1 Å belønne de som går foran - styrkes vilkårene for forskning? Foto: Colourbox.

Presentasjon om: "1 Å belønne de som går foran - styrkes vilkårene for forskning? Foto: Colourbox."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Å belønne de som går foran - styrkes vilkårene for forskning? Foto: Colourbox

2 2 Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 •Behandling av innovasjonsmeldingen •Ny stortingsmelding om forskning •Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

3 3 … for mens Europa og USA stagnerer bor snart forskere flest i Kina Gjennomsnittlig årlig vekst i FoU OECD STI Working paper 1/2009

4 4 Forskningsmeldingen – fra politikk til byråkrati? •Vi forventet ny politikk – og forpliktende plan for finansiering •Vi fikk gjentagelser fra forrige melding – mer tellekanter, flere evalueringer og etterlysning av kunnskapsgrunnlag og lavere ambisjonsnivå •Men vi vet jo hva som virker – det vi mangler er politisk gjennomføringskraft

5 5 Alt tilsier at innsatsen bør økes •Norske forskere er produktive – det publiseres mer enn noensinne •Virkemidlene for næringslivets forskning er dokumentert å gi høy avkastning •Det er et stort etterslep på vitenskapelig utstyr •Økonomisk krise (for næringslivet)

6 6 om hva Det er ikke spørsmål om teknologiutviklingen vil fortsette, men med hva. Vi må ha solid kompetanse i bunn for å sikre at utviklingen går i riktig retning

7 7 Det tar tid å ta igjen det tapte… mill kr Totale FoU utgifter for næringslivet (faste priser)

8 8 Kilde: Teknas bedriftsundersøkelse 2009 Hva er viktigst å prioritere dersom Norge skal sikres framtidig vekst når oljeinntektene reduseres.

9 9 Inntektsfordeling i 2007 – de største europeiske forskningsinstituttene Norge har den mest konkurranseutsatte teknisk/industrielle instituttsektoren i Europa. Dette innebærer at vårt innovasjonssystem er sårbart. Kilde: SINTEF

10 10 Viktige grep i krisetider….. •Øk basisbevilgningene til de næringsrettede instituttene, særlig de teknisk-industrielle •Brukerstyrte FoU programmer må styrkes med økte bevilgninger og høyere offentlig støtteandel •Styrke SkatteFunn-ordningen •Staten bør gå foran – lage markeder for FoU- bedrifter •Bruke skatte- og avgiftssystemet for å stimulere nyskaping – bedre avskrivningsregler og satser for FoU og investeringer

11 11 Svarer forskningsmeldingen på finanskrisens utfordringer? •Meldingen inneholder en erkjennelse av situasjonen og referanse til tiltak fra krisepakken, men få nye grep •Aasland: ”Det følger ikke penger med en Stortingsmelding – vent på revidert og statsbudsjettet”

12 12 Flere søker til høyere utdanning… Kilde: Samordnet opptak

13 13 …. navlebeskuende? •Internasjonalisering av forskningen - ett av fire tverrgående mål •Eget underkapittel om mobilitet, men få konkrete eller nye tiltak •Bred omtale av europeisk, bilateralt og nordisk samarbeid med tiltak bla knyttet til samordning, koordinering og arbeidsdeling

14 14 Infrastruktur – forskningens nav!

15 15 Solid forskningsvekst 2005-2007 InstitutteneUoH 20056,9 mrd. kr9,1 mrd. kr. 20078,3 mrd. kr.11,7 mrd. kr. Årlig realvekst4,9 %7,3 % Kilde: NIFUSTEP Inkl. sykehusene9.1%

16 16 Fordeling av vekst i FoU-midler 2003-2007, mill kroner – eller ”omfordeling”? Universitetene, totaltNTNU Totale FoU-utgifter 4228 538 Driftsutgifter 3872 100% 473 100% Lønn og sosiale utgifter 241662% 340 72% Andre driftsutgifter 145638% 134 28% Kapitalutgifter 356 64 Vitenskapelig utstyr 82 38 Bygg og anlegg 274 26

17 17 Stort etterslep i investeringer i forskningsinfrastruktur…. Kilde: Forskningsrådet - og endelig: penger til drift skal med!

18 18 PhD-målet er nådd, men er behovet for forskerutdannede dekket? Det politisk vedtatte målet på 1100 er nådd: • Det har skjedd en kompetanseheving av fast tilsatte forskere. Mange doktorgradsstudenter har følgelig ikke hatt stipendiatstilling Men behovet har økt • Økt tilbud av doktorer skaper økt etterspørsel i næringslivet • Intern dynamikk – når antallet med doktorgrad øker, stiger også interessen for slik kompetanse • Ønsket for å kunne ta i bruk forskning i arbeidslivet NIFU STEP

19 19 NTNU er landets nest største utdanningsinstitusjon for forskere Kilde: Statistikkbanken, NIFUSTEP

20 20 Nødvendige grep… •Mer langsiktig og strategisk styring som understøtter universitetenes egne strategier •Bedre arbeidsvilkårene for forskerne – mer midler per forsker •En forpliktende plan for finansiering av vitenskapelig utstyr

21 21 Forskningsmeldingens svar •Utstyr: Gode grep, ingen pengeløfter. •Rekruttering: • Fortsatt fokus på MNT-fag • Måltall for å øke gjennomføringsgraden • Ny evaluering av doktorgradsutdanningen •Forskningssystemet: • Ny evaluering av Norges forskningsråd • Nytt virkemiddel som skal stimulere til samarbeid mellom U og H

22 22 Hvor ble det av viljen? Og ambisjonene? •Lite nytenkning – fortsetter med det (gode) vi har, men tatt noen viktige momenter fra bl.a Stjernø •Fortsette SFF •Driftstenkning bra •Lite økonomisk bindende forøvrig •Ingen nye grep for energiforskning -utover klimaforliket •”alle andre” skal gjøre noe, særlig rundt samarbeid

23 23 Hva forventer vi av Stortingets behandling av meldingen? •En forpliktende opptrappingsplan for forskning •Klarere definering av roller og ansvar for universitetene i forskningssystemet •Målrettet innsats for å bedre arbeidsvilkårene for forskning •Virkemidler for næringslivets forskning som kan dempe effektene av nedgangstider