Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Internett og endring Landskonferansen for fotobevaring Horten 14. September 2001 Olav Kvittem UNINETT.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Internett og endring Landskonferansen for fotobevaring Horten 14. September 2001 Olav Kvittem UNINETT."— Utskrift av presentasjonen:

1 Internett og endring Landskonferansen for fotobevaring Horten 14. September 2001 Olav Kvittem UNINETT

2 uninett PCer brukere fordelt på 4 universiteter 36 høgskoler 100 forskningsinstitutter 160 diverse skoler, bibliotek, museer, mm. ca telesamband ca 500 kommunikasjonsenheter ca tjenermaskiner Prosjekt siden 1987 AS siden % eid av KUF 30 ansatte i Trondheim 120 Mkr budsjett i 2001 (hvorav ca 60 Mkr til telelinjer) Deleier i NORDUnet Generell IP Overkapasitet Eksperiment Forskningsnett + testnett Blant verdens fremste forskningsnett

3 Visjon og problemstilling Forskningsnettet skal oppleves som transparent og uten flaskehalser for den enkelte student og vitenskaplige ansatte. Dette vil kreve vesentlige kapasitetsutvidelser med utstrakt bruk av fiberteknologi i campusnettet (ok) i by/regionnett (stort problem) i fjernnettet(varierende problem) Forskningsnettets behov krever innføring av en ny nasjonal telemodell. Forskningsnettets visjon er sammenfallende med hva enkelte andre land har valgt for sin strategiske satsning på elektronisk nettinfrastruktur for framtidig privat/offentlig bruk og næringsutvikling i informasjonssamfunnet.

4 Mer fokus på fiber Internett trafikken mer enn dobles hvert år og vil fortsette med det flere år framover Radio og kabelTV baserte nett blir for tynne og dyre Fibernett er enkel teknologi og gir brukerkontrollert kapasitetsutbygging Fibernett forretningsmessig lønnsomt allerede etter 5-10 år. Sammenlign med års teleleie for data og telefoni Framføring av fiber til insititusjoner, bedrifter, utdanning, helse og boligområder. Fiber til hjemmene ved all nybygging. 3 parallelle videostrømmer (mpeg2 standard) krever 15 Mbit/s. NRK studiokvalitet video krever Mbit/s

5 Dagens telemodell Alternative fjernnett Offentlige bygg Skoler Privatboliger Felleboliger Næringsparker Industri Sykehus

6 Eksempel – “ny” telemodell Lokalt og regionalt fibernett Samtrafikkpunkt Alternative fjernnett Offentlige bygg Skoler Privatboliger Felleboliger Næringsparker Industri Sykehus Tjener- hotell

7 Ny regional telemodell, 4 aktivitetsområder Regionale samtrafikkpunkt Sort fiber Føringsveier Utstyrshotell

8 Nye teleaktører Regulering av føringsveier/samtrafikkpunkter Kommunene må ta “grunnen tilbake”, invitere til utbygging og sikre egeninteresser Tradisjonell transmisjonsteknologi erstattes med lokalnetteknologi basert på Ethernet Innhold Tjenester Kabel Føringsvei “Jo mere vertikal sammenblanding, jo mindre konkurranse”

9 Tiltak Statlig informasjon/motivasjon til kommunene i form av skriftlig materiale og seminarer Statlig støttesenter for kommunene med kompetanse innen teknologi, organisering og økonomi Statlige insentiver for iverksetting av regulering og utbygging => Kommunale initiativ til regulering (gjerne invitere teleoperatører til samarbeid) Kommunale initiativ til utbygging => Nye og etablerte aktører bygger ut nett og tjenester til offentlige og private institusjoner i tråd med regulering Hvis ikke: Monopolisering pga. grøfteterskelen Grøftekaos Manglende samtrafikk Liten kapasitet + høy pris => liten innovasjon og “feil” næringsutvikling Uten lokal/regional samordning motiveres ikke teleaktører til å komme til distriktene med sine fjernnett Redusert nytte av nytt PC-utstyr (GHz CPU, Gbit lokalnett, Gbyte disk, høykvalitet videokoding/dekoding, hifi lyd, osv.)

10 “Grøfteutvalget” – Arbeidsgruppe om fremføringsveier for telenett. Rapport 14. August 2001 •Framføringsveger for telenett må likestilles med annen infrastruktur som veg, strømforsyning, vann- og avløp. •Det bør finnes et bredt tilbud av framføringsveger med god kapasitet og til rimelig pris. •Statlige, kommunale, næringsmessige og private behov må i størst mulig grad samordnes ved planlegging og framføring av telenett. •Kommunene må innta en aktiv rolle i å koordinere, regulere og etablere føringsveier. 9 ulike tiltak som skal sette kommunene i stand til å ivareta sin tiltenkte rolle som koordinerings- og reguleringsorgan for føringsveier

11 Trådløse nettverk •Trådløse nett er datakommunikasjon mellom enheter uten bruk av kabel, dvs. ved hjelp av lys (laser/IR) eller radiobølger. •Trådløst er et alternativ der kabel/fiber blir veldig dyrt eller ikke er tilgjengelig. Trådløst gir som oftest en større startskostnad men billig/gratis i drift. •For LAN: Rask og enkelt å få opp en infrastruktur i en bygning. Besparelser i legging av kabler. Mobilitet for klienter. •LAN Kapasitet fra 1-11Mbps – reelt 5Mbps •Radioline på 155Mbps - konsesjonsbelagt

12 Interferens •Konsesjon gir enerett på frekvens. ISM bånd er fritt fram for alle. •Støy et økende problem på 2.4GHz pga. økende popularitet. Ikke bare trådløse nettverk: trådløstelefoner, DVD Anywhere, mikrobølgeovn. •Velg teknikk etter forholdene. FHSS ute – DSSS inne. DSSS vs. mikrobølgeovnFHSS vs. mikrobølgeovn

13 Sikkerhet •Radiobølgene blir kringkastet! Ingen måte å vite om noen avlytter! •Alt som kreves er tilsvarende utstyr og litt innsikt. (og noe programvare.. ;-) • har definert Wired Equivalent Privacy (WEP) m. kryptering. •WEP yter litt motstand og koster mer penger (lisensbelagt). •Bruk annen Internett aksesskontroll og ende til ende kryptering hvis noe er hemmelig (ssh)

14 UMTS •UMTS vil kunne tilby datahastigheter fra 128Kbps til 2Mbps. •UMTS vil IKKE kunne erstatte trådløse LAN/MAN. •Men UMTS vil hjelpe til med å få folk til å tenke ”På nett, trådløst” og styre utviklingen dit, ikke bare med bruk av UMTS. •Vi kommer nok til å se hybridprodukter med både UMTS og f.eks. Bluetooth, som kan bytte mellom miljø avhengig av dekning. Universal Mobile Telecommunications System

15 Bruksområder •Trådløse LAN har sin fremtid i små nett med begrenset rekkevidde. Enkelt og raskt og koble seg til, en får mobilitet. •Trådløs internett-aksess på universiteter og høgskoler er under utbygging og vil være gratis i forhold til UMTS og har bedre kapasitet •Større bynett og samband som bruker ISM frekvenser kan ikke forvente at sambandskvaliteten de har i dag vil vedvare. FHSS og OFDM har best sjanse for å overleve. •Konsesjonsbelagte radiolinker er en god løsning der fiber ikke er tilgjengelig eller en forbindelse skal opp raskt eller midlertidig.

16 Hvordan bruke? •Går mot ”Alltid på nett” og ”Nett over alt”. Trådløs en veldig viktig komponent. •”Virtual Presence” – Alle kan nå deg på nett uansett hvor du er. Internet sin tilsvarende av mobiltelefonen i dag. •Aktører tilbyr mobil-IP tilknytning? •Alt med en CPU vil kommunisere med hverandre. •PDAer begynner å bli nyttig og underholdende. Integrering med mobiltelefonen og trådløst. •Internet blir stadig viktigere for stadig fler. •Tilgjengelige tjenester øker. (Betaling, kart, beskjedformidling, opplysninger) •Alt over IP!

17 Visjoner om hva som blir •PDA som ditt adgangskort til dører, automatisk innlogging til datamaskiner, bilalarm osv. Med fingeravtrykkleser f.eks. •PDA som kredittkort og elektronisk betaling! •PDA gir automatisk sjekk av tilstand til vaskemaskin, komfyr, kjøleskap, lys, bilen og annet elektronisk en måtte ha. •PDA med full oversikt over varer og priser i en butikk en besøker. Kanskje med reklame og tilbud. •PDA til ”sjekking” på utesteder. Legg inn din profil og hva du ser etter og den sier i fra når den finner en match! Kanskje med en ”peiler”?  •PDA som navigering med integrert GPS og kart. Hvor er nærmeste sted som selger øl? Beste pizza? PDA den neste ungdoms-fad etter mobiltelefonen?

18 Science Fiction?

19 Hva er bredbånd ? • Sanntids høykvalitets video • Lyd og video setter standarden • Minimum 5 Mbps pr. bruker • Må skaleres i forhold til antall samtidige brukere • ”Mange bekker små gjør ei stor å”  Alle deler av nettet må dimensjoneres etter totaltrafikken !

20 ”Fysikk” ved overføring av filer •WWW bruker TCP-protokoll for dataoverføring •TCP starter sakte for ikke å oversvømme smale nett •Mange små filer tar lengre tid enn en stor •Lyshastighet forsinker 100 ms tur retur USA og overføring bruker lengre tid på å komme opp i fart •Raske nett kommer raskere opp i fart •Kan ikke oppfatte raskere enn 0.2 sek •Bilder på 1MB kommer raskt nok ved 50Mbps for blading x - filestørrelse byte Y – bit/sek WLan, 10, 100Mbps

21 Hvorfor fiberkabel ? • Kapasitet - 20 millioner videooverføringer på en kabel • Levetid – Teknisk og bruksmessig levetid over 30 år • Økonomi – Inntjening på 3 – 6 år • Skalerbarhet – Hastighet avhenger kun av endeutstyret • Driftsikkerhet – Ingen svitsjing, lys upåvirket av støy • Standardisert kommunikasjonsutstyr – Ethernet-teknologi

22 Integrerte teknologier • Fiber på regionale og nasjonale stamnett •Fiber så langt ut mot brukeren som mulig ut fra langsiktige økonomiske betraktninger. • Satellitt-samband som mellom-løsning over særlig lange avstander • Kombinert med kortdistanse aksessnett (DSL, kabel-TV og trådløst) som er dimensjonert ut fra bredbåndsdefinisjonen.

23 Finansiering av fiberutbygging • Eventuelle statlige tilskudd • Omprioritering i kommunene • Dele på kostnadene CANADA: • Utsetter andre investeringer • Reduserer innkjøp av servere og programvare • Inntjent i løpet av 2 – 4 år

24 Mulige finansieringskilder • Statlige bredbåndsprogram (HØYKOM, Fiberskoler, etc.) • Departementene (KRD, NHD, SD, KUF) • Fylkeskommunale næringsfond • Kommunale næringsfond • Sektorbudsjett i kommunene

25 Hvorfor trenger skolene bredbånd ? • Digitale læremidler (Giske) • Interaktive læringsformer (tilrettelegger for individuell og fleksibel læring) (tilrettelegger for individuell og fleksibel læring) • Standardisert læringsmiljø (egnet for samarbeid mellom alle utdanningsnivå) (egnet for samarbeid mellom alle utdanningsnivå) • Utvikle ”den digitale generasjon” •Erstatter læreboka • Erstatter videospilleren • Erstatter skolefjernsyn • Erstatter ikke læreren eller naturen !

26 Hva må komme først – tjenester eller kapasitet ? • Overkapasitet skaper muligheter og kreativitet • Underkapasitet eller ”behovs-kapasitet” demper kreativitet • Overkapasitet økonomisk ulønnsomt (?) • Tjenestene må ut til mange brukere • ”Hverdagsanvendelsene” skaper alene behov for bredbånd • Tjenester og kapasitet – hånd i hånd

27 Fram med spaden ! •Den som ikke graver en grøft skal selv falle i den (Grøfteutvalget) •Materiale fra : Petter Kongshaug, Jardar Leiara og Odd Asbjørn Hallset •http://www.uninett.no/prosjekt/fiberskoler


Laste ned ppt "Internett og endring Landskonferansen for fotobevaring Horten 14. September 2001 Olav Kvittem UNINETT."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google