Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Eirik Skjetne SINTEF Veg- og transportplanlegging

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Eirik Skjetne SINTEF Veg- og transportplanlegging"— Utskrift av presentasjonen:

1 Eirik Skjetne SINTEF Veg- og transportplanlegging
Hvilke virkninger gir bilavgiftsystemer, og hvilken holdning har befolkningen til disse? Eirik Skjetne SINTEF Veg- og transportplanlegging

2 ”Lessons Learned” i Trondheim
PROGR€SS-prosjektet: Langtidseffekter av bomsystemet, ( ) Effekter av den nye sentrumsringen, åpnet november 2003 Studie av gjennomkjøringsprising Fokus på: Teknisk system Økonomi Trafikkforhold Holdninger Rettferdighet Denne presentasjonen tar utgangspunkt i resultater fra EU-prosjektet PORGRESS som ble gjennomført i perioden Trondheim var norsk deltaker sammen med følgende byer: Bristol, Edinburgh, Göteborg, Genova, Helsingfors, Roma, København Hensikten med prosjektet var å evaluere trafikantbetaling for biltrafikken som tjenelig virkemiddel for byområder. Erfaringene fra Trondheim er hentet i ulike undersøkelser gjennomført i perioden I tillegg til resultater fra Trondheim er også noen resultater fra andre norske byer tatt med for å illustrere om om resultatene er typiske og overførbare til andre byområder.

3 Trondheimspakken Hovedhensikten med bompenger i byområdene er finansiering av en vegpakke. For Trondheim heter denne pakken Trondheimspakken. Majoriteten i Trondheimbystyre ble omkring 1990 enige om Trondheimspakken. Bompenger og statlige investeringer finansierer investeringene (lokalt 60 %/ staten 40 %). 25 % av inntektene er øremerket til KSM-tiltak (kollektiv/sikkerhet/miljø).

4 Bomringen i Trondheim Åpning oktober 1991: Enkel bomring
12 bomstasjoner Elektronisk betaling Betaling Mandag -fredag, 06 – 17 Basisavgift: 10 kr Rabatter avhengig av betaingsform og tid på døgnet Opprinnelig bomring fra 1991

5 Det sonebasert bomsystemet i Trondheim
Åpnet første halvdel av 1998: Introduksjon av avgiftssoner 22 bomstasjoner Betaling Mandag-fredag, Basisavgift: 15 kr November 2003: Åpning av ny sentrumssone 27 bomstasjoner 31. desember 2005: Bomsystemet avvikles Verdens første sonebaserte bomsystem ble introdusert i 1998 fordi inntektene måtte økes for fullfinansiering av Trondheimspakken. I 2003 ble sonesystemet supplert med en egen sentrumssone. Også denne endringen hadde sammenheng med manglende inntekter. 31. Desember 2005 var bompengeperioden etter de opprinnelige avtaler i Trondheim ferdig. Da ble bomsystemet nedlagt. Både Bergen og Oslo har i tilsvarende situasjoner valgt å videreføre bomsystemet i nye investeringspakker.

6 Betalingsmetode Elektronisk brikker med ubemannede bomstasjoner
85 % brikkebruk fra åpningen av bomringen abonnenter (mai 2003) Bomstasjonene i Trondheim var automatiske uten betjening. For at dette skulle kunne være mulig måtte en sikre høy brikkeandel alt fra åpningen. Tiltak ble satt inn for å få trafikantene til å skaffe brikker. Brikkene blr levert ut gratis til alle abonnenter. Alt fra starten var brikkeandelen over 80 %. Denne har økt opp mot 95 %. Brikke andelen er noe lavere i feriemånedene pga turister.

7 Inntekter Bomsoner Bomringen Taksthevinger
20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Årlige inntekter [mill. kr] Bomringen Bomsoner Taksthevinger Kurven viser utvikingen i inntektene. Det er sprang i 1991 (åpning av bomringen) og i 1998 (åpning sonebasert system). I tillegg er det en økning også i 2001 og 2002 pga økte satser. Bomringen 1991 ga for lave inntekter (70-80 mill kr) Det sonebaserte systemet i 1998 økte inntektene (130 mill kr) Økning av takstene økte inntektene til ca. 175 mill kr i 2003. Sentrumssonen nødvendig for sluttfinansiering av Trondheimspakken.

8 Inntekter fra bomsystem i Trondheim
De totale bominntektene summeres opp til mer enn mill. kr Bominntektene har i tillegg utløst statlig investeringer på ca mill kr De årlige driftskostnadene er ca. 10 % av de årlige inntektene Ca. 20 % dvs. 500 mill kr til KSM-tiltak (kollektiv/sikkerhet/miljø)

9 Endring av reisetidspunkt, hverdager
Bilførere på veg fra bolig til jobb (morgen), har liten mulighet for å endre reisetidspunkt: Bilførere på veg fra jobb til bolig (ettermiddag), har mulighet for å endre reisetidspunkt til gratisperiode: Bilførere fra bolig til innkjøp kan skifte fra betalingsperiode til gratisperiode om kveden: Figurene viser effekten av innføringen av bompenger for ulike reisehensikter i 1991 og En kan se at andel trafikanter i avgiftsfrie perioder øker for de to nederste reisehensiktene.

10 Trafikantene endrer reisetidspunkt
1991 Enkel bomring: - 10% i trafikknivå i betalingsperiodene + 8% / + 9% økning utenom betalingsperiodene, hhv kveld / helg 1998 Sonebasert bomsystem: - 30 % - 20 % - 10 % + 0 % + 10 % + 20 % + 30 % + 40 % Weekend Total trips Trips crossing new 1998-cordon Monday - Friday Change in n. of trips by car per person, Helg Total trafikk Trafikk i 1998-bomstasjonene Mandag - Fredag Endring av personbiltrafikken, Figuren viser trafikkutviklingen for biltrafikken i Trondheim som følge av det sonebaserte systemet i 1998. De lyseblå søylene viser totaltrafikken i Trondheim. De mørkeblå søylene viser utviklingen av trafikken i bomsnittene. I perioden på hverdager er trafikken i bomsnittene redusert med omkring 15 %, mens trafikken i øvrige tidsperioder er lite endret. Trafikken i bomsnittene i helgene øker sterkere enn trafikken totalt.

11 Trafikale virkninger - oppsummering
Data: Trafikkundersøkelser i 1990, 1992 and 2001 1991 Enkel bomring: - 10% i trafikknivå i betalingsperiodene + 8% / + 9% økning utenom betalingsperiodene, hhv kveld / helg Undersøkelsene gir ikke holdepunker for å hevde at bompenger medfører: .. reduksjon av totalt antall bilturer .. økning i utnyttelsen av bilparken (personer/bil) Undersøkelsene både i 1991 og 1998 viser endring i: .. valg av kjørerute på relasjoner påvirket av bompengene .. valg av reisetidspunkt på relasjoner påvirket av bompengene .. reisemiddelfordelingen PRISING ER ET EFFEKTIVT VIRKEMIDDEL FOR STYRING AV BILTRAFIKK

12 Holdninger til bomsystemet - endring over tid 1991 - 2005
Figuren viser endringer i trafikantenes holdninger til bompenger. Noen kommentarer: I forbindelse med åpning av bomringen i 1991 var det store informasjonskampanjer for å informere om hensikten med bomringen. Omkjøringsvegen var første prosjekt i Trondheimspakken og ble etappevis åpnet i perioden Nedleggelse av bomsystemet var et meget hett tema under kommunevalget i 2003. Alle de store partiene lovte å legge ned bomsystemet i hht planene.

13 Kunnskap om Trondheimspakken: Er Omkjøringsvegen en del av Trondheimspakken?
Bomringen åpnet okt. 1991 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Mai 1991 Jun 1992 Jun 1993 Okt 2003

14 Holdninger Trondheim og Tønsberg
Andelen med klart negativ holdning er relativt lik i Trondheim og Tønsberg. Andelen som er positiv er høyere i Trondheim. Forståelsen for et behov for bompenger er større i Trondheim, antakelig pga større trafikkproblemer.

15 Holdning til vegprising
Det er større motstand mot vegprising enn mot dagens bomsystem. Kombineres vegprising med tilsvarende skattekutt er holdningen til vegprising mer positiv.

16 Holdninger til bruk av inntektene
25 % av bominntektene går til KSM-tiltak Finansiering av Nordre Avlastningsveg Finansiering av ny omkjøringsveg vest for sentrum 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Very negative Negative Neither - nor Positive Very positive Do not know

17 Mulig anvendelse av AutoPass etter 2005
Gjennomkjøringsprising P Gjennomkjøringsprising All gjennomgangstrafikk i gatenettet i Midtbyen avgiftsbelegges Avgift Ingen avgift Sentrumsring I PROGRESS har vi gjennomført egne studier av holdningen til bruk av bompengeteknologien til kontroll av gjennomkjøringen i sentrum.

18 Holdning til gjennomkjøringsprising
0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Dagens bomsystem Gjennomkjøringsavgift Midtbyen Kombinert gj.kj.avgift og parkeringsavgift Do not know/ No answer Very positive Positive Neither - nor Negative Very negative Selv om det er en majoritet mot dagens bomsystem, er holdningen til bruk av betalingssystemet til gjennomkjøringsprising positiv.

19 Virkning av informasjon på holdningene
Holdningsendring avhengig av informasjon om bruken av inntektene Gjennomkjøringsprising for sentrum - finansiere omkjøringsveger - finansiering av kollektivtrafikk - finansiering av lavere kollektivtakster 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Very negative Negative Neither - nor Positive Very positive Do not know En majoritet av trafikantene er positive til bruk av betaling som virkemiddel i den lokale transprotpolitikken. Den positive holdningen forsterkes når anvendelsen av inntektene klargjøres. Det er positiv holdning til bruk av bompengeinntekter også til kollektivtrafikktiltak.

20 Holdninger knyttet til bomsystemet i Trondheim - oppsummering
Majoriteten av trafikantene er negativ til bomsystemet og vegprising God begrunnelse og informasjon om bruken av inntektene gjør at holdningen til bompenger blir mer positiv Trafikantene er positive til bruk av bompenger til kollektivtiltak

21 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Eirik Skjetne SINTEF Veg- og transportplanlegging"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google