Samhandlingsreformen og utfordringene nå - med et blikk på kapasitet

Presentasjon om: "Samhandlingsreformen og utfordringene nå - med et blikk på kapasitet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandlingsreformen og utfordringene nå - med et blikk på kapasitet
Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Rana kommunestyre for SV Styremedlem i Universitetssykehuset i Nord-Norge Var medlem i Samhandlings-Hanssens ekspertgruppe

2 Utfordring 1 vi blir stadig eldre 90 år og eldre 80-89 år 67-79 år
Tre hovedutfordringer: Utfordring 1. Befolkningsutviklingen: Vi blir stadig eldre Flere blir gamle og mange lever lenger og bedre med sin sykdom. Økt behov for helse- og omsorgstjenester. I 2040 vil det bli være dobbelt så mange personer over 80 år - som det er i dag: i 2007 i 2030 i 2050 Personer over 67 år ligger an til å øke fra 0,6 mill i 2009 til 1,5 mill i 2060. SSB: Forventet levealder ved fødsel har økt med 27 år fra (2008: 78,3 for menn og 83 år for kvinner). Fram mot 2060 øker levealder med 8.8 år for menn og 7,3 år for kvinner (middelalternativet til SSB) Forsørgelsesbyrden vil øke kraftig fra 2020. I perioden vil antall eldre øke mye raskere enn den yrkesaktive befolkningen. Mens det i dag er100 yrkesaktive personer som ”brødfør” 21 pensjonister vil det i år 2030 være 100 som brødfør 30 pensjonister og i 2060 er tallet steget til 40 pensjonister per 100 yrkesaktive. Det betyr at det blir enda viktigere med tiltak for å unngå at personer faller utenfor arbeidslivet av helsemessige årsaker. Å bidra til at flest mulig kommer raskest mulig tilbake i arbeid etter sykdom har høy samfunnsøkonomisk verdi. 90 år og eldre 80-89 år 67-79 år Kilde: SSB 2

3 Utfordring 2 sykdomsbildet endres
Infeksjons- sykdommer Kreft Psykisk helse Diabetes Kols Demens Rus Utfordring 2: Sykdomsbildet endrer seg Infeksjonssykdommer – radikal nedgang Hjerte- og karsykdommer er redusert (utvikling mot 2050 vanskelig å forutsi) Kroniske sykdommer, livsstilssykdommer og aldersrelaterte sykdommer øker kraftig: Diabetes, kols, psykiske lidelser, kreft, rusmisbruk og demens. Diabetes (HUNT 2009): Tallene gjelder alle over 20 år (i underkant av 3,6 mill mennesker) har diabetes, fordelt slik: (4,5%) har kjent diabetes (4,5%) har ukjent diabetes I tillegg er det (8-9% av alle over 20 år) som har høy risiko for å få diabetes type 2. Altså er det % av befolkningen over 20 år som har eller står i fare for å få diabetes type2. Psykisk helse og rus økende omfang frem mot Kombinasjon rus og psykisk sykdom vil øke mest, og barn og unge med psykiske lidelser. Hver tredje som er uføretrygdet og hver fjerde nye som blir uføretrygdet i Norge har en psykisk primærdiagnose. Hjerteinfarkt 1900 1950 2000 2050 3

4 brudd og svikt i tilbudet
Utfordring 3 brudd og svikt i tilbudet Stykkevis og delt Utfordring 3: Brudd og svikt i tilbudet Stykkevis og delt: Ingen sammenhengende, helhetlig kjede av tjenester for pasienter som har behov for koordinerte tjenester. Ulike nivå – ulike mål: Ulik forståelse for hva som er målet. I spesialisthelsetjenesten er målet helbredelse mens kommunehelsetjenesten har langt større oppmerksomhet på funksjon og mestring. Det fører til kommunikasjonssvikt og svikt i kontakt og samhandling om pasienten. Svikt i samhandling: Mellom sykehus og kommune, innen kommunen, mellom kommuner, mellom sykehusavdelinger, mellom personellgrupper – Rammer pasienten: Det er pasienter med sammensatte behov for tjenester som rammes og faller utenfor : Diabetes, kreft, kols, psykisk lidelser, rusproblemer, overvekt/fedme. Ulike nivå – ulike mål Svikt i samhandling Pasientene rammes 4

5 Kulturforskjeller (jfr Anders Grimsmo, NTNU)
Kommunehelse Langsiktig – resten av livet Flere helseproblemer ADL/funksjonsorientert Beslutninger tas ofte av en eller få, ofte pasientsentrert Samarbeid med mange i og utenfor helsetjenesten, pårørende Spesialisthelse Kortsiktig – til utskrivning Ett helseproblem om gangen Diagnoseorientert Beslutninger tas i møter, oftest basert på faglige retningslinjer Samarbeid med kommunehelse, sporadisk med pårørende

6 Makt og premisser Fokus på spesialisthelsetjenesten gjennomsyrer utdanning, forskning, organisering, finansiering HOD har direkte ansvar og myndighet overfor spesialisthelsetjenesten Kommunehelsetjenesten styres og finansieres via KRD, HOD, HELFO og hver enkelt kommune Utdanning skjer hovedsakelig i universitetssykehusene Forskning skjer hovedsakelig i universitetssykehusene Forskning gir kunnskap – kunnskap er makt

7 Samhandlingsreformens hovedgrep
En klarere pasientrolle En ny kommunerolle som legger vekt på forebygging, tidlig innsats, lavterskeltilbud og tverrfaglige tiltak Endret finansieringssystem der kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten er et viktig element Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse Legge til rette for tydeligere prioriteringer IKT, forskning og utdanning, kompetent helsepersonell

8 Fra Kommunal RAPPORT : | Samf. med. konf. Bodø | 8 8

9 SSB - spesialisthelsetjenesten
Antallet sykehusopphold har økt på nittitallet og fram til i dag. Eldre står for nær en tredel av alle innleggelser ved norske sykehus. Det er kvinner som har flest opphold. Men sett bort fra svangerskap og fødsel, er menn større brukere av sykehustjenester enn kvinner. I tillegg til svangerskap, fødsel og barseltid er hjerte- og karsykdommer, svulster og skader de vanligste årsakene til sykehusopphold. Ved to av tre døgnopphold ble pasienten innlagt for øyeblikkelig hjelp.

10 Som vi så i sted

11 SLIK Det vi ser her er jo at vi har en interaksjon hvor effekten av en alder på forbruk (rate døgn) varierer i forhold til hvor mange innbyggere som bor i kommunene. over nivå av en annen. effekt Når man vurderer forbruk er det alltid et spørsmål om det er overforbrukk noen steder og et mulig underforbruk andre seteder Hva er det rette forbruket. Når vi ser en slik sammenheng som dette i de eldste aldersgrupper hvor forbruket er på sitt høyeste og det svitsjer over fra små til store kommuner i forbruk må vi spørre oss hva det betyr i volum. Hvordan skal man finne ut av det? Jo vi tar her å å ser på alle over 85 år hvor vi ser at for de minste faller forbruke\t mens for de tre største kommunegruppene øker det opp.

12 So what? Opphold kommune størst med egen rate:
Opphold kommune størst med minirate: 473*148921/1000= opphold Differanse 5år: opphold Differanse 5år: liggedager Vi får da en netto på ER DET MYE???? De gamle ligger lenge? Vi ser på rate liggedager med det samme oppsettet, først kurven- den er slik

13 Kan i så fall kommunene håndtere dette?
SSB - kommunehelsetjenesten Det er ikke blitt flere institusjonsplasser innenfor pleie og omsorg de siste årene. Stadig flere eldre og funksjonshemmede får hjelp hjemme, enten de bor i privat bolig eller en bolig kommunene stiller til disposisjon for denne målgruppen. De siste ti årene er det blitt stadig flere yngre mottakere av pleie- og omsorgstjenester. Mer enn hver fjerde mottaker er under 67 år

14 Mottakere av ulike typer pleie- og omsorgstjenester, etter type

15 Mottakere av pleie- og omsorgstjenester, etter alder. 1992-2006

16 Differensiert tilbud i PLOMS bidrar (antagelig) til venstreforskyvning
Hjemme Hjemmehjelp/hjemmesykepleie (med økt kompetanse) Brukerstyrt personlig assistent Omsorgsbolig uten bemanning Dagplasser Heldøgns pleie/omsorg Omsorgsbolig med bemanning Pluss hjemmehjelp/hjemmesykepleie Avlastningsplass Korttidsplass – utredning/funksjonskartlegging Opptrening/rehabilitering/intermediær (Helseparken) Bofellesskap for demente (A-B-C) Langtidsplass i sykehjem (D)

17 Eksempel på dimensjonering av omsorgstjenester: Rana kommunes omsorgsplan
Dekningsgrad av plasser med heldøgns tilsyn for personer > 80 år Sykehjem + omsorgsboliger m/bemanning: 25% Korttids/avlastning/intermediær: 15% av plassene Tilrettelagt for demente (A+B+C): ca 40-50% av plassene Øke hjemmetjenesten/hjemmesykepleien/BPA Demensteam, demens-lag, kreftsykepleier, samarbeid med rus/psykiatri Dagplasser 1,3% for personer > 67 år Helseparken – samhandlingsprosjekt i praksis 7 opptrening + 6 utskrivningsklare + 4 ortopedi I en etasje i lokalsykehuset Kommunalt ansatte og systemansvar Årlige driftskostnad er på 15 mill. kr. Sykehusets andel er 34 % og kommunens andel er 66 %. Sykehuset har i tillegg investert 6 mill. kr. i lokaler og utstyr Sykehuset stopper dagbøter for utskrivingsklare pasienter Styringsgruppe Helse-/sosialsjef, omsorgssjef, sykehusdirektør, økonomifolk Bør bli interkommunal Nå planlegges lindrende enhet

18 Behandling av pasienter før, i stedet for og etter sykehusinnleggelse
Observasjon for å avklare behovet for innleggelse i sykehus Behandling av pasienter med funksjonssvikt, smertebehandling, lindrende behandling, forverring av kols, infeksjoner, ernæringssvikt, medikamentjusteringer, personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer i stedet for innleggelse i sykehus Forutsatt at det ikke er medisinsk nødvendig med sykehusinnleggelse Etterbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold før utskrivning til eget hjem.

19

20 Hospital Use and Survival among Veterans Affairs Beneficiaries
 Previous Volume 349:      October 23, 2003 Number 17 Next    Hospital Use and Survival among Veterans Affairs Beneficiaries Carol M. Ashton, M.D., M.P.H., Julianne Souchek, Ph.D., Nancy J. Petersen, Ph.D., Terri J. Menke, Ph.D., Tracie C. Collins, M.D., M.P.H., Kenneth W. Kizer, M.D., M.P.H., Steven M. Wright, Ph.D., and Nelda P. Wray, M.D., M.P.H.

21 Hospital Use and Survival among Veterans Affairs Beneficiaries
In 1995, the VA began to transform its medical care system From a hospital-based system to one providing comprehensive services A primary care model was instituted Financed by a capitation system Evaluation from 1994 through 1998 Bed-day rates fell by 50 percent Rates of medical-clinic visits and visits for testing and consultation increased moderately Rates of urgent care visits fell by 35 percent The use of non-VA hospitals actually declined in four cohorts The survival rates were essentially unchanged over the study period.

22 Medical Care — Is More Always Better?
                                                                                                                                                                          HOME   |   SEARCH   |   CURRENT ISSUE   |   PAST ISSUES   |   COLLECTIONS   |   HELP                                                                                        Please sign in for full text and personal services  Previous Volume 349:      October 23, 2003 Number 17 Next    Medical Care — Is More Always Better? Elliott S. Fisher, M.D., M.P.H.

23 Medical Care — Is More Always Better?
Hospitals are dangerous places, especially if you do not need to be there. Unfettered growth and unmanaged care pose serious risks to health. By beginning to address the problem of overuse,we could improve quality, reduce harm, slow growth in spending, and free up resources to better meet the needs of those who are underserved. The VA is notable not only for its commitment to a primary care–based model of managed care that the rest of the country seems to be abandoning, but also for its efforts to improve quality through performance measurement and a focus on getting the incentives right.

24 Forskning Det finnes fortsatt for lite forskning på
samhandling innen og mellom nivåene primærhelsetjenesten Høgskoler og universiteter må invitere kommunehelsetjenesten til bords Kommunene må prioritere forskningsaktivitet hos sine ansatte Forskning gir kunnskap – kunnskap er makt…

25 Rekruttere fagfolk Fastleger, samfunnsmedisinere, sykepleiere, psykologer, omsorgsarbeidere, ergoterapeuter, ernæringsfysiologer…. Kompetansebygging øker status og interesse Mulighet for fagutvikling og egenutvikling Nettverk Respekt fra fagfolk i spesialisthelsetjenesten Utdanningskapasitet Opptrappingsplan Nasjonalt Lokalt Utdanningsinnhold Utfordre universiteter, høgskoler, kunnskapsdepartementet Kommunene som praksis- og undervisningsarena Utdanningsstillinger i allmennmedisin

26 Utfordringer i sykehusene
Tilpasse fag og bygg til dagens og fremtidens sykdomspanorama Geriatri Ortogeriatri Poliklinikk/dagbehandling Ambulering Tid og rom for bruker- og pårørendemedvirkning Telekommunikasjon og IT Fleksible bygg som kan endre innhold i tråd med utviklingen

27 Uten IT – dårlig samhandling
Grunnleggende infrastruktur Må på plass! Fastleger Pleie-omsorg Andre Ulike utfordringer i ulike regioner Telestudiokapasitet i sykehus og kommuner Pasientbehandling Faglig oppdatering/nettverk Administrativ samhandling

28 Samarbeid, mangfold og fleksible løsninger
Norge er forskjellig – en mal blir en uhensiktsmessig tvangstrøye Verktøykassen må inneholde et knippe løsningsforslag Endringer må skje i nært samarbeid mellom nivåene Avpass farten etter forholdene Bruk nødvendig tid til plan og prosess – nasjonalt og lokalt Kartet må stemme med terrenget ”Helsetrappen” må åpne for lokal tilpassing og fleksible løsninger Innen kommunen Mellom kommuner Mellom kommuner og helseforetak

29 Takk for meg!