Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Habilitering over grenser Hilde Sørensen Marit Solvang Tor Ingvaldsen 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Habilitering over grenser Hilde Sørensen Marit Solvang Tor Ingvaldsen 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Habilitering over grenser Hilde Sørensen Marit Solvang Tor Ingvaldsen 1

2 Habilitering over grenser 2

3 •Person med uklare diagnoser og mange lovbrudd •Er tvil om strafferettslig tilregnelighet henleggelsesgrunn? 3

4 Habilitering over grenser •Beboers oppvekst –Bodd hjemme med mor og søster, men også på barnehjem. Vanskelige oppvekstvilkår. –Lite eller ingen kontakt med far. •Flytter i fosterhjem som ungdom –Flytter langt unna hjemplassen. –Flytter hjem til mor ved fylte 18 år. 4

5 Habilitering over grenser •Utfordrende atferd under oppvekst. –Vold og trusler spesielt mot mor,men også mot helsepersonell og lokalbefolkning. –Bruker vold og trusler som virkemiddel for å få viljen sin. Frustrasjon overstyrer fornuft. –Ildspåsettelser. –Alle anmeldelser blir henlagt da det er tvil om at hun er strafferettslig tilregnelig. 5

6 Habilitering over grenser •Omsorgsetaten i kommunen overtar omsorgen. –Blir flyttet til en omsorgsbolig, ildspåsettelse der. –Blir plassert på DPS i hjemkommunen. Hadde flere innleggelser på Nordlandssykehuset avd. psykiatri. –Flytter inn i ny omsorgsbolig, ny ildspåsettelse. –Kommunen fortviler, leter etter løsninger. –Generelt klarer ikke beboer tilpasse seg de tilbud hun får. –Ender med besøksforbud overfor mor da volden utvikler seg. 6

7 Habilitering over grenser •Atferden utvikler seg stadig i negativ retning. –Rusmidler kommer inn i bildet. –Dras lett inn i ukritiske miljøer. –Blir utnyttet av miljøet hun omgås i. –Økonomiske utfordringer. –Hun sliter ut og bruker opp mennesker rundt seg. Både lokalsamfunnet, kommunen og familie. 7

8 Habilitering over grenser •Hjemkommunen ser at det må skapes fysisk avstand mellom beboer og familie, for å få til et habiliteringsopplegg. 8

9 Habilitering over grenser Oppstart av habilitering •Kartlegging og en grunnleggende forståelse av beboer. •Det ble avdekket en manglende språkforståelse (begreper), men et godt ekspressivt språk. Lav funksjonsgrad på alle områder. •Mobiltelefon – vi så tidlig at dette var et problem som hindret habilitering. •Mobiltelefon – ble brukt til trusler, trakassering og uhensiktsmessige samtaler med mor som kunne vare i 2 til 3 timer. •Satte seg i stor gjeld ved bestillinger pr. telefon •Beboer bruker trusler og vold for å få viljen sin. •Rutiner ved trusler og vold på RIBO er at daglig leder sender anmeldelser for disse. 9

10 Habilitering over grenser Tvungen psykisk helsevern §3-3, ramme for habilitering. •1 : 1 bemanning. •Beboer er sterkt medisinert, og i dårlig form ved ankomst til RIBO •Seponering av medisin, Nozinan. •Bakgrunnen for §3-3, medisin, og forhindre at beboer på RIBO ikke kunne reise hjem uten følge. 10

11 Habilitering over grenser Brannstifting •Ønsket om ny mobiltelefon foranledning for brannstifting. •Først antennelse av en pose med klær på trapp ute. •Beboer tenner på sin egen seng i leiligheten. Går ut og setter seg for å ta en røyk. •6 personer tiltede i bygget når hun tenner på. •Beboer uberørt av situasjonen som oppstår. 11

12 Habilitering over grenser •Prøver å komme seg med i ambulansen. Lyver på seg skader. •Sitter rolig og ser på under slokking av brannen. •Politiet kontakter vakthavende jurist, er usikker på om de skal ta med seg beboer. •Beboer forlanger å få dra innom lege før de drar til politihuset. Hun blir deretter innlagt på Nordlandssykehuset avdeling for psykiatri. 12

13 Habilitering over grenser •Ikke psykotisk, ikke grunnlag for tvangsinnleggelse. •Tvil om strafferettslig tilregnelighet, ikke grunnlag for varetekt. •Ikke forsvarlig å ha henne tilbake til RIBO. •Surrogatvaretekt. 13

14 Habilitering over grenser Varetekstsurrogat. Bruker pålegges i medhold av straffeprosessloven § 181: 1.Å oppholde seg på RIBO på Røkland, og ikke forlate RIBO uten samtykke fra og i følge med personell på RIBO. 2.Å ikke være i besittelse av fyrtøy av noe slag, slik som fyrstikker og lighter. 3.Å ikke være i besittelse av gjenstander egnet for skade på egen person eller andres person, slik som kniver eller slaggjenstander. 4.Å kunne røyke tobakk og sigaretter i påsyn av personell på RIBO. - Begrensninger på tilgang til telefon? 14

15 Habilitering over grenser •Surrogatvaretekt som ramme for habiliteringsopplegg. –Beboer har i stor grad problemer med bruk av mobiltelefon, så store utfordringer at et habiliteringsopplegg nesten var umulig og gjennomføre. Hun brukte hele dagen i sengen med mobiltelefonen. –Man klarte å få et samarbeid med påtalemyndighetene, slik at begrenset mobilbruk ble et eget punkt i varetektssurrogatet. –Dette hjalp oss å komme i posisjon, slik at vi og beboer hadde et godt utgangspunkt og mer fokus på habiliteringen. 15

16 Habilitering over grenser •Habiliteringsopplegg hos RIBO –Prøver å redusere innlærte vaner hos beboer. •Lege •psykiatrisk sykehusinnleggelser •Samtalepartnere •Medisin –Man får til et samarbeid med de forskjellige etatene. •Beboer kontaktet selv lege, legevakt, sykehuset ect. Samme instanser kontaktet gjerne oss for å sjekke ut de påstander og sykdommer hun tilegnet seg pr telefon og ved besøk på legevakten. •Dette gjør at hun blir ivaretatt, samtidig som hun må forholde seg til de forskjellige instanser selv. 16

17 Habilitering over grenser –Habilitering fokuserer i første omgang på primærbehov, døgnrytme, dagtilbud. –Etter hvert sinnemestring, miljøterapeutisk arbeide for å bistå beboer i sin personlige utvikling. Sexolog og legeoppfølging. –Bistå beboer i å skaffe seg et nettverk, i tillegg til mor. –Beboer har lite evne til å tilpasse seg andre personer i bofellesskapet. •Sjalusi •Oppmerksomhetsbehov •I mindre grad hensynsfull i forhold til atferd. Ukritisk. 17

18 Habilitering over grenser •Beboer anmeldt etter brannstiftelse. –Beboer viser mindre forståelse av rettsvesenet og forklaringer rundt hendelsen og alvorlighetsgrad. –Klarer i mindre grad å se konsekvenser av en handling. Når det ikke ble personskader, ser hun ikke at det faktisk kunne skjedd. –Hun er flink å føre samtaler slik at forsvarsapparatet tror hun har fått med seg det som blir sagt. –Beboer samarbeider i mindre grad ved judisiell observasjon, blant annet fordi hun ikke innehar forståelse og føler spørsmål og observasjon som en stor påkjenning. –Beboer blir ansett som strafferettslig tilregnelig. –Det går 11 mnd før rettsaken er i gang. Dette er utfordrende for henne og vanskeliggjør habiliteringsopplegget. 18

19 Habilitering over grenser •Rettsaken –Påtalemyndighet begjærer tiltale etter ”mordbrannparagraf”. –Rettsaken er svært krevende for beboer da det brukes mange vanskelige ord og dagene er lange i rettssalen. –Under avhør i rettsaken sier bruker det hun mener blir riktig. Eller det hun tror dommerne vil at hun skal si. Dette medfører at hun i stor grad ”dømmer” seg selv. –Beboer er nervøs og rastløs, ber dommerne om røyk, mat, drikke og pause ofte. –Ønsker å forlate midt i avhøret. –Blir sint og frustrert. –Sier da at hun ikke angrer, ville gjøre dette på nytt, skulle ønske alt brant ned og at de som var der døde. 19

20 Habilitering over grenser Betinget dom ”Retten har utmålt en straff av fengsel i to år, som i sin helhet gjøres betinget med en prøvetid på tre år, samt på vilkår av at NN tar fortsatt opphold ved RIBO, og at NN under oppholdet på RIBO; a)ikke gis tilgang til fyrtøy eller skarpe gjenstander uten at hun er sammen med ansatte på institusjonen b)røyke kun i påsyn av personell ved RIBO c)rette seg etter de regler RIBO til enhver tid setter hva gjelder bruk av mobiltelefon.” 20

21 Habilitering over grenser •Habiliteringsopplegg etter dommen. –Beboer blir idømt å følge det habiliteringsopplegget RIBO tilpasser i samarbeid med henne. –Dette innebærer at vi kan påvirke mobilbruk, besøk, lighter og andre faktorer vi anser som bra for hennes utvikling. –Beboer får tettere rammer. Fokuserer og fungerer bedre i hverdagen. –Vi har et godt samarbeid med politi, psykiatri og allmennlege. –Beboer utagerer etter fast mønster for å komme på psykiatrisk sykehus. Man klarer å få politiet med på å ta henne inn på politistasjonen og på politicellen der. •Hun må overnatte i cellen. •Avhør •Fingeravtrykk •Beboer får et helt annet perspektiv på hennes soning. Ønsker ikke dette besøket flere ganger. 21

22 Habilitering over grenser –Ett år uten kontakt med psykiatri og politi. –Beboer får møte politi under hyggelige omstendigheter. Hun får mulighet til å forklare seg, samt beklage sin atferd. Dette gjør at beboer får et avslappet forhold til dette, og viser stolthet i forhold til det hun har prestert. –Psykiatrien avviser henne og forklarer at hun ikke er akutt syk, og får den hjelpen hun trenger på RIBO. – Dette har positiv innvirkning på henne. 22

23 Habilitering over grenser •Progresjon –Etter besøk hos politiet i hennes hjemkommune og der hun nå bor, har beboers holdning endret seg. –Beboer er blitt mer samarbeidsvillig, og tar stilling til ting på en annen måte. Hun er blitt mer løsningsorientert og avslappet til den bistanden hun mottar. –Beboer har samvær med mor, jobber, slanket seg kraftig og bedre kontroll på sitt sinne. –Fortsatt utfordringer. 23

24 Habilitering over grenser Hullene er der fortsatt •Er i tvil om strafferettslig tilregnelighet er henleggelsesgrunn? •Betinget dom med tilleggsbetingelser - Hvem følger opp? - Finansiering? •Overføring til §12 soning for ressurskrevende brukere - Finansiering? •Gjentatte mindre lovbrudd - Bør det åpnes for kortvarige dommer med tvungen behandling? - Sosialtjenesteloven §4a 24

25 Habilitering over grenser 25


Laste ned ppt "Habilitering over grenser Hilde Sørensen Marit Solvang Tor Ingvaldsen 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google