Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Lønnsomhetsoversikt i havfiskeflåten Solstrandseminaret, 15. august 2013 Kjell Stangeland Banksjef DNB Fiskeri og Havbruk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Lønnsomhetsoversikt i havfiskeflåten Solstrandseminaret, 15. august 2013 Kjell Stangeland Banksjef DNB Fiskeri og Havbruk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Lønnsomhetsoversikt i havfiskeflåten Solstrandseminaret, 15. august 2013 Kjell Stangeland Banksjef DNB Fiskeri og Havbruk

2 DNB – en solid bank i en sterk økonomi  Solid fundament og sterk markedsposisjon  Moodys A1, S& P A+, stabil forventning  Størst i Norge og nr. 2 i Norden  34% eiet av Den norske Stat  Høy tillit i internasjonale funding-marked  Globalt ledende bank for fiskeri- og havbruksnæringen  Strategisk forretningsområde  Relasjons- og kompetanse-basert forretningskonsept  Langsiktig perspektiv  Spesialisert fiskeri- og havbruksavdeling  Internasjonalt engasjement basert på utvalgte marked og kunder  Mer enn NOK 30 mrd. i lån, kreditter og garantier til norske- og internasjonale fiskeri-/havbruksaktører  Full service bank, herunder også tilrettelegging av egenkapital og obligasjonslån

3 Norge: en stormakt innen fiskeri- og havbruk 3 Fiskeri- og havbruk viktig for Norge  Forvalter store havområde med viktige fiskebestander  Framvekst av en lakseoppdrettsnæring som er ledende i verden  Nest største eksportsektor, mer enn 90% av Norsk sjømat eksporteres  Norge er den nest største tilbyder av sjømat i det internasjonale marked  Norske fiskeri-/havbruksselskap blant de største i verden  Oslo Børs: den største fiskeribørsen i verden med 18 noterte sjømat-selskap. Og framtidige forventninger er store  Dokumentert potensiale for å øke verdiskapningen fra ca NOK 100 mrd (2010) til NOK 550 mrd innen  Sterkest forventninger innen havbruk, men også innen fiskeriområdet estimeres sterk vekst, særlig når “Marine ingredienser” inkluderes NOKmrd Havbruk Fiskeri Verdiskapning Kilde: Sintef

4 Sterke trender for mer sjømat 4 Sterk og økende etterspørsel:  Verdens befolkning: • 2012: 7,0 mrd, 2050: 9,3 mrd.  Middel klasse: • 2012: 2,0 mrd. 2050: 4,9 mrd.  Velstående folk foretrekker smakfulle dietter rik på protein, essensielle amino-syrer og vitale næringssttoff  Befolkning i utviklingsland trenger mer helsefremmende og proteinrik kost. Og mer helsekost må komme fra havet:  Begrenset vekst potensial i kjøttproduksjon på land som følge av knapphet på areal og ferskvann, natur-katastrofer og miljømessige tema selv om økt driftsintensitet /-effektivitet vil øke tilbudene  Selv om vill-fisk ressursene gjennomgående er fullt utnyttet / overbeskattet, er det fortsatt potensial for økte bærekraftig tilbud gjennom mer direkte humant konsum  Stort potensiale for bærekraftig vekst innen havbruk også som følge av effektiv utnyttelse av fôr og lave utslipp av miljøgifter  Fôrfaktorer: Laks: 1,2 kg, kylling: 1,9 kg, gris 5,9 kg og storfe: 8,7 kg fôr pr kg kjøtt produsert  Utslipp karbondioksyd: Laks: 2,5 kg, gris: 6,0 kg og storfe: 30 kg pr kg kjøtt produsert

5 Dagens tema:  Lønnsomhetsoversikt i havfiskeflåten  Havfiskeflåte defineres i denne sammenheng som pelagiske fiskefartøy.  Tilstrekkelig lønnsomhet / finansiell kapasiteten til å kunne gjennomføre nødvendig flåtefornyelse for å kunne bidra til forventet utvikling i verdiskapning og matforsyning i verden?  Datagrunnlag:  Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse t.o.m 2011  Fartøygr. 12: Ringnotsnurpere  Fartøygr. 13: Pelagiske trålere  Noen rederiregnskap

6 Viktigste lønnsomhetsdrivere  Tilgjengelige kvoter / fangstgrunnlag  Marked og priser  Driftskostnader  Kapital / investeringer  Finansieringsstruktur / gjeldsnivå

7 Tilgjengelige kvoter / fangstgrunnlag 7 Kilde: Fiskeridirektoratet

8 Marked og førstehånds-priser 8

9 Kvoter og priser har over tid gitt økende verdiutvikling (salg) 9 NOKmrd Kilde: Sildelaget

10 Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse :

11 Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse :

12 2012: et mindre utvalg regnskap, markedsverdijustering av konsesjoner

13 Pelagisk trål: Utvikling og status lønnsomhet  Driftsmargin på et godt nivå  EBITDA lav i 2009, økt og stabilisert fra 2010, høyere i 2012-utvalget

14 Pelagisk trål: Utvikling og status lønnsomhet  Driftsmargin på et godt nivå  EBITDA lav i 2009, økt og stabilisert fra 2010  Avkastning bokført egenkapital: Lav i 2009, økende til et godt nivå i 2011, svakere i 2012-utvalget  Avkastning på total sysselsatt kapital: Lav i 2009, økende til godt nivå i 2011, lavere i 2012-utvalget  Svært lav avkastning både på EK og TK når balanse justeres for markedsverdier konsesjoner

15 Pelagisk trål: Utvikling og status lønnsomhet  Driftsmargin på et godt nivå  EBITDA lav i 2009, økt og stabilisert fra 2010  Avkastning bokført egenkapital: Lav i 2009, økende og på greit nivå i 2010/2011, svakere i 2012-utvalget  Avkastning på total sysselsatt kapital: Lav i 2009, økende til OK nivå i 2011, men fall i 2012-utvalget  Svært lav avkastning både på EK og TK når balanse justeres for markedsverdier konsesjoner  Egenkapitalandeler på lavt nivå på bokført basis, høyt nivå på verdijustert basis  Gjeldsgrad (NIBD / EBITDA) på høyt nivå

16 Ringnotsnurpere: Utvikling og status lønnsomhet  Driftsmargin på et godt nivå  EBITDA lav i 2010, god i 2011, men ned i 2012-utvalget

17 Ringnotsnurpere: Utvikling og status lønnsomhet  Driftsmargin på et godt nivå  EBITDA lav i 2010, god i 2011, men ned i 2012-utvalget  Avkastning bokført egenkapital: Lav i 2009, økende og på greit nivå i 2010/2011, svakere i 2012-utvalget  Avkastning på total sysselsatt kapital: Tilsvarende utvikling som for EK, men på noe lavt nivå  Lav avkastning når balanse justeres for markedsverdier konsesjoner

18 Ringnotsnurpere: Utvikling og status lønnsomhet  Driftsmargin på et godt nivå  EBITDA lav i 2010, god i 2011, men ned i 2012-utvalget  Avkastning bokført egenkapital: Lav i 200Økende og på greit nivå i 2010/2011, svakere i 2012-utvalget  Avkastning på total sysselsatt kapital: Tilsvarende utvikling som for EK, men på noe lavt nivå  Lav avkastning når balanse justeres for markedsverdier konsesjoner  Egenkapitalandeler på godt nivå  Gjeldsgrad på moderat, men økende nivå

19  Godt kvotegrunnlag, flere arter, variasjon i mengde, artsfordeling og verdi over tid  Sterk og økende etterspørsel, generelt positive pristrender  Lønnsomhet:  Gode driftsmarginer  Tilfredsstillende egenkapitaldekning basert på bokførte verdier  Høy egenkapitalandel på verdijusterte verdier  Pelagiske trålere:  Høy gjeld  Svak rentabilitet / lønnsomhet  Ringnotsnurpere:  Moderat, men økende gjeldsgrad  Akseptabel avkastning på bokførte verdier, men svak rentabilitet / lønnsomhet på markedsjusterte verdier Oppsummering

20  Pelagisk flåte trenger fortsatt flåtefornyelse og bedre struktur:  Kontinuerlig fornying og utskifting av fartøy nødvendig  Økende krav til sikkerhet, bekvemmelighet, fangst- og last håndtering, miljøhensyn og driftsøkonomi  Potensiale i teknologisk utvikling og innovasjon realiseres gjennom flåtefornyelse, også i forhold til nye ressurser  Flåtefornyelse i rykk og napp ødelegger verdier  Bedring i struktur nødvendig  For stor over-kapasitett, tilgjengelige kvoter kan i dag fangstes av halve flåten  100 – 150 driftsdøgn gir urasjonell drift  Redusere kostnader og miljøutslipp gjennom færre fartøy og ny teknologi  Svak lønnsomhet gir begrenset finansiell kapasitet for nye investeringer:  Lånefinansiering allerede på høyt nivå, ikke rom for særlig mer  Avkastning på markedsjusterte verdier for lite attraktiv for ekstern egenkapital / obligasjonsmarkedet, kun «internt» marked på dagens markedsverdi for konsesjoner  Men: fortsatt opptjent egenkapital / ubrukt lånekapasitet i enkeltrederi Utfordringer:

21  Lønnsomhet må og vil gradvis bedres gjennom  Fortsatt positiv prisutvikling på lang/mellomlang sikt  Internasjonal enighet om ressursforvaltning / kvotefordeling, ro og bedre forutsigbarhet i markedet  Realisering av potensialet i gjenværende struktureringsmuligheter  Mer fleksible slump- / samfiske-ordninger  Men vilkårene for strukturkvoteordningen må etter hvert bedres (kvotetak økes) for å oppnå fullt ut tilstrekkelig / normal lønnsomhet  Fullstrukturerte båter bør ha driftsgrunnlag for å kunne oppnå lønnsomhet / avkastning også attraktiv for eksterne investorer for å sikre tilgang til andre kapitalkilder enn bank  Enkeltrederi må kunne slå seg sammen uten å måtte selge kvote for å oppnå tilstrekkelig konsesjonsgrunnlag  Kvotetak bør økes for at rederi med maks. kvote i dag -og med finansiell kapasitet- også kan delta i videre strukturering  Alternativet til dette er:  Å fortsette med samme struktur som i dag uten tilstrekkelig flåtefornyelse  Være utsatt for sykliske svingninger og tilbakeslag på drift  Gradvis utarming og tap av posisjon som ledende fiskerinasjon Konklusjon:

22 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Lønnsomhetsoversikt i havfiskeflåten Solstrandseminaret, 15. august 2013 Kjell Stangeland Banksjef DNB Fiskeri og Havbruk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google