HMS i dag og i framtiden Haugesund 15.03.2006 Arve Lie, Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Presentasjon om: "HMS i dag og i framtiden Haugesund 15.03.2006 Arve Lie, Statens arbeidsmiljøinstitutt."— Utskrift av presentasjonen:

1 HMS i dag og i framtiden Haugesund 15.03.2006 Arve Lie, Statens arbeidsmiljøinstitutt

2 Utviklingstrekk innen BHT i tall Tallene for 1989 og 2000 er tall fra Arbeidslivslovutvalgets innstilling og 2006 er tilsvarende beregninger basert på Fagsekretariatets register. Registeret har følgende dekningsgrad: 70 prosent av bedriftshelsetjenester, 78 prosent av bedrifter, 86 prosent av arbeidstakere og BHT-ansatte. Tallene er derfor korrigert tilsvarende.

3 Før

4 Historikk •1600-tallet: Legevirksomhet ved sølvgruvene på Kongsberg •1917: Carl Schiøtz og Freia • helsekontroll + forebygging. Ikke behandling. •1943: Bedriftslegeutvalget • til sammen 40 bedr. med 10.000 ansatte •1946: LO/NAF/Dnlf: Bedriftslegerådet • samarbeid om frivillig utbygging av BHT • utbyggingen skyter fart

5 Historikk •1977: Arbeidsmiljøloven (AML) • “§30: …skal det være VHP i bedriften….. •80-årene: BHT skal… •90-årene: Internkontroll • ”Arbeidsgiver skal påse at BHT…” •2002:Arbeidslivslovutvalget • Bl.a. ”BHT i fremtiden” •2005:Ny arbeidsmiljølov

6 1950-årenes praksis •Mål: Forebygge sykdom og skade og fremme helse gjennom: • En doktor (ekspert) • Som kontrollerte helsen din • Behandling ikke tillatt • Hygieneinspeksjoner • TBC-overvåking var modellen • Tro på screening som metode

7 Nå

8 Fra samvirkelagsmodell til butikk •1980-tallet: Fellesordningenes fremvekst • Samvirketenkning. Bedriftseid, ”hodepris”, BHT- oppgaver og ressurser anbefalt fra Arbeidstilsynet, og BHT var på mange måter ”Arbeidstilsynets forlengede arm”. • Inspektørrollen • Ca. 90% ”non-profit” •2000-tallet: A/S-dannelser. Outsourcing. • Fremvekst av kjeder (Hjelp 24, Bedriftshelse Norge), nettverksdannelser • Konsulentrollen. • Økt kundefokus, differensierte priser, fleksible kontrakter, økt konkurranse • Ca. 50% ”non-profit”

9 Framtid

10 BHT i fremtiden- rapport •BHT arbeid er nyttig for bedrift og samfunn •Dagens BHT oppgaver er stort sett OK •Ja til sertifisering av BHT •Ja til BHT for alle • Ratifisere ILO-konvensjonen • Bygge ut de arbeidsmedisinske avdelinger som støtteapparat • Helsepersonellmangel vil ikke være noe problem i 2010. •Støtteordninger for småbedriftene mht BHT •Ja til trygderefusjon til BHT-oppgaver • Funksjonsvurdering, rehabilitering, yrkessykdommer, tilrettelegging osv. Rapport (2001) fra ”Arbeidsgruppe for vurdering av den videre utvikling av BHT”

11 Fremtidens arbeidsmiljø •Fra kjemi til psykologi •Hindre utstøting fra arbeidslivet (IA) •HEFA •Globalisering • etiske utfordringer • fattigdomskløften •Fragmentering av arbeidsplasser • kan bety økt individfokusering • krever nært samarbeid BHT imellom

12 ”BHT for alle” er allerede innført! •”=BHT for alle som ha lyst til å drive med BHT”, bl.a.: • Tradisjonelle egen- og fellesordninger • ”Alternativ BHT” • Chakra A/S • Kvantemedisinsk BHT • Helhetsmedisinsk BHT • BHT ut fra pyramidespillprinsippet • Arbeidslivssentrene? • Arbeidstilsynets konsulentvirksomhet? (”God Vakt”) • Personallegeordninger • ”Kiropraktoren i Sandefjord” • Konsulenttjenester

13 Framtid Hva mener BHT selv? Landskonf. BHT 2004, Lillestrøm

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31 Ny arbeidsmiljølov Konsekvenser for bedriftshelsetjenestene?

32 Ny arbeidsmiljølov Hva er nytt, og hvor går uenigheten? •Formål * • Ivareta både arbeidstakeres, virksomhetens og samfunnets interesser (reversert) •Mer overtid og fleksibel arbeidstid, men også økte rettigheter mht tilrettelagt arbeidstid. * (reversert) • Nytt: Tvisteløsningsnemnd • Nytt: Rett til fleksibel arbeidstid • Nytt: Fortrinnsrett til annen stilling for deltidsansatte •Utvidet adgang til å bruke midlertidig ansettelse * (reversert) •Noe svakere stillingsvern ved oppsigelse * (reversert) • Nytt: Adgang til suspensjon lovfestes (m/lønn) •Pålegg om at virksomhetene skal vurdere tiltak for fysisk aktivitet ( ikke foreslått av ALLU!) •BHT – nesten ingen endring * • BHT begrepet gjeninnføres – ut med VHP • Kvalitetskrav til BHT kommer, men ikke godkjenningsordning • Bransjeforskriften fortsetter inntil videre • Plikten til å bistå Arbeidstilsynet fjernes •Styrket fokus på psykososialt arbeidsmiljø •Økt vern mot vold og trakassering og diskriminering (også eldre) •Særskilt beskyttelse av ”varslere” (utsatt) * Mindretallet: LO, YS og UHO, dvs. bl.a. AAD, Akademikerne og Arbeidstilsynet stemte stort sett med flertallet.

33 §3-3. Bedriftshelsetjenesten (1) Arbeidsgiver plikter å knytte bedriftshelsetjeneste til virksomheten dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det. Vurderingen av om slik plikt foreligger skal foretas som ledd i gjennomføringen av det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. (2) Bedriftshelsetjenesten skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold. (3) Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål. (4) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om når og i hvilken utstrekning arbeidsgiver plikter å knytte til seg bedriftshelsetjeneste, om hvilke faglige krav som skal stilles til tjenesten og om hvilke oppgaver den skal utføre.

34 Bedriftshelsetjenesten er en viktig medspiller i innsatsen for et godt og sikkert arbeidsmiljø. Regjeringen vil videreføre bestemmelsene i dagens lov om at virksomhetene skal ha en slik tjeneste hvis risikoforhold tilsier det. Alle bedrifter må vurdere om de har en slik plikt. Regjeringen finner det ikke hensiktsmessig å kreve at alle virksomheter, uavhengig av behov, skal ha bedriftshelsetjeneste. Det kan påføre mange småbedrifter unødvendig høye kostnader, tatt i betraktning at hele befolkningens behov for kontakt med helsetjenesten også ivaretas gjennom fastlegeordningen. Ny AML og BHT – ASD kortversjon

35 Kommunalkomiteen om BHT* •H, Kr.f, SV, Ap og Sp sier at BHT for alle må være et langsiktig krav •H, Kr.f, SV, Ap og Sp mener at Departementet må sørge for tiltak for å bedre kvaliteten (godkjenningsordning eller annet) •Det blir av hele komiteen påpekt at Departementet ikke har tatt stilling til godkjenningsforslaget fra Norsk Akkreditering fra 2002 *)Innstilling nr. 100 til Ot.prop nr. 49

36 Markeds- eller samfunnsstyrt BHT? Hva vil vi ha og hva er konsekvensene? Er målet med BHT å bidra til Arbeidsmiljølovens intensjoner eller å tjene penger?

37 BHT og livsstil Bjørnstad O. Bedriftshelsetjenesten og helsearbeid i virksomhetene. Et fokus på tjenester til bedriftene innen området ernæring, fysisk aktivitet, røyking og alkohol. Oslo: STAMI; 2/2005.

38 Hva skjer i norsk BHT? •Mer marked – mindre regulering •Økende konkurranse og kundefokusering •De tradisjonelle fellesordningene er på vikende front •Kjededannelser og oppkjøp • Hjelp 24 • Bedriftshelse Norge • Diverse andre •Ny arbeidsmiljølov 2005 • Fra bransjeforskrift til risikovurdering av bedriftene selv? • Politisk støtte for kvalitetssikring av BHT og BHT for alle på sikt

39 BHT i Sverige •”Företagshälsovårdens organisation måste ses över”, enligt Christer Hogstedt, chef för avdelningen för folkhälsovetenskap vid Statens folkhälsoinstitut. •”I dag är företagshälsovården en handelsvara på marknaden som förväntas ta samhällsansvar. Det går inte om inte samhället betalar sin del för att få en oberoende resurs”, säger han. Svenska Dagbladet 23 april 2004

40 Godkjenningsordning påkrevet •Lettere for bedriftene å velge • Man slipper å bruke tid og penger på finne ut om BHT holder mål selv •Lettere for myndighetene/arbeidstilsynet • Bransjeforskriften meningsløs uten godkjenningsordning •Riktigere konkurransevilkår for BHT • Fastlege BHT med subsidier?