SINTEF Byggforsk 1 TEF og TPF Fagdag Bjørvika torsdag 15. mars 2012  Vindlasttesting og overgang til ny metode Knut Noreng Sekretær for TPF Hjemmeside:

Presentasjon om: "SINTEF Byggforsk 1 TEF og TPF Fagdag Bjørvika torsdag 15. mars 2012  Vindlasttesting og overgang til ny metode Knut Noreng Sekretær for TPF Hjemmeside:"— Utskrift av presentasjonen:

1 SINTEF Byggforsk 1 TEF og TPF Fagdag Bjørvika torsdag 15. mars 2012  Vindlasttesting og overgang til ny metode Knut Noreng Sekretær for TPF Hjemmeside: www.tpf-info.org

2 SINTEF Byggforsk Vindlasttesting og overgang til ny metode  SINTEFByggforsk  Høgskoleringen 7  Trondheim

3 SINTEF Byggforsk Bakgrunn:  I Norge har vindlastprøving i hht NT Build 307 vært benyttet til dimensjonering av mekanisk innfesting av takbelegg siden 1974. Det har gitt oss lang erfaring og få skader. 3  Forløperen til den nye europeiske metoden benyttet en sikkerhetsfaktor på 1,5, men i ny NS-EN 16002 er dette tatt ut av metoden, og overlatt til et nasjonalt ansvar.  Prøvingen ble utført for å kunne bestemme riktig sikkerhets-faktor på grunnlag av sammen-likninger mellom resultatene fra ny og gammel metode.

4 SINTEF Byggforsk  Gammel: Nordtest NT BUILD 307 med to prøvefelt for hver prøve med hhv. 24 cm og 48 cm festeavstand i de to feltene.  Ny: NS-EN 16002 med 24 cm festeavstand. 4 Prøvingen: Til sammen 9 systemer, 5 asfalt og 4 takfolie er prøvd med hensyn til styrke mot vindlast i fullskala vindlastprøve i henhold:

5 SINTEF Byggforsk Resultatene:  Beregnet forholdstall for takfolier γ = 1,26  Beregnet forholdstall for asfalt takbelegg γ = 1,33  Beregnet forholdstall for alle takbeleggene γ = 1,3  Valgt nasjonal sikkerhetsfaktor til bruk sammen metode NS-EN 16002 i Norge: γ = 1,3  Vi håper med samme sikkerhet mot avblåsninger som tidlikgere. Vindlasttesting og overgang til ny metode

6 SINTEF Byggforsk Vindlasttesting og overgang til ny metode Tilleggsvurdering:  Under montasje ble det lagt vekt på korrekt utførelse. Likevel kunne vi se at utførelses- forskjeller og feil hadde påvirket resultatene.  Ikke alle sveiser var utført med kvaliteten de skal.  Ujevn utførelse av sveisene påvirket resultatene negativt. To felt hadde så dårlig utførelse og så dårlige resultater at de måtte kjøres om igjen. Dårlig utførelse påvirket kvaliteten og resulterte i lavere kapasitet enn nødvendig for minst tre felt til.