Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Samhandlingsreformen og utfordringene nå - med et blikk på kapasitet Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Samhandlingsreformen og utfordringene nå - med et blikk på kapasitet Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samhandlingsreformen og utfordringene nå - med et blikk på kapasitet Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Rana kommunestyre for SV Styremedlem i Universitetssykehuset i Nord-Norge Var medlem i Samhandlings-Hanssens ekspertgruppe

2 Kilde: SSB 90 år og eldre Utfordring 1 vi blir stadig eldre år år

3 Utfordring 2 sykdomsbildet endres 1900 Infeksjons- sykdommer Hjerteinfarkt Kreft Psykisk helse Diabetes Kols Demens Rus

4 Utfordring 3 brudd og svikt i tilbudet Ulike nivå – ulike mål Stykkevis og delt Pasientene rammes Svikt i samhandling

5 Kulturforskjeller (jfr Anders Grimsmo, NTNU)  Kommunehelse  Langsiktig – resten av livet  Flere helseproblemer  ADL/funksjonsorientert  Beslutninger tas ofte av en eller få, ofte pasientsentrert  Samarbeid med mange i og utenfor helsetjenesten, pårørende  Spesialisthelse  Kortsiktig – til utskrivning  Ett helseproblem om gangen  Diagnoseorientert  Beslutninger tas i møter, oftest basert på faglige retningslinjer  Samarbeid med kommunehelse, sporadisk med pårørende

6 Makt og premisser  Fokus på spesialisthelsetjenesten gjennomsyrer utdanning, forskning, organisering, finansiering  HOD har direkte ansvar og myndighet overfor spesialisthelsetjenesten  Kommunehelsetjenesten styres og finansieres via KRD, HOD, HELFO og hver enkelt kommune  Utdanning skjer hovedsakelig i universitetssykehusene  Forskning skjer hovedsakelig i universitetssykehusene  Forskning gir kunnskap – kunnskap er makt

7 Samhandlingsreformens hovedgrep  En klarere pasientrolle  En ny kommunerolle som legger vekt på forebygging, tidlig innsats, lavterskeltilbud og tverrfaglige tiltak  Endret finansieringssystem der kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten er et viktig element  Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse  Legge til rette for tydeligere prioriteringer  IKT, forskning og utdanning, kompetent helsepersonell

8 | Samf. med. konf. Bodø | 8 Fra Kommunal RAPPORT :

9 SSB - spesialisthelsetjenesten  Antallet sykehusopphold har økt på nittitallet og fram til i dag.  Eldre står for nær en tredel av alle innleggelser ved norske sykehus.  Det er kvinner som har flest opphold.  Men sett bort fra svangerskap og fødsel, er menn større brukere av sykehustjenester enn kvinner.  I tillegg til svangerskap, fødsel og barseltid er hjerte- og karsykdommer, svulster og skader de vanligste årsakene til sykehusopphold.  Ved to av tre døgnopphold ble pasienten innlagt for øyeblikkelig hjelp.

10

11

12 So what? Opphold kommune størst med egen rate: 698*148921/1000= opphold Opphold kommune størst med minirate: 473*148921/1000= opphold Differanse 5år: opphold Differanse 5år: liggedager

13 Kan i så fall kommunene håndtere dette?  SSB - kommunehelsetjenesten  Det er ikke blitt flere institusjonsplasser innenfor pleie og omsorg de siste årene.  Stadig flere eldre og funksjonshemmede får hjelp hjemme, enten de bor i privat bolig eller en bolig kommunene stiller til disposisjon for denne målgruppen.  De siste ti årene er det blitt stadig flere yngre mottakere av pleie- og omsorgstjenester. Mer enn hver fjerde mottaker er under 67 år

14 Mottakere av ulike typer pleie- og omsorgstjenester, etter type

15 Mottakere av pleie- og omsorgstjenester, etter alder

16 Differensiert tilbud i PLOMS bidrar (antagelig) til venstreforskyvning  Hjemme  Hjemmehjelp/hjemmesykepleie (med økt kompetanse)  Brukerstyrt personlig assistent  Omsorgsbolig uten bemanning  Hjemmehjelp/hjemmesykepleie (med økt kompetanse)  Brukerstyrt personlig assistent  Dagplasser  Heldøgns pleie/omsorg  Omsorgsbolig med bemanning  Pluss hjemmehjelp/hjemmesykepleie  Avlastningsplass  Korttidsplass – utredning/funksjonskartlegging  Opptrening/rehabilitering/intermediær (Helseparken)  Bofellesskap for demente (A-B-C)  Langtidsplass i sykehjem (D)

17 Eksempel på dimensjonering av omsorgstjenester: Rana kommunes omsorgsplan  Dekningsgrad av plasser med heldøgns tilsyn for personer > 80 år  Sykehjem + omsorgsboliger m/bemanning: 25%  Korttids/avlastning/intermediær: 15% av plassene  Tilrettelagt for demente (A+B+C): ca 40-50% av plassene  Øke hjemmetjenesten/hjemmesykepleien/BPA  Demensteam, demens-lag, kreftsykepleier, samarbeid med rus/psykiatri  Dagplasser 1,3% for personer > 67 år  Helseparken – samhandlingsprosjekt i praksis  7 opptrening + 6 utskrivningsklare + 4 ortopedi  I en etasje i lokalsykehuset  Kommunalt ansatte og systemansvar  Årlige driftskostnad er på 15 mill. kr.  Sykehusets andel er 34 % og kommunens andel er 66 %.  Sykehuset har i tillegg investert 6 mill. kr. i lokaler og utstyr  Sykehuset stopper dagbøter for utskrivingsklare pasienter  Styringsgruppe  Helse-/sosialsjef, omsorgssjef, sykehusdirektør, økonomifolk  Bør bli interkommunal  Nå planlegges lindrende enhet

18 Behandling av pasienter før, i stedet for og etter sykehusinnleggelse  Observasjon for å avklare behovet for innleggelse i sykehus  Behandling av pasienter med funksjonssvikt, smertebehandling, lindrende behandling, forverring av kols, infeksjoner, ernæringssvikt, medikamentjusteringer, personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer i stedet for innleggelse i sykehus  Forutsatt at det ikke er medisinsk nødvendig med sykehusinnleggelse  Etterbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold før utskrivning til eget hjem.

19

20 Pr evious evious Volume 349: October 23, 2003 Number 17 Nex t Nex t Hospital Use and Survival among Veterans Affairs Beneficiaries Carol M. Ashton, M.D., M.P.H., Julianne Souchek, Ph.D., Nancy J. Petersen, Ph.D., Terri J. Menke, Ph.D., Tracie C. Collins, M.D., M.P.H., Kenneth W. Kizer, M.D., M.P.H., Steven M. Wright, Ph.D., and Nelda P. Wray, M.D., M.P.H.

21 Hospital Use and Survival among Veterans Affairs Beneficiaries  In 1995, the VA began to transform its medical care system  From a hospital-based system to one providing comprehensive services  A primary care model was instituted  Financed by a capitation system  Evaluation from 1994 through 1998  Bed-day rates fell by 50 percent  Rates of medical-clinic visits and visits for testing and consultation increased moderately  Rates of urgent care visits fell by 35 percent  The use of non-VA hospitals actually declined in four cohorts  The survival rates were essentially unchanged over the study period.

22 HOME HOME | SEARCH | CURRENT ISSUE | PAST ISSUES | COLLECTIONS | HELP SEARCH CURRENT ISSUE PAST ISSUES COLLECTIONS HELP Please sign in for full text and personal servicessign in Pr evious evious Volume 349: October 23, 2003 Number 17 Nex t Nex t Medical Care — Is More Always Better? Elliott S. Fisher, M.D., M.P.H.

23 Medical Care — Is More Always Better?  Hospitals are dangerous places, especially if you do not need to be there.  Unfettered growth and unmanaged care pose serious risks to health.  By beginning to address the problem of overuse,we could improve quality, reduce harm, slow growth in spending, and free up resources to better meet the needs of those who are underserved.  The VA is notable not only for its commitment to a primary care– based model of managed care that the rest of the country seems to be abandoning, but also for its efforts to improve quality through performance measurement and a focus on getting the incentives right.

24 Forskning  Det finnes fortsatt for lite forskning på  samhandling innen og mellom nivåene  primærhelsetjenesten  Høgskoler og universiteter må invitere kommunehelsetjenesten til bords  Kommunene må prioritere forskningsaktivitet hos sine ansatte  Forskning gir kunnskap – kunnskap er makt…

25 Rekruttere fagfolk  Fastleger, samfunnsmedisinere, sykepleiere, psykologer, omsorgsarbeidere, ergoterapeuter, ernæringsfysiologer….  Kompetansebygging øker status og interesse  Mulighet for fagutvikling og egenutvikling  Nettverk  Respekt fra fagfolk i spesialisthelsetjenesten  Utdanningskapasitet  Opptrappingsplan  Nasjonalt  Lokalt  Utdanningsinnhold  Utfordre universiteter, høgskoler, kunnskapsdepartementet  Kommunene som praksis- og undervisningsarena  Utdanningsstillinger i allmennmedisin

26 Utfordringer i sykehusene  Tilpasse fag og bygg til dagens og fremtidens sykdomspanorama  Geriatri  Ortogeriatri  Poliklinikk/dagbehandling  Ambulering  Tid og rom for bruker- og pårørendemedvirkning  Telekommunikasjon og IT  Fleksible bygg som kan endre innhold i tråd med utviklingen

27 Uten IT – dårlig samhandling  Grunnleggende infrastruktur  Må på plass!  Fastleger  Pleie-omsorg  Andre  Ulike utfordringer i ulike regioner  Telestudiokapasitet i sykehus og kommuner  Pasientbehandling  Faglig oppdatering/nettverk  Administrativ samhandling

28 Samarbeid, mangfold og fleksible løsninger  Norge er forskjellig – en mal blir en uhensiktsmessig tvangstrøye  Verktøykassen må inneholde et knippe løsningsforslag  Endringer må skje i nært samarbeid mellom nivåene  Avpass farten etter forholdene  Bruk nødvendig tid til plan og prosess – nasjonalt og lokalt  Kartet må stemme med terrenget  ”Helsetrappen” må åpne for lokal tilpassing og fleksible løsninger  Innen kommunen  Mellom kommuner  Mellom kommuner og helseforetak

29 Takk for meg!


Laste ned ppt "Samhandlingsreformen og utfordringene nå - med et blikk på kapasitet Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google