Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Folkebibliotekene som møteplass PLACE-prosjektet presentert på Storbylunsj 29. mars 2012 Av Svanhild Aabø og Ragnar Audunson Institutt for arkiv, bibliotek-

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Folkebibliotekene som møteplass PLACE-prosjektet presentert på Storbylunsj 29. mars 2012 Av Svanhild Aabø og Ragnar Audunson Institutt for arkiv, bibliotek-"— Utskrift av presentasjonen:

1 Folkebibliotekene som møteplass PLACE-prosjektet presentert på Storbylunsj 29. mars 2012 Av Svanhild Aabø og Ragnar Audunson Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag

2 Kort om bakgrunnen for PLACE-prosjektet — Jo mer flerkulturelt og komplekst samfunnet blir, i jo større grad blir det behov for arenaer der man kan møtes og eksponeres for ulike verdier, kulturer, interesser mv. på tvers — Slike arenaer oppstår ikke uten videre spontant — Vi vet at bibliotekene brukes på tvers av sosial, etnisk, kulturell, aldersmessig mv. tilhørighet — Kan bibliotekene bidra til å fremme den kommunikasjonen på tvers av ulike grupper som samfunn forutsetter? — NFR støtter prosjektet med 6 millioner aug.2007 – — Samarbeidsprosjekt mellom HiOA, Arkitekthøyskolen og UiT — En PhD-student og en rekke masterstudenter knyttet til prosjektet Storbylunsj

3 Grunnbegreper i prosjektet •Sosial kapital •Høyintensive møter og møteplasser: Møter der vi lever ut våre primære interesser og verdier. Viktig for identitet og mening – viktig for sosial kapital båndtypen. •Lavintensive møter og møteplasser: Møter der vi eksponeres for andre verdier og interesser enn våre egne. Viktig for brokapital •Lyn Lofland og begrepene public realm, parochial realm og private realm •Lave og Wenger: Legitim perifer deltakelse •Offentlighetsteori Storbylunsj

4 Empiriske undersøkelser i prosjektet — To kvantitative survey-undersøkelser: 2006 og 2011 — En større observasjonsstudie — En studie av innvandrerkvinner og bibliotekets rolle — En nasjonal survey om effekten av folkebibliotek i innbyggernes hverdagsliv gjennomført september 2011, finansiert av Nasjonalbiblioteket — I tillegg: undersøkelsene til andre prosjektmedarbeidere og masteroppgaver Storbylunsj

5 Forskningsspørsmål før surveyundersøkelsen — I hvilken grad blir biblioteket brukt som møteplass? — Hva slags møter finner sted og hvem deltar i dem? — Hva kan forklare hvorfor noen opplever mange slags møter i biblioteket, mens andre ikke gjør det? Storbylunsj

6 Tre lokalsamfunn i Oslo — En sentrumsbydel, Sagene/Torshov — innbyggere — Arbeidertradisjoner, men nå bor nye befolkningslag der — Stor andel unge voksne med høy utdanning — 16 % innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn — En middelklassebydel, Røa — innbyggere — Husholdningsinntekten er høyere enn gjennomsnittet — 6 % innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn — En flerkulturell bydel, Holmlia — innbyggere — Drabantby ferdigbygd i 1980-åra — Andel under 20 år høyest i Oslo, utdanningsnivået lavere enn gjennomsnittet — 40 % innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn Storbylunsj

7 (2006) Kan du huske om du som bibliotekbruker har: (2011) ) Kan du huske om du som bibliotekbruker i løpet av de siste par årene har: 2006 Alle respondenter (N=750) 2006 Aktive bibliotekbrukere siste år (N=343) 2011 Aktive bibliotekbrukere siste år (N=364) 1. Lagt merke til folk med en annen bakgrunn, f.eks. kulturelt eller aldersmessig 39% 57% 53% 2. Tilfeldigvis møtt naboer eller venner32% 49% 48% 3. Kommet i snakk med ukjente28% 44% 48% 3B. Har du også kommet i snakk med folk fra en annen bakgrunn enn din egen, mennesker fra en annen aldersgruppe osv.? 33% 1 75% 2 4. Fått vite om org./aktiviteter som foregår i bydelen25% 34% 50% 5. Gått med venner, medstudenter eller kolleger for å jobbe sammen om en felles oppgave eller fritidsaktivitet 21% 20% 21% 6. Brukt bibliotekets datautstyr til chatting, deltakelse i nettsamfunn osv. 17% 21%14% 7. Brukt biblioteket til å sette deg inn i lokale saker, samfunnsspørsmål m.v. som engasjerer deg 16% 26%23% 8. Deltatt på møter – forfatterkvelder, foredrag, politikersamtaler o.l. 14% 18%20% 9. Avtalt å møte familie/venner på bibl. før dere skal gjøre noe sammen, f.eks. gå på kino, bytur, café eller shoppe 10% 16%15% Storbylunsj

8 Kategorier av møter i biblioteket 1.Torg 2.Legge merke til folk som er forskjellig fra en selv 3.Offentlig sfære 4.Felles aktiviteter 5.Meta møter 6.Virtuelle møter Storbylunsj

9 Konklusjoner fra spørreundersøkelsen — Personer med: — Lavere husholdningsinntekt — Ikke-vestlig språk- og kulturbakgrunn — Lavere utdanning Bruker biblioteket mer som en variert møteplass — Møteplassfunksjonen i biblioteket har en annen sosial profil og har et potensial til å utvikle fellesskap på tvers av sosiale, økonomiske og etniske forskjeller Storbylunsj

10 Nye spørsmål før observasjon i tre filialer 1.Hvordan er balansen mellom høy- intensive og lav-intensive møter i biblioteket? 2.I hvilken grad er biblioteket et offentlig, lokalt eller privat område eller domene? 3.Hvilke livssfærer og livsroller er biblioteket knyttet til – et første sted (familien), andre sted (jobben) eller et tredje sted (nøytralt)? Storbylunsj

11 Noen hovedfunn fra observasjonsstudien — Biblioteket som åpent tilgjengelig rom for private prosjekt — Biblioteket som arena der man eksponeres for annerledeshet – men også et sted man kan være en bruker blant andre brukere — Biblioteket som del av den offentlige sfære — Biblioteket som arena for felles aktiviteter — Biblioteket som integrasjonsarena – både etnisk og sosialt — Mangfold i bruksmåter — Vandring mellom livssfærer Storbylunsj

12 Konklusjoner fra observasjonene — Bibliotekbrukere møter mangfoldet i lokalsamfunnet på biblioteket og folk som er annerledes enn en selv. — Men samtidig: biblioteket er også et sted der man kan skjule sin annerledeshet og eventuelle marginalisering — I biblioteket blir ikke folk kategorisert etter yrke eller som arbeidsledig, pasient eller klient – de er alle bibliotekbrukere. Denne kvaliteten ved biblioteket bidrar til å inkludere flere sosiale grupper og til å motarbeide at folk i en vanskelig livssituasjon blir marginalisert. — Observasjonene viste hvordan man vandrer mellom ulike roller og livssfærer — Biblioteket blir brukt av folk fra alle samfunnslag, og generell bibliotekbruk øker med høyere utdanning. Det er et kunnskaps- og kultursenter og et offentlig rom med mulighet for å være en vital aktør i lokalsamfunnet. Storbylunsj

13 Hva skal vi gjøre framover? — Nå har vi sett på i hvilken grad og på hvilken måte biblioteket brukes som møteplass — Men hva er sammenhengen mellom bibliotekbruk og bruk av biblioteket som møteplass på den ene siden og sosial kapital og (lokal)samfunnsengasjement og «citizenship» på den andre? — Hva slags institusjon i lokalsamfunnet mener folk at biblioteket er/bør utvikles som? Storbylunsj

14 Aktivitet i prosjektet — 12 fagfellevurderte artikler – de fleste (9) i kategori 2 — Vitenskapelige publikasjoner i alt (fagfellevurderte artikler, konferansepaper, bidrag i antologier m.v. Mellom 25 og 30 — Et antall masteroppgaver: 5 (6) — Formidlingstiltak – artikler foredrag – til prosjektets målgrupper: 24 — Populærvitenskapelige publikasjoner: 5 — Artikler/oppslag i massemedia: 8 Storbylunsj

15 Noen av de viktigste artiklene — Audunson (2005). Public libraries and the necessity of low intensive meeting places: how=abstract Audunson (2005). Public libraries and the necessity of low intensive meeting places: how=abstract — Aabø, Audunson&Vårheim (2010). How do public libraries function as meeting places? df?sequence=5 df?sequence=5 — Audunson, Essmat&Aabø (2011).Public Libraries – a meeting place for immigrant women? https://oda.hio.no/jspui/bitstream/10642/802/2/ pdf https://oda.hio.no/jspui/bitstream/10642/802/2/ pdf — Aabø&Audunson, (2012). Use of the library space and the library as place. Library&Information Science Research, 2, Storbylunsj


Laste ned ppt "Folkebibliotekene som møteplass PLACE-prosjektet presentert på Storbylunsj 29. mars 2012 Av Svanhild Aabø og Ragnar Audunson Institutt for arkiv, bibliotek-"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google