Hva har vi erfart etter ”Christoffer-saken” i Vestfold?

Presentasjon om: "Hva har vi erfart etter ”Christoffer-saken” i Vestfold?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva har vi erfart etter ”Christoffer-saken” i Vestfold?
Bodø 14.november 2013 Svein Lie

2 Erfart om .. barn voksne ofrene alle med profesjonelt ansvar
helsearbeidere tilsynet samfunnet

3 Christoffer, gutten alle så
Lært.. ble mishandlet over lang tid ble sett og diskutert ingen meldte til barneverntjenesten Christoffer, gutten alle så

4 På sykehuset Skadene: et blått øye med hevelser rundt venstre kinn.
Blodrødt venstre øyeeple. En kul midt i pannen der huden er delvis avskrapt. Størknet blod i munnvikene som følge av et innvendig bitt i kinnet. Hoderisting, ticsbevegelser nakke hode og tunge Gutten sier han ikke husker noe. Moren/stefaren sier han hadde falt fra stol på rommet sitt og slått seg. Stefar tar gutten med på badet for å vaske han gutten faller igjen over et tørkestativ. De forteller at gutten har ADHD og at Ritalin tabletter er forsvunnet hjemme Skadene: et blått øye med hevelser rundt venstre kinn. Blodrødt venstre øyeeple. En kul midt i pannen der huden er delvis avskrapt. Størknet blod i munnvikene som følge av et innvendig bitt i kinnet. Hoderisting, ticsbevelser nakke hode og tunge. Sår på ryggen, blåmerker står det ingenting om i journalen. Gutten sier han ikke husker noe. Moren var ikke hjemme og sier hva stefaren fortalte henne: C hadde falt fra stol på rommet sitt og slått seg. Han tar gutten med på badet for å vaske han – gutten faller igjen over et tørkestativ. De forteller at gutten har ADHD og at Ritalin tabletter er forsvunnet hjemme Det påfallende her: En 8-åring, sier ikke hva som skjedde, vet ikke selv, men ikke bevisstløs =varsellampe. Klassiske slagskade = varsellampe. Hjemme, stefar, ADHD =varsellampe

5 Uttalelse fra Sykehuset i Vestfold
”Ved første innleggelse av Christoffer var mishandling overhodet ikke tema. Det dreide seg om en gutt med ADHD som brukte Ritalin og som til tider var aggressiv med voldelig adferd. Han kom inn med et bilde der skade og sykehistorie stemte godt overens. Det var sterk mistanke om overdosering av Ritalin, og han hadde vridende rytmiske bevegelser i nakke/hode om ukontrollerte tungebevegelser som kunne støtte mistanken om overdosering. Man regner også med at dette var grunnen til at han falt slik som det var blitt beskrevet ved innleggelsen. Overdosering og mulighet for anfallsproblematikk i forbindelse med dette var også grunnen til at han ble innlagt direkte via barnelege og ikke via ortopedisk team i mottakelsen. Mishandling var da som sagt ikke tema og problemene ansett å være på et annet plan. Det er vel heller ikke avklart om skaden ved første innleggelse dreide seg om noen mishandlingssituasjon. Hvis så er tilfelle er det klart et eksempel på hvor vanskelig og sammensatt situasjonen ved en innleggelse kan være.”

6 Sentrale temaer i vår vurdering
Om sykehuset foretok en forsvarlig vurdering og undersøkelse ut fra det totale sykdomsbilde, med både atypiske bevegelser og fysiske skader Om sykehuset skulle ha fattet mistanke til om barnet kunne vært utsatt for barnemishandling Om sykehuset hadde prosedyrer/retningslinjer for å avdekke mulig barnemishandling Om sykehuset ut fra ovenstående, burde varslet barnevernet

7 Vår avgjørelse ”Helsetilsynet i Vestfold konkluderer med brudd på kravene til forsvarlig utredning i spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 og til vurdering av kravet om meldeplikt i helsepersonelloven § 33.” Grunnlaget for å anta at guttens problemer i så sterk grad skyldtes en mulig overdose av Ritalin, finner vi lite fundert og vitnet ikke om en omfattende vurdering av eller utredning av problemstillingen. Det er heller ikke påvist nevrologiske funn som kunne sammenholdes med dette, så som hyperrefleksi Det har ikke funnet sted en totalvurdering av de alvorlige og omfattende traumatiske funnene som er gjort ved undersøkelse av gutten eller av sammenhengen med oppgitt traume årsak

8 Vår avgjørelse forts. Det er ikke påregnelig med så store og omfattende skader verken ved fall fra en høyde på maks. 1– 1,5 meter som skulle skyldes uforvarent fall eller skade etter et epileptisk anfall Ved alvorlige funn som i dette tilfellet, er det en opplagt differensialdiagnose å vurdere mulig påført skade og således barnemishandling. Det faktum at barnet hadde diagnosen ADHD, og at det var stefar som redegjorde for årsakene til skadene, må sees på som egne risikofaktorer for mishandling.

9 Vår avgjørelse forts. At det er en hektisk hverdag, er ikke etter Helsetilsynet i Vestfold sin vurdering noen unnskyldning for å unnlate å ha forsvarlige systemer for å fange opp en så alvorlig diagnose som barnemishandling Sykehuset skal ha systemer for å ivareta alle pasientenes behov og gi forsvarlige helsetjenester, særlig når de kan være problemer som kan medføre livsfare og alvorlige fysiske og psykiske senfølger. Utførelse av utredning og behandling har her ligget langt under kravene til forsvarlighet for en barneavdeling

10 Vår avgjørelse forts. Heller ikke i lys av at barnet kort tid etter aktuelle innleggelse høyst sannsynlig ble mishandlet til døde, reflekteres det fra sykehusets side om den utredningen som ble gjort var god nok

11 Oppfølging Tilbakemeldinger fra sykehuset
Nye rutiner i alle avdelinger Oppmerksomhet på hele barnet Oppmerksomhet på samspill med foreldre Vurdere skadeårsak

12 Andre Vestfolderfaringer
”To brødre - saken” Sak fra psykiatrien Erfaringer fra planlagte tilsyn Rapporteringstall fra barneverntjenestene

13 To brødre - saken Privat barnevernkonsulent og bistandsadvokat gikk til media med opplysninger om at to brødre var voldtatt og torturert av barnevakter som moren overlot dem til fra de var 4 og 6 år Fylkesmannens gjennomgang av barnevernets saksbehandling i tre kommuner Fremkom i saken at mange bekymringsmeldinger til barnevernet Vi opprettet tilsynssak På grunn av sakens alvorlighetsgrad og hensynet til barna for å avklare hva det var som sviktet, opprettet vi tilsynssak, til tross for at de faktiske forholdene som ble vurdert lå tilbake i tid. I tillegg var det i allmennhetens interesse og i et læringsperspektiv viktig å få saken belyst. Fokusert på hpl § 16 med unntak av fastlegene

14 To brødre - saken Innhentet opplysninger fra Fire fastleger
Tannhelsetjenesten Helsestasjon Skolehelsetjenesten Sykehuset i Vestfold HF Psykiatrien i Vestfold HF Legevakt Omfattende dokumentasjon ble innhentet, mottatt og gjennomgått.

15 To brødre - saken Pliktbrudd en fastlege
Barn og mor ikke møtt til timer Ekstraksjon av flere tenner i narkose på grunn av karries Ikke mulig å identifisere hvor de oppholdt seg Morens psykiske problemer

16 To brødre - saken Pliktbrudd Psykiatrien i Vestfold HF – BUPA
Morens rusmisbruk Morens psykiske svingninger 30 Ritalintabletter i Kinderegg

17 To brødre - saken Pliktbrudd tannhelsetjenesten: Ikke møtt til timer
Drakk saft om kvelden Ekstraksjon av flere tenner i narkose på grunn av karries

18 To brødre - saken Ellers ikke opplysninger i journal om observasjoner eller vurderinger om mistanke om alvorlig omsorgssvikt eller barnemishandling Vi så på det som var journalført. Magefølelse, intuisjon, vurderinger som ikke er journalført, kan vi selvfølgelig ikke vurdere.

19 ”slår når de krangler” Vi fikk informasjon fra barneverntjenesten om at psykiatrien i nesten ett år hadde vært kjent med at pasient utøvet vold mot fire barn og barnas mor Psykiatrien meldte til barnevernet våren 2009 bekymring for vold når pasienten fremsatte trusler mot barnevernansatte Vi innhentet opplysninger fra psykiatrien og fastlegen Enkelt helsepersonell og virksomhet

20 ”slår når de krangler” Fastlegen henviser pasienten
Første konsultasjon i psykiatrien Psykiatrien vil behandle dvs ”stoppe volden mot barna” Oversendelse til Statens helsetilsyn – vurdering av samtlige helsepersonell som har vært i kontakt med pasienten Fastlegen henviser pasienten på grunn av aggresjonsproblematikk – voldelig mot kona og barna, kaster/knuser ting, men stort sett verbalt Første konsultasjon i psykiatrien får behandler informasjon om at pasienten slår barn og kona flere ganger i uken Psykiatrien vil behandle dvs ”stoppe volden mot barna” – ingen informasjon om kontakt med barnevernet eller fokus på barnas sikkerhet i omsorgssituasjonen Oversendelse til Statens helsetilsyn – vurdering av samtlige helsepersonell som har vært i kontakt med pasienten

21 Lokalt bestemt systemrevisjon i Vestfold 2009
Tilsyn med virksomhetens styringssystem for å sikre oppmerksomhet mot meldeplikt til barnevern og politi, med fokus på: Bekymringsfasen Rutiner for å sikre oppmerksomhet på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernets side og meldeplikt til politiet Vurderingsfasen Rutiner for å sikre vurdering av meldeplikten til barnevernet og politiet Meldefasen Rutiner for å melde når vilkårene for å melde er oppfylt Alle fasene Kjennskap til krav i regelverket inkl retningslinjer og rutiner på området Dokumentasjon av vurderinger og gjennomføring i denne fasen Meldeplikt til barnevern og politi om forhold er en individuell plikt for helsepersonell. I virksomheter hvor flere helsepersonell er i kontakt med den enkelte pasient, må virksomheten via sitt styringssystem sikre at meldeplikten blir overholdt. Styringssystemet må tydeliggjøre hvor ansvaret er plassert, at kompetansen er tilstrekkelig og at forhold som kan gi grunnlag for meldeplikt blir fanget opp, vurdert, dokumentert og effektuert når det er aktuelt å melde.

22 Hvem hadde vi tilsyn med
Sykehuset i Vestfold HF, spesielt ortopedisk avdeling/ skadestuen Legevakten i Horten Psykiatrien i Vestfold HF, BUPA og Glenne autismesenter Legevakten i Sandefjord

23 Hva fant vi? Avvik i fire av fem virksomheter:
Helsepersonell har kunnskap om meldeplikten Ikke definert som et sårbart område i virksomhetene Ikke opplæring, struktur og ansvarsavklaring (om helsepersonell kjenner kriteriene for mulig påført skade, hvem som melder) Få/ingen bekymringsmeldinger Engstelse for feilaktig mistanke av foreldrene Journalnotat viste forhold som burde vært vurdert ift mulig påført skade - sannsynlig at barn som har vært utsatt for mishandling fra foreldre ikke er blitt fanget opp

24 Statens helsetilsyn 2011: Landsomfattende tilsyn med kommunalt barnevern – undersøkelse og evaluering Mangler ved undersøkelse og evaluering av hjelpetiltak Mangler ved barns medvirkning Mangelfull styring og ledelse, kommunens ledelse fulgte i liten grad opp sin barneverntjeneste gjennom overordnet planlegging og kontroll

25 Hvem meldte til barnevernet, 2008

26 Meldeplikt til barneverntjenesten Hvem meldte, 2009

27 Nye barnevernstiltak i Vestfold etter hvem som tok opp saken, 2007-2010

28

29 Overgrep, et viktig tema på 80-tallet, hvorfor gjentar historien seg gang etter gang?
Mulige forklaringer: For stor kunnskapsmangel eller for stor kunnskapsoptimisme? Svikten har mange former? Ønske om å bevare behandlingsalliansen med den voksne? ”Andre ser det nok bedre”? Ubehagelig å ta opp med de foresatte, - og vanskeligere blir det når terskelen for mistanke senkes? Det er for få som stoler på tvilen

30 Hva har vi lært av sakene?
Og hva har vi gjort med det?

31 Noen viktige utfordringer
Hva hindrer meldinger? Hva skjer etter at det er meldt, hvem har ansvaret? Hva er kompetanseutfordringen? Er det mulig med kulturendring – mot mer åpenhet og samarbeid? Barnehage og skole, undervurderte og underutviklede arenaer for barnevern Forstår aktørene arbeidsdelingen og ansvarsdelingen?

32 Organisering hos Fylkesmannen
I Vestfold løser vi barnevernsoppgavene bedre etter at vi fikk et tettere samarbeid mellom Oppvekst og Opplæringsavdelinga, som har barnevernssakene, og Helse- og sosialavdelinga.

33 Mange aktører Barnevern Bufetat Institusjon/forsterhjem Politiet Barnehus Fylkesmannen (en eller to avdelinger) Fylkesnemda OBS FLYTTING! Statens helsetilsyn Buf-direktoratet Barne- og likestillingsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet Hjemmet Helsestasjon Barnehage Skole PP -tjenesten Tannhelsetjenesten Fastlege Legevakt Omsorgstjeneste/avlastningsbolig Spesialisthelsetjeneste (akuttmottak, fødeavd., barneavd., barne- og ungdompsykiatrisk avd., ortopedisk avdeling, psykiatrisk avd, psykologer og psykiatere i privat praksis..)

34 FORSTÅELSE AV PROSESSEN
bekymring Meldeplikt bekymring

35 Stegene i meldeprosessen (forenklet!)
Bekymringsfasen Undersøkelse/ etterforskning Hendelse OOppdagelse Melding

36 Om problemet er at for få melder fra i tide….
Er da svaret Barnehus?

37 Krav til personell i skole, barnehage og helsetjenesten
- være oppmerksom på muligheten for overgrep - vurdere - erkjenne - revurdere tidligere observasjoner - huske at det er barnevernet som skal vurdere - melde - svare/opplyse

38 Krav til personell i skole, barnehage og helsetjenesten
-være oppmerksom på muligheten for overgrep -vurdere Krever at en: Kjenner tegnene hos voksne, barn og i relasjonen mellom dem Kjenner tegnene på omsorgssvikt og psykisk-, fysisk- og seksuelt overgrep – og kan vurdere det i forhold til barnets alder Kunnskapskilde: Fagprosedyrer for å avdekke omsorgssvikt

39 Krav til personell i skole, barnehage og helsetjenesten
- melde - svare/opplyse Krever at en kjenner loven

40 Opplysnings-/meldeplikt
Plikt til å gi opplysninger Nødetater (politi og brannvesen) Når nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom helsepersonelloven § 31 Straffeloven § 139 Personer som får ”pålitelig kunnskap” om at en alvorlig forbrytelse er utført, og at det er fare for gjentagelse, har plikt til å anmelde Plikt til å gi opplysninger til barnevernet Helsepersonelloven § 33 Barnevernloven 6-4 andre og tredje ledd Opplæringsloven § 15-3 Barnehageloven § 22 Men vi forventer og at unntakene er kjent. For helsepersonell er det ca 50…………. Og slik jeg ser det er det enda viktigere å ha god kunnskap om noen av unntakene enn hovedregelen om taushetsplikt, fordi ved vedtakelsen av unntakene, er det lagt avgjørende vekt på at hensyn som veier tyngre enn taushetsplikt hensyn. Temaet her i dag er barnemishandling og det er bestemmelser knyttet opp mot dette temaet jeg skal bruke tiden på Når vi snakker om opplysnings- eller meldeplikt så innebærer det enten å gi opplysninger når man blir bedt om det eller en plikt til å gi opplysninger av eget tiltak Sikkerhetsnettet til barna. Et samfunn kan aldri gardere seg mot at noen skader et barn, men vi kan lage nettet solid nok til at andre voksne kan gripe inn å hjelpe barnet. Hvis vi tenker oss i denne sammenheng at nettet består av en rekke voksne personer, familie, naboer, bekjente, fastlege, lærere, helsesøster, mfl og at alle disse på ulike tidspunkt på handle- fordi det er lovpålagte plikter . Så forutsetter det at alle faktisk gjør det, for at nettet ikke skal få hull. Christoffers sikkerhetsnett hadde svært mange hull. Opplysninger til nødetater – hlspl. § 31 alle saker med seksuelle overgrep og alvorlig barnemishandling anser man at det er fare for gjentagelse hvis barn og overgriper kan møtes igjen eller overgriper er sammen med andre barn. kjøring i beruset tilstand straffeloven § 139 Kun når nødvendig for å avverge alvorlig skade . Det gjelder informasjon om at en alvorlig forbrytelse er utført og at det er fare for gjentakelse. Det er ikke anledning til å gi opplysninger utelukkende for å oppklare en forbrytelse. Seksuelle overgrep (de alvorligste forholdene) og barnemishandling som har medført fysisk skade, bruddskade, hodeskade, forgiftning mm (Straffelovens bestemmelse gjelder for øvrig for alle, helsepersonell, jurister, barneombudet, også som privatpersoner. Og den gjelder for katolske prester) Når man melder til politiet, ved overgrep og vold, skal i utgangspunktet ikke foreldre ha informasjon før dette er avklart med politiet. Hensyn til etterforskning og barnets sikkerhet. Det samme gjelder ved denne type meldinger til barnvernet – avklar med barnevernet før foreldre orienteres Og der hvor det inntrer en meldeplikt til politiet – inntrer også meldeplikten til barnevernet. Men ikke alltid motsatt 40

41 Krav til personell i skole, barnehage og helsetjenesten
Minn om at melder må melde på nytt dersom mistanken eller misforholdet fortsetter

42 Henvendelsen til helsepersonell om opplysninger - 1
Beskriv hvilken hjemmel barnevernet har for å innhente opplysninger om det foreligger samtykke fra de involverte eller: lovhjemmel for barnevernet og plikt for helsepersonell (hpl §33) Beskriv hvem en ønsker opplysninger om (foreldre, barn, søsken) Beskriv hva en ønsker opplysninger om Ikke krev at helsepersonellet vurderer, men gi helsepersonellet mulighet til å gi egen kommentar til fakta i saken

43 Henvendelsen til helsepersonell om opplysninger - 2
Avklar betaling. For leger varierer det med avtalegrunnlaget for legen (fast ansatt eller driftsavtale som fastlege?) Orienter om relevant veiledningsmateriell, for eksempel Legeforeningens veileder for legers attestarbeid, april 2008 og Helsepersonells plikt og rett til å gi opplysninger til barneverntjenesten, politiet og sosialtjenesten i saker som dreier seg om; mishandling av barn i hjemmet ”- andre former for alvorlig omsorgssvikt av barn - misbruk av rusmidler under graviditet. [IS-17/2006] Informer om hvilke muligheter helsepersonellet har til å klage på pålegget om innhenting av informasjon (fylkesmannen behandler klager over pålegg om å innhente informasjon i barnevernssaker)

44 Takk for oppmerksomheten