Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hjernesvulst Grethe Kleveland Kst. avdelingssjef, Avdeling for nevrologi og klinisk nevrofysiologi Sykehuset Innlandet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hjernesvulst Grethe Kleveland Kst. avdelingssjef, Avdeling for nevrologi og klinisk nevrofysiologi Sykehuset Innlandet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hjernesvulst Grethe Kleveland Kst. avdelingssjef, Avdeling for nevrologi og klinisk nevrofysiologi Sykehuset Innlandet

2 Hjernen – adm. direktør

3 Disposisjon  Forekomst, årsaker  Inndeling, typer  Symptomer  Diagnostikk  Behandling, oppfølging, prognose  Epilepsi ved hjernesvulst  Førerkortvurdering

4 Hjernesvulst  Insidens (nye tilfeller):  991 nye CNS-svulster i 2010  454 menn, 537 kvinner (Kreftregisteret)  Inkludert godartede svulster (meningeom)  8% økning  Nest hyppigste svulst-type hos barn  i året

5 Årsaker (hvorfor?)  Ukjent årsak hos de aller fleste  Enkelte sjeldne, arvelige tilstander  Eksponering for stråling  Bakgrunnsstråling (Radon m.m.)  Kjernekraft/-ulykker (Tsjernobyl)  Strålebehandling, spesielt høy dose  Røntgen-undersøkelser (svært liten risiko)  Ikke påvist sammenheng med mobiltelefon-bruk

6 WHO 2007; Hovedgrupper:  1. Nevroepiteliale svulster (egentlige hjernesvulster)  2. Perifere nervesvulster  3. Hjernehinne svulster  4. Lymfomer  5. Kimcellesvulster  6. Hypofysesvulster  7. Metastaser (sekundære svulster)

7 Symptomer ved hjernesvulst  Generelle symptomer  Fokale symptomer  Epilepsi  Hormonelle symptomer  Ved hypofysesvulster  Følgetilstand etter strålebehandling

8 Generelle symptomer  Trykk-symptomer  Hodepine (morgenhodepine)  Kvalme, oppkast  Synsreduksjon (trykk på synsnerven)  Bevissthetsreduksjon, pupille-dilatasjon  Tanke- og følelsesmessige endringer  Konsentrasjon, hukommelse, tretthet, initiativløshet, depresjon, angst m.m.

9 Fokale symptomer  Storhjerne/hjernebark  Symptomer avhenger av lokalisasjon  Lillehjerne  Koordinasjonsvansker, svimmelhet, ustøhet, dobbelsyn, trykk-symptomer (avklemming av væske-drenasje)  Hjernestamme  Lammelser i ansikt, armer og bein, bevissthet, pustemønster, puls/blodtrykk

10

11 Motorisk cortex, organisering

12 Språk, praksis, romlig forståelse, hukommelse, psykomotorisk tempo, konsentrasjon, eksekutive funksjoner. Pasient 1 : nedsatt funksjonPasient 2: normal funksjon Kognitiv funksjon

13 Godartet/ondartet  Godartet: Velavgrenset, vokser ikke inn i omgivende vev, sprer seg ikke til nye steder, men kan gi trykk på vevet rundt (hjernehinnesvulster, hypofysesvulster, nerveskjedesvulster)  Ondartet: Vokser inn i omgivende vev og kan spre seg til andre områder (”hoppe”/metastasere), men svært sjelden ut av hjernen

14

15 Primære CNS- svulster  3.7% av alle nye krefttilfeller 28.2% av alle nye krefttilfeller hos barn  Nevroepiteliale svulster (gliomer): 51%  Meningeom (hjernehinne-svulst): 25%  Hypofyse-regionen: 9%  Nerveskjedesvulster: 7%  CNS-lymfom: 4%  Ryggmarg: 4%

16

17 Diagnostikk hjernesvulst  Sykehistorie  Nevrologisk undersøkelse  CT (computer-røntgen) +/- kontrast  MR (magnet-tomografi) +/- kontrast  Biopsi (vevsprøve) stereotaktisk  Åpen biopsi ved operasjon  EEG evt.

18 Gliom grad II på CT og MR

19 11 C-metionin-PET Lätt ökat upptag MR

20 Glioblastom Frontalt glioblastom som invaderer ”hjernebroen”, med omgivende ødem og tegn til ekspansjon, med kompresjon av hjernens hulrom (”ventriklene”)

21 Stereotaktisk biopsi

22 Kirurgi

23 Gradering av gliomer  Grad 1: ”godartet”, d.v.s. langsomtvoksende, kan fjernes helt  Grad 2: Langsomtvoksende, infiltativ, kan fjernes, men kommer tilbake før eller senere  Grad 3: Relativt hurtigvoksende, infiltrerende, ”anaplastisk”  Grad 4: Hurtigvoksende, ”glioblastom”

24 Gradering av gliomer  Celletetthet  Kjernepleomorfi  Mitosetall  Nekroser  Mikrovaskulær proliferasjon Representativt materiale? •Radiologiske funn er viktig.

25 Høygradige gliomer (gr III-IV)  Anaplastiske gliomer: ca nye pas.  Anaplastiske oligodendrogliomer  Anaplastiske astrocytomer  Blandingsgliomer  Glioblastom: ca 250 nye pas. årlig

26 Behandling høygradig gliom  Steroider (binyrebark-hormon/”cortison”)  Decadron 4mg x4 eller Medrol 16mg x4 med nedtrapping (og ulcusprofylakse)  Kirurgi  Strålebehandling  Kjemoterapi (Temodal)  Beh. av symptomer/komplikasjoner  Epilepsi, smerter, kognisjon, fatigue, depresjon, angst

27 Strålebehandling, hjernesvulst  Indisert ved hurtigvoksende svulster  2 Gy x5 i 6 uker (60 Gy) eller totalt 54 Gy  Strålereaksjoner  Akutte (ødem, hodepine, kvalme)  Subakutte (pseudoprogresjon)  Kroniske (radionekrose, leukencephalopati)

28 Stråling = transport av energi  Ikke-ioniserende stråling (lav energi)  Ioniserende stråling (høy energi)  Elektromagnetisk stråling: energi avhenger av frekvensen  Langbølge - kortbølge - mellombølge - infrarødt lys - synlig lys - UV lys - røntgenstråler - gamma-stråler  Hensikten er å skade kreftcellene  Enhet for stråledose: Gy (Gray)

29

30

31

32 Behandling: Høygradige gliomer Standardbehandling:  Alle pasienter vurderes for operasjon og opereres om mulig  Alle pasienter med bra funksjonsstatus bør få postoperativ strålebehandling, også de eldre (>65-70 år)  Cellegift (Temodal) hos yngre pasienter, bra funksjonsstatus

33 Viktige prognostiske faktorer  Grad av reseksjon  Histologisk undergruppe  Alder - generelt best hos yngre  Pasientens funksjonsstatus  Affeksjon av midtlinjestrukturer (hjernebroen, hjernestamme m.m.) – dårligere prognose

34 Anaplastiske gliomer: prognose etter operasjon og RT DNR pas n=189 50% lever etter 3 år, 25% lever etter 10 år

35 Glioblastoma: prognose etter operasjon og RT Median OS 12 mnd, 14 % etter 24 mnd DNR pas n=851 ECOG 0-2(3)

36 Temodal (cellegift)  Tolereres vanligvis godt  Noen får lave blodplater, lave hvite blodlegemer, mage-/tarm-bivirkninger eller infeksjoner  ”Pseudoprogresjon”  Vevshenfall (nekrose) i hjernen med betennelses-reaksjon/ødem som er svært vanskelig å skille fra vekst av svulsten

37 Temodal 75 mg/m 2 po hver dag i 6 uker (42 dager), hvile en måned deretter 150–200 mg/m 2 po dag 1–5 hver 28.dag i 6 kurer Fokal Strålebehandling daglig — 30 x 2 Gy, 5 dager i uken Total dose: 60 Gy Konkommitant Temodal/RT Adjuvant Temodal: 6 kurer Uker Strålebehandling R 0 Temodal behandling 1 måneds hvile

38 Glioblastom behandling 2008  Pas < 70 år og WHO 0-2 (3?)  Operasjon + Strålebehandling (60Gy) med concomitant Temodal  Etter 4 uker starte 6 kurer adjuvant Temodal (5 dagers kurer).  Ved steroidbruk: Bactrim lø-sø forebyggende

39 Anaplastisk gliom beh 2008  Operasjon + Strålebehandling (54 gy) samt concomitant Temodal kun under strålebehandling  Deretter observasjon

40 Pseudoprogresjon  Behandlingsrelatert kraftig vevsreaksjon  Kar-skade  Unormal permeabilitet (lekkasje i kar)  Betennelsesreaksjon  Ødem/hevelse  Forekomst økt fra ca. 10% (kun RT) til ca % etter tillegg av Temodal-beh.

41

42

43 Recidiv / tilbakefall  Vurdere ny kirurgi  Vurdere Temodal (ulike regimer)  Vurdere andre typer kjemoterapi  Vurdere strålekniv  Økt risiko for stråleskader hvis tidligere strålebehandling

44

45 Lavgradige gliomer  Ca. 80/år i Norge?  Astrocytom grad (I) - II  Oligodendrogliom grad (I) – II  Blandet oligo-astrocytom grad I - II

46 Lavgradige gliomer  Kan jeg bli frisk?  Hvor lenge kan jeg leve?  Hva er den beste behandling?  Kan jeg gå i arbeid?  Kan jeg få barn?  Kan jeg kjøre bil?  Usikkerhet – både hos pasient og lege

47 Lavgradige gliomer (LGG) Infiltration on MRI in two astrocytomas

48 Vekstmønstre ved LGG Økning av MR-målt tumor diameter over tid hos 27 ubehandlede LGG hos voksne Mandonnet E et al, Annal Neurology 2003; 53(4):524-8

49 Utvikling/prognose ved LGG Johannesen T et al, J Neurosurg 2003; 99:854 Norsk befolkningsbasert studie (n=596) viser aldersavhengig overlevelse

50 Grad II Grad III SYMTOM Progress Diagnose, Behandling Klinisk forløp

51 Patient 1 oligodendrogliom Patient 2 oligodendrogliom Ingen response p å kjemoterapi Komplett respons etter kjemoterapi

52 Genetikk i svulstvev  Gen-forandringer i svulsten har betydning for behandlings-respons  Tap av kromosom 1p og 19q (LOH 1p/19q)  Sterk korrelasjon med kjemosensitivitet og overlevelse  DNA reparasjons enzymet MGMT  Sterk korrelasjon mellom inaktivt MGMT og kjemosensitivitet

53 Epilepsi ved hjernesvulst  Omvendt sammenheng med tumors malignitet  Debutsymptom hos 75-90% av lavgradige gliomer  75-90% av lavgradige gliomer  20-50% av høygradige gliomer  15-20% av hjerne-metastaser  Terapiresistens vanlig (12-50%)  ofte refraktære mot flere antiepileptika

54 Fokale anfall -Enkle partielle anfall -Komplekse partielle anfall → Sekundær generalisering til GTK (Generalisert Tonisk Klonisk = Grand Mal)

55 Førerkort ved hjernesvulst?  Fysisk funksjon  Epilepsi  Kognitiv funksjon  Medikamenter  Andre faktorer  Diabetes? (obs. Decadron-beh.)  Personlighetsendring / psykisk ustabil?

56 Fysisk funksjon SYN, HØRSEL, MOTORIKK  Førerkortforskriften: § 8. Generelle bestemmelser om helse  Ingen må føre motorvogn når vedkommende pga. sykdom, annen påvist eller sannsynlig helsesvekkelse eller bruk av medikamenter ikke er i stand til å kjøre på trygg måte. Når innehaver av førerkort eller kjøreseddel som følge av langvarig svekkelse av helse eller førlighet er i tvil om fortsatt kjøring kan skje på trygg måte, plikter vedkommende å søke lege for undersøkelse.

57 Epilepsi  Forskrifter om førerkort og førerprøve mv. (utdrag) § 9. Krav til helse og førlighet  1. For førerkort for personbil (klasse B) gjelder følgende krav til førerens helse: Anfallsvis opptredende hjernefunksjonsforstyrrelser (herunder epilepsi og bevissthetsforstyrrelser av annen eller usikker årsak) må ikke ha forekommet i løpet av de siste 12 måneder.

58 Kognitiv svikt  Typiske problem for demente ved bilkjøring:  Kjører seg vill i kjente omgivelser  Kjører sakte for å kompensere for usikkerhet  Klarer ikke å følge skilting  Kjører feil vei i rundkjøringer  Velger feil kjørebane  Problem med å skifte kjørebane  Kjører på rødt lys  Problem i kryss  Kjører mot kjøreretningen ved enveiskjøring  Overholder ikke vikeplikt

59 Førerkort; oppsummering  Hvis normal nevrologisk status, ingen personlighetsendring eller kognitiv svikt, ikke anfall med bevissthetsforstyrrelse, ikke sederende medikamenter:  Kan kjøre bil, men fraråd lange turer!  Obs type svulst; Progredierende symptomer!

60 Pasientforening: Hjernesvulstforeningen  Underavdeling i kreftforeningen   Tlf (sekretariat), eller e-post:  Kreftlinjen: Tlf:  Likemannstelefonen: (mandag og onsdag fra kl. 17 til 20)


Laste ned ppt "Hjernesvulst Grethe Kleveland Kst. avdelingssjef, Avdeling for nevrologi og klinisk nevrofysiologi Sykehuset Innlandet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google