørgere : Figur 1.5 Eneforsørgere under 45 år Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet I tolkningen bør det tas hensyn til alderssammensetningen i kommunen, og spesielt andelen (minste)pensjonister. Er det en sammenheng mellom å bo alene og å oppleve ensomhet? SSB skriver i samfunnsspeilet 2009/1 om sosial kontakt og ensomhet: Hvem er de ensomme? Figur 1.6 Én-personhusholdninger 2011 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

7 1. Befolkningssammensetning 1.4 Etnisk sammensetning
Andel innvandrer i denne figuren regnes som andel personer med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte bestefedre registrert bosatt i Norge per 1. januar i prosent av befolkningen. Andel innvandrere er relevant i en folkehelsesammenheng fordi mange av statistikkene er relatert til befolkningssammensetningen. En stor del av befolkningsøkningen i Hedmark i årene framover vil være et resultat av innvandring. Figur 1.7 Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet Etnisk sammensetning I Hedmark fylkeskommune sin Regionale plan for framtidas flerkulturelle Hedmark (2020) skisseres langsiktige mål og satsningsområder innenfor det flerkulturelle Hedmark: Figur 1.8 Andel innvandrere fordelt på landbakgrunn i Hedmark Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

8 2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.1 Utdanningsnivå
Lang høyere utdanning tilsvarer utdanning på universitets- og høgskolenivå med en varighet på mer enn fire år. Utdanning er en viktig påvirkningsfaktor på helse. De siste årene har andelen kvinner med høy utdanning økt i Hedmark som ellers i landet. Siden 1981 har kvinner vært i flertall i høyere utdanning (aldersgruppen år). Det er flest menn med lang, høyere utdanning, men forskjellen mellom kjønnene blir mindre for hvert år. Figur 2.1 Andel menn (16 år+) med utdanningsnivå universitets- og høgskolenivå, lang Kilde: SSB, tabell 09429 Rapporten «Sosial ulikhet i helse. En faktarapport» fra folkehelseinstituttet gir en oversikt over sosial ulikhet i helse og diskuterer årsakene til ulikhetene. Utdanning er blant temaene som blir diskutert. Noen verdier er skjult for Engerdal pga. personvernhensyn. Andel med universitets- og høgskolenivå, lang, 2011 Kvinner Menn Landet 6,1 % 8,7 % Hedmark 3,1 % 4,9 % Figur 2.2 Andel menn (16 år+) med utdanningsnivå universitets- og høgskolenivå, lang Kilde: SSB, tabell 09429

9 2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.2 Husholdninger og inntekt
Forskning viser at det er sammenheng mellom inntektsnivå og helsetilstand. Les mer om inntekt og helse på folkehelseinstituttets faktaark om inntekt og helse: NOVAs prosjekt «Barns levekår – betydningen av familiens inntekt» har forsket på hva inntekt kan betyr for barns hverdag. Les mer om prosjektet her: Figur 2.3 Husholdninger etter størrelse på samlet inntekt 2011 Kilde: SSB, tabell 07183 Lavinntekt er her beregnet ved 60 % av median, EU skala. Dvs. husholdninger som har en samlet inntekt mindre enn 60 % av medianen, og der EU sin skala er brukt for å vekte stordriftsfordeler i store husholdninger. Antall personer under 18 år i privathusholdninger med lavinntekt 2011: Antall personer Elverum 431 Trysil 158 Åmot 79 Stor-Elvdal 68 Engerdal 29 Figur 2.4 Andel personer under 18 år i privathusholdninger med inntekt under 60 % av medianen (EU-skala) Kilde: SSB, tabell 08764

10 2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.3 Arbeidsledighet
Arbeidsledige antas å være en utsatt gruppe, både økonomisk, helsemessig og sosialt. Figur 2.5 Andel arbeidsledige, 2011 Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet Unge arbeidsledige er en utsatt gruppe på arbeidsmarkedet. De har økt risiko for nedsatt psykisk helse. Reneflot og Evensen viser dette i en kunnskapsoppsummering om nordisk forskning om sammenhengen mellom arbeidsledighet og psykisk helse blant unge voksne: Figur 2.6 Antall registrerte arbeidsledige år Kilde: SSB, tabell 09314

11 2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.4 Barnehager
Barnehagen er en viktig arena i folkehelsearbeidet. De fleste barn 1-5 år i Hedmark har barnehageplass ( ca 90 %) og mer enn halvparten har fulltidsplass. Barnehagen er første trinn i utdanningsløpet, og betyr mye for senere læring. Det har vært mye oppmerksomhet rundt god kvalitet i barnehagen bl.a. ved ansatte med høy kompetanse og tilstrekkelig antall ansatte per barn(St.meld. nr. 41  ). Figur 2.7 Andel barn med barnehageplass og andel assistenter med pedagogisk utdanning, 2012 Kilde: SSB, tabell 06423 Gudmund Hernes (2010) peker på barnehagens rolle som middel til å redusere frafall i videregående skole i sin rapport «Gull av gråstein»: Figur 2.8 Andel barn med oppholdstid +/- 32 timer per uke Kilde: SSB, tabell 04903

12 2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.5 Sykefravær
Sykefraværsprosent for legemeldt sykefravær i Hedmark 3. kvartal 2012 var 6,3 %. Bruk av gradert sykemelding har gått opp de siste årene både i landet og i Hedmark. Gradert sykemelding kan medvirke til økt aktivitet og jobbnærvær. Figur 2.9 Andel graderte sykemeldinger i prosent av alle sykemeldinger i løpet av året, år Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet Muskel- og skjelettlidelser er den diagnosen som er hyppigst forekommende i sykefraværstilfeller i Hedmark. De fleste som rapporterer om slike plager, rapporterer om smerter fra flere områder. Tidskrift for Den norske legeforening (nr. 23, 2010) skriver at rygglidelser er dominerende årsak til sykefravær og uføreytelser.: Figur 2.10 Andel sykefraværstilfeller i Hedmark etter diagnose, 3. kvartal 2012 Kilde: NAV statistikkportal

13 2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.6 Ungdomsundersøkelsen: Trivsel
Den store folkehelse-undersøkelsen blant 10. trinn i ungdomsskoler i Hedmark. Tilsvarende undersøkelse ble gjort i De aller fleste trives på skolen. Ingen signifikante forskjeller mellom regioner og kjønn. Forholdet til jevnaldrende er svært viktig for barn og unges sosiale og mentale utvikling, og en høy andel sier det er lett å få venner. ellers i landet. Hele undersøkelsen kan lastes ned her: Ungdomsundersøkelsen blant 10. klassinger i Hedmark fra 2009 viste at: 91 % trives på skolen 91 % svarer at det er lett å få venner på skolen 62 % av guttene og 76 % av jentene opplevde stort arbeidspress på skolen det siste året

14 2. Oppvekst- og levekårsforhold 2
2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.7 Ungdomsundersøkelsen: fysisk aktivitet og tobakk 10 % defineres som fysisk inaktive. Det innebærer at de blir svette/andpustne sjeldnere enn en gang per uke. * Signifikant forskjellig Figur 2.12 Alkohol ukentlig eller oftere. Andel som drakk alkohol ukentlig eller oftere fordelt på kjønn i 2001 og 2009. Figur 2.11 Fysisk inaktive. Andel som defineres som fysisk inaktive, fordelt på regioner og kjønn. Det har vært en betydelig nedgang i andel røykere i Norge, de senere år – spesielt blant ungdom. Dette bekreftes av ungdomsundersøkelsen. Trenden er motsatt for snus. Andel som bruker snus daglig har økt 7 prosentpoeng fra 2001 – Snusbruk har økt mye hos jentene. Det er verdt å merke seg at snusbruk trolig har økt ytterligere siden 2009. Figur 2.13 Røyking daglig eller av og til. Andel som røyker daglig eller av og til, fordelt på regioner og kjønn. Figur 2.14 Snusbruk, daglig eller av og til. Andel som bruker snus daglig eller av og til, fordelt på regioner og kjønn.

15 2. Oppvekst- og levekårsforhold 2
2. Oppvekst- og levekårsforhold Frafall og miljø videregående opplæring Det har vært en positiv utvikling på frafallstall for Hedmark. I 2011 hadde Hedmark en gjennomstrømning (andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år) på 68,2 prosent, mens landsgjennomsnittet var på 70%. Resultater trivselsindekser i Hedmark: SF-elever oppgir høyere sosial trivsel enn YF-elever (slik er det nasjonalt også) YF-gutter oppgir høyere sosial trivsel enn YF-jenter (slik er det nasjonalt også) YF-elever oppgir høyere trivsel med lærerne enn SF-elever (slik er det nasjonalt også) SF-elever i Hedmark oppgir lavere trivsel med lærerne enn SF-elever nasjonalt Jentene på både YF og SF oppgir høyere trivsel med skolearbeid enn guttene på YF og SF Figur 2.15 Frafall i videregående skole Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet Diagrammet viser beregnede indekser fra Elevundersøkelsen. Indeksene er basert på en del av de obligatoriske spørsmålene i Elevundersøkelsen. Indeksene er basert på kvalitative indikatorer som i etterkant er gitt en tallverdi. Det er derfor ikke mulig å sammenlikne resultatene på tvers av indekser ved for eksempel å regne ut et gjennomsnitt for alle indeksene. Figur 2.16 Indekser fra elevundersøkelsen *Skala 1-5 der høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. For mobbing betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. Kilde: Skoleporten.no

16 2. Oppvekst- og levekårsforhold 2.9 Trivsel og mobbing i grunnskolen
Det er generelt svært små forskjeller i resultatene både nasjonalt og i Hedmark fra år til år. Sosial trivsel og mobbing er to indikatorer som har endret seg lite de siste årene Andelen omfatter de som har svart at de trives godt eller svært godt på spørsmålet ”Trives du godt på skolen?”. 5 års glidende gjennomsnitt. Der det mangler verdier er det pga. personvernhensyn pga. lite tallgrunnlag. Figur 2.17 Trivsel 7. og 10. trinn Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet Inkludert er de som har svart ”2 eller 3 ganger i måneden”, ”omtrent 1 gang i uken” eller ”flere ganger i uken” på spørsmålet ”Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?”. Tallene er kjønnsstandardisert, noe som betyr at det er tatt hensyn til fordelingen av gutter og jenter i kommunen. Tall for mobbing ved 7. trinn i Engerdal er skjult pga. personvernhensyn. Figur 2.18 Mobbing 7. og 10. trinn, Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

17 3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 3
3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 3.1 Skiløyper og sykkel, gangveier/turstier Skiløyper, basert på KOSTRA(KOmmune-STat-RApportering) -tall. SSB publiserer ureviderte tall for kommunene 15. mars, og opprettede tall 15. juni. Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. De ureviderte nøkkeltallene pr. 15. mars kan være beheftet med feil. Figur 3.1 Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper, 2011 Kilde: SSB tabell 04908 Sykkel-, gangveier/ turstier, basert på KOSTRA-tall Figur 3.2 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per innb, 2011 Kilde: SSB tabell 04908

18 Figur 3.3 Besøk i folkebiblioteket per innbygger 2006-2012
3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 3.2 Bibliotek og driftsutgifter kultur og idrett Bibliotek Figur 3.3 Besøk i folkebiblioteket per innbygger Kilde: SSB tabell 06936 Kultur og idrett. Kommunene i Norge brukte i gjennomsnitt 1790 kroner per innbygger til kulturformål i Tallene er hentet fra KOSTRA. Figur 3.4 Netto driftsutgifter kultur og idrett per innbygger, konsern 2011 Kilde: SSB tabell 06936

19 4. Skader og ulykker 4.1 Dødelighet og personskader etter ulykker
Figur 4.1 Dødelighet (0-74 år), ulykker Dødelighet anonymisert: Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Folldal, Os, Holtålen Link: Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet Strategiplanen «Ulykker i Norge. Nasjonal strategiplan for forebygging av ulykker som medfører personskader » har bl. a. som mål at det tverrsektorielle arbeidet med å forebygge ulykker skal forbedres. Les rapporten her. Figur 4.2 Personskader etter ulykker Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

20 5. Helserelatert atferd 5.1 Friluftsaktiviteter og levevaner
Friluftsaktiviteter, andel personer som har deltatt på ulike aktiviteter i løpet av de siste 12 måneder, SSB levekårsundersøkelse 2012 Figur 5.1 Friluftsaktiviteter 2012 Kilde: SSB tabell Levevaner, SSB levekårsundersøkelse 2008 % Figur 5.2 Levevaner 2008 Kilde: SSB tabell 06189

21 6. Helsetilstand 6.1 Tannhelsestatistikk 2012
Visjonen til Tannhelsetjenesten i Hedmark er: «en viktig medspiller for god helse». Tannhelsetjenesten har som ett av sine mål å være pådriver og medspiller i folkehelsearbeidet. Gjennom ”Sukkerkrigen” har  Tannhelsetjenesten siden 2005 samarbeidet med Folkehelseseksjonen i Hedmark fylkeskommunen for å redusere sukkerforbruket i Hedmark med 50 % blant barn og unge. Hvert år registreres tannhelseopplysninger for 5-, 12- og 18-åringer i hele landet. Hedmark har som mål at tannhelsen for indikatorårskullene skal være bedre enn landsgjennomsnittet. Tabell 6.1 Andel personer (%) uten karies eller fyllinger Kommune 3-åringer 5-åringer 12-åringer 18-åringer Tynset 98% 93% 66% 35% Alvdal 97% 96% 76% 29% Tolga 83% 55% 26% Os 100% 90% 68% 8% Folldal 80% 44% Rendalen/Stor Elvdal 94% 89% 79% 19% Røros* - 77% 24% Holtålen* 88% 21% Eidskog 22% Nord-Odal 69% 39% Sør-Odal 73% Grue 71% 33% Åsnes 58% 13% Våler 64% Kongsvinger 81% 60% 25% Hamar 92% 84% 31% Stange (Åkershagan) 82% 28% Løten 75% 20% Ringsaker Trysil 87% Elverum 86% Engerdal 45% Åmot 91% 23% Hedmark 95% 65% Landet 18% Kilde: Tannhelsetjenesten i Hedmark og *Tannhelsetjenesten i Sør-Trøndelag

22 6. Helsetilstand 6.2 Ny karieserfaring og antall tenner uten hull
Uten ny karieserfaring i 2012 Figur 6.1 Andel uten ny karieserfaring 2012 Kilde: SSB tabell Gjennomsnitt antall tenner med hull eller fylling i 2012 Figur 6.2 Antall tenner med karieserfaring per 5-åring, 12-åring og 18-åring, 2012 Kilde: SSB tabell 04920

23 6. Helsetilstand 6.3 Dødelighet hjerte- karsykdommer og kreft
Statistikken er basert på opplysninger i Dødsårsaksregisteret. * Figur 6.3 Antall døde per innbyggere (0-74 år) per år fordelt på kjønn Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet Antall døde per år pr innbyggere 0-74 år, standardisert Figur 6.4 Dødelighet hjerte- og karsykdommer Figur 6.5 Dødelighet kreft Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

24 6. Helsetilstand 6.4 KOLS og type 2-diabetes
Statistikken viser 3 års glidende gjennomsnitt. Begrunnelse for valg av indikator fra folkehelseinstituttet: Befolkningens bruk av sykehustjenester kan gi en viss pekepinn på viktige trekk ved så vel helsetjenester som helsetilstand. Figur 6.6 KOLS: Antall pasienter innlagt i somatiske sykehus per 1000 innb. per år (45 år +), Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet Brukere av legemidler utlevert på resept. Legemidler til pasienter i sykehus eller sykehjem hentes ikke ut på resept og er derfor ikke med i denne statistikken. Figur 6.7 Brukere av legemidler til behandling av type 2-diabetes (30-74 år), Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

25 6. Helsetilstand 6.5 Hjerneslag og høyt blodtrykk
Pga. personvernhensyn vises bare noen eller ingen tall for Åmot, Stor-Elvdal og Engerdal. Figur 6.8 Dødelighet (0-74 år) hjerneslag, Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet Høyt blodtrykk vil over tid øke risikoen for hjerneslag og hjerteinfarkt. LHL (http://tinyurl.com/llf5us8 ) skriver at de siste 30 år har blodtrykksnivået i den norske befolkningen falt. Samtidig ser vi at færre dør av hjerneslag. Forskere tror at redusert blodtrykk kan forklare halvparten av denne nedgangen. Livsstilsråd med vekt på å holde normal kroppsvekt, et kosthold med mindre salt, mer frukt, grønnsaker og magre melkeprodukter, samt økt fysisk aktivitet og moderasjon i alkoholforbruket har vist seg å kunne senke trykket hos personer med moderat forhøyet blodtrykk (Stamler et al; Appel et al; Sacks F.M. et al; Lee C.D. et al.) Figur 6.9 Personer 0-74 år i kontakt med primærhelsetjenesten pga. høyt blodtrykk, Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet

26 Ressurser i kommunen Her er noen få eksempler på ressurser i kommunen som kan påvirke utviklingen av befolkningens helse: Frivilligsentral Frisklivssentral Frivillige organisasjoner Idrett Nærmiljøanlegg Ungdomshus Sosiale møteplasser Ungdomsmedvirkning Gang- og sykkelveier Stier mm.

27 Referanser Hernes, Gudmund Gull av gråstein. Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring. Fafo-rapport 2010:03 Elstad, Jon Ivar Hva er det med Arendal og Ålesund – og Oslo? Om dødelighetsforskjeller mellom norske byområder. NOVA notat nr 1/11. Evensen, Miriam og Reneflot, Anne Arbeidsledighet og psykisk helse blant unge i Norden. En kunnskapsoversikt. NHVs Rapportserie 2011:1 R. Nasjonalt folkehelseinstitutt, redaktører: Øyvind Næss , Marit Rognerud og Bjørn Heine Strand Sosial ulikhet i helse. En faktarapport. Rapport 2007:1


Laste ned ppt "Helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Sør-Østerdal 2013"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google