Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Britt-Randi Hj Schjødt, Psykologspesialist Barne- og familieteamet, PPT –Ytrebygda, Bergen Leder Spesialistutvalg i klinisk samfunnspsykologi Hvordan kan.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Britt-Randi Hj Schjødt, Psykologspesialist Barne- og familieteamet, PPT –Ytrebygda, Bergen Leder Spesialistutvalg i klinisk samfunnspsykologi Hvordan kan."— Utskrift av presentasjonen:

1 Britt-Randi Hj Schjødt, Psykologspesialist Barne- og familieteamet, PPT –Ytrebygda, Bergen Leder Spesialistutvalg i klinisk samfunnspsykologi Hvordan kan kommunepsykologen gjøre sin kompetanse tilgjengelig?

2 ”…de fleste er enige i at det er kommunene som er best egnet som leverandør av tilbud til befolkningen fordi kunnskapen om det lokale behovet er størst nær de som skal ha tjenestene. På Akademikernes rådskonferanse 21.oktober sa leder Knut Aarbakke at kommunene skal være ”samfunnets hovedleverandør” også i fremtiden. Faktum er at kommunale løsninger ofte er bedre, og gir høyere kvalitet enn om man legger det på et høyere nivå. Dette ser vi blant annet innen forebyggingsarbeid og tidligintervensjon.” President Tor Levin Hofgaard, Presidentblogg

3 Hva er en kommune?  Utsira: 217 innbyggere  Oslo: Over innbyggere  Kultur, tradisjoner, miljø, politisk representasjon…  Mange ulike måter å organisere tjenestene på

4

5 Lov om Barnevern Lov om Opplæring Lov om kommune helsetjeneste Barneverns- tjeneste PPT Helsestasjon og skolehelse- tjeneste Kommune psykolog? Kommune psykolog? Kommune psykolog? Kommune psykolog? Psykisk helsetjeneste Sosial- tjenestelov Kommune psykolog? Sosial- tjeneste BARN OG UNGE

6 Lov om kommunehelsetjeneste Eldreomsorg Sykehjem PLOMS Hjemme- baserte tjenester Kommune psykolog? Kommune psykolog? Kommune psykolog? Kommune psykolog? Avdeling Psykisk helsetjeneste Sosial- tjenestelov Kommune psykolog? Sosial- tjeneste VOKSNE OG ELDRE ETATER:

7 Hva er en psykolog?  Alle norske psykologer er utdannet KLINISKE psykologer  De aller fleste arbeider i stillinger med en rolleutforming som hovedsakelig er KLINISK  Over 5500 medlemmer i Norsk Psykologforening  8,5 % (475 psykologer pr sept -10) arbeider i kommunen, de fleste med barn  et fåtall - ca 40 psykologer – arbeider med voksne  2 spesialiteter ; Organisasjonspsykologi og klinisk psykologi  Klinisk spesialitet med 9 fordypninger/kompetanseområder

8 Direkte psykologisk endringsarbeid i kommunen – samme sak?  Målgrupper varierer (barn – familier - voksne - eldre)  Metoder varierer (løsningsfokusert, systemisk/familie, kognitive metoder, utredning/anbefaling/henvisning, veiledning/rådgivning, psykososial koordinering, IP)  Tid for innsats varierer (tidlig - seint)  Lovverk varierer (opplæring, barnevern, helse, sosial,)  Felles utfordring til alle kommunepsykologer: Ha studenter i hovedpraksis! Bli veileder!

9 Hvordan gjøre psykologkompetanse tilgjengelig for hele befolkningen i en fragmentert kommuneverden?  Når hver plage har sin tjeneste og systemet skiller omsorg, utvikling, læring og psykisk helse for barn  Når barnevernsbarn er dem som har dårligst tilgang til psykologisk kompetanse og tiltak  Når opplæringsfeltet og helsefeltet ikke har god nok tilgang til tidlig nok barnevernsfaglig kompetanse og tiltak  Når barnehager og skoler samarbeider aller dårligst med ”vanskelige” foreldre til barn som har mange og sammensatte vansker  Hvordan løser vi utfordringene knyttet til sammenheng og helhet og tilgang på kompetanse??

10 SAMFUNNSPSYKOLOGISK NIVÅ Arena: samfunn - organisasjon – system/tjeneste - lokalmiljø Oppgaver, eksempel: Helsefremming - Forebygging Prosjektarbeid – Planlegging - Evaluering – Implementering Konsultasjon – Kompetanseutvikling – Tverrfaglig samarbeid Organisasjonsutvikling – Dokumentasjon - Kvalitetsoppfølging KLIENTRETTET ALLMENNPSYKOLOGISK NIVÅ Arena: kommune – lavterskeltjenester – lokalmiljø Oppgaver, eksempel: Forebygging Kartlegging – Tidlig intervensjon - Lavterskel behandling Krisearbeid - Behandling – Henvisning Samarbeid/Individuell Plan - Helhet og koordinering Individuelt – Grupper – Nettverksarbeid Krisearbeid – Selvhjelpsarbeid Hva er kompetansebehovet?  LIVSLØP  L i v s l ø p

11 Psykologens kompetanse i tverrfaglig samarbeid – forutsetninger/muligheter  At den andre har, og vil bruke, tid på psykologen  Tilgjengelighet/til stede  Aktiv/delaktig  Uformell/bruke innsmett  Pålitelig/følge opp  Aktuell/oppdatert  ”vareprøve”  Stødig/trygg  Respektfull/interessert  Støttende/bekreftende  Fokus på oppgave/behov heller enn på egen kompetanse  Kunne innse egne begrensninger?

12 Psykologens kompetanse i tverrfaglig samarbeid - ulike områder  Helsefremmende og forebyggende arbeid –  Ulike typer Prosjektarbeid   Kvalitetsoppfølging /”tilsyn” i egen tjeneste og mellom tjenester – følger vi påbud og retningslinjer, virker det vi gjør?  Implementering – av kunnskaps og evidensbasert praksis  Ansvarliggjøring/oppfølging av Planarbeid og Utvikling av tjenester (behovskartlegginger, analyser, bedre samhandling, nye tiltak)  Kompetanseutvikling innen psykisk helse, formidling av psykologien og faget – veiledning og undervisning

13 Eksempel på prosjektarbeid:  Assistert selvhjelp – utvikling av en nettportal for kommunisering av gode nettbaserte selvhjelpsprogram  Samhandling – Utvikle samarbeid, struktur, metode og rutiner rundt alvorlig psykisk syke voksne (ACT-team), et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektorat, Helseforetak og 3-4 kommuner  Basal kroppsbevissthet – forebyggende gruppe for ungdommer med fysiske symptomer og psykiske vansker. Samarbeid m fysioterapeut.  Vold i nære relasjoner – kommunalt planarbeid med mange eiere og liten grad av felles oppfølging og ansvar  Foreldreveiledning i gruppe til foreldre med barn med Autismespekterforstyrrelser og ADHD

14 Prosjekter forts.:  Kommunepsykolog prosjekt  Formål: Behov for tydeliggjøring av kommunepsykologrollen  Prosjektmål: En anbefaling til H-dir om hva psykologer kan gjøre  Prioritet: Hva som skal leveres? Når? Kostnad?  Deltagere: Brukere, psykologer, samarbeidsparter, kommune- ledere, NPF, Helsedirektoratet  Ulike interessenter og risikovurderinger: hva kan være vanskelig/krevende  Tiltak: Utvikle kartleggingsskjema, kartleggingsperiode, oppsummering og formidlingsstrategi

15 1. & 2. Kvartal & 4. Kvartal & 2. Kvartal & 4. Kvartal 2012 OPPSTART Prosjektbeskrivelse P Etablere samarbeid Oppstartsmøter GJENNOMFØRING Utviklingsarbeid Utvikling av kartleggingsinstr. Utvikling distribusjonsrutiner Distribuering Databearbeiding Ferdigstille datafil Analysearbeid AVSLUTNING Rapportskriving Formidling

16 Kommunepsykologprosjektet forts  Dersom det er en struktur som kan ivareta et behov er det ikke nødvendig å bruke prosjektmetoden….  ….Kan arbeides videre med i nettverkene  Arbeides allerede mye med

17 Psykologens mer uvanlige roller -  Overordnet leder i kommunal sektor  Premissleverandør/byråkrat i kommunal sektor  Medierådgiver  Politiker  Miljøpsykolog, arkitekturpsykolog  Høyskolelærer/universitetsansatt  Konfliktmegler hos Fylkesmann/dommerembete  Byråkrat/koordinator hos Fylkeslegen  Ansatt i Psykologforeningens sentrale stab  Bidragsyter i nasjonale beredskapsplaner  Byråkrat/konsulent i direktorat/departement

18 Relevante jobber finnes for psykologer i utradisjonelle stillinger, selv om det ikke står ”psykolog” i stillingsannonsen

19 Å delta i den offentlige debatten og samfunnsutviklingen -  Være med å utvikle NPF, som student eller ferdig psykolog, - politisk, fagpolitisk, gjennom lokalavdelingen, som tillitsvalgt (noen ganger kan vi høre ”Psykologforeningen må…” – psykologforeningen, det er oss!)  Blogger/leserinnlegg - til befolkningen eller til kolleger  Skrive/beskrive i bøker, artikler  Gjøre tilgjengelig skriftlige arbeider  Høringer – via NPF og/eller egen kommune  Svare på forespørsler til sentrale utvalg/aktører (arbeidsgrupper, panel, seminar, innspill)

20 Psykologens ikke-delaktighet i media, - et eksempel  Om ME:  Psykologisk og medisinsk forskning sier at det som virker best er KAT og gradert trening  122 avisartikler om emnet, 1 av disse av psykolog  Avisene reportasjer sier:  det finnes ingen god behandling,  KAT og trening kan være negativt for noen.  HVOR ER PSYKOLOGENE MED SIN KUNNSKAP? (Kilde: FHI, Knudsen, siste samling SP Bergen nov 2010)

21 Utreder/behandler for enkeltmennesker Gruppebehandler Parbehandler Familiebehandler Pårørendebehandler Psykoedukatør Samarbeidspart Rådgiver – individ Konsulent ift individsaker Mulige, nyttige, meningsfulle rolleutforminger for psykologer?

22 Veileder til andre psykologer Konsulent ift system Prosjektarbeider (-deltager, -leder etc) Plan- og tiltaksutvikler Utreder (system/tjeneste) Formell leder/administrator Uformell lederrolle Fagforeningsmenneske (Tillitsvalgt, lokalavdeling, sentralt) Nettverksdeltager/kollegagruppe Tankesmie/”forum”deltager Medie- og kommunikasjonsrådgiver

23 Systemdesigner/utvikler (social engineer – endring av systembetingelse) Miljø/arkitekturpsykolog, byplanlegger Barneombud Byråkrat Forsker Underviser/kompetansehever Helseopplyser/formidler (eller annet opplysningsarbeid rettet mot befolkning eller tjenester – eller også direktorat og departement - som FHI) Skribent /kronikør Lobbyist Politiker

24 Hvordan få flere psykologer til å stille sin kompetanse til rådighet på et overordnet og offentlig nivå?  Hvilke virkemidler – invitasjon og ”nøding” fra andre, eller må vi ta egne grep og initiativ? Hvordan?  Inn i grunnutdanning og spesialisering?  Mer samarbeid med og bidrag til Høyskoler og Universitet?  Inn i stillingsbeskrivelser?  Inn i virksomhetsplaner?  Inn i bestillinger/føringer og lovverk fra sentralt hold?


Laste ned ppt "Britt-Randi Hj Schjødt, Psykologspesialist Barne- og familieteamet, PPT –Ytrebygda, Bergen Leder Spesialistutvalg i klinisk samfunnspsykologi Hvordan kan."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google