Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kunsten å lese skjønnlitteratur Om lesestimulering og lesekompetanse.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kunsten å lese skjønnlitteratur Om lesestimulering og lesekompetanse."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kunsten å lese skjønnlitteratur Om lesestimulering og lesekompetanse

2 Tenkepause Kan du huske at du lærte å lese?

3 Under over alle undere ”Det må ha vært i Jeg var seks år gammel og hadde begynt å lære bokstavene. En dag skulle jeg få være med til handelsmannen. Det var fire kilometer fram og tilbake, en vidløftig ekspedisjon i de dager. Og det ble rikelig med tid til å tenke over både det ene og det andre, der vi satt og skranglet på ei støl bikkvogn bak en tilårskommen fjording. Den store opplevelsen inntraff da vi kom inn på butikken til Kal. Det måtte være lenge siden jeg hadde vært der, for nye plakater var kommet opp. Og et stort glasskap var satt inn, der tekaker og sirupssnipper lå og bød seg fram. Jeg ble stående og glane på alt dette nye og overdådige. Da ble jeg var en liten plakat, ulik de andre. Den hang over hyllene med spiker og skruer, og forestilte en vase som var gått i tusen knas. Under den var noen rødgule bokstaver på grå bunn, sju i tallet og alle gamle kjenninger. Nå forsøkte jeg å kjede bokstavene sammen. Bare leppene kan ha røpet mitt hemmelige forehavende. Plutselig ropte jeg høyt og skingrende: ”Atomlim!” Som en Archimedes på vei opp av badekaret utbasunerte jeg mitt ”heureka”. ”Atomlim!” Under over alle undere! Sju bokstaver forvandlet til lim. Jeg hadde fått en ekstra sans. Jeg hadde tatt de første skritt på en fremmed planet. Jeg kunne lese!” (Inge Eidsvåg: Fra ”Lesningens velsignelse og fryd”, P2 Akademiet 9. februar 2006)

4 Grunnsjangrene  Epikk  Lyrikk  Dramatikk

5 Epikk  Hva blir fortalt?  Tema og motiv  Hvorfor blir det fortalt?  Verdiforankring  Hvordan blir det fortalt?  Fortellerstemme og fortellerposisjon  Komposisjon  Fortellemåte  Intertekstuelle relasjoner

6 Hva er intertekstualitet? Intertekstualitet er et begrep som betegner alle tenkelige forbindelser mellom tekster. Begrepet forutsetter at all litteratur inngår i ulike relasjoner til all annen litteratur. ”Enhver tekst tar form som en mosaikk av sitater, enhver tekst absorberer og transformerer andre tekster.” (Julia Kristeva 1966)

7 Lyrikk  Tema og motiv  Det lyriske jeg  Struktur og komposisjon  Språklige virkemidler  Sammenlikning, metafor, symbol, kontrast osv.  Intertekstuelle relasjoner

8 Dramatikk  Hva handler dramaet om?  Tema og motiv  Hvordan er handlingen fremstilt?  Komposisjon og spenningskurve  Replikker og sidetekster  Intertekstuelle relasjoner  Fra dramatekst til teater

9 Med hode og hjerte Emosjonelt engasjement vs. Metodisk arbeid

10 Med hode og hjerte ”Vi har hatt et leseprosjekt, og det inspirerte meg egentlig ikke så mye til å lese. Det er sånn derre.. åh, må lese en bok og så skrive hva boken handler om, og det blir liksom så mye. Når dem kommer og sier, liksom, dere må lese en bok på to uker, og så skal dere levere fredag om to uker hva boken handler om, og så gir de oss tusen punkter om hva vi må ha med. Det er lesing på kommando, på en måte. Det gjør jeg ikke når jeg leser en Harry Potter-bok hjemme, så skriver jeg ikke en liten bokanmeldelse helt frivillig. Da bare leser jeg, eller så lar jeg det være. Hvis jeg hadde fått betalt for det så kanskje…”

11 Hva er (litterær) analyse? Å analysere vil si å lese og observere teksten grundig og se på detaljer som kan være av spesiell betydning for å kunne karakterisere teksten som tekst eller som språklig kunstverk.

12 Hva er (litterær) tolkning? Når vi tolker en tekst, prøver vi å formulere en helhetsforståelse av meningsinnholdet i teksten.

13 ”Analyser og tolk” Analyse som forklaring av teksten (blant annet formelle virkemidler), mens den personlige tilegnelsen og selve temaforståelsen hører til tolkningsdelen.

14 Mellom linjene og på linjene ”Det blir ofte sagt om forfattere at ”de er så gode til å skrive mellom linjene”. Men det er helt feil. En forfatter skriver alltid på linjene. Og så er det opp til en god leser å fylle opp det som eventuelt står mellom linjene.” (Per Petterson i Dagsavisens bokbilag 2003)

15 Tre analysemetoder Skardhamar presenterer tre ulike analysemetoder i sin bok:  Narratologisk analyse  Komposisjons analyse (strukturanalyse)  Analyse av motiv, tema og norm

16 Eksempelanalyse Eksempelanalysene vil alle ha den samme teksten som objekt:  Novellen ”Hissen som gick ner i helvete” fra Onda sagor (1924) av Pär Lagerkvist

17 Narratologisk analyse  Forteller og fokusering  Fremstillingsform og modalitet  Tidsrelasjonen

18 Narratologisk analyse Sentrale spørsmål:  Fortellerstemme  Hvor mange fortellere, og på hvilke nivåer?  Fortellerens temporale plassering  Fortellerens stedlige plassering  Fokusering: Hvem bærer synsvinkelen, og hvem eller hva fokuseres et på?  Modalitet (indirekte fortellernærvær)

19 ”Han [Nagel] reiste sig på knæ og rugget pinefuldt frem og tilbake med hodet. Hør, nu ropte det fra sjøen! […] Og et væsen kom efter ham, han hørte lyden av, et skjældyr med slunken mave som slæpte efter jorden og drog en våt vei, en gruelig hieroglyf med armer ut fra hodet og en gul klo på næsen. Væk, væk! Det ropte igjen fra sjøen og han holdt hænderne hylende op for ørene for ikke å høre det.” (Mysterier av Hamsun 1892)

20 Komposisjonsanalyse Den litterære teksten deles opp i ulike sekvenser. Man forsøker så å forklare sammenhengen mellom utpekte sekvenser. Sentrale spørsmål:  Hovedaktør  Prosjektaksen  Konfliktaksen (motstander og hjelpere)  Eksposisjon  Komplikasjon  Løsning

21 Analyse av motiv, tema og norm  Motiv: den hendelsen, karakteren eller settingen en tekst handler om  Tema: det allmenne innholdet som abstraheres fra ett eller flere motiver (tematikk)  Norm: den innstillingen teksten har til sitt tema

22 Andre metoder Andre måter å arbeide med litteratur på i skolen:  Hvem var forfatteren? – Historisk-biografisk metode  Hvilket samfunn avspeiler teksten? Hvem har makten? –Feministisk metode  Hvem sier hva til hvem? – Litteratursosiologiske metoder  Hva gjør teksten med leseren? – Leser-respons metode  Oss tekster imellom – komparativ analyse

23 Fire tilnærminger Vi kan dermed ta utgangspunkt i ett av fire hovedledd:  Forfatterorientert tilnærming  Samfunnsorientert tilnærming  Tekstorientert tilnærming  Leserorientert tilnærming

24 Tenkepause Hva har litterær analyse og tolkning i skolen å gjøre?

25 Litteratur i norskfaget  Dannelse  Estetisk bevissthet  Sosial bevissthet  Eksistensiell bevissthet  Kommunikasjon  Identitet

26 Livet bak kateteret «Han gamle Lars, skulemeisteren, ja, eg lyt fortelja litevetta om honom. Det var mykje til kar, det. Sine gode tre alner høg var han, enda han longe var over dei sytti åra. Han var heller tunn og skrinn av vokster, hadde eit reinskori andlet, der to utifrå klåre og milde augo lyste opp framigjennom dei store runde brilleglasa; og make til røyst som hans, så traust og blid og god samstundes, har eg enno snautt nok høyrt. – Ei serlaga gåve hadde han til å taka livet med tol, både i sorg og glede. Men så var det då heller ikkje korkje vitet eller lærdomen som vanta, trur eg! Dei ville vita han kunne Bibelen utanboks frå perm til perm: - Så ikkje presten sjølv jamvel turvte koma der kjøpa såpe! […] Det var gode halvhundre år sidan han tok til å vera skulemeister og klokkar, så flest alle der i bygda hadde vori skuleborna hans. Og heldt utav han gjorde dei kvar han kom; det vart høgtid i huset når han gamle Lars, skulemeisteren, synte seg i døra.» (Sivle 1887)

27 Livet bak kateteret ” Når lektor Blomme går på gaden ude i den store verden, er han bare en lille mand med fip og briller. Han må overholde færdselsreglerne ligesom andre mennesker. Han må betale sin billett i sporvognen. Han er ingenlunde mere end de andre passagerer. Han er en lille uanselig mand, som må finde sig i at blive puffet og skrubbet, når der er trængsel, og pænt vente, til det bliver hans tur. Men når han træder gennem skolens port, forandrer verden sig. Så retter han sin lille skikkelse og vokser på en forunderlig måde. […] Den lille, grå mand, som bliver puffet ude i verden, bliver til en romersk imperator, når han oversrider skolens tærskel. Og når han tager plads på klassens kateder, er han Cæsar selv. […] Nå, Tykkesen! råber han til klassens tykke dreng. Har du kraft nok til at fortælle os om den anden puniske krig? Rejs dig kun opp, Tykkesen, du smækfede yngling! En lille oval blikæske med maltbolsjer bliver anbragt på katederet ved siden af notesbog og fyldepen og verdenshistorien, og engang imellem spiser Cæsar et bolsje for at klare stemmen og styrke nerverne. Den tykke dreng rejser sig. Han hedder Thygesen, og det er en nem og nærliggende vittighed at kalde ham Tykkesen. Den er brugt før, men klassen ler alligevel, som om vittigheden var ny og overraskende. Det er farligt ikke at le, når Cæsar lader sit vid spilde.” (Scherfig 1940)

28 Livet bak kateteret ”Det lå en forventningsfull stillhet over plassen, og overlærerens stemme hørtes til de fjerneste kroker. Selv inne på guttedoen kunne man ha hørt talen. Og ordene kom langsomt, ett og ett ble det ropt ut med lange mellomrum, med sterk salvelse og proppet av diftonger og a-endelser. Han talte om flagget, om Henrik Wergeland og om frihetskjemperne. Lærerne og lærerinnene var rørt. Et og annet barn gjespet høyt og skarpt, liksom overrumplet innenfra. Men stort sett var forventningene de stillet til resten av dagen nok til å holde dem i tømme en halvtime på skoleplassen. Solo, coca-cola og iskrem skulle flyte i strømmer ned gjennom hese barnehalser. For overlærer Strange var dette utvilsomt den største dagen i hans liv. Det var som alt hadde snudd seg for ham nu. Efter lange, bitre år, forbigått og oversett, holdt han nu 17. maitalen for sin egen skole. Sine egne lærere. Sine egne skolebarn. Dette var ikke noen alminnelig 17. mai, det var den ene, store, uten sidestykke i fortid eller framtid.” (Bjørneboe 1955)

29 Livet bak kateteret ”Herman reiser seg sakte, rister snøen av klærne, han ligner en sliten hund som nettopp er kommet opp av vannet. Det er stille i verden igjen. Han retter på luen, så går han ned i gymsalen. Der sitter Egget i garderoben og pusser på fløyta. Herman stanser i døråpningen. Egget ser forbauset på ham, og det tar litt tid før han vet hvem han har med å gjøre. - Feil time, sier Egget. Stikk av. Han fortsetter å pusse på det lille instrumentet. - Skal hente gymskoen min, Egget, sier Herman. Han finner den på hyllen over vasken, legger den i ranselen og er på vei ut. Egget stanser ham med en svampet hånd. Egget er bløt å komme borti, han har nesten bryster, en gang var de visst harde muskler. - Hvorfor kaller dere meg Egget? - Vet ikke, Egget. - Kaller alle meg Egget? - Ja, Egget.” (Christensen 1988)

30 Livet bak kateteret ”Man kunne kalle denne historien for ”Den gråtende læreren” eller for ”Historien om læreren som skjuler sitt ansikt i hendene og skuldrene rykker” (eller man kunne bruke en vulgær tittel: ”Læreren som griner” eller ”Den bæljende lærer”), for historien uttrykker dette: Læreren mister alle de egenskaper som gjør ham til lærer, han mister sin autoritet. Og idet han mister sin autoritet, faller han ned til dem, han uttrykker barnslighet, og han uttrykker det til og med gjennom det som for barn er det skammeligste av alt: gråten, barnehikstet. Og hvorfor mister læreren sin autoritet? På grunn av en av dem, på grunn av et barn som viser seg så sterkt at læreren faller sammen, et barn som i sine rampestreker går så langt at lærerautoriteten fyker ut av den voksne hammen, den eneste voksne hammen i et stort, dystert klasseværelse. Denne eleven er helten i historien, han har gjort de barnslige elementene – rampestreker, skøyerstreker, uro, mas osv. – så sterke at de splintrer den mektige voksne skikkelsen der opp.” (Solstad 1969)

31 Livet bak kateteret ”For den ungdommen han nå, og akkurat i dag, denne regntunge mandagen i begynnelsen av oktober, her, inne i dette klamme klasseværelset, på Fagerborg videregående skole i Norges hovedstad, satt overfor og som kjedet seg under hans utlegning av Henrik Ibsens drama Vildanden, de kjedet seg på en helt annen måte enn tidligere. Han kunne ikke kjenne igjen sin egen kjedsommelighet fra sin gymnastid i dem, ikke i det hele tatt, og han kunne ikke kjenne igjen kjedsommeligheten over døsige timer med Henrik Ibsen som hadde ligget over tidligere elevkull, fram til for bare noen få år siden. De ungdommene som nå satt her i all sin umodenhet og kjedet seg over hans opprømte interesse for dr. Rellings funksjon i Vildanden, de så ikke på sin kjedsommelighet som en naturlig følge av det å være elev, tvert imot, det opprørte dem at de faktisk tilbrakte denne mandags formiddagen med å kjede seg i en norsktime ved Fagerborg videregående skole, og det til tross for at de jo ikke kunne se bort fra det faktum at de var elever ved denne skolen og følgelig hadde å innfinne seg her. De satt her med sine unge, bløte og hvalpete kinn, med sine, i egne øyne, forferdelige kviser, og med sitt forvirrede og utilstrekkelige indre liv sannsynligvis fylt av de mest såpeoperaktige dagdrømmer, og var faktisk fornærmet fordi de kjedet seg, og det var ham fornærmelsen rettet seg mot, fordi det var ham, læreren, som kjedet dem. Og det var en fornærmelse som ikke kunne blåses bort med en vennelig replikk som: Åh, spill ikke så fornærmet da, Cathrine, eller: Prøv å late som om du er interessert i hvert fall da, Anders Christian. For de var dypt fornærmet. Det var ikke bare utenpå, det hadde gjennomsyret dem fullstendig, og det var blitt deres dominerende og egentlige attityde via-à-vis ham, altså deres egentlige attityde som elever i et klasserom hvor en av vår litteraturs fremste dramatiske verk ble gjennomgått. De kjente seg rett og slett forulempet, og det var det ingen grunn til å kimse av. Det at de kjedet seg var en slik uutholdelig opplevelse for dem at kroppene deres, absolutt samtlige kropper, og ansikter, både hos guttene og jentene, oppvakte som mindre oppvakte, skoleflinke som de som bare satt (eller lå) her for å få tida til å gå, uttrykte en innestengt harme. Hvorfor skulle de finne seg i dette? Hvor lenge skulle de finne seg i dette? Har han rett til å gjøre dette mot oss? ”(Solstad 1994)

32 Tenkepause Drøft om disse tekstene kan kalles litteratur. Begrunn svaret:  En lærebok  En hjemmeside  En bruksanvisning  En sangtekst  Telefonkatalogen  H.K.H kronprins Haakons tale til Mette- Marit

33 Litteraturens rolle i offentligheten


Laste ned ppt "Kunsten å lese skjønnlitteratur Om lesestimulering og lesekompetanse."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google