Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Høgskolen i Oslo Fragmentering eller fellesløsning? 5. oktober 2010 Unni Knutsen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Høgskolen i Oslo Fragmentering eller fellesløsning? 5. oktober 2010 Unni Knutsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Høgskolen i Oslo Fragmentering eller fellesløsning? 5. oktober 2010 Unni Knutsen

2 Oversikt  Organisering av bibliotekvesenet i Norge  Folkebibliotekenes bibliografiske produksjon  Grunnleggende erkjennelser - produksjon og spredning av metadata  BIBSYS og Libris  Strategiske valg

3 Biblioteklandskapet – forvaltning på statlig nivå KulturdepartementetKunnskapsdepartementet Forskningsbibl. UH- bibliotekene BIBSYS Skolebibl. Også Kulturdepartementet: Folkebibliotek, fylkesbibliotek, fengselsbibliotek, pasientbibliotek etc.

4 3 nivåer av forvaltning Staten Fylke Kom- mune Statslig finansierte: UH-bibliotek Vitenskapelige bibliotek Andre spesialbibliotek Museum Folkebibliotek (430/799) Bibliotek i grunnskole (2401) Pasientbibliotek Fengselsbibliotek (statlig finansiert, 22) Fylkesbibliotek (18) Bibliotek i videregående skole (369) Mobile bibl.tjenester er ulikt organisert og finansiert Også private bibl.: høgskoler, vitenskapelige inst., museer, arkiv, helseinst. …

5 Kommunene er små (2006) l 244 (av 430) kommuner har under 5000 innbyggere, 35 % av de ansatte i bibliotekene har bibliotekfaglig utdanning l Kun 67 kommuner har mer enn 5 bibliotekårsverk l Men: 93 % av landets innbyggere bor i kommuner med bibliotek som har bibliotekfaglig kompetanse

6 Kjennetegn ved små bibliotek l Kort åpningstid l Lite personale (ofte deltid) l Lav bibliotekfaglig kompetanse l Ikke mulighet for å tilby komplekse tjenester som inngår i et moderne bibliotek l Enkelte inngår kommunesamarbeid (katalog, transportordning, felles låneregler, (kultur)arrangement..)

7 Bibliografisk arbeid l De større bibliotekene importerer data fra sentral leverandør (fortrinnsvis Biblioteksentralen) – God kvalitet l Bibliotek (< ) kun 68 % får data fra sentral leverandør, 28,4 % kopierer, 3,6 % egenregistrerer som hovedstrategi l Det er kvalitetsmessige (betydelige) mangler i katalogene til bibliotek i mindre kommuner (< 3 000), særlig i kommuner uten fagutdannet biblioteksjef

8 Eksempel - Felleskatalog

9 Kvalitetsaspekter - felleskataloger Fordeler med fellesbase: l Effektivisere katalogiseringsarbeidet l Kan forhandle pris på katalogdata l Undersøkte fellesbaser hvor det både er fagutdannede og ikke-fagutdannede biblioteksjefer Ikke entydig svar: l Økt bruk av abonnement fra sentral leverandør på ny tilvekst sikrer kvalitet l Hvordan samarbeides det? l Kvalitetssikring knyttet til sammenslåingen?

10 Observasjoner l Et dokument bør katalogiseres én gang (UBC) l Dobbeltregistrering, kopikatalogisering og bibliografisk oppretting av poster fører til ineffektivitet, høye kostnader og tap i kvalitet på produktene l Dårlig datakvalitet i enkeltkataloger, vil føre til dubletter og forringet kvalitet ved aggregering av data

11

12 Under utvikling

13 Grunnleggende erkjennelser  Brukerne er på Internett  Lisbet Rausing (2010): ”To do research, only one in a hundred American college students turn first to their university catalogue. Over 80 percent turn first to Google.” Lisbet Rausing (2010)

14 Situasjonen i Norge l Nina K. Buskoven, Statistisk sentralbyrå (2006): Nina K. Buskoven 9 % har brukt bibliotekets nettjenester i bibliotekets lokaler siste år, 80 % aldri 9 % har brukt bibliotekets nettjenester utenfor bibliotekets lokaler siste år, 87 % aldri l Storbyundersøkelsen (2008): 7 % bruker bibliotekets søke-PCer Storbyundersøkelsen

15 Hva gjør vi? l Brukerne forlater bibliotekkatalogene til fordel for informasjonsinnhenting på Internett l Større kataloger klarer konkurransen bedre og kan tilby bedre søketjenester (Libris, BIBSYS, WorldCat) l Katalogdata må spres til Internett og integreres i tjenester der dersom vi ønsker at våre data og samlinger skal være relevante

16

17 WorldCat i Google books

18 Grunnleggende erkjennelser (forts.)  Vi må gi tilgang til våre metadata på nye måter: API-er(mashups) og linked data (semantisk web)  Eksempler på bibliografiske data som linked data: VIAF og LCSH  Libris tilbyr tilgang gjennom flere api-er, bruker åpne standarder og er en del av den semantiske webben

19 Grunnleggende erkjennelser (forts.) l Hvis vi skal utveksle og samarbeide om produksjon av poster (internt og eksternt) må eierskap til bibliografiske data være avklart l Vebjørn Søndersrød: Katalogregelen (vernetid): tillatt for bibliotek å kopiere enkeltposter, men ikke større mengder data eller gjentatt og systematisk nedlasting Vebjørn Søndersrød

20 Grunnleggende erkjennelser (forts.)  Fornyingsdepartementets blogg om viderebruk av offentlige data sier: ” Data som har blitt samlet inn og systematisert for skattebetalernes regning, bør i de aller fleste tilfeller gjøres fritt tilgjengelige i maskinlesbare formater. ”  Teknologirådet (2010): Fra Altinn til alt ut? : Offentlige data for innovasjon og demokratiFra Altinn til alt ut? : Offentlige data for innovasjon og demokrati  Bibliotekene må frigjøre data!!!!

21 BIBSYS l Fellesbase for fag- og forskningsbibliotek, inkludert Nasjonalbiblioteket l Nåværende størrelse: 5,3 millioner titler, 16 millioner eksemplarer l Skifte av plattform forestående l Har valgt OCLCs nestegenerasjonsprodukt Web-scale Management Services (WMS) l Bibliotekene som deltar i fellesbasen, eksporterer ikke data til lokale kataloger

22

23 BIBSYS l BIBSYS-samarbeidet innebærer meget effektiv katalogisering l Samarbeid med Biblioteksentralen om data l Integrasjon av elektroniske dokumenter l Høy grad av kvalitetssikring l Høyt IKT-faglig nivå l Strategi å spre data utenfor biblioteksystemet l Vil utvikle nasjonalt autoritetsregister l Rommer nasjonalbibliografien

24 Veien videre l Ingenting prinsipielt i veien for at også norske folkebibliotek kan delta i BIBSYS l Dette ville ha stor strategisk verdi: effektiv katalogisering, aggregering av data, bedre og samkjørt tjenesteutvikling, økt spredning av data til Internett og bedre tilrettelegging for samarbeid med andre metadatamiljøer l Forutsetning: folkebibliotekenes ”bibliografiske profil” må videreføres

25 Til sist en brannfakkel … l Avskaff lokale systemer! l Lag lokale innganger til de sentrale katalogentjenestene


Laste ned ppt "Høgskolen i Oslo Fragmentering eller fellesløsning? 5. oktober 2010 Unni Knutsen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google