Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Idealer og realiteter Boligsituasjonen for utviklingshemmete Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Tromsø, 24.9. 2012.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Idealer og realiteter Boligsituasjonen for utviklingshemmete Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Tromsø, 24.9. 2012."— Utskrift av presentasjonen:

1 Idealer og realiteter Boligsituasjonen for utviklingshemmete Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Tromsø,

2 Idealer og politiske føringer  Inspirasjon utenfra og fra andre sektorer: Norge henger etter  Fra det usynlige Norge til en utvidelse av velferdsstaten  Bedre eller godt nok?  Samme mål for akseptable levekår som for andre (St.meld. 47, )  Konkretisert for bolig: Husbankens rundskriv HB-1212 og HB 1255: •Ulike boformer, bofellesskap maks. fire •Fullverdig leilighet •I et vanlig boområde •Spørsmålet om flere grupper: var ikke tenkt på – hørte til 1800 tallet  Å legge grunnlag for en ny utviklingsbane; ambisiøst og realistisk  Ikke bare et engangsløft (bedre utvikling enn i HVPU)  Noe må tas på sikt (sysselsetting, fritid)  Tjenester til flere, ventelister

3 Hvorfor maks. fire?  Den lille gruppens prinsipp – psykososiale effekter  Karl Grunewald  Bildene i hodet – segregering, ghettoisering og stigmatisering  US Supreme court  Klæbu og Rotvoll  Verdsetting av sosial rolle – normalisering  Tjenester skal ytes på en så lite påfallende måte som mulig  For å unngå å forsterke negativ verdsetting  Betingelser for integrering  I et vanlig nabolag  Materialisert hensikt – bolig eller omsorg  Signaleffekt, er dette en bolig, eller?

4 Antall personer per institusjon, Kilde: Tøssebro 1992, utenom sentralinstitusjoner 1989, snitt 13!

5 Data  Intervju med ansatte om levekår og tjenester til enkeltpersoner med utviklinghemming:  1989 (før reformen) (N=396) Tre fylker  1994 (rett etter reformen) (N=396) De samme personene som i 1989  2001 (ti år etter) (N=527) 53 kommuner  2010 (tjue år etter) (N=385) De samme 53 kommunene  Spørreskjema til familie/ hjelpeverger til de samme personene

6 Hva skjedde i reformåra? Oppsummering i fire punkt  Bolig: klart bedre  Flere fikk tjenester  Familien – fra opposisjon til støtte  På mange andre områder skjedde lite

7 Forbedringer i boforhold  Direkte om boligen  Fra avdeling til leilighet  Husbankens normer, størrelse i kvm og antall i bofellesskapet, følges  Indirekte sosiale aspekter  «Lettere å besøke nå» – famliens bilde  Færre negative relasjoner til medboere  Familiekontakten øker  Selvbestemmelse i hverdagen •mindre henvisning til turnus, rutiner og andre beboere når hindringer for selvbestemmelse beskrives  Endres ikke:  Ensomhet og sosiale nettverk  Selvbestemmelse om hvor og med hvem en bor

8 Etter reformen I  I 2010 møter vi en helt annen kommune  Vi spør hjelpeverger i 53 kommuner om å intervjue en ansatt  17 av 53 kommuner “ville ikke” delta  85 av 424 intervju lot seg ikke gjennomføre •Ansatte mente de ikke hadde fullmakt til det (eller gjorde seg utilgjengelig)  Hjelpevergene selv svarer i samme utstrekning som før  Noe har åpenbart skjedd  Interesse?  Kontroll - munnkurv?

9 Etter reformen II – boligen Kilde: Söderström og Tøssebro, 2011  Bokollektiva (eget rom i gruppebolig) på vei ut  Andelen med egen bolig økte , men har siden sunket svakt.  Bofellesskapene dominerer, og en økende andel har fellesareal  Svingdørspersonale?  Antall beboere per bofellesskap øker sterkt  Framvekst av «kombinerte anstalter» hvor er Husbanken, hvem husker HB 1255?

10 Hvorfor? Hvordan kunne dette skje  Endret nasjonal politikk? Nei  Mindre oppmerksomhet fra media/sentrale myndigheter? Helt klart  Mindre i media og aldri ut over enkeltsaker  Sentrale myndigheter •Mindre fokus •Mindre oppfølging •Avvikling av reguleringer •Nye saker på dagsorden I funksjonshemmingspolitikken  Eksplisitte argument?  Eksponering for trender i lokal forvaltning – i “drivers of change”?

11 Debatten om store bofellesskap Kilde: Kittelsaa og Tøssebro, 2011  Forsvaret for store bofellesskap :  Motvirke ensomhet – INGEN EFFEKT  Bedre fagmiljø og mer stabil organisasjon – MOTSATT •Gjelder veiledning, stabilitet, samtidig ansvar for personer med motstridende behov, mindre utsatt for reduksjon i praktisk hjelp, personalressurs sjeldnere begrensning på fritida, helseoppfølging  Bærekraftig økonomi – TVILSOMT •Men noen benytter høvet til å gjøre det billigere  Motargumenter:  Ytre signal på avvik – STØTTES  Konflikter med medboere – UKLART  Selvbestemmelse – INGEN EFFEKT  Normalisering, integrering, sektoransvar

12 New public management – new local government  Ledelse (manegarialism – styringform)  Effektivitet  Delegering  Økonomisk ansvarlighet og kontroll  Indirekte kontroll  Innføre markedsprinsipper (bare ett av flere element)  Bench-marking  Politikerens rolle – strategi mer enn detaljer  Profesjonsutøvere – arbeidstaker, sektorinteresser uønsket  Brukeren som konsument  Valgfrihet, undersøkelser av brukertilfredshet  Rettigheter?

13 Reformens «drivers of change»  NFU – brukerorganisasjoner  Allierte blant politikere nasjonalt  Allierte i departement  Fagfolk?  Skandalene  Vaktbikkjer i iverksettingen  Inspirasjon utenfra – særlig Sverige

14 “Drivers of change” i den nye kommunen Kilde Tøssebro et al., 2012  Bench-marking  Fra “the good/best“ til“the cheapest”  Politikerens rolle  Djevelen er i detaljene  Deinvolvering  Profesjonelle  Fra profesjonell til arbeidstaker – hva skjer med voice og loyality  Datainnsamlingen 2010  Ny generasjon ledere  Bruker fokus og valgfrihet  Svakere organisasjoner  En valgsituasjon preget av “take it or leave it”

15 Innfridde mål eller brutte visjoner?  Ikke se bort fra det som er oppnådd:  Boligstandarden økte klart  Flere får tjenester  Få flyttes langt unna hjemstedet og familien  Nabolag – akspetering og synlighet: •Er det noen som husker naboaksjonene? •Møter på gata og butikken  Mange positive initiativ  Men  Det skulle ikke være et engangsløft  Bakgrunnen for retningslinjene for bolig synes «glemt»  Utfordringen er å få reformen tilbake på sporet


Laste ned ppt "Idealer og realiteter Boligsituasjonen for utviklingshemmete Jan Tøssebro, NTNU Samfunnsforskning Tromsø, 24.9. 2012."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google