Syke elever, veivalg og koordinering av tjenester

Presentasjon om: "Syke elever, veivalg og koordinering av tjenester"— Utskrift av presentasjonen:

1 Syke elever, veivalg og koordinering av tjenester
Fauske 12. november 2013

2 Elever som ikke kan nyttiggjøre seg opplæring på skolen
Ordinær undervisning eller spesialundervisning? Opplæring i hjemmet?

3 Forholdet mellom opplæring og behandling
Opplæringsloven dreier seg om opplæring, og det er opplæring skolen driver med Men det finnes vanskelige grensedragninger

4 Punkter fra Udirs brev Aktiviteten må stå under skolen si leiing og ansvar. Her må det også vere ein tilsett lærar som står for aktiviteten som oppfyller vilkåra i opplæringslova kapittel 10, jf. forskrift til opplæringslova kapittel 14 (om kompetanse) eller same forskrift kapittel 25. Aktiviteten skjer innafor ramma av det sentralt fastsette undervisningstimetalet (eventuelt utvida lokalt fastsett timetal.) Aktiviteten må ha eit pedagogisk siktemål som er innretta på å oppnå dei måla som går fram av formålsparagrafen i lova (§ 1-2). Aktiviteten må innebere ei oppfylling av det sentralt fastsette læreplanverket for grunnskolen, eller innebere ei oppfylling av ein individuell opplæringsplan som er fastsett etter § 5-5.

5 Fritak for opplæringsplikt
Når er det aktuelt å frita en elev fra skoleplikten? Hva innebærer en slik beslutning og hvordan tar man den?

6 Hvor syk er syk nok? Line har ME, og ligger i sengen sin store deler av uka. Hun har vært på skolen to ganger siden skolestart, men ikke deltatt i opplæring. Hun har noen hjemmeoppgaver, men mor sier at disse sliter eleven ut og gjør vondt verre. Hva kan skolen gjøre?

7 Opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd
«Retten og plikta til opplæring varer til eleven har fullført det tiande skoleåret. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykkje frå foreldra kan kommunen heilt eller delvis vedta å frita ein elev for opplæringsplikta dersom omsynet til eleven tilseier det.»

8 Ot. prp. nr. 46 ( ) Fritak etter andre punktum skal berre givast i heilt spesielle unntakstilfelle, først og fremst der det er urimeleg overfor eleven å gjennomføre opplæringsplikta. Elevar som blir fritekne for opplæringsplikt, mister ikkje dermed opplæringsretten, og dei skal ha rett til å komme tilbake for å fullføre grunnskolen på eit seinare tidspunkt.

9 Merknad til § 2-1 fjerde ledd
Fritaket må være basert på en sakkyndig vurdering, og på samme måte som ved utsatt eller for tidlig skolestart, er det den pedagogisk-psykologiske tjenesten som skal sørge for å utarbeide vurderingen. Foreldrenes skriftlige samtykke til fritak er en forutsetning for at kommunen kan fatte slikt vedtak. Det er hensynet til eleven selv som kan begrunne en beslutning om fritak. Det er imidlertid bare i helt spesielle unntakstilfeller at hensynet til eleven kan medføre fritak etter bestemmelsen, først og fremst i tilfeller der det vil være urimelig overfor eleven å gjennomføre opplæringsplikten, jf. Prp. 46 s Kommunen har anledning til å frita eleven for ett eller flere skoleår eller gi eleven fritak for deler av opplæringen. Ved alvorlige funksjonshemninger hos barnet kan fritak være aktuelt. Videre kan det være aktuelt å bruke bestemmelsen for å la spesielt skoleflinke elever hoppe over et årstrinn. Fritak fra opplæringsplikten begrenser ikke elevens rett til tiårig grunnskole. Eleven har følgelig rett til å fullføre den opplæringen vedkommende ble fritatt for på et senere tidspunkt, jf. Prp. 46 s. 153.

10 Særlig skoleflinke elever
Store funksjonshemninger Andre typetilfeller Vurderingen skal være tilpasset den enkelte elevens behov

11 Sykemelding eller fritak?
Fordeler og ulemper? Finnes det en terskel? Finnes det noen typetilfeller som er lettere å vurdere enn andre? Hvordan går PPT frem når den sakkyndige vurderingen skal skrives?

12 Overgang til videregående skole
Egen fagmerknad på vitnemålet Retten til inntak er i behold, og eleven kan velge ikke å ta igjen det tapte Ofte opptatt av å følge kullet sitt

13 Den forvaltningsrettslige taushetsplikten
Beskytter privates interesser Personlige forhold (Forretningsmessige forhold)

14 ”[P]ersonlige forhold”
Andre ledd: fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel, arbeidssted – omfattes ikke Med mindre slike opplysninger kan røpe et klientforhold eller andre forhold som anses som personlige Ting som ikke er allmenne – grei huskeregel

15 Som personlige forhold regnes:
Sykdom og handikap Økonomiske forhold Eks. mottaker av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven Men det trenger ikke være så stigmatiserende for å være omfattet av taushetsplikten Adresse, hvis denne er Ila landsfengsel Men ikke: At en 70 år gammel person mottar alderspensjon At et barn går på skole i nabolaget

16 Hvem omfattes av plikten?
”Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan” – bred krets ”i forbindelse med tjenesten eller arbeidet” Selv om det ikke var meningen man skulle vite det Men omfatter ikke eks. presselekkasje – det som allerede er kjent Uavhengig av hva slags arbeid man utfører Uavhengig av hvilken rolle man har Uavhengig av hvilken utdanning man har Også etter arbeidstid og avsluttet arbeidsforhold

17 Taushetsplikten innebærer
Plikt til å hindre at andre får ”adgang eller kjennskap til” informasjon Andre skal verken kunne se eller få besittelse av dokumenter Gjelder altså mer enn hva vi sier Skal heller ikke bekrefte taushetsbelagt informasjon

18 Samarbeid (unntak fra taushetsplikten)
Ikke til hinder for hensiktsmessig arbeidsdeling internt Samtykke er det viktigste unntaket Kan gjelde spesifikke opplysninger, slik at man ikke trenger å dele alt Kan ta litt tid å få Samarbeid – hvem er i posisjon?

19 Individuell plan Ny § Plikt til å delta i arbeidet med individuell plan «Skolen skal, når det er nødvendig for å ivareta elevanes behov for eit heilskapleg, koordinert og individuelt tilpassa tenestetilbod, delta i samarbeid om utarbeiding og oppfølging av tiltak og mål i individuell plan heimla etter anna lov og forskrift.»

20