© Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 1 GEIR MØLLER Lønnsomt med kvalifisert personell? Geir Møller Telemarksforsking 13. sept. 2011.

Presentasjon om: "© Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 1 GEIR MØLLER Lønnsomt med kvalifisert personell? Geir Møller Telemarksforsking 13. sept. 2011."— Utskrift av presentasjonen:

1 © Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 1 GEIR MØLLER Lønnsomt med kvalifisert personell? Geir Møller Telemarksforsking 13. sept. 2011

2 © Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 2 GEIR MØLLER Prosjekter •Kostnader og kvalitet i pleie og omsorgssektoren (KS) •Samhandling i Midt-Telemark

3 © Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 3 GEIR MØLLER Betydning av kompetanse for... •Kvalitet –Positiv sammenheng mellom andelen med fagutdanning i kommunal pleie/omsorg og brukertilfredsheten •Kostnader –Negativ sammenheng mellom andelen med formalkompetanse og kostnader til pleie og omsorg

4 © Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 4 GEIR MØLLER Kompetanse og kvalitet •Jo flere med spesialkompetanse, desto høyere brukertilfredshet •Hjelpepleiere og helsefagarbeidere •Spesialister

5 © Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 5 GEIR MØLLER Hvorfor opplever brukerne bedre tjenester med fagpersoner? •Fagpersonell opererer med en nedre ”etisk terskel” som ivaretas på ulik måte: –Hjemmetjenesten har ulike teknikker for å øke ressursinnsatsen eller redusere tjenestebehovet for å unngå den ”nedre terskelen” –I omsorgsboligene unngår man den ”nedre terskelen” ved å løpe fortere –Når terskelen er i ferd med å nås, settes det i gang en prosess for å endre tjenestetilbudet (flytte fra et nivå i tjenestetrappa til et annet)

6 © Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 6 GEIR MØLLER Kompetanse og produktivitet •Jo høyere kompetanse i kommunen, desto mer produktiv er kommunen (alt annet likt) –Gjelder både videregående, høyskole/univ. spesialutdannede •Eksempler på produktivitetsendringer for en gjennomsnittskommune

7 © Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 7 GEIR MØLLER Er fagutdanna mer produktive enn ikke- fagutdanna? •Fagutdanna ser sykdomstegn tidligere  kommer tidligere under behandling •Fagutdanna stiller mer krav til brukerne  krav til egenaktivitet •Fagutdanna bidrar til mindre avvik (fallskader, liggesår etc.)

8 © Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 8 GEIR MØLLER

9 © Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 9 GEIR MØLLER Stordriftsfordeler og samdriftsfordeler •Det finnes uutnyttede stordriftsfordeler i dagens tjenestetilbud –Jo større en tjeneste er, desto lavere kostnad per bruker •Jo mer differensierte tjenester, desto vanskelige å utnytte stordriftsfordelene  høyere kostnader per bruker •Vi finner heller ingen samdriftsfordeler (kostnadsfordeler ved at tjenester utnytter hverandre til felles beste) •Hvorfor? –Jo flere tjenester, desto mer transaksjoner i systemet som helhet –Transaksjoner bidrar til økte kostnader •Utfordringen –Mer effektiv koordinering av tjenestene (ulike kompetanseområder)

10 © Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 10 GEIR MØLLER Spesialisering og koordinering

11 © Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 11 GEIR MØLLER Kompetanse om koordinering av tjenester •Generell bevissthet omkring koordineringskostnader –Koordinering er viktig, men løsningene er ofte kostbare –Kan vi koordinere dette på en mindre ressurskrevende måte? •Utvikle gode systemer –Formelle systemer •Rutiner og formell kommunikasjon –Uformelle systemer •Gjensidig forståelse av hverandres praksis •System for uformell kommunikasjon –Samarbeidsfora for å justere formelle og uformelle systemer •Kommunene har generelt sett gode forutsetninger for å koordinere ulike tjenester

12 © Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 12 GEIR MØLLER

13 © Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 13 GEIR MØLLER Kompetanse i Samhandlingsreformen •Flere oppgaver utføres i kommunene •Tidligere utskriving fra sykehus – mer rehabilitering •Mer forebyggende arbeid i kommunene •Hvilken betydning vil kompetanse ha for kommunene?

14 © Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 14 GEIR MØLLER Analyse av sykehusinnleggelser •Personer 67 år og eldre •11 diagnoser som kjennetegner eldre –Hjerneblødning –Hjertesvikt –Kols –Diabetes 1 –Lårhalsbrudd –Hjerteinfarkt –++ •Innleggelser –I snitt har kommunene årlig 28 innleggelser per 100 innbygger 67 år og eldre –De aller fleste kommunene varierer mellom 15 og 50 innleggelser

15 © Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 15 GEIR MØLLER Betydning av kompetanse for sykehusinnleggelser (1) Avhengig variabel: Sykehusinnleggelser

16 © Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 16 GEIR MØLLER Betydning av kompetanse for sykehusinnleggelser (2) Avhengig variabel: Sykehusinnleggelser

17 © Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 17 GEIR MØLLER Sykestuer •Landsdekkende studie av Mamen & Nylenna (1986) –Sykestuene tok hånd om et bredt spekter av oppgaver og oppholdene var korte –Innleggelsene på sykestua erstattet sannsynligvis et sykehusopphold i over 40 % av tilfellene.

18 © Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 18 GEIR MØLLER Liggedager på sykehus i Finnmark 1990-94 for ulike medisinske tilstander/1000 innbyggere i kommuner med og kommuner uten sykestue. Kilde:

19 © Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 19 GEIR MØLLER Hva gjør sykestua på Skjervøy? (Øykommune i Troms m/ 3000 innb) Behandling av kreftpasienter med cytostatika (cellegift) Hjerteinfarkt BlodtransfusjonApoplexi Regulering av sukkersykepasienterAvrusning Intraven ø s antibiotikabehandling Terminalpleie DialysepasienterPolikliniske tjenester AstmapasienterMedikamentregulering S å rbehandling Avlastningspasienter IntoxerDemensutreding

20 © Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 20 GEIR MØLLER

21 © Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 21 GEIR MØLLER Å unngå sykehusinnleggelser dreier seg også om å skape tillit til de kommunale tjenestene - Opplever du at det er unødvendige henvisninger fra sykehuset? -”Jo nærmere sykehussenga du kommer, jo friskere blir du jo. Den som ringer 113 har ett sykdomsbildet, så får de litt ro på legevakta, så roer det hele seg litt ned og så når du kommer på sykehuset og så har de roet seg fordi da vet du at du er i trygge hender. … Det vi noen ganger ser kan oppfattes som unødvendig, oppleves ikke nødvendigvis som unødvendig for den det gjelder. Vi har såpass gangsyn at vi vet det.” •Det handler ikke bare om kompetansen i kommunen, men også om hvor trygt innbyggerne opplever at tilbudet i kommunen er.

22 © Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 22 GEIR MØLLER Innbyggernes opplevelse av kommunale PO-tjenester Kilde: Difi

23 © Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 23 GEIR MØLLER Sammenheng mellom tilliten til tjenestene og sykehusinnleggelser Avhengig variabel: Subjektiv vurdering av tjenestekvalitet

24 © Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 24 GEIR MØLLER

25 © Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 25 GEIR MØLLER Forebyggende virksomhet •Dagens hjemmetjeneste dreier seg primært om pleie og andre støttetjenester •Liten tid til å drive forebyggende virksomhet •Flere nordiske studier viser imidlertid at forebygging har en positiv effekt

26 © Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 26 GEIR MØLLER Vass mf. 2007 •Dansk undersøkelse i 34 kommuner •Randomisert undersøkelse –Eldre over 75 år –Delt inn i undersøkelses- og kontrollgruppe •Intervensjon –Hjemmebesøk med sikte på å kartlegge tidlig tegn på funksjonell svikt –Benyttet et bestemt kartleggingsverktøy •Resultat –5 års resultatperiode –Undersøkelsesgruppen hadde lavere dødlighetsrate og lavere rate av innleggelse på sykehjem (omsorgsbolig)

27 © Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 27 GEIR MØLLER Sahlen m.fl. 2005 •Svensk undersøkelse •Randomisert –Personer over 75 år –Delt inn i undersøkelses- og kontrollgruppe •Intervensjon –Hjemmevisitter for å stimulere til økt fysisk aktivitet, unngå fallskader, bedre diett og info om andre risikofaktorer for eldre –Informasjon om offentlige tjeneste og aktivitetstilbud •Effekter –4 års resultatperiode –Lavere dødlighetsrate (korttidseffekt) i undersøkelsesgruppen –Mindre bruk av helse- og omsorgstjenester i unders.gruppen –Forsøket ga netto kostnadsgevinst for samfunnet

28 © Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 28 GEIR MØLLER Andre internasjonale studier •Internasjonale undersøkelser (eksperimenter) viser at forebyggende virksomhet overfor eldre gir blandede resultater •Konklusjon fra litteraturgjennomgang av Libel m.fl. (2009): –“The review suggest that the components of in-home visiting associated with favorable disability outcomes, include multiple home visits, geriatric training and experience, health provider collaboration, multidimensional assessment and theory use.” –”There was consistent evidence demonstrating that the most effective interventions were implemented by nurses with education and experience in community health nursing or advanced geriatric degrees.” •Spørsmålet: Hva slags forebyggende virksomhet virker?

29 © Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 29 GEIR MØLLER Frydenberg rehabiliteringssenter i Modum •Egen rehabiliteringsenhet –18 plasser/enerom –Døgn- og dagtilbud –Egen inntaksmyndighet •Bemanning: 26,3 stillinger –100 % ergoterapeut, 100% fysioterapeut, 20% legestilling –Mye spesialkompetanse blant sykepleiere •Brukere –Hovedtyngden er eldre (ikke barn) –Må være i stand til å ta imot instruksjon •Metodikk –Tverrfaglig kartlegging og arbeidsmetodikk –Brukermedvirkning (”Bruker eier tilbudet”) –Vektlegging av læring og mestring –Rullerende rehabilitering, hjemmebesøk –Fysisk aktivitet, sosial aktivitet, ernæring...

30 © Telemarksforsking telemarksforsking.no04.07.2014 30 GEIR MØLLER Oppsummering •Kompetanse med betydning –Generell fagkompetanse –Organisasjonskompetanse –Skape tillit i befolkningen til kommunens helse- og omsorgstjenester –Spesialkompetanse •Forebyggende virksomhet •Rehabilitering