Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

HVA ER AVFALL? Forurensningsloven: Mange måter å inndele avfall i:

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "HVA ER AVFALL? Forurensningsloven: Mange måter å inndele avfall i:"— Utskrift av presentasjonen:

1 SIB 5003 BM2 Miljø- og ressursteknikk Avfall i lys av livsløps- og kretsløpstenkning Helge Brattebø

2 HVA ER AVFALL? Forurensningsloven: Mange måter å inndele avfall i:
Avfall er kasserte eller overflødige løsøregjenstander eller stoffer. Avløpsvann og avgasser er ikke definert som avfall. Forbruksavfall, produksjonsavfall og spesialavfall Mange måter å inndele avfall i: Husholdningsavfall, næringsavfall og spesialavfall Kommunalt avfall Ulike fraksjoner (plast, metall, papp/papir, organisk..) Ulike opprinnelser (BA-avfall, emballasjeavfall...) Avfall, restprodukter eller biprodukter?

3 FORSLAG OM ENDRET ANSVAR
En større del av avfallet unntas fra det kommunale ansvaret og blir gjenstand for tilbud og etterspørsel Næringslivet er positive, kommunene skeptiske

4 ”DET NATURLEGA STEGET”
3 typer ressurser som utsettes for press som følge av økende økonomisk aktivitet i samfunnet Biosfæren Fornybare ressurser Teknosfæren Økende økonomisk aktivitet Resipient- ressurser Ikke fornybare ressurser Litosfæren

5 ”DET NATURLEGA STEGET”
Disse tre typene ressurser må forvaltes på en bærekraftig måte, ved at: Innstrømmene av fornybare ressurser fra biosfæren til teknosfæren må ikke overstige rentene av naturkapitalen Innstrømmene av ikke-fornybare ressurser fra biosfæren til teknosfæren må vurderes på basis av de totale tilgjengelige mengder av slike ressurser Utstrømmene fra teknosfæren til biosfæren må ikke overstige det nivået resipientene (økosystemer) selv kan vedlikeholde Virksomheten innen teknosfæren og interaksjonen med biosfæren må være slik at disse prinsippene kan oppfylles

6 AVFALLSPROBLEMENE I DAG
Mengden avfall  Store ressurser til innsamling og behandling Koster store penger. Binder arbeidskraft og ressurser som egentlig burde vært rettet inn mot annet produktivitetsskapende arbeid. Tap av ressurser som egentlig skulle ha en funksjon i økonomien. Kunne funksjonen vært forlenget? Utarming av naturressurser Skadelig for miljø og helse Innhold av farlige stoffer og komponenter som akkumuleres i naturen eller som nedbrytes med forurensning til følge. Helsefare ved eksponering overfor mennesker.

7 GJENVINNING - Å LÆRE FRA NATUREN
Kjennetegn: lukkede kretsløp avfall som ressurs fornybar energi dynamisk stabilitet konkurranse og symbiose

8 PRODUKTSYSTEMER - LINEÆR MODELL
Kjennetegn: Avfall til spille, liten syklisk karakter Energi til spille, lite fornybare kilder Lite samarbeid, lite dynamikk

9 PRINSIPP FOR NYTENKING
Kjennetegn: Produser for levetid, ombruk og gjenvinning Forbrukeratferd og -medvirkning Avfallsselskap blir mer gjenvinnings-aktører Lukning av sløyfer krever et marked! Nye fokusområder: Dematerialisering Materialkvalitet Miljø og økonomi

10 ALUMINIUM - ET STJERNEEKSEMPEL!
Produksjon av 1 tonn Aluminium: 17550 kWt/t Diverse mengder kjemikalier, som igjen produseres Red mud avfall Elektrolyseavfall Slagg Omsmelting: 1/6 av energi minimalt med kjemikalier og andre stoffer innsamling og transport

11 AVFALLSHIERARKIET

12 HOVEDSTRATEGI FOR AVFALL (”Rikets miljøtilstand”, St. meld
HOVEDSTRATEGI FOR AVFALL (”Rikets miljøtilstand”, St.meld. 8 fra 2000/01) 1. Hindre at avfall oppstår og redusere mengden av skadelige stoffer i avfallet. Resultatmål 1: Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. 2. Fremme ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse Resultatmål 2: Basert på at mengden avfall til slutt-behandling skal reduseres i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå, tas det sikte på at mengden avfall til sluttbehandling innen 2010 skal være om lag 25% av generert avfallsmengde. 3. Sikre en miljømessig forsvarlig sluttbehandling av restavfallet Resultatmål 3: Praktisk talt alt spesialavfall skal tas forsvarlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet.

13 I = A + U MASSEBEVARINGSLOVEN Termodynamikkens 1. Lov
Akkumulering og tidshorisont Det vi henter inn i systemet må før eller siden gå ut av systemet....

14 ENTROPILOVEN omdanningsprosess Termodynamikkens 2. Lov
Tap – det er alltid ”friksjon” i omdanningsprosessene, som gir tap av energi og materie til omgivelsene; dvs. tapte ressurser! Termodynamikkens 2. Lov Målet med ”grønn teknologi” er å minimere tapene i alle omdanningsprosesser langs livsløpet

15 MILJØINVESTERINGER I TID
1960 1970 1980 1990 2000 + Fortynning og deponering På stedet behandling Avfalls- minimering (Resirkulering) Kilde- reduksjon Øko-design og livsløps- produksjon RENERE PRODUKSJON STRATEGIER SLUTTRENSE- Miljøinvesteringene går dypere og blir mer komplekse Kortsiktig gevinst erstattes av langsiktig gevinst Tiltakene krever samarbeid på tvers av sektorer

16 INDUSTRIELL ØKOLOGI – ET INTERESSANT UTGANGSPUNKT
Material reservoarer Flyt mellom reservoarer Deling av konsepter og informasjon Naturlige økosystemers metabolisme naturforskere ( ) Forstå materialkretsløpet i det industrielle samfunn og produkters miljøbelasting i et livsløpsperspektiv. Forbedre produktsystemene med sikte på økologisk og økonomisk effektive løsninger innen produksjon, forbruk og resirkulering.

17 EN NY MÅTE Å TENKE PÅ Industrielle strategier innebærer et prosess- og produktfokus Miljøledelse og miljøstyring Økodesign av produkter og tjenester Renere produksjon Materialregnskap og -strømanalyser Produsentansvar Sosialt ansvar Målet er å kunne oppnå: Konkurransefordeler Økoeffektivitet / Ressurs-produktivitet Dematerialisering og dekarbonisering En mer bærekraftig utvikling En HÅG-stol der all plast er laget av resirkulert plast fra Polimoon, med basis i korker fra Tomras returflaskesystemer. - Industriell økologi i praksis. Helge fills in more: Yes. IE involves a new way of thinking for many firms and governmental bodies - but not for all! The picture of a Norwegian office chair, with polymers made of recycled bottle closures, demonstrates a sofisticated collaboration between furniture designers in HÅG, bottle recyclers in TOMRA, and polymer producers in POLIMOON. The various elements of IE – in fact – are not so new, one deals with: Environmental management Eco-design Cleaner production Material flow analysis Producer responsibility (including the build-up of take-back infrastructure However, these issues have to be dealt with in a systems perspective, and in a life-cycle perspective Also, environmental improvements can not be achieved at the macroscale if such work in firms is only focusing the microscale benefits. Overall aim will be eco-efficiency, resource productivity, dematerialisation and reduced environmental impact.

18 MATERIAL-KRETSLØPET

19 MATERIALSTRØM-ANALYSER
TMR = Total Material Requirement TDO = Total Domestic Output DMI = Direct Material Input DPO = Domestic Processed Output Foreign Hidden Flows Air and water Water vapor Economic Processing Imports Exports DMI Domestic Processed Output (to air, land and water) Domestic Extraction DPO TMR TDO Stocks Domestic Hidden Flows Foreign Hidden Flows Domestic Environment Foreign Environment

20 MATERIALSTRØM-KONKLUSJONER
Rapporten ”Weight of nations: Material outflows from industrial economies”. September [http://www.wri.org/materials]. Industrielle økonomier blir mer effektive i deres bruk av materialer, men avfallsgenereringen øker fortsatt. I de fem landene (AU, DE, NL, JP, USA) blir mellom 50-75% av årlige ressurs-input returnert som avfall til omgivelsene i løpet av ett år. Utstrømmer av noen typer miljøfarlig avfall er redusert med hell eller stabilisert, men utstrømmene av mange potensielt skadelige materialer øker fortsatt. Utvinningen og bruken av fossile energi-ressurser dominerer utstrømmene i alle industrielle økonomier. Materialregnskap er svært påkrevd, fordi kunnskapen om ressursbruk og avfallsstrømmer er overraskende lav.

21 Råmaterial- utvinning
LIVSLØPS-TENKNING Oppstrøms Nedstrøms Miljø-utslipp Miljø-utslipp Forbruk Råmaterial- utvinning Transport Produksjons- anlegg Avfalls- behandling FoU Design Energi- utvinning Miljø-utslipp Oppstrøms beslutninger for å minimere nedstrøms miljøkonsekvenser

22 LIVSLØPSVURDERINGER - LCA
Beregn størrelsene av input og output for ethvert ledd i livsløpet Summer for alle ledd Beregn sannsynlige miljøkonsekvenser av alle input og output Vurder risiko Vurder forbedrings-tiltak i produktet

23 LCA - HVA BIDRAR MEST? Livsløpsvurderinger kvantifiserer miljøbelastninger over hele produktets livsløp (vugge til grav) Stiftelsen Østfoldforskning oppsummerer hvilke faser/aktiviteter i livsløpet som bidrar mest? Fremstilling av jomfruelige råvarer Prosessering av råvarer, særlig basert på jomfruelige råvarer Bruksfasen for produktet Deponering eller forbrenning av avfall Transport av produkter og avfall ? (svakt dokumentert)

24 LCA - ANBEFALINGER Stiftelsen Østfoldforskning anbefaler tre mulige hovedstrategier fremover Utvikle produkter med høyere brukseffektivitet Utvikle infrastruktur som sikrer effektiv innsamling og gjenvinning Utvikle mer effektive distribusjonssystemer og salgskanaler, som reduserer transport fra grossist til sluttbruker

25 GRØNN DESIGN HAR TO HOVEDMÅL
Forebyggende strategier er absolutt å foretrekke på sikt En god avfallspolitikk henger sammen med en god materialpolitikk i samfunnet Tiltak må berøre alle sektorer av økonomien, og alle ledd i kjeden

26 MILJØMERKING Svanemerket er det nordiske miljømerket
Frivillig ordning der produsenter kan sertifisere sitt produkt for å vise dets miljø-kvaliteter Merking er basert på en uhildet grundig kontroll Miljømerking - til nytte for hvem? Prinsippene for miljømerking utvikler seg, og går blant annet mot en form for ”vare-klassifisering” for profesjonelle innkjøpere

27 INDUSTRI-SYMBIOSE

28 OPTIMERE ”END-OF-LIFE” SYSTEMER
”Jomfruelig” materiale Rafinne- ring Halvfabrikata- produksjon Ferdigvare- produksjon Lav-kvalitets resirku-lering Høy-kvalitets resirku-lering Ombruk kompo-nenter og systemer Markeds-føring og distribusjon Bruk, service og vedlikehold Forbrenning Ombruk og resirkulering Deponering Innsamling Avhending Kjemisk avfall

29 FRA AVFALLSBEHANDLING TIL PRODUSENTANSVAR
Skrapede produkter Gamle produkter Produsentansvaret dreier seg om å utforme produktet for: riktig levetid ombruk og resirkulering lav miljøbelastning Dagens produkter Avfallsbehandling 1950 2000 2050 Nye produkter Produsentansvar Fremtidige produkter

30 KINE GYVER LØS PÅ TV’n Vil produsentansvar kunne føre til:
Innsamlingstilbud? Returordninger? Ny og bedre design? Lavere miljøskade? Lukkede sløyfer? Eller hva med: Flerbruks funksjoner? Bedre programmer? Bedre livskvalitet?


Laste ned ppt "HVA ER AVFALL? Forurensningsloven: Mange måter å inndele avfall i:"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google