Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Teknologi og samfunn 1 Trafikksikkerhetstiltak – fysiske tiltak på vegnettet Seniorrådgiver Terje Giæver SINTEF Transportsikkerhet og -informatikk

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Teknologi og samfunn 1 Trafikksikkerhetstiltak – fysiske tiltak på vegnettet Seniorrådgiver Terje Giæver SINTEF Transportsikkerhet og -informatikk"— Utskrift av presentasjonen:

1 Teknologi og samfunn 1 Trafikksikkerhetstiltak – fysiske tiltak på vegnettet Seniorrådgiver Terje Giæver SINTEF Transportsikkerhet og -informatikk Kommunalteknikk 29. Oktober 2008

2 Teknologi og samfunn 2 Tema i presentasjon  Fart og skadegrad  Nullvisjonsprosjektet på Lillehammer  Midtmarkering  Fysiske tiltak i 30-soner  Rundkjøringer

3 Teknologi og samfunn 3 Sammenheng mellom fart og skadegrad Gode muligheter for å overleve dersom farten er under: •30 km/t ved kollisjon mellom fotgjenger og bil •50 km/t ved sidekollisjon •70 km/t ved frontkollisjon Kilde: Vägverket

4 Teknologi og samfunn 4

5 5 Vegtiltak på Nullvisjonsstrekning Strekningstiltak:  Smal 4-felts veg med midtdeler  2-felts veg med midtdeler  Bred midtlinje, ulike typer midtmarkering, rumlestriper  Sammenhengende veglys Lillehammer-Tingberg  Fartsdempende tiltak i Lillehammer sentrum  Overkjørbare plaststolper i Sorgendalstunnelen  Gang- og sykkelveg langs FV312 (Granrudmoen-Tingberg)  Fartsputer og 40-sone langs Fv312 i Øyer Punkttiltak:  Ombygging av Tingbergkrysset  Friteksttavler  LED-lys i krysset Kirkegata/Brufoss gate  Roterbare sylindre ved gangfelt på Granrudmoen

6 Teknologi og samfunn 6 Erfaringsmessig et godt trafikksikkerhetstiltak som fjerner møteulykker Total asfaltert bredde 16,0 m 4-felts veg med midtrekkverk ved Hunderfossen

7 Teknologi og samfunn 7 Fartsreduksjon -3 km/t Erfaringsmessig et godt trafikk- sikkerhetstiltak som fjerner møteulykker Total asfaltert bredde 10,0 m Vegnormalstandard er 12,5 m Midtrekkverk på 2-felts veg, nord for Ensby

8 Teknologi og samfunn km/t fartsreduksjon Økning i gjennomsnittlig avstand mellom møtende kjøretøy, inntil 0,9 m Ordinær midtmarkering (bredde 1,0 m)

9 Teknologi og samfunn 9 Resultater midtmarkering (1) – simulatorforsøk  Tendens til lavere fart der en har midtmarkering enn uten (0,5-1,5 km/t)  I gjennomsnitt ligger kjøretøyene ca 0,45 m lengre fra vegens senterlinje ved midtmarkering enn uten, dvs kjøretøyene flytter seg nesten like mye som linjen flyttes.  I scenariet med midtmarkering er avstanden til vegens senterlinje den samme både med og uten møtende kjøretøy

10 Teknologi og samfunn 10 Resultater midtmarkering (2) – feltforsøk kort tid etter tiltak  Uendret fartsnivå før og etter, men ved å ta hensyn til reasfaltering, endrede vær- og lysforhold er konklusjonen at fartsnivået er redusert med 1-3 km/t  Gjennomsnittlig endring i sidevegs plassering er cm for lette kjøretøy, og ca 35 cm for tunge kjøretøy. Resultatene er nærmest identiske med resultater oppnådd i NTNU/SINTEF’s kjøresimulator.

11 Teknologi og samfunn 11 Resultater midtmarkering (3) – feltforsøk ett år etter tiltak  Fartsnivået har endret seg relativt lite. For alle kjøretøy sett under ett er gjennomsnittlig fartsnivå redusert med 0,4 km/t et år etter tiltak sammenlignet med kort tid etter tiltak.  Totalt sett er gjennomsnittlig endring i sidevegs plassering tilnærmet uendret ett år etter tiltak. Kjøretøyene ligger kun 2 cm nærmere senterlinjen nå sammenlignet med kort tid etter tiltak. Dette viser at de positive resultatene en registrerte kort tid etter etablering av midtfeltet har holdt seg.

12 Teknologi og samfunn 12 Konsekvens av resultater  Midtmarkering inngår i én av dimensjoneringsklassene for stamveger (Håndbok 017): Ved fartsgrense 80 km/t og ÅDT= , skal det benyttes midtmarkering med 1 meters bredde på 10-metersveg

13 Teknologi og samfunn 13 I Storgata: Fartsreduksjon på 10 km/t, fra 44 til 34 km/t Redusert trafikkvolum Humper er et tiltak som har god effekt på både fart og ulykker Fartsputer, beplantning og innsnevring av tverrprofilet i Storgata, og 30-sone i Lillehammer sentrum

14 Teknologi og samfunn 14 Håndbok Fartsdempende tiltak:  Omhandler ikke bare boligområder, men også sentrumsområder i tettsteder hvor det er mange gående og syklende  Fokus på ulike typer humper, og mindre på innsnevringer og rumlefelt  Bruk av modifiserte humper (nytt)  Bruk av fartsputer langs veger med busstrafikk (nytt)  Krav til utførelse (nøyaktighet, materialer med mer)

15 Teknologi og samfunn 15 Anlegg av humper  Grunnlag for utforming:  85% av førerne av lette kjøretøy skal velge å holde seg innenfor fartsgrensen  Førerne av tunge kjøretøy må velge betydelig lavere fart (15-20 km/t lavere)  Teknisk utførelse  Nøyaktighet  Holdbarhet  Merking

16 Teknologi og samfunn 16 Overkjørbare plaststolper i Sorgendalstunnelen Problemer med nedsmussing og skader Fjernet

17 Teknologi og samfunn 17 Ombygging av Tingbergkrysset Før: Tingbergkrysset med fysisk kanalisering, fartsgrense 80 km/t, vikeplikt i sekundærveg Etter: Tingbergkrysset med malt kanalisering, fartsgrense 70 km/t, stopplikt i sekundærveg Ingen trafikale registreringer, men erfaringsmessig positive tiltak mhp trafikksikkerhet. Ikke ”nullvisjonstiltak”.

18 Teknologi og samfunn 18 Evaluering mhp rødlyskjøring er gjennomført, men ingen effekt kan påvises LED-lys i krysset Kirkegata/ Brufoss gate

19 Teknologi og samfunn 19 Ulykker på nullvisjonsstrekning (E6)  Tiltakene har hatt god effekt mhp å redusere antall personskadeulykker på E6

20 Teknologi og samfunn 20 Rundkjøringer – et effektivt trafikksikkerhetstiltak

21 Teknologi og samfunn 21 Utforming av rundkjøringer Krav: R < 80 m, på 2 meter bred kjøretøybane R < 40 m der gående eller syklende krysser i plan Rh < 40 m

22 Teknologi og samfunn 22 Siktkrav i rundkjøringer Det skal kontrolleres for følgende forhold:  Stoppsikt i tilfarten  Sikt til venstre i tilfarten  Sikt fremover i rundkjøringen  Sikt til gangfelt  Spesielle sikthindringer

23 Teknologi og samfunn 23 Sikt i rundkjøringer Dårlig sikt til venstre

24 Teknologi og samfunn 24  Pr i dag har vi over 1000 rundkjøringer på det norske vegnettet (sannsynlig )  Hvilken trafikksikkerhetsmessig gevinst har dette gitt oss? Sikkerhetsgevinst med rundkjøringer

25 Teknologi og samfunn 25  Gjennomsnittlig U f for rundkjøringer er 0,05  Gjennomsnittlig ÅDT for rundkjøringer er ca  Vi kan anta at gjennomsnittlig ulykkesfrekvens for kryss som rundkjøringene har ”erstattet” er 0,10  Hvor stor ulykkesreduksjon gir dette? Sikkerhetsgevinst med rundkjøringer

26 Teknologi og samfunn 26  Antall ulykker per år i en “gjennomsnitts” rundkjøring: U =U f *ÅDT*365/10 6 =0,05*13000*365/ 10 6 = 0,237  Antall ulykker per år i et “vanlig” kryss: U =0,10*13000*365/ 10 6 = 0,474  Antall “sparte” ulykker per kryss per år blir 0,237 tilsvarende 237 ulykker per år for 1000 rundkjøringer Sikkerhetsgevinst med rundkjøringer

27 Teknologi og samfunn 27 Ulykkenes alvorlighetsgrad er mindre i rundkjøringer enn i andre sammenlignbare kryss  237 ulykker i 1000 rundkjøringer forventes å gi: 0,9 drepte (0,3%) 1,1 meget alvorlig skadde (0,4%) 21,2 alvorlig skadde (7,3%) 266,7 lett skadde (92,0%)  dvs i alt 290 skadde/drepte personer Sikkerhetsgevinst med rundkjøringer

28 Teknologi og samfunn 28  474 ulykker i 1000 “vanlige” kryss forventes å gi: 13 drepte (2%) 20 meget alvorlig skadde (3%) 73 alvorlig skadde (11%) 558 lett skadde (84%)  dvs i alt 664 skadde/drepte personer Sikkerhetsgevinst med rundkjøringer

29 Teknologi og samfunn 29  Ulykkeskostnad pr politirapportert skadetilfelle etter skadegrad er (prisnivå 2005): Et dødsfall26,5 mill kr En meget alvorlig personskade18,1 mill kr En alvorlig personskade 6,0 mill kr En lett personskade 0,8 mill kr Sikkerhetsgevinst med rundkjøringer

30 Teknologi og samfunn 30  Ulykkeskostnader i 1000 rundkjøringer i ett år: 384 mill kr  Ulykkeskostnader i 1000 andre kryss i ett år: 1591 mill kr Ett års besparelse med rundkjøringer fremfor andre kryss er dermed 1207 mill kr … …eller ca 1,2 mill kr per kryss per år Sikkerhetsgevinst med rundkjøringer

31 Teknologi og samfunn 31 Viktig med effektive trafikksikkerhetstiltak Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Teknologi og samfunn 1 Trafikksikkerhetstiltak – fysiske tiltak på vegnettet Seniorrådgiver Terje Giæver SINTEF Transportsikkerhet og -informatikk"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google