Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Styremøte 20. november 2007 Presentasjon fra avdelingene.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Styremøte 20. november 2007 Presentasjon fra avdelingene."— Utskrift av presentasjonen:

1 Styremøte 20. november 2007 Presentasjon fra avdelingene

2 Avdeling for fisk- og skjellhelse Brit Hjeltnes

3 Forvaltningsråd  “Gi vitenskapelige råd til forvaltningen om forebyggelse og bekjempelse av alvorlige smittsomme sykdommer og tapsbringende tilstander hos landdyr og fisk”

4

5 - Årsaken er flere engangsforhold, men hovedsakelig de biologiske problemene i Chile, sier markedsanalytiker Klaus Hatlebrekke

6 Det er betydelige utfordringer innen fiskehelse både nasjonalt og internasjonalt  Næringen forstår at de har et problem  Myndighetene involverer seg

7 Utvikling av bekjempelsesplaner  Pankreas Disease (PD) ●Myndighetsdel – forskrift ●Næringsdel – foordinerte bekjempelsestiltak ●Evaluering  Nytt fiskekehelsedirektiv i EU/EUS ●Mattilsynet må utarbeide og oppdatere tiltaksplaner mot listeførte sykdommer Pancreas disease (PD)

8 Lakselus (Lepeophtheirus salmonis)  Problem for villfisk  Utvikling av resistens

9 Vinteravlusing  Storstilt synkronisert avlusning  Beste strategi  Unntaksbestemmelser  Evaluering

10 Utvikling av oppdrettsstrategier hvor helseaspektet står sentralt  Økonomiske utfordringer  Arealmessige utfordringer  Eierforhold  Politiske utfordringer

11 Veterinærinstituttet har en bred tverrfaglig kompetanse som spenner fra mikrobiologi, patologi, epidemiologi til praktisk fiskehelsearbeid  …men vi må også utnytte kunnskapen til andre forskningsinstitutsjoner

12 Avdeling for dyrehelse Jorun Jarp Utfordringer knyttet til referansefunksjoner for fôr, terrestriske og akvatiske dyr og mat

13 Referansefunksjon

14 Referansefunksjoner  Viktig samfunnsoppgave ●Strategisk plan for ●Eierne fokuserer på at VI bør ta ansvar for referansefunksjoner  Formelt forankret i Kontrollforordningen - Mattilsynet  God prosess med MT ●Mattilsynet utnevnte NRL for viktige områder 1. mars 2007 ●Funksjonene er gjeldende ●Overgangsordning mot 1. jan 2008 ●Avklaring mot NVH, NIFES, FHI

15 VI’s mange formaliserte NRL funksjoner  Salmonella- A  EHEC A  Listeria- A  Stafylokokker  Campylobacter - A  Echinokokker A  Trikiner A  Anisakis A  Mykobakterier A  Antibiotikaresistens  TSE  Toksikologiske agens (reststoffer) i dyreprodukter  Mykotoksiner  GMO  Svinepest  Afrikansk hestepest  Fugleinfluensa  Newcastle disease  SVD  Fiskesjukdommer  Mollusker  Rabies og vaksinering  Blue tongue  Afrikansk svinepest  MKS  Miltbrann  Bovin tuberkulose  Brucellose – A  Krepsepest  Ringorm Animal health and live animals Food, feed and live animals

16 Konsekvenser av NRL  VI er ansvarlig for flere mikrobiologiske og kjemiske agens  Mikrobiologi ●Flere isolat per mikrobiologisk agens ●Mer ressursbruk per isolat ●Må utvikle metoder – mer molekylærbiologisk metodikk ●Tverrgående samarbeid  Kjemi/toksikologi ●Ressurskrevende kjemisk metodikk som krever avansert apparatur

17 Oppgaver for NRL Salmonella  Generelle plikter: ●Samarbeide med CRL ●Samordne aktivitet innen off laboratorier for Mattilsynet ●Arrangere ringtester ved behov ●Informere Mattilsynet og off. lab fra CRL ●Yte teknisk/vitenskapelig bistand til mattilsynet  Spesielle plikter: ●Delta i overvåkingsprogram for Salmonella og antibiotikaresistens ●Utvikle diagnostikken ●Kunnskapsformidling til lab. ●Opplysninger til CRL ●Holde seg oppdatert på Salmonella epidemiologi

18 Veien videre…  Styrket samfunnsmessig rolle ●Overvåking, rådgivning og beredskap  Avklare funksjoner og roller med andre organisasjoner ●Mattilsynet - forventninger ●Økt samarbeid  Økt ressursbehov ●Personell og utstyr  Internt strategi for rasjonell gjennomføring ●Mer fokus på validering/akkreditering ●Krisesituasjoner kan gi stor belastning  Ressurser ●Samarbeide med MT om å synliggjøre ressursbehov over basisbevilgningen ●Utnytte funksjonene i kunnskapsutvikling -forskningsprosjekt ●Øke brukermediert finansiering - laboratoriene (kurs, seminar)

19 Aktivitet omkring helse og velferd hos landdyr ved Veterinærinstituttet i 2006

20 Beredskap  Fokus på tidlig fase – daglig diagnostikk  Bedre ekstern og intern samhandling gjennom krisehåndteringen  Blue tongue til Norge (???) ●kunnskap, etablering av diagnostikk og overvåking ●kontakt med entomologisk ekspertise  Utbedring av lokaler ●Smittehygienisk obduksjon ●Forsøksdyrstallen ●Regionale laboratorier

21 Diagnostikk og metodeutvikling  Nye sjukdommer ●Hjortelusflue – vektor for eksempel bakterien Bartonella ●Blue tongue - vektorbåren  Gamle sjukdommer ●Salmonellose –  fjørfe - S. pullorum hobbyflokker  hest – S. kedogou  storfe S. typhimurium (zoonose) ●Mastitt- Streptococcus agalactia (B) ●Munnskurv - lungebetennelse - moskus og sau

22 Referansefunksjoner  Samarbeidet med Mattilsynet klargjøring ●Tydeligere rolle for NRL ●Omfattende nasjonale oppgaver  Internasjonalt samarbeid og nettverk  Søkt om skrapesjuke Nor98 for OIE

23 Kunnskapsutvikling  E. coli O103 ●NFR – 2 stipendiater ●Metodeutvikling  Beredskap – strategisk program  Paratuberkulose  Skrapesjuke Nor 98  Helse og velferd hos kalv  Fugleinfluensa  Geit ●Mastitt ●PTB

24 Klima og strukturendringer medfører endret sjukdomspanorama VI må ha bred internasjonal og nasjonal overvåking

25 Avdeling for fôr og næringsmiddelhygiene Janneche Utne Skåre Fokus på GMO

26 GMO - Status per idag  Personale ●Seniorforskere: 1,8 ●Postdoc: 4,2 i 2007; 3,2 i 2008 pluss 0,5 bioinformatiker ●Ingeniører: 1,5 fast pluss 2 prosjektansatte; 3-4 prosjektansatt i 2008?  Forskningsprosjekter ●4 NFR, 1EU (2007); 3 NFR, 1 EU (2008)  FoU fokus: metodeutvikling for kjent og ukjent GMO (internasjonal forskningsfront) samt 2 prosjekter på risikoforskning med fokus på mattrygghet (inkl. novel food)

27 Utviklingstrend for GMO  Forskning ●ca 15 % vekst/år målt i finansiering og årsverk (EU og NFR)  Diagnostikk ●ca 15 % vekst/år målt i inntekt og årsverk (fullfinansiering; 60 % off. og 40 % privat)  Rådgiving, ekspertkomiteer og internasjonalt arbeid ●ca 15 % vekst/år målt i timer (grunnbev.). (EU dekker reisekostnader) ●NRL EUs forordning 882/2004. NRL EUs forordning 1981/2006 når den implementeres av MT

28 Antatt utviklingstrend for GMO  Internasjonalt ●Nye GMO planter; GM-dyr (inkl. fisk) for konsum på markedet ●GM-planter og GM-dyr som bioreaktorer for produksjon av legemidler, biodrivstoff mm  Nasjonalt ●Regelverk følge EU og være restriktivt ●Strenge krav til godkjenning, analysemetodikk og risikovurdering  Forskning ●Økende etterspørsel  Metodikk for ukjent GMO  Helse og miljørisiko  Diagnostikk ●15 % årlig vekst i fôr, mat og såvarer (signaler fra MT: øket analyseomfang dersom Norge implementerer hele EUs GMO regelverk)  Offentlige miljøprøver?  Rådgivning, ekspertkomiteer og internasjonalt arbeid ●15 % vekst målt i timer

29 SWOT-analyse for GMO-aktivitetene STYRKE  GMO-diagnostikk ●start 1997; tidlig i internasjonal sammenheng ●akkrediterte analyser ●stor troverdighet ●gradvis økning; 330 prøver; per maisprøve 100 pcr reaksjoner!  FoU ●ressurssterke medarbeidere ●ledende internasjonalt på metodikk utvikling ●ukjent GMO ●opptak av DNA fra mat og fôr til konsument ●økt FoU på effekt og mekanisme studier; ny mat ●Internasjonalt nettverk/samarbeid  Rådgivning ●Mattilsynet ●CEN, ISO, CODEX, ENGL, VKM SVAKHET  GMO diagnostikk ●vekst og kapasitet; konkurrerer med FoU ●GMO diagnostikk vs annen diagnostikk; økning i agens samt at aktualitet endres ●bør ha hele analyserepertoaret ●GenØk en trussel??  FoU ●hovedvekt av publisering metodeutvikling kjent og ukjent GMO samt opptak av DNA fra mat og fôr ●kapasitet både på forsker og ingeniørsiden  Rådgivning ●tidkrevende, konkurrerer med FoU

30 SWOT analyse for GMO-aktivitetene MULIGHETER  GMO-diagnostikk ●ta i bruk egenutviklet diagnostikk på ukjent GMO ●rasjonalisering; ny teknologi tilgjengelig 3-5 år? ●utvidelse av diagnostikk til beslektede områder GM-mat (GM-dyr og funksjonell mat, farmasi, bioterror, human medisin  FoU ●viderføre/forsterke posisjon som ledende miljø internasjonalt på metodeutvikling ●økt aktivitet på effekt og mekanismestudier ●utvide til også å bli miljørettet innen utvalgte områder (effekter på vilt inkl. fisk, effekter på toksinprod. sopp og alger  Rådgivning ●større omfang nasjonalt og internasjonalt (krever økt bemanning) ●økt rådgivning på miljøsiden TRUSLER  GMO diagnostikk ●diagnostikken blir så omfattende at bare de største aktørene kan levere; utkonkurreres av internasjonale aktører ●for liten og sårbar bemanning på forsker og ingeniørsiden  FoU ●vanskelig å oppnå samme posisjon på GMO risiko og effekt-forskning som på metodesiden ●for lav kapasitet både på forsker og ingeniørsiden  Rådgivning ●utkonkurreres av GenØk og (Matforsk)?

31 Veien videre for GMO på Veterinærinstituttet?  Fortsatt satsning på metodeforskning? ●komparativt fortrinn mhp europeisk kontaktflate; attraktiv samarbeidspartner når fokus er på metodikkutvikling ●høy aktivitet på dette området gjør en også til attraktiv samarbeidspartner på tilstøtende områder ●MEN større og større krav til GMO-diagnostikk mhp omfang og kompleksitet ●nødvendig med øket kapasitet  Styrking av mattrygghetsforskning? ●ukjent GMO er et mattrygghetsproblem fordi den ikke er risikovurdert ●biologiske effekter av mat- DNA fra NyMat  GMO-dyr inkl. fisk på markedet i nær fremtid? ●risikoforskning på GMO-dyr relevant på VI utover mattrygghetsområdet ●synergi med dyre- og fiskehelse ●økt bruk av molekylærbiologiske teknikker på alle virksomhetsområder?

32 Visjon for GMO  Strategiplan ●Internasjonalt i forskningsfronten for GMO metodeutvikling  Strategiplan ●Internasjonalt i forskningsfronten på GMO og NyMat innen områdende metodeutvikling og mattrygghet. Samt være ledende på diagnostikk og rådgivning ?

33 GMO diagnostikk og risikoforskning Planter fôr dyr/fisk mat mennesker ? Mattrygghet miljø Miljø

34 GMO  Skal VI satse sterkere innenfor GMO virksomhet? ●Internasjonalt i forskningsfronten på GMO og NyMat innen områdende metodeutvikling og mattrygghet? Samt være ledende på diagnostikk og rådgivning?  Hva skal vi ha spisskompetanse på, kompetanse på og hva skal vi ikke prioritere innenfor dette området?  Hvilke eksterne samarbeidspartnere er viktigst?  Skal vi ha som mål å knytte oss sterkere opp til MD?

35 Avdeling for helseovervåking Arne Flåøyen

36 Visjon Forbedre forvaltningstøtten ved bruk av epidemiologiske verktøy som;  Modellering  predikere risiko og spredning  Biostatistikk/bioinformatikk  Informasjonsgenerering  Geografiske informasjonssystemer  visualisering

37 Risikovurdering  Import risikovurdering  Risikoprofilering  Smittespredning (dyr, matproduksjon)  Valg av strategier ●beslutningsprosesser ●HACCP ●sensitivitetsanalyser

38 Matematisk modellering  Smittespredning  mellom populasjoner  Smittedynamikk  i populasjoner  i individer  Tiltak/effekt av tiltak  avstander  tettheter  behandling (vaksinering)

39 Bioinformatikk  Tolke molekylærgenetisk informasjon ●Genomkartlegging ●Sekvenssammenstilling ●Fylogenetiske analyser ●Analyse av mikroarrayer

40 Geografiske informasjonssystemer  Effektivisere datainnsamling  Statiske/ dynamiske kart  presentasjon av rådata  Visualisere statistikk (trender)  romlig presentasjon av analyser  Sporing  Koble ulike informasjonskilder  sykdom, populasjoner, klima, vegetasjon

41 Miljørelatert virksomhet ved Veterinærinstituttet Harald Gjein

42 MILJØRELATERT VIRKSOMHET VED VETERINÆRINSTITUTTET  Definisjon  Arbeidsgruppe  Strategi Harald Gjein

43 Forslag til definisjon – miljørelatert virksomhet ved VI  All aktivitet som angår den direkte helse og velferd hos ville terrestriske dyr (inkludert villrein), villfisk (kultivert fisk) og sjøpattedyr.  All aktivitet ang. faktorer som påvirker viltlevende fisk og dyrs helse, slik som klima, mikrorganismer, parasitter, fôr, vann, sporstoffer, toksiner mm.  Den indirekte effekten på mattrygghet, dyre- og fiskehelse (produksjonsdyr, oppdrettsfisk, kjæledyr og hest) og human helse av ville dyr, villfisk og deres produkter

44 Klimaendringene  den globale oppvarmingen er uomtvistelig, slik man nå ser økninger i global gjennomsnittlig luft- og havtemperaturer, nedsmelting av snø og is og globalt stigende havnivå  observasjoner gjort på alle kontinenter og de fleste hav viser at mange naturlige systemer er påvirket av regionale klimaendringer, særlig temperaturøkninger  sammen med assosierte forandringer som flom, tørke, skogbrann, insektinvasjoner og surgjøring av havene, og andre menneskeskapte endringer, kan klimaforandringene gi kollaps av økosystemer  hvis temperaturen øker 1,5 til 2,5°C vil 20 til 30% av alle plante- og dyrearter dø ut, dette kan særlig ramme fjellområder

45 ville dyrs og fisk sin helse klima jordsmonn vegetasjon habitattilgj.inngrep forstyrrelse forurensing konkurranse predasjon giftstoffer parasitter sopp bakterier virus sykdom hos tamdyr fôrtilgang fôrinnhold stress infeksjon kondisjon biologisk mangfold økologiske interaksjoner utmarks- næring jakt- og fiske ressurs tamdyrs og oppdrettsfisk helse menneskers helse indikator på miljøendring

46 Arbeidsgruppe, frist  Mandat: ●Arbeidsgruppen skal gi en situasjonsbeskrivelse av kompetanse, oppgaver og ansvar innen miljøområdet.  Arbeidsgruppen skal dessuten utrede: ●- roller og ansvar innen miljørelatert virksomhet på avdelings- og seksjonsnivå ●- oppgavefordeling mellom sentrale og regionale enheter ●- styrking av eksternt samarbeid

47 Forslag til MÅL: Veterinærinstituttet skal være nasjonalt ledende innenfor kunnskap om velferd, helse og mattrygghet hos ville dyr og vill fisk, og på høyt internasjonalt nivå  Veterinærinstituttet skal bruke sin grunnleggende kompetanse innenfor basalfagene og dyre- og fiskehelse og mattrygghet, til å styrke sin aktivitet innefor miljørelatert virksomhet.  VI må sikre sin posisjon i forhold til de økte ressurser som nå vil bli gitt til FoU innenfor nordområdene og effekter av klimaendringene.  VI må øke samarbeidet med strategiske viktige samarbeidspartnere.

48 Strategiske spørsmål til styret:  Skal VI satse sterkere innenfor miljørelatert virksomhet?  Hva skal vi ha spisskompetanse på, kompetanse på og hva skal vi ikke prioritere innenfor dette området?  Hvilke eksterne samarbeidspartnere er viktigst?  Skal vi ha som mål å knytte oss sterkere opp til MD?

49 Forskning ved Veterinærinstituttet Bjørn Næss

50 Fra Strategiplanen : Solid vitenskapelig forankring er en forutsetning for god forvaltningsstøtte. Veterinærinstituttet skal derfor ha forskning og utvikling som grunnlag for virksomheten  Forskningsaktiviteten skal generelt økes, spesielt på fiskehelseområdet. Samtidig skal forskningsledelse og støtteapparatet rundt forskningen styrkes  Formidling av forskningsresultater til myndigheter, næringer og allmennheten skal styrkes  Forskningsaktiviteten skal konsentreres og internasjonaliseres. EU forskningen skal styrkes og forskermobiliteten økes  Målrettet anvendt forskning med innslag av strategisk grunnforskning innen instituttets kjerneområder skal prioriteres  Kunnskapsutvikling i nordområdene skal prioriteres

51 Norges forskningsråd  Grunnbevilgning  Strategiske instituttprogrammer  Prosjekter  Grunnbevilgning fra Forskningsrådet benyttes til langsiktig og forutsigbar oppbygging og vedlikehold av vitenskapelig kompetanse.  De strategiske instituttprogrammene gir oss mulighet til å utvikle kompetanse innenfor særlige fag- eller temaområder.

52 Internasjonalisering  Veterinærinstituttets forskning må både ha bredde og spiss  Bredde er viktig bl.a. for å være forberedt på å kunne takle uforutsette situasjoner på ofte uventede områder  Spiss er viktig bl.a. for å bli en attraktiv internasjonal samarbeidspartner, som gjør at vi får innpass i prosjektgrupper og komiteer som setter preg på utviklingen innenfor våre fagområder

53 Hovedmål og delmål fra Strategiplanen står ved lag, nemlig: Solid vitenskapelig forankring er en forutsetning for god forvaltningsstøtte. Veterinærinstituttet skal derfor ha forskning og utvikling som grunnlag for virksomheten  Forskningsaktiviteten skal generelt økes, spesielt på fiskehelseområdet. Samtidig skal forskningsledelse og støtteapparatet rundt forskningen styrkes  Formidling av forskningsresultater til myndigheter, næringer og allmennheten skal styrkes  Forskningsaktiviteten skal konsentreres og internasjonaliseres. EU forskningen skal styrkes og forskermobiliteten økes  Målrettet anvendt forskning med innslag av strategisk grunnforskning innen instituttets kjerneområder skal prioriteres  Kunnskapsutvikling i nordområdene skal prioriteres

54 Videreutvikling av forskningsstrategiene ved Veterinærinstituttet Utfordringer: - Basisbevilgning fra Forskningsrådet økes til å bli mer på linje med basisbevilgningen ved de andre primærforskningsinstituttene - Internasjonaliseringen av forskningen styrkes ytterligere; deltakelse internasjonale forskningsprosjekter, forskermobilitet - Bedre totalutnyttelse av Veterinærinstituttets kompetanse og ressurser; økt samhandling internt og eksternt - Utvide ordningen med 2-er stillinger ved NVH og Universitetene - Påskynde arbeidet med etablering av nytt molekylærbiologisk laboratorium ved Veterinærinstituttet - Videreutvikle og synliggjøre FoU-ledelse internt og eksternt

55 Administrasjonsavdelingen Nina Grøttan

56 Risikostyring - en del av den totale styringen Keiserens nye klær? Ja, men..

57 Risikostyring Kravene til systematikk og dokumentasjon er nye! Grunnlag for dialog og prosesser som sikrer felles forståelse av risikofaktorer og valg av risikonivå

58 Hva handler det om? At alle ledere med resultatansvar skal svare på: 1. Hva er det som kan true min måloppnåelse? 2. Hvilke tiltak har jeg satt i gang som følge av det? 3. Hvordan følges tiltakene opp?

59 Risiko Er en hendelse som kan inntreffe og påvirke VI's måloppnåelse negativt Vurderes ut fra sannsynligheten for at den kan inntreffe og konsekvensen hvis den inntreffer

60 Formål Forbedre styringen for å sikre at VI når målene! Bl a gjennom  mer realistisk fastsettelse av mål og ambisjonsnivå for det enkelte år

61 Formål  mer effektiv ressursutnyttelse fordi tiltakene settes i gang på områder som er kritisk for måloppnåelsen  mer fokusert og effektiv resultatoppfølging  bedre grunnlag for dialog med eierdepartementene ved å se risiko i sammenheng med ambisjonsnivå og måloppnåelse

62 Hvordan implementere risikostyring?  forankret i ledelsen  som en integrert del av den etablerte styringen og de årlige budsjett- og planprosesser  det tar tid, og vi bør lage en plan for involvering av ulike nivåer  risikovurderinger på flere nivåer ●virksomhetsnivå – styret er med ift overordnede strategier og mål på virksomhetsnivå – de mest sentrale målsettinger for VI

63 Risiko på overordnet nivå – på virksomhetsnivå En vedtatt strategiplan bør inneholde en beskrivelse som viser hvilken risiko virksomhetsledelsen mener det er forbundet med de overordnede strategiske målene og hvordan risikoen skal håndteres i de valgte strategiene for å nå målene

64 Gjennomføring Med utgangspunkt i de overordnede vurderingene på virksomhetsnivå gjennomføres det prosesser for å identifisere risiko på lavere nivå, f eks ●avdelingsnivå ●seksjonsnivå ●prosjektnivå Tenke risiko som kan hindre måloppnåelsen på alle nivåer i VI

65 Hva kan skje slik at VI ikke når målet om å være  en ledende internasjonal kunnskapsleverandør innen fiskehelse  en ledende nasjonal kunnskapsleverandør innen dyrehelse og innen enkelte områder på høyt internasjonalt nivå  en ledende nasjonal og internasjonal kunnskapsleverandør på utvalgte områder innen mattrygghet  en ledende nasjonal kunnskapsleverandør innen velferd hos dyr og fisk Hvordan kan vi redusere risikoen slik at vi kan nå målene?

66 Hvilke forhold kan påvirke VI's måloppnåelse Interne forhold  samhandling og/eller organisering hemmer gjennomføring av oppgavene  brann, strømbrudd, teknisk svikt, datavirus ol setter deler av virksomheten ut av stand til å levere tjenester  etiske verdier som ikke etterleves og skader omdømme  personalpolitikk som ikke sikrer oss nøkkelkompetanse  ledelse inkl risikohåndtering  informasjon og kommunikasjon

67 Hvilke forhold kan påvirke VI's måloppnåelse?  eksterne forhold ●svikt i inntekter/endring i finansiering ●arbeidsmarkedet og tilgang til kvalifiserte medarbeidere ●at informasjonssystemer ikke "snakker sammen" ●brukere velger andre leverandører

68 Statlige krav  § 4 Grunnleggende styringsprinsipper ….Styring, oppfølging, kontroll og forvaltning må tilpasses virksomhetens egenart samt risiko og vesentlighet  § 14 Intern kontroll Alle virksomheter skal etablere systemer og rutiner som har innebygd intern kontroll for å sikre at…  § 16 Evalueringer ….Frekvens og omfang av evalueringene skal bestemmes ut fra virksomhetens egenart, risiko og vesentlighet.

69 Statlige krav  Departementets overordnede kontroll ….Departementet skal sikre seg at alle virksomheter har tilfredsstillende intern kontroll slik at fastsatte mål og resultatkrav følges opp, ressursbruken er effektiv og virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og regler...  2.2 Myndighet og ansvar Virksomhetens ledelse har ansvaret for å: a) Gjennomføre aktiviteter i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger og fastsette mål og prioriteringer fra departementet b) Fastsette mål og resultatkrav…. e) Etablere intern kontroll Systemer og rutiner skal være tilpasset risiko og vesentlighet.


Laste ned ppt "Styremøte 20. november 2007 Presentasjon fra avdelingene."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google