Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Daglig fysisk aktivitet i barneskolen – viktigere enn noen gang før Av Torbjørn Nordvoll Coach og lektor i Kr. Øving

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Daglig fysisk aktivitet i barneskolen – viktigere enn noen gang før Av Torbjørn Nordvoll Coach og lektor i Kr. Øving"— Utskrift av presentasjonen:

1 Daglig fysisk aktivitet i barneskolen – viktigere enn noen gang før Av Torbjørn Nordvoll Coach og lektor i Kr. Øving Haugesund Kommune 27. januar 2014

2 Hva er assistenters oppg.?  Først: Assistenter har en viktig oppgave i norsk skole!  Å bidra til barns fysisk og motoriske utvikling  Å fremme barns læring  Å vite nok om hva som avgjør barns fysiske og motoriske utvikling  Være aktive sammen med barna slik at de har det bra og utvikler seg best mulig

3 Noe av skolens ansvar:  Å fostre barn som er motorisk sterkt utviklet og dermed klar for hverdagens og livets mange utfordringer!  Å fostre barn som er sosialisert og rimelig trygg på seg selv og som er klar til å få seg venner!

4 Barn er skapt til fysisk aktivitet  Et barn kan ikke sitte i ro mer enn ca 20 min, da ”koker” det i muskulaturen, og den roper etter oksygen, som følge av det spesielle vanninnholdet i blodet. Det må få konsekvenser for vårt pedagogiske opplegg  Kun fysisk aktivitet kan rette opp dette  Barnet tar seg normalt til rette når det kjenner at det må bevege seg

5 Fysisk aktivitet utvikler og styrker motorikken og dermed barnet!  Sentralnervesystemet og sanseapparatet (samspillet hjerne/muskel) utvikles og styrkes  Øvelse gjør mester og den erfaringen er gull verdt  God motorikk gir mestring og styrker kropps- og selvbildet hos barnet!

6 Litt fra nyere undersøkelser om motorikk:  Før var ca. 10 % av barna ”Klossete”  Siden århundreskiftet har det vært en dramatisk økning. Nå regner en at 30% av tiåringene er ”klossete”, dvs at de sliter med å skrive, ta imot en ball og har problemer med balansen (Hermundur Sigurdson, ved NTNU)  Det er flere ganger gutter enn jenter som har motoriske og språklige problemer  Klossete barn sliter med å fungere sosialt  Utvikling av barns motorikk – en oppgave for både hjem, barnehage og skole

7 Sittesyndromet i vår tid  Barn sitter ufattelige mange timer på en stol – på skolen og hjemme  Unge gutter bruker nå over 30 timer pr uke foran skjerm viser fersk undersøkelse – en tidobling på 12 år! (jenter 20 t/u). Dette er rekord i Europa og myndighetene er bekymret  Henting og bringing i bil og følgene av det: de som ikke blir kjørt er betydelig mer fysisk aktiv både på skolen og på fritiden (European Youth Heart Study)

8 Hva er daglig fysisk aktivitet - til forskjell fra gym?  En aktivitet som har fokus på:  Allsidig bevegelse og sansestimulering  Det kroppen trenger hver eneste dag/time av fysisk stimulans (barn kan som sagt max sitte i ro i 20 min.)  Det er og må være fellesskap og glede  Å styrke elevens kropps- og selvbilde  Spesifikk fysisk aktivitet som fundament for læring

9 Hvorfor trenger vi daglig fysisk aktivitet i skolen?  For å skape en naturlig og nødvendig variasjon i undervisningen  For å gi kroppen den nødvendige fysiske bevegelse og stimulans  For å bidra til å snu passivitetstrenden  For å kunne rette opp motoriske mangler  For å skape et grunnlag for en rekke andre kvaliteter i livet.

10 Motorisk svake barn sliter  ”Barn om har både motoriske og språklige problemer er i en risikogruppe når det gjelder å oppnå gode resultater i skolen, og det er også større fare for at de får sosiale problemer!” (D. Hall, 1998:”Clumsy children”)  De samme har også lettere for å bli mobbeoffer fordi de ikke så lett blir inkludert i gruppen fordi de ikke er så nyttige for gruppen (S.E. Henderson, 1992)

11 Det sansemotoriske er barnets grunnleggende plattform for utvikling:  Sansemotorikk: samspillet mellom sansning/sanseinntrykk, sanseintegrasjon og musklene i kroppen  Sanseintegrasjon: bearbeiding av mange sanseinntrykk samtidig, for hensiktsmessig bruk, ikke minst for skole  Sanseintegrasjonens 1.fase: stimulering av de tre grunnleggende sansene: taktil (hud), kinestetisk (kroppens stilling) og vestibulær (balanse)

12 Det sansemotoriske er barnets grunnleggende plattform for utvikling:  Sanseintegrasjonens nivå 2: kroppsbevissthet og kroppsbeherskelse (1-3 år)  Sanseintegrasjonens nivå 3: auditiv og visuell sans for språk og øye-hånd (3-5 år)  Sanseintegrasjonens nivå 4: sluttprodukter:  Evnen til å organisere  Evnen til konsentrasjon og fokus  Evnen til akademisk/mental innlæring/abstrakt  selvkontroll

13 Det sansemotoriske er barnets grunnleggende plattform for utvikling:  Dette er en prosess fra vugge til grav, men barnets første 7 år er grunnleggende og viktig (sensomotorisk periode).  3-7 år er en meget kritisk fase. Hvis den går tapt må den tas igjen. Gå tilbake til ….  Det forutsetter et mangfold av stimuli - sansestimulerende aktiviteter  Både prosess og utvikling blir understimulert i vårt tids passivitet og skjermtitting

14 God sansemotorikk fremmer sosial utvikling:  Velfungerende barn blir lettere foretrukket og inkludert  Sansestimulerende aktiviteter skjer sammen med andre barn  God sanseintegrasjon er en forutsetning for å oppfatte det sosiale (sam)spillet  Gir et godt kropps-og selvbilde, noe som er et godt utgangspunkt for å fungere sosialt

15 God motorikk forebygger mobbing!  God motorikk gjør et barn mer interessant, nyttig og ukomplisert for gruppen!  Barn med god motorikk blir nesten aldri mobbet – tvert om, de er populære  Et positivt kropps-og selvbilde gir ikke denne trangen til å ”hevde” seg på andre  Sterke motoriske barn er mer avslappet og har da bedre kapasitet til å ”se” andre

16 ”Motorisk sterke barn er en suksess!”  Barn som er fysisk flinke har det bedre sosialt, fordi de bidrar mer og fungere bedre.  Motorisk sterke barn blitt lett integrert i gruppen fordi det er funksjonelt og nyttig  God motorikk som barn gir bedre mental helse som voksen  Barns fysiske fostring bør starte allerede fra uke èn og fortsette i hjem og i barnehagen  Dette er noen av hovedkonklusjonene hos forskere ved NTNU ved forskningsleder Per Egil Mjaavatn

17 Sansestimulerende fysisk aktivitet og kreativ leik gir balansert hjerneutvikling  Hjernestammen (portalen til hjernen) er helt avhengig av å bli matet av fysisk sansestimuli for optimal utvikling  Kreativ leik styrker og utvikler høyre hjernehalvdel, den som ser helheter og sammenhenger og der kunstneren i oss er  En balansert utvikling av både høyre og venstre hjernehalvdel er nødvendig; refleksjon, se muligheter og ta egne valg  I dagens skole blir venstre hjernehalvdel forfordelt

18 Fundament for læring og for de grunnleggende akademiske ferdighetene  Myelinisering-automatisering av så mye som mulig, frigjør kapasitet i sentralnervesystemet for læring og det gir økt ro og konsentrasjon  Vestibulærsystemet/balansesansen er grunnleggende for utvikling og harmonisering av de andre sansene. Den er fundamental for samspillet mellom sansene og motorikken  God balanse frigjør hjernekapasitet til mentale prosesser, som f.eks skole/læring. Test: hinke på ett ben, rotasjon, balansere på en linje

19 Fundament for læring og for de grunnleggende akademiske ferdighetene  Kryssmønsteret: koordinasjon og samarbeid mellom høyre og venstre hjernehalvdel (ulike danser, bl. a Indianerdans og div klappeleiker  God Øye – hånd – koordinasjon som forutsetning for lese- og skrive ferdigheter (ballkasting, pilkasting, sprette ball osv)  Refleksavvikling

20 De grunnlegende naturlige bevegelser som skal være på plass (2 – 6 år):  Åle, rulle sidelengs og forlengs, krabbe, gå, hoppe, hinke, kaste, ta imot, sparke, klatre, balansere. Et resultat av gener, vekst og oppvekst. Kan være forskjell på to 3-åringer!  Aktiviteter som inneholder disse bevegelsene vil avdekke avvik og store behov  Førskolens og skolens oppgave og ansvar er å observere/kartlegge den enkelte og sette inn tiltak!

21 Krav til sansemotorisk aktivitet  At den faktisk utfordrer og stimulerer mange sanser samtidig  At den ”treffer” spesielt de som trenger den mest (jfr. Observasjon)  At den fremmer de grunnleggende bevegelsene – plattformen for det videre  Barn må ha inne kryssmønsteret, forlengs rulle og kast, når de begynner på skolen!!

22 Sansestimulerende aktivitet  Fysisk aktivitet som stimulerer de fire viktigste sansene våre: kinestetisk, taktil, visuell og vestibulær sans og som fremmer de grunnleggende bevegelser  Fysisk aktivitet og leik i skrått og ulent terreng!  Gamle og nye leiker, fri og organisert aktivitet  Regle, rytme, rim og dans  Aktivitet som sikrer at alle er med  Kreativ leik

23 La oss prøve – først inne, så ute  Vi lærer oss to enkle ringdanser:  «Lasse går i ringen»  Vi går parvis i sirkel, mens vi synger  :  Lasse går i ringen og så prominerar vi (2x) Så prominerar vi – ha-ha. Så prominerar vi - ha- ha. Lasse går i ringen og så prominerar vi!  (så snur de som går ytterst (”guttene) og går rundt sin partner og hilser bakover og slår så armen rundt den tredje i rekken   Gi høyre hånd din make og venstre hånd din granne Slå armen rundt den tredje og så prominerar vi Så prominerar vi – ha-ha osv

24 Og en til: Til seters, til seters  Vi går i ring to og to og synger:  Til seters, til seters, så synker sola ned, hei! (2x)  Så snur «guttene» som går ytterst:  Skyggene bliver så dunkle og lange, fremmad det går i lystige sprange. En, to, en, to så slår vi oss til ro, ha, ha, ha! En, to, en to så slår vi oss til ro!  Og da, på den siste «ro» legger vi armen rundt den vi treffer på.

25 Gr.oppgaver som presenteres/gjennomføres og begrunnes:  Gr. 1 skaper/setter opp leiker og ulike fysiske aktiviteter som særlig stimulerer vestibulær sans (balanse og rotasjon)  Gr. 2 skaper/setter opp leiker og ulike fysiske aktiviteter som særlig stimulerer kinestetisk og taktil sans (kroppsst./hud)  Gr. 3 skaper/setter opp leiker og ulike fysiske aktiviteter som særlig stimulerer rulle, kryssmønster og kast/mottak  Gr. 4 skaper/setter opp leiker og ulike fysiske aktiviteter som særlig stimulerer rytme og koordinasjon  Gr. 5 skaper/setter opp leiker og ulike fysiske aktiviteter som særlig stimulerer kreativitet

26 Gr.oppgaver som presenteres/gjennomføres og begrunnes:  Gr. 1 skaper/setter opp leiker og ulike fysiske aktiviteter som særlig stimulerer vestibulær sans (balanse og rotasjon):  Gr. 2 skaper/setter opp leiker og ulike fysiske aktiviteter som særlig stimulerer kinestetisk og taktil sans (kroppsst./hud)  Gr. 3 skaper/setter opp leiker og ulike fysiske aktiviteter som særlig stimulerer rulle, kryssmønster og kast/mottak

27 De fire viktigste refleksrestene: (Sally Goddard ”Reflexes, Learning and Behaviour” 2002) (www.sensonordic.com)  Tonisk nakkerefleks (når hodet bøyes opp og ned) som gjør det vanskelig å krabbe, svømme og stupe kråke. Knekker blyantspissen når de skriver fra tavla  Atonisk nakkerefleks (når hodet beveges sidelengs) gir ofte dårlig balanse og ukontrollerte bevegelser i armer og bein

28 Refleksrester forts.:  Galant refleks som sitter i korsryggen og som utløses ved berøring (stolrygg/bukselinning) og som gjør at eleven ikke karer å sitte stille  Øyemusklene kan være hemmet av refleksrester som gjør at samsynsproblematikk kan oppstå, problemer med å fokusere og manglende dominant øye  Kan ”trenes” bort gjennom daglig sansestimulerende aktivitet i noen minutter

29 Sansestimulering, kreativ leik og fysisk aktivitet skaper harmoniske kropper/barn  God sanseintegrasjon – gir ro  Positivt kropps- og selvbilde – gir ro  Dysfunksjoner gir ulike former for uro  En hjerne som kan oppfatte og forstå lettere  Kroppen får det den trenger her og nå og over tid

30 Det er med å forebygger diagnoser  Mange diagnoser har sitt utspring i dysfunksjoner i nervesystemet  Sansestimulerende aktiviteter optimaliserer et hvilket som helst utgangspunkt, både fysisk/motorisk, sosialt, mentalt og følelsesmessig

31 Det fremmer mestring, livsutfoldelse og livskvalitet hos barn  Opplevelse av og troen på at jeg kan!  Gir større utfoldelse og mer suksess  Mer mestring og mer å vise fram  Sansestimulerende aktivitet gir stor glede/har stor verdi i seg selv!  Utvikler og stimulerer gleden ved å være fysisk aktiv

32 Hva bør daglig fysisk aktivitet bestå i?  Fysisk leik, gamle og nye og fri leik i naturen  Kreativ fri leik  Folkeviseleik og dans, aerobic, linedance  Enkle ”turn”-øvelser og sirkusnummer  Samarbeidsoppgaver  Spesialøvelser (øye, refleksrester, kryssmønster osv)  Aktivitet på skrått eller ulent terreng  Aktivitet ledet av lærer eller på egenhånd

33 Hva vi kan oppfordre foreldrene til å gjøre  Ikke la barnet bli sittende foran en skjerm – vi er i ferd med å få et sittesyndrom  Være fysisk aktive sammen med barna, flere ganger i uka, ute og inne: turnøvelser, dans, ballkast, hinke og hoppe og gjøre balanse- og rotasjonsøvelser  Ta barna med ut i vanskelig terreng og la de leke  Observere egne barns motoriske og sosiale utvikling


Laste ned ppt "Daglig fysisk aktivitet i barneskolen – viktigere enn noen gang før Av Torbjørn Nordvoll Coach og lektor i Kr. Øving"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google