Lønnsomhetsoversikt i havfiskeflåten Solstrandseminaret, 15

Presentasjon om: "Lønnsomhetsoversikt i havfiskeflåten Solstrandseminaret, 15"— Utskrift av presentasjonen:

1 Lønnsomhetsoversikt i havfiskeflåten Solstrandseminaret, 15
Lønnsomhetsoversikt i havfiskeflåten Solstrandseminaret, 15. august Kjell Stangeland Banksjef DNB Fiskeri og Havbruk

2 DNB – en solid bank i en sterk økonomi
Solid fundament og sterk markedsposisjon Moodys A1, S& P A+, stabil forventning Størst i Norge og nr. 2 i Norden 34% eiet av Den norske Stat Høy tillit i internasjonale funding-marked Globalt ledende bank for fiskeri- og havbruksnæringen Strategisk forretningsområde Relasjons- og kompetanse-basert forretningskonsept Langsiktig perspektiv Spesialisert fiskeri- og havbruksavdeling Internasjonalt engasjement basert på utvalgte marked og kunder Mer enn NOK 30 mrd. i lån, kreditter og garantier til norske- og internasjonale fiskeri-/havbruksaktører Full service bank, herunder også tilrettelegging av egenkapital og obligasjonslån.

3 Norge: en stormakt innen fiskeri- og havbruk
NOKmrd NOKmrd Verdiskapning Havbruk Fiskeri Kilde: Sintef Fiskeri- og havbruk viktig for Norge Forvalter store havområde med viktige fiskebestander Framvekst av en lakseoppdrettsnæring som er ledende i verden Nest største eksportsektor, mer enn 90% av Norsk sjømat eksporteres Norge er den nest største tilbyder av sjømat i det internasjonale marked Norske fiskeri-/havbruksselskap blant de største i verden Oslo Børs: den største fiskeribørsen i verden med 18 noterte sjømat-selskap. Og framtidige forventninger er store Dokumentert potensiale for å øke verdiskapningen fra ca NOK 100 mrd (2010) til NOK 550 mrd innen 2050. Sterkest forventninger innen havbruk, men også innen fiskeriområdet estimeres sterk vekst, særlig når “Marine ingredienser” inkluderes

4 Sterke trender for mer sjømat
Sterk og økende etterspørsel: Verdens befolkning: 2012: 7,0 mrd, 2050: 9,3 mrd. Middel klasse: 2012: 2,0 mrd : 4,9 mrd. Velstående folk foretrekker smakfulle dietter rik på protein, essensielle amino-syrer og vitale næringssttoff Befolkning i utviklingsland trenger mer helsefremmende og proteinrik kost. Og mer helsekost må komme fra havet: Begrenset vekst potensial i kjøttproduksjon på land som følge av knapphet på areal og ferskvann, natur-katastrofer og miljømessige tema selv om økt driftsintensitet /-effektivitet vil øke tilbudene Selv om vill-fisk ressursene gjennomgående er fullt utnyttet / overbeskattet, er det fortsatt potensial for økte bærekraftig tilbud gjennom mer direkte humant konsum Stort potensiale for bærekraftig vekst innen havbruk også som følge av effektiv utnyttelse av fôr og lave utslipp av miljøgifter Fôrfaktorer: Laks: 1,2 kg, kylling: 1,9 kg, gris 5,9 kg og storfe: 8,7 kg fôr pr kg kjøtt produsert Utslipp karbondioksyd: Laks: 2,5 kg, gris: 6,0 kg og storfe: 30 kg pr kg kjøtt produsert

5 Dagens tema: Lønnsomhetsoversikt i havfiskeflåten Datagrunnlag:
Havfiskeflåte defineres i denne sammenheng som pelagiske fiskefartøy. Tilstrekkelig lønnsomhet / finansiell kapasiteten til å kunne gjennomføre nødvendig flåtefornyelse for å kunne bidra til forventet utvikling i verdiskapning og matforsyning i verden? Datagrunnlag: Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse t.o.m 2011 Fartøygr. 12: Ringnotsnurpere Fartøygr. 13: Pelagiske trålere Noen rederiregnskap 2012

6 Viktigste lønnsomhetsdrivere
Tilgjengelige kvoter / fangstgrunnlag Marked og priser Driftskostnader Kapital / investeringer Finansieringsstruktur / gjeldsnivå

7 Tilgjengelige kvoter / fangstgrunnlag
Kilde: Fiskeridirektoratet

8 Marked og førstehånds-priser

9 Kvoter og priser har over tid gitt økende verdiutvikling (salg)
NOKmrd Kilde: Sildelaget

10 Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse 2009 -2011:

11 Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse 2009 - 2011:

12 2012: et mindre utvalg regnskap, markedsverdijustering av konsesjoner

13 Pelagisk trål: Utvikling og status lønnsomhet
Driftsmargin på et godt nivå EBITDA lav i 2009, økt og stabilisert fra 2010, høyere i 2012-utvalget

14 Pelagisk trål: Utvikling og status lønnsomhet
Driftsmargin på et godt nivå EBITDA lav i 2009, økt og stabilisert fra 2010 Avkastning bokført egenkapital: Lav i 2009, økende til et godt nivå i 2011, svakere i utvalget Avkastning på total sysselsatt kapital: Lav i 2009, økende til godt nivå i 2011, lavere i utvalget Svært lav avkastning både på EK og TK når balanse justeres for markedsverdier konsesjoner

15 Pelagisk trål: Utvikling og status lønnsomhet
Driftsmargin på et godt nivå EBITDA lav i 2009, økt og stabilisert fra 2010 Avkastning bokført egenkapital: Lav i 2009, økende og på greit nivå i 2010/2011, svakere i 2012-utvalget Avkastning på total sysselsatt kapital: Lav i 2009, økende til OK nivå i 2011, men fall i 2012-utvalget Svært lav avkastning både på EK og TK når balanse justeres for markedsverdier konsesjoner Egenkapitalandeler på lavt nivå på bokført basis, høyt nivå på verdijustert basis Gjeldsgrad (NIBD / EBITDA) på høyt nivå

16 Ringnotsnurpere: Utvikling og status lønnsomhet
Driftsmargin på et godt nivå EBITDA lav i 2010, god i 2011, men ned i 2012-utvalget

17 Ringnotsnurpere: Utvikling og status lønnsomhet
Driftsmargin på et godt nivå EBITDA lav i 2010, god i 2011, men ned i 2012-utvalget Avkastning bokført egenkapital: Lav i 2009, økende og på greit nivå i 2010/2011, svakere i 2012-utvalget Avkastning på total sysselsatt kapital: Tilsvarende utvikling som for EK, men på noe lavt nivå Lav avkastning når balanse justeres for markedsverdier konsesjoner

18 Ringnotsnurpere: Utvikling og status lønnsomhet
Driftsmargin på et godt nivå EBITDA lav i 2010, god i 2011, men ned i 2012-utvalget Avkastning bokført egenkapital: Lav i 200Økende og på greit nivå i 2010/2011, svakere i 2012-utvalget Avkastning på total sysselsatt kapital: Tilsvarende utvikling som for EK, men på noe lavt nivå Lav avkastning når balanse justeres for markedsverdier konsesjoner Egenkapitalandeler på godt nivå Gjeldsgrad på moderat, men økende nivå

19 Oppsummering Godt kvotegrunnlag, flere arter, variasjon i mengde, artsfordeling og verdi over tid Sterk og økende etterspørsel, generelt positive pristrender Lønnsomhet: Gode driftsmarginer Tilfredsstillende egenkapitaldekning basert på bokførte verdier Høy egenkapitalandel på verdijusterte verdier Pelagiske trålere: Høy gjeld Svak rentabilitet / lønnsomhet Ringnotsnurpere: Moderat, men økende gjeldsgrad Akseptabel avkastning på bokførte verdier, men svak rentabilitet / lønnsomhet på markedsjusterte verdier

20 Utfordringer: Pelagisk flåte trenger fortsatt flåtefornyelse og bedre struktur: Kontinuerlig fornying og utskifting av fartøy nødvendig Økende krav til sikkerhet, bekvemmelighet, fangst- og last håndtering, miljøhensyn og driftsøkonomi Potensiale i teknologisk utvikling og innovasjon realiseres gjennom flåtefornyelse , også i forhold til nye ressurser Flåtefornyelse i rykk og napp ødelegger verdier Bedring i struktur nødvendig For stor over-kapasitett, tilgjengelige kvoter kan i dag fangstes av halve flåten 100 – 150 driftsdøgn gir urasjonell drift Redusere kostnader og miljøutslipp gjennom færre fartøy og ny teknologi Svak lønnsomhet gir begrenset finansiell kapasitet for nye investeringer: Lånefinansiering allerede på høyt nivå, ikke rom for særlig mer Avkastning på markedsjusterte verdier for lite attraktiv for ekstern egenkapital / obligasjonsmarkedet, kun «internt» marked på dagens markedsverdi for konsesjoner Men: fortsatt opptjent egenkapital / ubrukt lånekapasitet i enkeltrederi

21 Konklusjon: Lønnsomhet må og vil gradvis bedres gjennom
Fortsatt positiv prisutvikling på lang/mellomlang sikt Internasjonal enighet om ressursforvaltning / kvotefordeling, ro og bedre forutsigbarhet i markedet Realisering av potensialet i gjenværende struktureringsmuligheter Mer fleksible slump- / samfiske-ordninger Men vilkårene for strukturkvoteordningen må etter hvert bedres (kvotetak økes) for å oppnå fullt ut tilstrekkelig / normal lønnsomhet Fullstrukturerte båter bør ha driftsgrunnlag for å kunne oppnå lønnsomhet / avkastning også attraktiv for eksterne investorer for å sikre tilgang til andre kapitalkilder enn bank Enkeltrederi må kunne slå seg sammen uten å måtte selge kvote for å oppnå tilstrekkelig konsesjonsgrunnlag Kvotetak bør økes for at rederi med maks. kvote i dag -og med finansiell kapasitet- også kan delta i videre strukturering Alternativet til dette er: Å fortsette med samme struktur som i dag uten tilstrekkelig flåtefornyelse Være utsatt for sykliske svingninger og tilbakeslag på drift Gradvis utarming og tap av posisjon som ledende fiskerinasjon

22 Takk for oppmerksomheten!