Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Professor John E. Berg PhD Spesialist i psykiatri og arbeidsmedisin, sosialøkonom.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Professor John E. Berg PhD Spesialist i psykiatri og arbeidsmedisin, sosialøkonom."— Utskrift av presentasjonen:

1 Professor John E. Berg PhD Spesialist i psykiatri og arbeidsmedisin, sosialøkonom

2  Aktiviteten i avtalepraksis  Lønnsomhetsbegrepet i økonomien  Må en virksomhet være lønnsom? Kostnad /utgift ?!?  Principal - agent – teori  Den kliniske frihet John E. Berg

3  Avtalespesialistene stod for 1/3 av poliklinisk somatisk virksomhet  Avtalespesialistene stod for 1/4 av poliklinisk psykiatrisk virksomhet  Fordelingen er slik:  Øye står alene for ¼ av konsultasjonene  ØNH 20%  Hud 20%  Gynekologi 10%  Indremedisin 10%  EN BETYDELIG AKTØR I HELSENORGE John E. Berg

4 4 Norge har lite reell privat praksis England har litt mer privatpraksis Tyskland har enda litt mer USA har i hovedsak et privat helsevesen, unntatt Medicare, Medicaid og Veteran Hospital-systemet Hva betyr dette?

5 John E. Berg

6 6

7  Regionale variasjoner (selvsagt)  Høy forbruksrate i poliklinikk (Nord og Midt- Norge) gir lavere forbruksrate hos avtalespes.  Lav forbruksrate i poliklinikk (Vest og Sør-Øst) gir høyere forbruksrate hos avtalespesialistene  Det foreligger ikke data for psykiatrien før 2008  Antall konsultasjoner hos avtalespesialister sml med poliklinikkene  I somatikken 1,8 konsultasjoner i snitt gjennom en behandlingsserie hos avtalesp. og 2,4 i snitt på poliklinikkene  Psykiatrien er her også vanskelig å måle  Behandlingsserien er her mye lenger John E. Berg

8 8

9  Figuren viser et snitt på  = 959 konsultasjoner  Snitt konsultasjoner per pasient per år  = 13,2  Pasienter per spesialist  = 72,8 Spredningen er ikke oppgitt i tabellen i SINTEF- rapporten  Hva er tolkningen av disse tall?  959 / 200 arbeidsdager = 4,8 pas per dag John E. Berg

10  Øye = 3484  ØNH = 3790  Hud = 6326  Indremedisin = 2050  Store variasjoner mellom praksisene (SINTEF)  Frekt gjettet tidsforbruk per pasient i snitt  Øye = 16 minutter  ØNH = 15 minutter  Hud = 12 minutter  Indremedisin = 30 minutter  Psykiatri = 60 minutter John E. Berg

11 John E. Berg Hillside Hospital, New York (privat)

12  Den privatpraktiserende  Pasientene  Helseforetaket  Fellesskapet 12 John E. Berg 2010

13  Vi har bare en klode  Gjelder i særlig grad enkeltpersoner og firmaer  Aksjeloven gir økonomisk avlat  Selv land kan nå komme på konkursens rand (Hellas, Spania og Italia) Mekanismen er redusert kredittverdighet  Privatpraksis er intet unntak her  Særlig de som driver uten driftsavtale finner raskt ut om de kan leve av praksisen  Driftstilskuddet er en slags manna fra himmelen  Lokalene kan gi en pekepinn om økonomien i praksisen John E. Berg

14 John E. Berg

15  Må helsevesenet være lønnsomt på en annen måte enn et OL-arrangement?  Nasjonens ære har en høy pris  Det er lett å bruke andres penger  Anstendigheten til et samfunn  Retten til å gå til grunne  Ikke akseptert elendighet i Norge Sultne fattige Synlig åpenbar beruselse Unge single innvandrere John E. Berg

16  Med KOSTNAD menes forbruket av produksjonsfaktorer over en bestemt periode  Med UTGIFT menes anskaffelse av produksjonsfaktorer som resulterer i en betalingsforpliktelse. Anskaffelsen kan skje ved kontantkjøp eller kredittkjøp.  I motsetning til kostnader oppstår utgifter på et bestemt tidspunkt  Kjøper du en varebil er utgiften lik prisen på bilen  Kostnaden er slitasjen på bilen  El-varme og forbruksutstyr har for eksempel sammenfallende utgift og kostnad John E. Berg

17  Eksempel:  Bruker Norge mer eller mindre enn andre land til helseformål?  Direkte valutaomregning Big Mac metoden  PPP = Purchasing Power Parity  Hva er med i helsebegrepet fra land til land?  Helsekostnad som andel av BNP John E. Berg

18  Helsevesenet som eksempel John E. Berg Staten/RHF=PRINSIPALEN Pasienten Legen=AGENTEN

19  Prinsipalen belønner agenten for å utføre en oppgave  Prinsipalen (RHF) har mål og preferanser som han ønsker realisert (får vi håpe)  Agenten (legen) skal oppfylle prinsipalens ønsker  Legen har også faglige preferanser som hun følger  Prinsipalen kan sikre seg at ting gjøres ved  Å kontrollere ved nokså detaljerte regler om hvilke medikamenter som kan brukes, spesifikasjon av oppgaver osv.  Å stimulere eller oppmuntre agenten til å gjøre de riktige tingene  Budsjettprosessene, huffoghuff John E. Berg

20  Budsjettprosessen  Prinsipalen har begrenset kunnskap om kostnadsforhold relatert til intensjonene  Agenten kan melde om høyere kostnader enn de reelle  Hvis prinsipalen fornemmer dette, kan han barbere budsjettene vært år med 3%  Agentens ønske om økte bevilgninger kan begrunnes med:  Innføring av nye metoder og teknologi  Økte priser på innsatsfaktorer  Mer ressurskrevende pasienter  Uforutsette forhold John E. Berg

21  En kollega sa i NRK 25.8 at anbudsrunder vil forringe kvaliteten på de tjenester som ytes  Har han rett i det?  Bruk prinsipal agent-teorien John E. Berg

22  En myte eller illusjon sett med økonomøyne  Hva brukes den til?  Friheten til å behandle slik man ønsker og med de midler som er nødvendige er begrenset av rammene til helsevesenet  Du kan ikke meningsfylt fjerne to blindtarmer samtidig  Medikamentvalg er avhengig av tilgjengelighet  Norske leger har dog større frihet enn leger i andre land John E. Berg

23  Mer en frihet fra  Store systemers byråkrati  Arbeidstidstyranni  Kurstyranni  kontroll  Enn frihet til  Å velge pasienter i større grad (relativ frihet)  Å tjene mindre  Jobbe mindre eller mer  Å kunne bli overflødiggjort John E. Berg

24  Privatpraksis som utgangspunkt for testing av nyvinninger? John E. Berg

25  Innovasjoner er vårt samfunns viktigste forsvarsmekanisme for å kunne bevare velferdssamfunnet (økonom Erik Reinert)  Institusjonene er bundet opp i systemer som ikke lar seg endre så lett, noe privatpraksis er i mindre grad  Eksempler:  Billeddiagnostikk til datamaskin  Endringene i tannlegenes fyllingsmaterialer  Gruppeterapi i psykiatrien  Søvnapne – inngrep  ”industriell” kataraktbehandling John E. Berg

26  Selvsagt må terapeuten få nok til smør og brød  Samfunnet er interessert i at pasientene blir bedre  Antakelse: da blir samfunnets utgifter lavere  Pasienten bruker mindre av andre helsetjenester  Pasienten lever lenger ?!?  Likhetsprinsippet krever at alle kan få tilgang Får de det? John E. Berg

27  Pasienten kommer etter behandlingen i jobb igjen  Samfunnets kostnader er:  1 sykmelding for pasienten  Variabel størrelse. Forkortelse av sykmeldingsperioden er en besparelse for samfunnet og bedriften  2 refusjonsandelen  konstant  3 andel av driftstilskuddet  Varierer med antall pasienter i praksisen John E. Berg

28  Pasienten kommer ikke i jobb igjen  Samfunnets kostnader er:  1 sykmelding for pasienten  Variabel størrelse. En senere permanent ytelse er en kostnad for samfunnet  2 refusjonsandelen  konstant  3 andel av driftstilskuddet  Varierer med antall pasienter i praksisen  Skatt må hun likevel betale, så hun bidrar med trygdeandel John E. Berg SAMFUNNETS INVESTERING 2

29  Det er 3 parter:  Pasienten  Pas får det ”bedre”, blir kvitt sykdommen  Legen  Legen får et levebrød  Samfunnet  Kanskje lavere fremtidige kostnader til helsetjenester  Kanskje økt skatteinngang John E. Berg

30  Pasienten  Samtidig med tilfriskning, raskt i kirurgi, øye, ønh og lignende  Langsomt i psykiatrien (stort sett da)  Legen  Umiddelbart ved betaling fra pasient, NAV og kommune  Samfunnet  Uforutsigbart  Gevinsten kommer ofte på et annet budsjett enn det som hadde utgiftene John E. Berg

31  Småskalaeffektivitet  Selektiv praksis  Er effektivt  Forfordeler  Private kunne utnyttet sykehusfasiliteter utenom vanlig kontortid (fy, fy, fy)  Kontroll av private er ikke vanskeligere enn av sykehus John E. Berg

32  Både ja og nei  I dag har vi lite ”ekte privat praksis”  Er det så mye som 2%?  Den offentlige kontrollen er omfattende  Hemmer den kliniske frihetsfølelsen  Uthuler ”privat praksis”  Advokat-tjenester er 95% privat.  Hvorfor er ikke det noe problem?  Bostedsstrukturen i Norge er en faktor som reduserer mulig effektivitet  Internett og multimedia utnyttes for lite John E. Berg


Laste ned ppt "Professor John E. Berg PhD Spesialist i psykiatri og arbeidsmedisin, sosialøkonom."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google