Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

AVI-meldingen Bergen 09.11.06 Thorgeir Hernes Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "AVI-meldingen Bergen 09.11.06 Thorgeir Hernes Arbeids- og velferdsdirektoratet."— Utskrift av presentasjonen:

1 AVI-meldingen Bergen Thorgeir Hernes Arbeids- og velferdsdirektoratet

2 NAV // Side 2. Global Competetiveness og i ( ) UNDP: Human Development Index Finland (13)Norge (1) 1. Finland (13)6. Norge (1) 2. USA(8)7. Singapore (25) 3. Sverige (2) 3. Sverige (2)8. Sveits (11) 4. Taiwan (-)9. Japan (9) 5. Danmark (17)Island (7) 5. Danmark (17)10. Island (7) Kilder: og

3 NAV // Side 3 Bakgrunnsteppe og utfordringer  Demografi og arbeidskraftmangel  Stønadssiget  Norge – en internasjonal eksluderingsversting?  Innelåsing og kasteballer  Endringer i brukerpopulasjonen  Å bevare velferdsstaten styrker konkurranseevnen

4 NAV // Side 4 Færre yrkesaktive per pensjonist 20043, , ,2 Høy yrkesdeltakelse Lav yrkesdeltakelse

5 NAV // Side 5 Vår største utfordring er arbeidskraft

6 NAV // Side 6 Arbeidsstyrken  Selv det beste av tre alternativ kan innebære økende mangel på arbeidskraft Lav yrkesdeltakelse Middels yrkesdeltakelse Høy yrkesdeltakelse

7 NAV // Side 7 Arbeidsstyrken Forutsetningene for å nå det høyeste alternativet innen 2030:  Menn over 60 år må øke sin yrkesdeltakelse til nivå  Kvinnene må øke sin yrkesdeltakelse til samme nivå som menn har i dag  Økt inkludering og redusert uføretrygding

8 NAV // Side 8 Tallet på stønadsmottakere øker

9 NAV // Side 9 … særlig mottakere av uføreytelser Antall Prosent

10 NAV // Side 10 Source: EULFS. % av ansatte fraværende Norge – og andre land

11 NAV // Side 11 En stor andel I arbeidsaktiv alder beveger seg årlig inn I uføretilstanden Nye uføremottakere pr. tusen I arbeidsaktiv alder Source: National insurance authorities: NIA (Norway), IV (Switzerland) and ZUS (Poland).

12 NAV // Side 12 F å uf ø remottakere returnerer % som returnerer Source: National Labour Force Surveys. Note: Data refer to 2004 for Norway, Poland and Switzerland and 1999 for the other countries

13 NAV // Side 13 Dobbelt så mange på uførestønad som OECD-snittet % av befolkning I yrkesaktiv alderD Source: National insurance authorities: NIA (Norway), IV (Switzerland) and ZUS (Poland). …og vi bruker dobbelt så mye på sykepenger og uførestønad som OECD-gjennomsnittet

14 NAV // Side 14 OECD: diagnose  Situasjonen er ikke økonomisk bærekraftig – Bruker mer på helserelatrete stønader enn på utdanning – Trenden er stigende – kommende brist på arbeidskrafttilgang – Mange inaktive vil jobbe – Stigende arbeidskraftmangel med aldrende befolkning – Hvis ikke trendskifte: stønader må kuttes  Årsaker – bl.a. – Utilfreddstillende medisinsk vurderingsprosess – Eksepsjonell sykelønnsordning (nivå/lengde) – Svake arbeidsgiverforpliktelser – Attføringssystem uten suksess I “o ne of the most extensive rehabilitation and integration systems in OECD” – Begrensede insentiver for å jobbe

15 NAV // Side 15 OECD - medisin  Leger som kontrollerer leger  Finansielle arbeidsgiverinsentiver  Lavere sykepenger kombinert med bedre rehabiliteringsmuligheter  Mer bruk av graderte og temporære ytelser  Tidlig intervensjon og arbeidsrettede virkemidler.  Skreddersøm – “ Unfocused access to general training programmes in Norway may not be efficient”.  Bedre koordinering medisinsk rehab/attføring  Systemer for revurdering av permanente  Bedre muligheter for lønnsinntekt for de på dradert stønad  NAV-reformen: sikre bl.a. kompetanseutvikling og evaluering

16 NAV // Side 16 Utfordringene er store: God økonomi, høy yrkesdeltaking og lav ledighet - men:  Om lag 1/4 av befolkningen i yrkesaktiv alder er midlertidig eller varig ute av arbeid – i utkanten av arbeidsmarkedet  Arbeidsledigheten er tre ganger så høy blant innvandrere som i befolkningen som helhet  Yrkesdeltakelsen blant funksjonshemmede er lav og øker ikke.  Antall uføretrygdede er blant de høyeste i OECD, og tilgangen er fortsatt høy og stigende.  Forventet pensjoneringsalder går snarere ned enn opp.  Sykefraværet øker igjen  Sterk økning i antall personer på attføring og rehabilitering Suksessraten er ganske lav: Ca 1/3 i arbeid 1 år etter  Mange ( ) lever i varig fattigdom uten tilknytning til arbeid

17 NAV // Side 17 Antall personer i og utenfor arbeidsstyrken Totalt 4.6 mill. Arbeidsstyrken Ca. 2,4 mill. I utkanten / utenfor arbeidsstyrken Ca Barn/ungdom/studenter Ca. 1,5 mill. Alderspensjonister Ca

18 NAV // Side 18 NAV-reformen - Hovedmål  Flere i arbeid og aktivitet – færre på trygd og stønad  Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov  En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning  Færre kasteballer  Redusere innelåsning på stønadsordninger

19 NAV // Side 19 Flere skal tidligere få arbeidsrettede tilbud  Et vesentlig utgangspunkt er dagens innelåsing/passiv tid på stønad (”stønadsfeller”)  I gjennomsnitt 922 dager siden de som fikk vedtatt attføring i Aetat startet opp på sykepenger – dvs. 2 ½ år!  27 måneder fra start sosialhjelp/26 måneder fra start arbeidsledighet til attføring igangsettes (Frisch-senteret 2004).

20 NAV // Side 20 Sykepenger Uførepensjon Tidsbegrenset uførestønad Attføring Rehabilitering Jobb Runddansen - hva skjer etter sykepenger? Status for personer som har vært på sykepenger, rehabilitering eller attføring – 3 måneder etter oppbrukte sykepengerettigheter (52 uker) 15% 40% 60% 20% 25% 20% 15% 50% 20% 35%

21 NAV // Side 21 Flere yrkeshemmede enn registrerte arbeidsledige

22 NAV // Side 22 Endringer i sammensetningen av brukere  Økning i brukere med – psykiske lidelser, sosiale yrkeshemninger, rusmisbruksproblemer og muskel/skjelett/leddplager – sterkest økning blant yngre yrkeshemmede – ofte manglende arbeidserfaring  Endring i brukergruppene gir endrede behov for avklaring og oppfølging – store individuelle forskjeller i forutsetninger, preferanser og valgmuligheter – behov for mer langvarig avklaring og utprøving hvor det tilrettelegges for å øke den enkeltes mestringsevne – behov for veiledning og avklaring på arbeidsmarkedet Endringer i bistandsbehovet

23 NAV // Side 23 Det virker: Flere kan innlemmes i arbeidsmarkedet  Aktiv arbeidsmarkedspolitikk bidrar til – Lavere ledighet – Høyere yrkesdeltakelse – Aktivisering og arbeid til grupper i randsonen  Kobling aktivitetskrav/inntektssikring sikrer hyppigere og raskere overgang til arbeid  Målrettet tiltaksbruk gjør en forskjell, særlig for grupper i randsonen  Vi lykkes faktisk med mange - mange med stort bistandsbehov får jobb! – Rundt med redusert funksjonsevne (folk på rehabiliteringspenger, uføretrygd eller yrkeshemmede) kommer i ordinært arbeid i 2006

24 NAV // Side 24 Økt etterspørsel etter arbeidskraft

25 NAV // Side 25 NÅR FOLK HAR TRYGGHET FOR VELFERD TAR DE - OG KLARER DE - STØRRE RISIKO I ØKONOMIEN  Det er bra for virksomheter, samfunnsøkonomi oog konkurranseevne at arbeidskraften er mest mulig mobil  Derfor er det gunstig med mye turbulens - bytte av jobber, jobbinnhold, flytting og egenetablering  Jo mer vår velferdsstat er utformet slik at den frikobler sosial trygghet fra den konkrete arbeidskontrakt, jo mindre er velferdsrisikoen ved å være mobil (ta risiko) i arbeidsmarkedet og ved å være med på omstilling  Likhetsmålene i tjenesteytingen fjerner risiki ved geografisk mobilitet ’Some countries have been remarkably successful in combining economic growth with high levels of social protection and equality – especially the Nordic countries. Let’s see what the rest of Europe can learn from them.’ U. Beck and A. Giddens, The Guardian, Oct. 4.

26 NAV // Side 26 Hovedgrep 1. Enklere og mer arbeidsrettet tidsbegrenset inntektssikring 2. Mer fleksibel og bedre samordnet bruk av virkemidler 3. Mer arbeidsrettede tiltak og tjenester - varig lønnstilskudd 4. Kvalifiseringsprogram

27 NAV // Side 27 Dagens system Sykepenger Rehabiliteringspenger Tidsbegrenset uførestønad Uførepensjon Attføringspenger Jobb

28 NAV // Side 28 Nytt system – hovedgrep 1 Sykepenger Jobb Uførepensjon Ny tidsbegrenset inntektssikring

29 NAV // Side 29 Inntektssikring  Slår sammen 3 helserelaterte ytelser – Men ikke dagpenger og overgangsstønad – Utfordring: ”..varighet og oppfølging skal i større grad fastsettes individuelt...(og)..knyttes til den enkeltes plan..”  Kommende omfattende løp for forenkling, harmonisering og sammenslåing av oppsplittet/sekvensielt/tilfeldig stønadssystem

30 NAV // Side 30 Praksis i dag Sykepenger Rehabiliteringspenger Attføringspenger Dagpenger Tidsbegrenset uførestønad Sosialhjelp Primært medisinske tiltak Medisinske tiltak Alle arbeidsmarkedstiltak Arbeidsmarkedstiltak avhengig av status Ikke krav om aktive tiltak Tilfeldige tilbud om tiltak

31 NAV // Side 31 Praksis i framtiden – hovedgrep 2 Oppfølging etter behov Avklaring Oppfølging Tidsubestemt lønnstilskudd Varig tilrettelagt arbeid Arbeid med bistand Arbeidsmarkedsopplæring Ordinær utdanning Motivasjonstiltak Lønnstilskudd Medisinsk rehabilitering Lavterskeltilbud Økonomisk rådgivning Tett individuell oppfølging Kvalifiseringsprogram Arbeidsevnevurdering Virkemidler skal kunne brukes friest mulig på tvers av ytelser/målgrupper

32 NAV // Side 32 Tiltak (a)  Forebyggende innsatser – foreløpig lite utover ny IA-avtale – En del om institusjonell rolleavklaring, BHT mv.  Styrke opplæring i grunnleggende ferdigheter – bl.a. mer praksisnære opplæringsformer  VTA – 25% delfinansiering fra bostedskommunen – Men ikke differensiert finansiering  Div. tiltak for innvandrere  Regelverksgjennomgang – lov og finansiering – Harmonisering, forenkling og sammenslåing – Forholdet mellom stønader og tiltak (folketrygd/aetat-ordninger), eks. oppfølgingsbistand, tilretteleggingsbistand/driftstilskudd Bør målet være størst mulig fleksibilitet, lokalt skjønn og individuell skreddersøm? Eller beholde målgruppefokus?

33 NAV // Side 33 Tiltak (b)  Nytt avklaringstiltak – Nytt tiltak i tillegg til dagens for yrkeshemmede. – Målgrupper langtidsledige, ungdom, innvandrere og sosialhjelpsmottakere  Nytt oppfølgingstiltak – Nytt tiltak i tillegg til AB – Målgrupper som over  Tilbud/arenaer som bidrar til avklaring, individplanlegging og mestring/arbeidsmotivering: – ”Regjeringen vil …gå gjennom forankring, ansvarsforhold, insentiver og finansieringsordninger for denne typen tilbud..”

34 NAV // Side 34 Virkemidler som skal åpne dører til arbeidslivet  USA: antidiskriminering, rettigheter  Kontinentet: pisk (kvoter)  Norden: (Sverige og Danmark) : økonomiske gulerøtter (penger) Norge: Ingen av disse strategiene! (Men verdensmestre i AB?)

35 NAV // Side 35 Varig lønnstilskudd som nytt tiltak – hovedgrep 3  Gi de med varig nedsatt arbeidsevne et tilbud om arbeid i stedet for trygd - forebygge varig uførepensjonering  Lettere for arbeidsgiver både å beholde og ansette personer med kroniske lidelser og redusert arbeidsevne  Oppstart med forsøk i fem fylker i 2007  Nødvendig: – med tydelig avgrensning av målgruppen – å håndtere fortrengning – å unngå kostnadsoverveltning Hva må akkompagnere dette tilskuddet? AB/oppfølgende bistand?

36 NAV // Side 36 Kvalifiseringsstønad/kvalifiseringsprogram - hovedgrep 4  Standardisert (2G) rettighetsfestet inntektssikring (N=10 000?)  Særlig rettet mot personer som i dag har økonomisk sosialhjelp over lengre tid  Målet er flere i arbeid gjennom en tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging  Dagen skal fylles (inntil 2 år) med arbeidsrettet (i bred forstand) aktivitet ut fra brukers behov  Utfordringer/problemstillinger – Foreløpig: Implementering f.o.m – Bør/kan kommunene administrere stønaden? (”forvaltningen legges til NAV- kontoret”) – Kommunalt ansvar, (i hovedsak) statlige tiltak? – ”Creaming” og kostnadsovervelting – Kommunens insentiver ift. sosialhjelp – Penger til) tiltak – Nåløyet inn/arbeidsevneavklaring

37 NAV // Side 37 Kommune og stat  Den lokale, lovpålagte avtalen etablerer/konstituerer kontoret  Den doble politiske marsjordren: Samme, tydelige ansvarsdeling – men ett kontor  Partnerskapet: både stat og kommune – ikke enten/eller  Må ta et felles ansvar - forpliktende samarbeid mellom likeverdige instanser  Gjensidig avhengig av hverandre for å etablere førstelinje  Skal sammen – integrere – ny lov signaliserer forpliktelse for stat og kommune til å tenke helhet – ikke summere, men tenke nytt, felles tjenestetilbud  Ingen har gjort dette før – nasjonalt eller internasjonalt Veien blir til mens vi går!

38 NAV // Side 38 Flere funksjonshemmede i arbeid? Generelle tiltak •Økt bruk av individuell oppfølging til beste for arbeidssøker og arbeidsgiver  Økt bruk av lønnstilskudd Spesielle tiltak  Tiltak for å lette overgangen mellom skole og arbeidsliv (bl.a. utvidet bruk av arbeidspraksis) •Egen diskrimineringslov (Syseutvalget) •Utrede bruk av kvoter og moderat kvotering (forsøk ift. statlig forvaltning/unge funksjonshemmede og innvandrere •Kompetanseutviklingsprogram (Arbeids- og velferdsetaten) og kunnskapsformidling (arbeidsgivere)

39 NAV // Side 39 ”Velferdskontrakter”  En gjensidig konkretisering av forpliktelser mellom forvaltning/bruker – et ”prinsipp”  ”Det nye er gjensidigheten…..og at vi vil styrke, systematisere og samordne slike forpliktelser”  Plikt- og sanksjonsregimer  Nødvendig med både noe gjennomgående/felles om rett/plikt og større muligheter for individuell tilpasning  Sammenhengen mellom ”kontrakt”, IP og vedtaksregime – enhetlige og enklest mulige prosedyrer og metodikk

40 NAV // Side 40 Metodikk og arbeidsmåter (a): Planer i lovverk og i praksis 1.Oppfølgingsplaner (sykemelding) 2.Individuelle oppfølgingsplaner (rehab/TU) 3.Handlingsplaner (Aetat) 4.Aktivitetsliste (Aetat) 5.Individuell Plan (IP) 6.Handlingsplan (sosialtjenesten) 7. Velferdskontrakt? Èn handlingsplan ?

41 NAV // Side 41 Metodikk og arbeidsmåter (b): Avklaring/arbeidsevnevurdering • Større fokus på funksjon, arbeidsevne og muligheter – ikke sykdom – bl.a. ved Inngangsportalene til inntektssikring  Yrkeshemmede ”forsvinner”: fra nå de med/uten behov for arbeidsrettet bistand – Skal peke mot arbeidsevnevurdering som beslutningsgrunnlag for tildeling av både stønader og tiltak/tjenester  Aktuelt allerede neste år: – Nytt tidsubegrenset lønnstilskudd: de som ”vil kvalifisere for en varig uførepensjon” – eller de ”med varig nedsatt arbeidsevne hvor u-pensjon er et sannsynlig..utfall” – Eks. nåløyet inn til kvalifiseringsstønad: ”kriterier …basert på en skjønnsmessig vurdering av hvem…osv.” og ”rett til progr. vil være nært knyttet til metodikken for arbeidsevnevurdering ved NAV-kontoret” Mantra: Enhver er unik og har unike bistandsbehov

42 NAV // Side 42 Det skal lønne seg å jobbe  For de fleste lønner det seg å jobbe, både på kort sikt og i et livsløpsperspektiv  Midlertidig inntektssikring gir 66 prosent, men mange tillegg gjør at reell kompensasjon kan bli over 100 prosent  Tilleggsytelser skal derfor gjennomgås

43 NAV // Side 43 Veien videre  Kvalifiseringsprogrammet - Odelstingsproposisjon våren 2007  Endringer på tiltaks- og tjenesteområdet - høring i iverksetting fra 2008  Endringene i folketrygdloven (lovarbeid) - i kraft f.o.m. 2009

44 NAV // Side 44 Sykefravær – nytt regime  Nye milepeler: – 6 uker oppfølgingsplan – 8 uker: aktivitetsplikt – 12 uker:dialogmøte (arbeidsgiverinitiativ) – 26 uker: dialogmøte (NAV-initiativ) – m/evt. vurdering for rehab/yrkesrettet attføring ..og bl.a. – Kjøp av helsetjenester 631 mill. – Styrking av tilretteleggingstilskuddet 150 mill.

45 NAV // Side 45 For NAV: Mye er positivt og peker i riktig retning  Arbeidslinja styrkes – bl.a.: – Ny midlertidig stønad og kvalifiseringsstønad med eksplisitt arbeidsfokus – Arbeidsevnevurderinger blir sentrale – Nye arbeidsrettede avklarings- og oppfølgingstiltak – Ny inkluderingsstrategi (tidsubestemt lønnstilskudd) – Tydeligere gjensidige forpliktelser (plikt/rett - velferdskontrakter)  Forenkling støtter opp under : – Slår sammen midlertidige stønader – Ytterligere stønadsforenkling/harmonisering – Kommende tiltaksforenkling  Større fleksibilitet gir NAV og bruker albuerom: – Virkemidler kan brukes friere på tvers av ytelser og målgrupper Legger til rette for: - Effektivisering - Enhetlig, brukerrettet grunnmodell i brukermøtene - Utvikling av felles, arbeidsrettet kompetanse, arbeidsformer og verktøy

46 NAV // Side 46 Oppfølging og arbeidsretting: Flere inn i arbeidsrettede løp tidligere Frigjorte medarbeidere kvalifiseres til aktiv samhandling med bruker NAV-kontorets sentrale oppgave er å arbeidsrette brukerne NAV forvalter 1/3 av statsbudsjettet. Vi må sikre likebehandling og rettsikkerhet. Oppgaver samles i økonomienheter. Gir effektivitetsgevinst. Førstelinjen startet hjemme i stua. Økt bruk av nettløsninger og kundesentra gir lettere tilgang til tjenester, jevn kvalitet Frigjør ressurser Samhandling med bruker som leder flest mulig i retning av arbeid 4,5 milliard kr i uken 643 million kr pr dag 27 millioner kr pr time kr pr minutt

47 NAV // Side 47 Forutsetninger for å lykkes (1)  Arbeidsretting – Viktig at departementet får til en arbeidsretting av ny midlertidig stønad i kommende lovarbeid – For å sikre et fokus må på funksjon og muligheter: nødvendig at arbeidsevnevurderinger (og ikke diagnoser og medisin) blir det sentrale i rettighetsvurderinger og planleggingsprosesser – Sterkt behov for nyutvikling av og bedre NAV-tilgang til eksisterende arbeidsrettede avklarings- og motivasjons/mestringstiltak

48 NAV // Side 48 Forutsetninger for å lykkes (2)  Forenkling: – Få, robuste, fleksible ordninger – Bør vurdere ytterligere stønadsfusjoner – Individuell skreddersøm tilsier drastisk forenkling og delegasjon – Krever høyt politisk trykk og klare mål/retningsvisere – Ingen nye tiltaks/stønadsformer uten at minst 2 gamle forsvinner – Kvalifiseringsstønad bør administreres gjennom statlige systemer

49 NAV // Side 49 Forutsetninger for å lykkes (3)  Fleksibilitet – NAV utvikler ny, enhetlig og brukerrettet grunnmodell for oppfølging – tilsier trykk fra oven for å kunne innføre enhetlig skjønn, arbeidsmåter og metodikk på tvers av stat og kommune. – Den enkeltes unike behov må avgjøre tilbudet – ikke hvilken målgruppe en tilhører eller stønadsordning en mottar. Mange rigide beskrankninger bør bort for å kunne individtilpasse – Den enkeltes handlingsplan/kontrakt må styre oppfølgingen – ikke rigide A4-forordninger om stoppunkter mv..


Laste ned ppt "AVI-meldingen Bergen 09.11.06 Thorgeir Hernes Arbeids- og velferdsdirektoratet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google