Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

På tur til Alsace Vinmøte 16.10.2009. Alsace I det nordøstlige hjørnet av Frankrike ligger Alsace. I enkelte perioder har distriktet vært tysk område.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "På tur til Alsace Vinmøte 16.10.2009. Alsace I det nordøstlige hjørnet av Frankrike ligger Alsace. I enkelte perioder har distriktet vært tysk område."— Utskrift av presentasjonen:

1 På tur til Alsace Vinmøte

2

3 Alsace I det nordøstlige hjørnet av Frankrike ligger Alsace. I enkelte perioder har distriktet vært tysk område. Dette preger til en viss grad vinene som fremstilles her. Bortsett fra en minimal fremstilling av rødvin og rosé, er dette et område for hvite, tørre viner (92 prosent av produksjonen) samt god musserende, AOC Cremant d’Alsace. Lokalt drikkes noe blandingshvitvin som går under navnet Edelswicker. Et særpreg ved Alsace er at det ikke finnes geografiske appellasjoner med inndeling etter kommunegrenser her, som for eksempel i Bordeaux eller Bourgogne. Det lages mest endrueviner. Vinen får navn etter druen og klassifi­seringen AOC Alsace + druenavn (for eksempel AOC Alsace Ries­ling). Årsproduksjonen av Alsacevin er ca. 1,2 million hl.

4 Druetyper Som i Tyskland er Rieslingdruen den mest for­nemme, men pga. jordsmonn og klima blir Alsace- Rieslingen annerledes i duft og smak enn de tyske. De har mer alkohol, og smaker mer av tropisk frukt enn viner fra Tyskland. Sylvaner og Pinot Blanc har også stor utbredelse, i likhet med den berømte Gewurztraminer (i Frankrike skrives navnet uten tødler over u’en). Sylvaner og Pinot Blanc-druene gir mer nøytrale viner, men de er friske og meget velegnet til mat. Gewurztraminer har aro­maer som av roser, litchi og krydder. Druen har et lavt syrenivå, og får lett et høyt alkoholinnhold. Pinot Gris, også kjent som Tokay-Pinot Gris i Alsace, gir fyldige, litt fete viner. Denne druen kan lukte av grønne, umodne bananer. Muscat er en aromatisk drue som gir vin som dufter som av muskatell- borddruer, og er noen ganger krydret og litt rosinaktig.

5 Edle druer Et karakteristisk trekk ved vinene fra Alsace er at de selges som Appellation Alsace Controlée med tillegg av druens navn, igjen etter mønster fra Tyskland. I motsetning til i Tyskland, hvor de samme druene oftest, med unntak av for vellykkede trocken-utgaver, resulterer i forholdsvis alkoholsvak vin med restsødme, gjæres en stadig økende del av vinen i Alsace helt ut. Det innebærer at moderne hvitviner er kraftige, aromatiske og tørre viner med distinkt og ren druekarakter.En liten del av vinproduksjonen går med til søte viner, såkalt Vendage Tardive (VT) og Selection de Grains Nobles (SGN). Disse vintypene er laget av sent høstede druer med krav til høyt sukkerinnhold. I Alsace opereres det i dag med syv forskjellige hoveddruer: riesling, gewürztraminer, pinot gris, pinot noir, pinot planc, muscat og sylvaner, hvorav fire betraktes som såkalt edle: riesling, muscat, gewürztraminer og pinot gris.

6 Pinot Gris Gewurztraminer Riesling Muskat

7 "Spesialiteter" •Spesialiteten ”Vendange tardive” - som kan sidestilles med tyskernes "Spätlese" - ser vi ikke så ofte i Norge. Vendange = vinhøst og tardive = sen. •Det er kun fire edle druetyper som kan benyttes til denne vintypen, Riesling, Muscat, Gewurztraminer og Pinot Gris. Vendange tardive-viner kan være alt fra helt tørre til middels søtlige. •”Selection de grains nobles”, som tilsvarer tyske «Beerenauslese», gir enda søtere vin og forekommer bare i spesielt solrike og varme år. Selection de = utvalgt av - grains nobles = edle rosiner/druer. Som regel er det en del edelråte på druene. De samme fire druetypene brukes også her. Men i motsetning til Vendange tardive­ viner er disse alltid søte.

8

9 Flere fransk-tyske kriger, tre i løpet av drøyt 100 år ( , , ), har medvirket til at utviklingen i regionen er blitt satt kraftig tilbake i forhold til utviklingen ellers i Frankrike. Det forhold at Alsace var det siste av de betydningsfulle franske vinområdene til å markere sin egenart og distinksjon, må ses i en slik geopolitisk sammenheng. Det er langt fra tilfeldig at Alsace først fikk sin AOC i 1962 og at reguleringene av vinmarkene ennå ikke er sluttført. Fransk-tyske kriger !

10 "Konfliktsituasjon" De ulike husstilene reflekterer noe mer enn tilfeldige husstiler og kontroverser mellom tradisjonalister og produsenter med en mer uttalt internasjonal legning. Vinstilene reflekterer også en nærmest permanent geografisk og historisk konfliktsituasjon over en periode på nærmere 1600 år. Etter at romerne trakk seg ut av regionen på 400-tallet etter langvarig okkupasjon og som følge av romerrikets begynnende oppløsning, ble regionen gjenstand for langvarige rivninger mellom stammer og mindre ensartede befolkningsgrupper. Den geopolitiske situasjonen med Frankrike (frankere) og Tyskland (germanere) som motstandere, oppstår først på 800-tallet, og har siden den gang - over en periode på 1200 år - rullet frem og tilbake med ulik intensitet og forskjellige aktører og interesser på spill. Siden 1945 har Alsace vært på franske hender uten at regionen av den grunn har gitt avkall på sin germanske tilknytning.

11 "Tysk innflytelse" Et opphold i regionen i dag bekrefter avgjort at den tyske innflytelsen i sine mange ulike fasetter er sterkt nærværende. Plasseres du, uten å vite hvor du er, i en landsby i Alsace, skal det godt gjøres å ikke tenke på Tyskland så vel arkitektonisk som vinmessig. Hvitvin med restsødme er stadig en anerkjent vinstil i Alsace selv om det er vanskeligere å finne frem til en slik flaske enn for 20 år siden. Vinstilen har helt klart sammenheng med den nære beliggenheten til Tyskland, men denne forklaringen er ikke udiskutabel i den forstand at produsenter med en tyngre og søtladen husstil vedkjenner seg den. De lener seg som regel heller mot den veggen i deres bevissthet som kalles husets produksjonsstil.

12 Riquewihr

13 Ribeauvillé

14 Grand Cru Geisberg

15 Grand cru-konflikten Den pågående konflikten mellom tradisjonalister og internasjonalister har manifestert seg i den stadig pågående diskusjonen om grand cru. Lovverket fra 1962 åpnet for muligheten til å klassifisere særlig gode viner som grand cru. I utgangspunktet var dette en glimrende og velegnet måte å profilere regionens beste viner på. Men konfliktstoffet i betegnelsen grand cru ble i høy grad undereksponert. Komitéen som ble nedsatt for å forestå dette arbeidet - Comité de Délimitation des Grand Crus - fikk umiddelbart etter å ha gått i gang med sitt viktige arbeid føle ubehaget ved å skulle skille klinten fra hveten. Den trakk seg i 1978, og en ny komité ble nedsatt, men ikke uten at høyt profilerte og respekterte Johnny Hugel, formannen i den første komitéen, konkluderte med at hans firma aldri ville akseptere grand cru-systemet og derfor heller ikke ville bruke grand-cru betegnelse på sine viner. Det gjør firmaet stadig ikke.

16 Ny runde… Komitéens arbeid ble avsluttet i 1983, med det resultat at 25 vinmarker ble anerkjent som grand cru. Et annet resultat ble at kun visse druetyper - riesling, gewürtztraminer, pinot gris og muscat - ble tillatt dyrket for grand cru, med det, forhåpentligvis, utilsiktede resultat at gode jordsmonn ikke lenger kunne benyttes til produksjon av pinot blanc, pinot noir eller sylvaner dersom ønsket var å stedfeste vekstområdet med karakteristikken grand cru. Komitéen tillot videre svært høye avlinger for grand cru, langt høyere enn for tilsvarende klassifikasjon ellers i Frankrike, en meget uklok, men fullt forståelig avgjørelse i en region med tradisjonelt sett høye avlingsnivåer Ny runde for å avgrense grand cru ble iverksatt i Etter lange dragkamper er det nå 51 grand cru-marker. Systemer er allikevel blitt annerledes og mindre representativt enn det som i utgangspunktet var ønskelig. Den kvalitative hevingen av regionens beste viner er ikke kommet så raskt som forventet, men insitamentet ligger der til å utvikle grand cru til det karakteristikken var ment å skulle dekke: nemlig vin som i eksemplarisk grad uttrykker sitt vekststed og sitt jordsmonn, og ikke bare druens egenkarakter. Det er høyst uklart når regionen fullt ut makter å etablere grand cru som kvalitativ standard, slik tilfellet for eksempel er i Burgund. Det må fortsatt gås noen runder i Alsace for å få forståelse for dette.

17

18 Kampen mot restsødme Hugel er en av de mest kjente og klassiske Alsace-produsentene som finnes. Firmaet ble grunnlagt i 1639, og eier vinmarker på til sammen ca. 25 hektar. 12 av disse har rette til gran cru-betegnelse. Årsproduksjonen hos Hugel er ca. 1,2 mill. flasker og han er en av de sterkeste forsvarerne av den opprinnelige vin- stilen fra dette området. Etienne Hugel tenner på alle pluggene når han konfronteres med den økende tendensen til å tappe Alsace-vinene med litt restsødme. – Det er tørre viner som er den tradisjonelle Alsace-stilen, men vi er dessverre ikke mange igjen som holder oss til konseptet, sukker han og fortsetter: I supermarkedenes hyller står Alsace-viner side om side med tyske viner. Mens de tyske blir stadig tørrere, går mange i Alsace andre veien. Og når forbrukeren ser at vinene fra Alsace endatil er dyrere, er det klart at de velges bort.

19 Edel miks Hugel har en annen oppskrift på å gi stadig nye forbrukere sansen på Alsace. Den heter Gentil. Denne vinen er den fjerde mest solgte Alsace-vinen i Norge, og Hugels største kommersielle suksess. Vinen ble lansert i 1992 som en løsning på både høy avling og et vanskelig marked for dyre viner i kjølvannet av Golf-krigen.Konseptet er imidlertid gammelt. Frem til 1920-tallet var Gentil en generell betegnelse på en blandingsvin, men basert på edlere druer enn den relativt uinteressante Edelzwicker. Hugel registrerte Gentil som sitt varemerke i 1992, men tillater likevel andre produsenter å bruke det så fremt de underkaster seg minimumskravet for drueblandingen. Dagens Gentil er satt sammen av 20 prosent av hver av de fire edle druene, riesling, gewürztraminer, pinot gris og muscat samt sylvaner/ pinot blanc. Selv om lovgivningen tillater inntil 50 prosent ikke-edle druer som de to sistnevnte, har Hugel i de senere år endog redusert andelen. Dette er vår største vin rent volummessig siden den utgjør en tredel av totalen, og det er derfor veldig viktig at den holder høyest mulig kvalitet. Hvis en forbruker ikke liker Gentil, vil han garantert aldri prøve en annen vin fra Alsace, understreker Etienne.

20 Gentil Hugel 2007 •Middels dyp strågul. Fruktighet med preg av eple, sitron og pære, hint av urter •Land/distrikt: FRANKRIKE, ALSACE •Pris : Kr. 118,80 •Varenummer: •Utvalg: DISTRIKTSORTIMENT •Passer til: Skalldyr, fisk •Råstoff: PINOT GRIS, RIESLING, GEWURZTRAMINER, MUSCAT, SYLVANER •Innhold: Alkohol 12,50% Sukker: 4,50 g/l Syre: 6,00 g/l •Lagring: IKKE FAT ELLER FLASKELAGRET FØR SALG. •Lagringsgrad:KONSUMFERDIG, MEN KAN FORTSATT OPPBEVARES •Produsent: Hugel & Fils

21 Hugel Gewurztraminer 2006 •Tørr, med balanse mellom frukt og aroma. •Land/distrikt: FRANKRIKE, ALSACE •Pris: Kr. 179,90 •Varenummer: •Utvalg: BESTILLINGSUTVALG •Passer til: Fisk, skalldyr og apretif •Råstoff: 100% GEWÜRZTRAMINER •Lagring: •Innhold: Alkohol 13,50% Sukker: 7,50 g/l Syre: Ukjent •Lagringsgrad:KONSUMFERDIG, MEN KAN FORTSATT OPPBEVARES •Produsent: Hugel & Fils

22 Tøft løp i grand cru-klassen Gjennom nitidig arbeid i vinmarkene, respekt for miljøet og en unik portefølje av cru'er, sørger Schlumberger for at industribyen Guebwiller har en rettmessig plass i Alsace-teten. Schlumberger har tilnærmet monopol på Guebwillers ettertraktete men kanskje ikke like kjente vinmarker. Denne industribyen i det sørlige Alsace lener seg nemlig til en åsside som med sine mer eller mindre bratte skråninger, byr på et unikt eldorado for druedyrking. Ikke fordi det beviselig er blitt dyrket druer der nøyaktig 1800 år. Men først og fremst fordi med en helling inntil 50 grader, alle mulige tenkelige eksponeringer i forhold til sola og ikke minst et svært sammensatt jordsmonn, er det nærmest umulig å ikke lage god vin herfra.

23 Størst men streng… I tillegg har denne familieeide vinprodusenten med mer enn 200 års tradisjoner fordelt på sju generasjoner, konvertert til biodynamisk dyrking for deler av vinmarkene. Det skjedde først i 2006, men allerede fra 2003 ble 60 av de til sammen 140 hektarene dyrket økologisk. Det er først og fremst Schlumbergers grand cru- vinmarker som får slik ekstraservice. Men det betyr ikke at resten overlates til tilfeldighetene. Schlumberger er største private vinmarkeier i Alsace, med kontroll over 1 prosent av det totalevinmarksarealet i regionen, men bare 0,5 prosent av produksjonen. Årsaken er svært lave utbytter, også i de ”uklassifiserte” vinmarkene. Gjennomsnittet for Schlumbergers vinmarker er 45 hl/ha. Og det er som kjent lavere enn selv i de fleste grand cru-vinmarker i Alsace.

24 Levende hestekrefter Biodynami er for øvrig som skapt for topografien i Guebwillers grand cru-vinmarker. Det er nærmest umulig å bearbeide jorden i de bratte skråningene uten hjelp av levende hestekrefter. Schlumberger har i alt fem skikkelige arbeids- hester som tar seg av den jobben. Men i tillegg brukes også bittesmå traktorer som opprinnelig ble laget for bruk i sveitsiske alpevinmarker. Schlumberger har brukt store ressurser på å gjenoppbygge de mange terrassene i disse vinmarkene. Ikke mindre enn 50 km med murer er renovert. Terrassene har vist seg svært gunstige for å kontrollere erosjonen. Men formen som tillater horisontal beplanting, letter også arbeidet i vinmarken. Som selvsagt er helt manuelt. Schlumberger plukker rieslingene i andre og tredje uke av innhøstningen. Og seleksjonen i vinmarken er veldig streng. Blant annet Brukes bare omtrent halvparten av avlingen fra vinmarken Saering til grand cru-cuvéen. Overskuddet går inn i Princes Abbés-vinen som holder høy klasse til en standardriesling å være.

25

26

27 "Kalvedreperen" Schlumbergers største skatt er Kitterlé-vinmarken som er brattest av alle. Derav navnet som oversatt betyr ”kalvdreperen”. Kitterlé kjennetegnes av svært lavt utbytte, mellom 25 og 30 hl/ha. Den kan sammenlignes med en mer berømt juvel i Sør-Alsace, nemlig Rangen i Thann, rent jords- monnsmessig. Derfor lanseres Kitterlé etter Saering. Nå er det 1999 som er i salg. En svært elegant riesling med uttalt mineralkarakter, deilig syre og svært rik men likevel balansert frukt, som tåler å ligge i minst ti år til. Og en usedvanlig god matvin. Nylig gjennomførte Schlumberger en vertikalsmaking av riesling fra denne vinmarken, fra 2001 og tilbake til I følge salgssjefen Jean M. Winter skilte 1962 seg ut som en helt spesiell perle, men også 1985 var i en egen klasse. Uansett ga smakingen god dokumentasjon for Kitterlé-rieslings lagringspotensial

28 Grand cru Saering •Området er på 27 hektar, hvorav 20 hektar er eid av Domaine Schlumberger. •Høyden varierer fra 260 til 300 meter. Vinmarken Saering gir ca. 40 hektoliter pr. hektar. •På denne Grand Cru vinmarken er jordsmonnet steinete og kraftige og er derfor perfekt for Riesling druen. •Saering var allerede nevnt så tidlig som i 1250, men ble først markedsført som eget navn i 1830.

29 GRAND CRU SAERING

30

31 Schlumberger Riesling Grand Cru Saering 2005 •Lys gul farge med grønnskjær. Rik duft med søt gul frukt, snev av tropisk frukt, Smak fyldig anslag,, veldig god frukt og syre, samt grønne epler i finishen •Land/distrikt: FRANKRIKE, ALSACE •Pris: Kr. 229,90 •Varenummer: •Utvalg: BESTILLINGSUTVALG •Passer til: Allround matvin, men spesielt hvit fisk m/smørsaus •Råstoff: 100% Riesling •Innhold: Alkohol 12,50% Sukker: 12,00 g/l Syre: Ukjent •Lagring: Moden, men kan oppevares 5 – 6 år til •Lagringsgrad:KONSUMFERDIG, MEN KAN FORTSATT OPPBEVARES •Produsent: Dom. Schlumberger

32 Maison Trimbach Hubert Trimbach regnes som en av de virkelig store personlighetene innen den omfattende vinverdenen. Jean Trimbach begynte å produsere vin i Alsace i Firmaets populære rykte bevares fra far til sønn, takket være et utmerket vindistrikt og viner med strålende kvalitet. Siden 1898, det året hvor Frédéric Emile Trimbach presenterte sine viner på den internasjonale vinmessen i Brussel og fikk beste utmerkelse, har vinprodusenten Trimbach blitt kjent som en av de store i Alsace. Beliggende i Ribeauvillé har vinhuset utviklet seg etter den samme tradisjon gjennom 12 generasjoner, og drives nå av brødrene Hubert og Bernard Trimbach samt Bernards sønner Pierre og Jean. Trimbach har som eneste produsent i Alsace mottatt 3-stjerners utmerkelse av Clive Coates, Master of Wine.

33 Hubert, Jean, Pierre and Bernhard Trimbach in Ribeauville

34 En av de beste Men det kan over hodet ikke diskuteres om Maison Trimbachs viner tilhører verdensklasse. Og svært få vil argumentere imot når det hevdes at vinhusets Clos Sainte-Hune er en av de beste hvite vinene du kan kjøpe for penger. Prisen er også deretter årgangen koster 990 kroner pr. flaske på Vinmonopolet. Men da har du en vin som lagrer godt i både 20 og 30 år! La oss imidlertid holde oss til mer lommebokvennlige innkjøp. For det er med sine rimeligste viner at Trimbach og andre vinhus med kvalitetsprofil viser sin klasse. Den «vanlige» Trimbach Riesling 2007 (kr. 145,00 i basisutvalget på Vinmonopolet) er for eksempel en veiviser for hvordan en vellykket, tørr Riesling skal smake. I 2007-årgangen er den bedre enn den kanskje har vært noen gang. Til og med Hubert Trimbach er etter over 50 år på veien som Trimbach-ambassadør overmåtevettes begeistret over nåværende utgave. Men særlig vanskelig å få han til å lovprise Alsace, Riesling-druen og Trimbach har det aldri vært.

35 Grand Cru-vinene !! Vinene fra Trimbach er være elegante, rene og komplekse. Og det skulle bare mangle når noen av de beste vinmarkene i Alsace er i familiens eie. Samtidig er ikke dette noe man løfter frem som mange andre ! Etikettene på Trimbach-vinene «reklamerer» derfor ikke med betegnelsen Grand Cru. Det er for mange Grand Cru-vinmarker (51) i Alsace, de utgjør for mange hektar og gjennomsnittskvaliteten på vinene fra disse vinmarkene er ikke høy nok. Vi konsentrerer oss heller om å leve opp til vårt eget navns renommé, sier Hubert Trimbach, vel vitende om at man ved Maison Trimbach i Ribeauvillé har laget flotte viner siden 1626.

36

37

38

39

40

41

42

43

44 "Suksessen til Coca-Cola er en av årsakene til at for mange vinprodusenter i Alsace har restsødme i vinene sine" Hubert Trimbac

45 Trimbach Pinot Gris Rèserve Personelle 2001 •Strågul farge. Rik og velduftende med hint av aprikos. God balanse og lang ettersmak. •Land/distrikt: FRANKRIKE, ALSACE •Pris: Kr. 270,- •Varenummer: 7894 •Utvalg: BESTILLINGSUTVALG •Passer til: Fisk, fjærkre og oster •Råstoff: 100% PINOT GRIS •Lagring: •Innhold: Alkohol 13,00% Sukker: 9,00 g/l Syre: Ukjent •Lagringsgrad: KONSUMFERDIG, MEN KAN FORTSATT OPPBEVARES •Produsent: F.E.Trimbach


Laste ned ppt "På tur til Alsace Vinmøte 16.10.2009. Alsace I det nordøstlige hjørnet av Frankrike ligger Alsace. I enkelte perioder har distriktet vært tysk område."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google