Rehabiliteringstilbudet til hørselshemmede i regionen

Presentasjon om: "Rehabiliteringstilbudet til hørselshemmede i regionen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Rehabiliteringstilbudet til hørselshemmede i regionen
Samhandlingskonferanse 24. november 2003

2 Hørselsområdet – fragmentert og usammenhengende?
Flere undersøkelser de siste årene har konkludert med at rehabiliteringstilbudet til funksjonshemmede i Norge er fragmentert, uoversiktlig og mangler helhetsperspektiv. Ikke minst gjelder dette innenfor hørselsområdet. Norge har mange ulike aktører som hver for seg har ressurser og gjør en god jobb innenfor sitt felt. Men helheten mangler. Er det virelig slik at helhetsperspektivet mangler. Har ikke de ulike aktørene som arbeider med rehabilitering av hørselshemmede i virkeligheten et godt helhetsperspektiv. Fagmiljøet har dokumentert dette gjennom mange møter og konferanser om hørselsrehabilitering. Det provokatoriske spørsmålet er vel heller om våre myndigheter gjennom lover, forskrifter og økonomiske virkemidler lar oss få ivareta denne helhetstenkningen. … rehabiliteringstilbudet til hørselshemmede er fragmentert, uoversiktlig og mangler et helhetsperspektiv. Kilde: Et helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshemmede. Plan for utvikling og organisering av tjenestetilbudet.

3 HMS og Arbeidslivssenteret
Hvem er vi? Legespesialister i ønh-medisin m/audiografer Hørselssentralene Audiopedagogtjenesten HMS og Arbeidslivssenteret Aetat Opptreningsinstitusjonene Tjenesteapparatet er fragmentert – vi har en rekke aktører som skal finne rom for samhandling. Men samhandling krever ressurser – tid til møter, penger til å kunne møtes osv. Hvordan få utarbeidet individuell plan, dersom tjenesteyterne og brukeren ikke kan møtes rundt samme bord i alle fall av og til? Hørselskontaktene Rehabiliteringstjenesten HLF/Hørselshjelperne Lærings- og mestringssentrene

4 Kommunene Kommunene har ansvar for de allmenne helsetjenestene.
Kommunene har ansvar for rehabilitering, pleie- og omsorgstilbud, sosiale tjenester og grunn- og videregående skoletilbud. For hørselshemmede gjelder spesielt: Rehabiliteringstjenesten Hørselskontaktene Pedagogisk-psykologisk tjeneste

5 Hørselskontaktens rolle
Hørselskontakten oppfattes som kommunens representant mht høreapparattilpasning og hørselstekniske hjelpemidler. Når høreapparattilpasningen er avsluttet, har ikke hørselssentral/ønh-spesialist/audiograf lenger noe ansvar for oppfølging. Det forventes at kommunen skal følge opp hørselshemmede som har fått høreapparater. Hørselskontakten utreder behov for hørselstekniske hjelpemidler. Unntatt er FM-utstyr, ved arbeidsplasstilrettelegging og ved hjelpemidler til døve og andre med spesielle behov. Hørselskontakten vil være sentral ved utarbeidelse av individuell plan.

6 Helse Nord RHF Helseforetakene skal sørge for de spesialiserte helsetjenestene. For hørselshemmede gjelder spesielt: Drift av ønh-avdelinger i sykehusene, herunder hørselssentralene. Driftsavtaler med privatpraktiserende spesialister i ønh-sykdommer. Inngåelse av ”fullmakt” vedr. rekvisisjonsrett for høreapparater. Er i handlingsplanen gitt ansvar for en rekke rehabiliteringstiltak. Helse Nord RHF

7 Høreapparattilpasning søndre Nordland
Mo: Helgelandssykehuset Rana HF Ansvarlig ønh-spesialist: Eivind Støen 2 audiografer Også høreapparattilpasning i Mosjøen Sandnessjøen: Helgelandssykehuset Sandnessjøen HF Ansvarlig ønh-spesialist: Inger Lise Haakstad 1 audiograf Sandnessjøen: ØNH-spesialist Roy Langseth Ansvarlig ønh-spesialist: Roy Langseth 1 audiograf (privat firma: ”Bybroen Hørselshjelp A/S”) Roy Langseth driver privat ønh-praksis. Han samarbeider med Bybroen Hørselshjelp A/S, som er et privat audiograffirma med base i Trondheim. Audiograf derfra reiser til Sandnessjøen ved behov. Helse nord har ikke sagt opp avtalen selv om helseforetaket i sommer ansatte audiograf ved helseforetaket i Sandnessjøen. Eivind Støen er avd.overlege ved ønh-avdelingen i Bodø, og har i tillegg privat praksis i R ana. Har på den måten det overordnede ansvaret for høreapparattilpasningen både ved hørselssentralen i Bodø og virksomheten til Audiologisk avd. ved Helgelandssykehuset Rana. To audiografer er tilsatt av helseforetaket.

8 Høreapparattilpasning Salten (Bodø)
Bodø: Hørselssentralen, Nordlandssykehuset HF Ansvarlig ønh-spesialist: Ørjan Eggesvik Ansatte: 4,5 audiograf 1 audiopedagog 1 audiofysiker 1 kontoransatt – høreapparatservice/-lager 2 kontoransatte – ekspedisjonen Bodø: Hørselsspesialisten i Nordland Ansvarlig ønh-spesialist: Viggo Bøckmann 1 audiograf (eget firma: ”Hørselsspesialisten i Nordland”) Hørselssentralen er ingen selvstendig institusjon. Hørselssentralen er en seksjon av Øre-nese-halsavdelingen. Driften der dermed underlagt avdelingsoverlegen. Hørselssentralen har i dag ikke noe overordnet ansvar for høreapparatformidlingen i fylket. Viggo Bøckmann driver privat ønh-klinikk i tilknytning til Nordland Medisinske senter. Han samarbeider med Tone.Lise Carlsen, som driver privat audiograffirma med tilpasning av høreapparater. Siden Carlsen arbeider privat, må pasientene betale full egenandel for behandlingen.

9 Høreapparattilpasning nordre Nordland
Gravdal: Nordlandssykehuset HF Ansvarlig øre-nese-spesialist: Hans Elverland 1 audiograf Narvik: Hålogalandssykehuset HF Ansvarlig øre-nese-spesialist: Paal Bentsen Myre: Vesterålen øre-nese-halsklinikk Ansvarlig øre-nese-spesialist: Erik Zadig Audiograf: Ingen audiograf tilsatt Bare høreapparattilpasning som service til gamle kunder Gravdal: Hans Elverland er overlege ved Regionsykehuset i Tromsø, og arbeider bare periodevis ved Lofoten sykehus. Audiograf i hel stilling, tilsatt av helseforetaket.. Narvik: Paal Bentsen driver privat poliklinikk ved sykehuset. Audiograf i full stilling, tilsatt av foretaket.. Myre: Vesterålen ØNH-klinikk har ikke tilsatt audiograf, og tilpasser i utgangspunktet ikke høreapparater. Men det tilpasses likevel sporadisk høreapparater som en service overfor gamle kunder – fortrinnsvis eldre som ikke ønsker å reise annet sted for å få nye apparater.

10 Høreapparattilpasning - Nordland
Vesterålen øre-nese-halsklinikk, Myre Narvik øre-nese-hals-senter, Hålogalandssykehuset HF Øre-nese-hals, Nordlandssykehuset HF Hørselssentralen, Nordlandssykehuset HF ØNH-avdelingen Helgelandssykehuset HF Hørselsspesialisten i Nordland Bodø Ambulerende virksomhet markert med stiplede linjer. Audiologisk avd. ved Helgelandssykehuset Rana har ambulerende virksomhet, tilpasser høreapparater også i Mosjøen (audiograf, ikke lege). Innbyggerne i sørfylket kan i tillegg få høreapparater ved Hørselssentralen i Namsos og innbyggerne i nordfylket kan få høreapparater ved Hørselssentralen, Hålogalandsykehuset Harstad. Det spesielle med Nordland, er at høreapparattilpasningen ved lokalsykehusene er basert på en tilreisende ønh-spesialist som driver privat virksomhet ved sykehuset, og som i større eller mindre grad samarbeider med audiografer som er tilsatt av helseforetakene. Det er legen som har rekvisisjonsrett, ikke audiografen. Hvor ligger ansvaret? I Sandnessjøen konkurrerer helseforetaket om pasientene med et privat firma fra Trondheim, som også har avtale med Helse Nord. Bybroen Hørselshjelp A/S Sandnessjøen Audiologisk avdeling, Helgelandssykehuset HF

11 Høreapparattilpasning Troms
Tromsø: Hørselssentralen, UNN HF Ansvarlig ønh-spesialist: Ansatte: 5 audiograf (p.t. vakante stillinger) 1 audiopedagog 2 audiofysiker (1 tilsatt v. Yrkeshygienisk avd.) Også høreapparattilpasning ved TMS og i Hammerfest Harstad: Hørselssentralen, Hålogalandssykehuset Harstad HF Ansvarlig ønh-spesialist: Mathias Heyd 1 audiograf 1 audiografassistent 1 audioingeniør Tromsø: Tromsø Øre Nese Hals Klinikk AS Ansvarlig ønh-spesialist: Paul Hansen Også høreapparattilpasning på Finnsnes og Storslett Hørselssentralen er ingen selvstendig institusjon. Hørselssentralen er en seksjon av Øre-nese-halsavdelingen. Driften der dermed underlagt avdelingsoverlegen. Hørselssentralen har i dag ikke noe overordnet ansvar for høreapparatformidlingen i fylket.

12 Høreapparattilpasning - Troms
Tromsø Øre Nese Hals Klinikk AS Tromsø Øre Nese Hals Klinikk AS Tromsø Øre Nese Hals Klinikk AS Hørselssentralen – Hålogalandssykehuset HF Ambulerende virksomhet markert med stiplede linjer. Hørselssentralen UNN har ambulerende virksomhet, og reiser (lege + audiograf) i Troms til TMS på Setermoen. ØNH poliklinikk og høreapparattilpasning. Tromsø Øre Nese Hals Klinikk AS har ambulerende virksomhet, og reiser (lege + audiograf) til Finnsnes og Storslett. Hørselssentralen – UNN HF

13 Høreapparattilpasning Finnmark
Karasjok: Spesialistlegesenteret HF Ansvarlig ønh-spesialist: Solveig Nilsson Fossan Ansatte: 2 audiografer Tilpasser også høreapparater i Kirkenes og i Hammerfest Også ved Spesialistlegesenteret er det slik at ønh-spesialistene i utgangspunktet arbeider annet sted, men har en "brøkstilling" ved senteret.

14 Høreapparattilpasning - Finnmark
Hørselssentralen – UNN HF Audiografass. i deltidsstilling, Kirkenes Ambulerende virksomhet markert med stiplede linjer. Hørselssentralen UNN har ambulerende virksomhet, og reiser (lege + audiograf) i Finnmark til Alta, Hammerfest og Honningsvåg. ØNH poliklinikk og høreapparattilpasning. Spesialistlegesenteret i Karasjok har ambulerende virksomhet, og reiser (lege + audiograf) til Hammerfest og Kirkenes. Dårlig koordinering av tjenestene gjør at to ulike avdelinger innenfor Helse Nord begge har poliklinikk og tilpasser høreapparater i Hammerfest. Spesialistlegesenteret HF, Karasjok

15 Screening av nyfødte – OAE-screening
UNN Screener risikobarn Hålogalandsykehuset Narvik Screener alle Nordlandssyket Bodø Screener alle I Tromsø, Narvik og Rana screenes barna av audiograf. I Bodø screenes barna av pleierne ved fødeavdelingen – med Hørselssentralen som veiledere. Helgelandssykehuset Rana Screener alle

16 Organisering av Trygdeetaten
Slik presenterer Trygdeetaten seg selv. Det som er interessant for oss, er de to laveste nivåene: Fylkestrygdekontoret m/hjelpemiddelsentralene og arbeidslivssentrene er hovedaktørene når det gjelder rehabilitering.

17 Organisering av Trygdeetaten
Fylkestrygdekontoret m/hjelpemiddelsentralene og arbeidslivssentrene er hovedaktørene når det gjelder rehabilitering. Arbeidslivssenteret (senter for inkluderende arbeidsliv) kommer inn der de hørselshemmede arbeider i en bedrift tilknyttet inkluderende arbeidsliv-ordningen. Se også

18 Trygdeetaten/HMS og arbeidslivssentrene
Arbeidslivssenteret i Finnmark Arbeidslivssenteret i Troms HMS Troms HMS Finnmark HMS Nordland Arbeidslivssenteret i Nordland

19 Bemanning av hørselsseksjonene
Hjelpemiddelsentralen i Nordland 2 formidlere – audiopedagoger (1 ingeniør – tilknyttet Driftsavdelingen) Hjelpemiddelsentralen i Troms 1 formidler - audiopedagog 1/2 ingeniør Hjelpemiddelsentralen i Finnmark 1 formidler – spesialpedagog

20 Statlig spesialpedagogisk støttesystem - hørsel
Døvblindesenteret i Nord-Norge Audiopedagogtjenesten for Troms (3 stillinger) og Finnmark (2 stillinger) Spesialpedagogisk senter i Nordland Audiopedagogtjenesten (7,7 stillinger logoped) Audiopedagogtjenesten for Finnmark (kontor) Audiopedagogtjenesten i Nordland (kontor) En av audiopedagogstillingene ved SSN har kontor i Sandnessjøen, mens de to audiopedagogene i Finnmark til daglig har sin arbeidsplass i Alta. Samarb. Møller kompetansesenter Andebu kompetansesenter Skådalen kompetansesenter Briskeby skole og kompetansesenter Eikholt – ressurssenter for døvblinde

21 Spesialpedagogisk senter i Nordland
Spesialpedagogisk senter ligger i Bodø, eies av Nordland fylkeskommune og er tilsluttet Statped. Fylkesaudiopedagogtjenesten er lagt til senteret. Senteret driver sin spesialpedagogiske virksomhet etter opplæringslovene. Gir tjenester til barn, unge og voksne innenfor områdene hørsel, syn, sammensatte språkvansker og multifunksjonshemning. På hørselsområdet innebærer dette veiledning og rådgivning til barn, unge og voksne med nedsatt hørsel. veiledning og rådgivning til personer med cochlea implantat. vurdering av konsekvenser av hørselshemning og tilrettelegging i barnehage og skoler. kurs for elever, foresatte, pedagoger, helsepersonell tegnspråkopplæring.

22 Døvblindesenteret i Nord-Norge
Døvblindesenteret i Nord-Norge er en del av kompetansesystemet for døvblinde Norge. Døvblindesenteret ligger i Tromsø, eies av Troms fylkeskommune og er tilsluttet Statped. Målgruppen er døvblinde. Dette omfatter døvblindfødte og personer med tilgrensende problematikk og døvblindblitte samt personer med kombinert syns- og hørselshemning i Nordland, Troms og Finnmark. Senteret har tre avdelinger: Kompetansesenterdel i forhold til døvblinde i Nord-Norge. Boavdeling som drives på oppdrag fra kommunene. Syns- og audiopedagogavdeling. Døvblindesenteret i Nord-Norge skal samle, utvikle og spre kompetanse i regionen, slik at den enkelte bruker sikres et kvalitativt godt tilbud og en aktiv og meningsfull tilværelse i samspill med andre. Senteret har utviklet en helhetlig kompetanse om døvblindhet Arbeidsmåten er både individ- og systemrettet.

23 Aetat - organisasjonskart
Aetat arbeidsrådgivning, representert i alle fylker, bistår Aetat lokal med spesialkompetanse i innsatsen for søkere som opplever spesielle hindringer og avgrensninger i forbindelse med arbeid og utdanning. Aetat senter for yrkesrettet attføring gir service til arbeidssøkere med redusert funksjonsevne, som for eksempel kognitive vansker og syns- og hørselshemming. Se også

24 Aetat Aetat arbeidsrådgivning, Finnmark Aetat arbeidsrådgivning, Troms
Spesielt ansvar ved bl.a. hørselstap Aetat arbeidsrådgivning, Nordland Aetat senter for yrkesrettet attføring, Oslo

25 Lærings- og mestringssenteret Nordtun Opptreningssenter
Andre tilbud Døvekompetanse as Lærings- og mestringssenteret Nordlandssykehuset Bodø Mestringskurs - tinnitus/Mb. Ménière Nordtun Opptreningssenter Opptrening – tinnitus/Mb. Ménière Det finnes lærings- og mestringssenter i Tromsø, men ingen tilbud til hørselshemmede. Det planleggs lærings og mestringssenter i Sandnessjøen og Mo i Rana. Lærings- og mestringssenteret ved Nordlandssykehuset Bodø tilbyr mestringskurs for personer med tinnitus og Mb. Ménière. Det planlegges også mestringskurs for yrkesaktive høreapparatbrukere – planlegges av Hørselssentralen i samarbeid med HMS. Nordtun Opptreningssenter tilbyr opptrening for pasienter med tinnitus/Mb. Ménière. 14 dagers opphold. Døvekompetanse as er et privat konsulentfirma som tilbyr tjenester innenfor hørselsområdet, bl.a. tegnspråkkurs og kurs rettet mot kommunenes helse- og sosialtjeneste. Tar også utredningsarbeid for det offentlige og brukerorganisasjonene. Slik presenterer Døvekompetanse as seg på sin internettside no: Døvekompetanse har konsulenter med variert faglig bakgrunn. Konsulentenes utdannelse spenner over områdene psykiatri, psykologi, spesialpedagogikk (sosiale og emosjonelle vansker, psykisk utviklingshemning og audio pedagogikk), sykepleie, vernepleie, sosionom, omsorgsarbeid, lingvistikk, IT og tekniske hjelpemidler. I tillegg har samtlige lang erfaring fra arbeid med døve og hørselshemmede fra både offentlig og privat virksomhet. Døvekompetanse sin styrke ligger i det tverrfaglige samarbeidet som gjør at vi kan trekke veksel på den spesifikke kompetanse det enkelte oppdrag måtte trenge.

26 Hørselshemmedes Landsforbund
Lokallag Fylkeslag Likemenn Hørselshjelpere - Servicekontor Tinnituskontakt Mb. Ménière-kontakt Kontakt for døvblitte/sterkt tunghørtblitte Foreldrelag - Foreldre/barn-kontakt

27 ”Hørselskontakt” vs. ”hørselshjelper”
Hørselskontaktene er ansatt i kommunen, og har i kraft av sin stilling og interesse fått en spesiell rolle i forhold til rehabilitering av hørselshemmede. En del av arbeidstiden er rettet mot arbeid for hørselshemmede. Hørselhjelperne er selv hørselshemmet, og gir praktisk hjelp til høreapparatbrukere på frivillig likemannsbasis. Forskjellen på hørselskontaktene og hørselshjelperne, er at hørselskontaktene er gitt et ansvar og en rolle i arbeidet med rehabilitering av hørselshemmede, mens hørselshjelperne driver frivillig likemannsarbeid.

28 HLFs hørselshjelpere - Nordland
Narvik Servicekontor Gravdal Bodø Servicekontor Nesna Leirfjord Mo i Rana Servicekontor Sandnessjøen Servicekontor Lokallag med hørselshjelperordning. Der hørselshjelperne driver servicekontor med fast åpningstid, er dette angitt. Mosjøen Servicekontor Grane Hattfjelldal Brønnøysund

29 HLFs hørselshjelpere - Troms
Servicekontor Skjervøy Nordreisa Lenvik Servicekontor Lyngen Tranøy Storfjord Dyrøy Balsfjord Ibestad Målselv Servicekontor Lokallag med hørselshjelperordning. Der hørselshjelperne driver servicekontor med fast åpningstid, er dette angitt. Harstad Skånland Bardu Servicekontor Gratangen Salangen Sørreisa

30 HLFs hørselshjelpere - Finnmark
Nordkapp Hammerfest Vadsø Alta Sør-Varanger Lokallag med hørselshjelperordning. HLF har ikke servicekontor i Finnmark.

31 Norges Døveforbund Tromsø og Omegn Døveforening Døves Fylkeslag Troms
Døves feriehjem/Døvehytta Døves Fylkeslag Troms Harstad Døveforening Døves feriehjem/Døvehytta Døves Fylkeslag Nordland Narvik og Omegn Døveforening Salten Døveforening Døves feriehjem/Døvehytta Helgeland Døveforening

32 Samlede ressurser i helseregionen - hørsel
Troms Hørselskontakt i alle kommuner (?) Rehabiliteringsråd To hørselssentraler Privat spesialistlegesenter Ambulerende spesialistlegetjeneste Hjelpemiddelsentralen Arbeidslivssenteret Døvblindesenteret Aetat m. spesialistfunksjon Finnmark Hørselskontakt i alle kommuner (?) Rehabiliteringsråd Spesialistlegesenteret Aetat Hjelpemiddelsentralen Arbeidslivssenteret Ambulerende spesialistlegetjeneste Nordland Hørselskontakt i alle kommuner (?) Rehabiliteringsrådene Hørselssentralen ØNH-spesialister - audiografer Spesialpedagogisk senter Hjelpemiddelsentralen Arbeidslivssenteret Lærings- og mestringssenteret Aetat Nordtun Opptreningssenter

33 Stillinger i helseregionen
Troms 6 audiografer i HF 1 audiografassistent i HF 1 audiograf privat 4 audiopedagoger 1 (2) audiofysiker 0,5 ingeniør Finnmark 2 audiografer i HF 0,? audiografassistent 2 audiopedagoger 1 spesialpedagog Nordland 9,5 audiografer i HF 2 (1,?) audiografer privat 10,7 audiopedagoger 0,5 logoped 1 audiofysiker (1 ingeniør)

34 Tiltakskjede Forsøk på å skissere en tiltakskjede.
Behovsutredningen er skilt ut som egen boks, da det i rehabiliteringsmiljøet er uenighet om hvor denne skal skje: Nær brukeren, i dennes hjemmemiljø, eller i den spesialiserte tjenesten. Med den kompetanse som i dag finnes på førstelinjenivå i kommunene, vil det være naturlig at behovsutredningen kommer som et eget ledd i tiltakskjeden, etter ønh-diagnostikken. Med den vektlegging en nå får på rehabilitering i den treårige audiografutdanningen, kan en se for seg at dette bør skje hos audiograf. Avhengig av behovet for tverrfaglighet og helhetstenkning, vil det på dette stadiet være aktuelt å trekke inn hørselskontakt/rehabiliteringstjenesten i kommunene og evt. HMS, audiopedagogtjenesten, aetat m.fl. i forbindelse med utarbeidelse av rehabiliteringsplan. Flere av nivåene her vil kunne flyte sammen. Høreapparattilpasning, utredning av hjelpemiddelbehov og tilrettelegging, må sees i en større sammenheng, da det dreier seg om mer enn en ren teknisk "behandling". Samarbeidende parter som aetat, arbeidsgiver, barnehage, skole, PPT, HLFs hørselshjelpere osv, er ikke tatt med p.g.a. probl. med oversikten.

35 Samhandling i helseregionen
eller

36 Takk for oppmerksomheten!