Svein Brurås Høgskulen i Volda. På jakt etter redaksjonens interne tenkemåte… Aftenposten (innenriks, papir) Dagbladet (nyhetsavd, nett og papir) Dagsrevyen.

Presentasjon om: "Svein Brurås Høgskulen i Volda. På jakt etter redaksjonens interne tenkemåte… Aftenposten (innenriks, papir) Dagbladet (nyhetsavd, nett og papir) Dagsrevyen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Svein Brurås Høgskulen i Volda

2 På jakt etter redaksjonens interne tenkemåte… Aftenposten (innenriks, papir) Dagbladet (nyhetsavd, nett og papir) Dagsrevyen TV 2-nyhetene (Oslo-redaksjonen) Nettavisen

3 På innsiden i fem redaksjoner Hva er ”en god sak”? Hvorfor prioriteres noen saker, mens andre velges bort? Hvordan tenker redaksjonen når den lager sitt produkt? Hva er kvalitet i deres egne øyne?

4 Medier og journalistikk i endring  Strukturendring: Papiravisene går tilbake, nye medier går frem.  Publikum leser nyheter på pc, nettbrett og mobil.  Her er annonseinntektene langt lavere, og det er heller ingen brukerbetaling.

5 Medier og journalistikk i endring  Strukturendring: Papiravisene går tilbake, nye medier går frem.  Publikum leser nyheter på pc, nettbrett og mobil.  Her annonseinntektene langt lavere, og det er heller ingen brukerbetaling.  Inntektene svikter  Innsparing og effektivisering i mediehusene. Produksjonskravet øker.  Har redaksjonen råd til å drive selvstendig undersøkende kvalitetsjournalistikk?  Lettere for eksterne kilder og informatører å få gjennomslag.

6 Medier og journalistikk i endring  Strukturendring: Papiravisene går tilbake, nye medier går frem.  Publikum leser nyheter på pc, nettbrett og mobil.  Her annonseinntektene langt lavere, og det er heller ingen brukerbetaling.  Inntektene svikter  Innsparing og effektivisering i mediehusene. Produksjonskravet øker.  Har redaksjonen råd til å drive selvstendig undersøkende kvalitetsjournalistikk?  Lettere for eksterne kilder og informatører å få gjennomslag.  Sosiale medier overtar  Særlig yngre mennesker opplever at de får nyhetene de trenger på sosiale medier.  Det er en grense for hvor mye tid man kan bruke på medier

7 Medier og journalistikk i endring  Strukturendring: Papiravisene går tilbake, nye medier går frem.  Publikum leser nyheter på pc, nettbrett og mobil.  Her annonseinntektene langt lavere, og det er heller ingen brukerbetaling.  Inntektene svikter  Innsparing og effektivisering i mediehusene. Produksjonskravet øker.  Har redaksjonen råd til å drive selvstendig undersøkende kvalitetsjournalistikk?  Lettere for eksterne kilder og informatører å få gjennomslag.  Sosiale medier overtar  Særlig yngre mennesker opplever at de får nyhetene de trenger på sosiale medier.  Det er en grense for hvor mye tid man kan bruke på medier  Alle kan publisere  Skillet mellom sender og mottaker er svekket, men ikke forsvunnet.  Dagens store mantra: Brukermedvirkning, brukergenerert innhold!  Publikum kan etterprøve journalistikken, har selv adgang til kildene

8 Aftenposten 17.06.2011. Coversak i økonomi- delen. Noen funn - men først et case:

9

10 Det kom et tips fra OFG… «Matvarebransjen bruker ti ganger mer penger på å reklamere for usunn mat enn for sunn mat. Samtidig kjøper vi mindre frukt og grønnsaker.» • Adm.dir. Guttorm Rebnes, toppsjef i OFG • Markedsdirektør Jan Hammarstrøm i Bama (eier i OFG) • Avdelingsdirektør Anne Hafstad i Helsedirektoratet • Statssekretær Ragnhild Mathisen i Helsedepartementet. • Kommunikasjonssjef Bjørn Kløvstad i Coop (eier i OFG) • Kommunikasjonsrådgiver Kristina Kollerud i Ica Norge (eier i OFG) • Kommunikasjonsdirektør Robert Rønning i Nidar ….. hva særpreger kildetilfanget?

11 Aftenposten 17.06.2011. Coversak i økonomi- delen.

12 Hvorfor er dette ”en god sak”?  Nærhet. Tett på folks hverdag. Det angår meg.  Økonomisak, prioritert stoffområde  God dokumentasjon. ”Hard facts”. Virker grundig, troverdig.  Saken har et kritisk aspekt – mot makthavere.  Narrativt potensial. Mulig å ”ta et grep”, som f eks en fortelling, fiks tittel, visuelt kreativt oppslag e.l.  Eksklusivitet  Kjapp å lage, effektiv produksjon.

13 ”Den gode historie”  Et individ, et ansikt, en skjebne  Finn mennesket i saken  Dramaturgi, spenning Faremos sang ved karpedammen

14 Format trumfer innhold Nyhetskriterier:  Vesentlighet  Identifikasjon  Sensasjon  Aktualitet  Konflikt … skaper nyheter

15 Format trumfer innhold Nyhetskriterier:  Vesentlighet  Identifikasjon  Sensasjon  Aktualitet  Konflikt … skaper nyheter Produksjons- vilkår Bearbeidelse - Det journalistene tilfører saken. - Formatering. - Malstyring - Mixen

16 Fellessaker og egensaker Når fellessaken dukker opp:  Fellessaken har forrang.  Intens konkurranse.  Når saken ”breaker”, er mye likt i ulike medier.  Men ganske snart skjer det ikke så mye nytt. Saken skal imidlertid holdes i live. Da ønsker redaksjonen egne vrier og vinklinger, egne eksklusive historier – og nyhetsterskelen senkes radikalt.

17 Generere brukeraktivitet  En ”snakkis” har alltid vært en god sak.  Overordnet mål i dag: Brukeraktivitet. Interaktivitet.  Debatt i kommentarfeltet  Livedekning m/leserinnspill og spørsmål, chat  Nettprat - under en hendelse, i etterkant, eller om et tema i tiden  Deling på sosiale medier  Quiz  Nye tips, ny info, nye kilder.

18 ”Kvalitet” i journalistikk” •”Samfunnsoppgaven” •Informere, debattere, kritisere, overvåke •Vesentlighet Politisk kvalitet •Salgbarhet •Engasjerende, spennende, ”klikkbar” Økonomisk kvalitet •”Avsløringen”. •”Først ute”. Aktualitet. Eksklusivitet. •Integritet, uavhengighet. Profesjonell kvalitet