Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvordan jobber en redaksjon, hva tenker en journalist?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvordan jobber en redaksjon, hva tenker en journalist?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan jobber en redaksjon, hva tenker en journalist?
Vær Varsom-plakaten Pressen faglige utvalg Tekstreklameplakaten

2 Spilleregler 1: Gi åpen, eksakt og hurtig informasjon
2: Vis respekt og fleksibilitet i forhold til hverandres arbeidssituasjon 3: Vis forståelse for at vår virksomhet og mediene som regel har forskjellige mål 4: Holde inngåtte avtaler 5: Kontakt mellom mediene og vår virksomhet bør skje gjennom utpekt pressekontakt

3 Mediene er avhengige av nyheter - men hva er en nyhet?
Det overraskende, det uventede, det ukjente, det pirrende, det som ikke har skjedd før, det bemerkelsesverdige, det overveldende, - det som kan få noen til å kjøpe avisen - eller se TV-nyhetene også imorgen. En nyhet er det redaksjonen velger å gjøre til en nyhet. En planlagt demonstrasjon - er det en nyhet ?

4 Positive og negative nyheter
Er det en nyhet når din organisasjon driver sin virksomhet som den skal? Er det en nyhet at det ikke skjer ulykker? Er det en nyhet at bikkja bet postbudet i beinet? Mediene er mest interessert i det unormale - er det negativt?

5 Medienes rolle og oppgave
Mediene kan ofte oppfattes som motspillere - vi ønsker å ha dem som medspillere. I alle fall er de spillere og deltagere i samfunnsdebatten. Journalistene bør være informert - men er det ikke alltid. Det kan du gjøre noe med. Også journalister kan være dårlige håndverkere. Det kan du ikke gjøre noe med. Men du kan gjøre dem bedre informert.

6 Mediene er uavhengige og kritiske - de er ikke en del av ditt PR-apparat.
Redaktørens oppgave er å selge avisen Mediene ønsker normalt ikke samarbeid Mediene har ingen oppdragende oppgave

7 Hvordan kan vi bruke mediene?
Pressemelding Pressekonferanse Personlig kontakt med redaksjonen, med journalister

8 Pressekonferanser Pressekonferanser brukes ved større anledninger når mer enn en redaksjon må forventes å være interessert. Ved årsresultat for de største bedriftene, ved fusjoner, nedleggelser, oppkjøp, store avtaleinngåelser med betydelige følger for antall ansatte i bedriften eller bransjen. Også ved store ulykker eller politisaker for å få kontroll over den informasjonen som skal ut.

9 Pressemeldinger Pressemelding brukes når du vil sikre deg at alle mediene har fått samme informasjon uten at du nødvendigvis tror at det blir noe stort oppslag. En pressemelding kan gi støtet til journalistisk oppfølging om emnet eller bedriften. En pressemelding kan bidra til å redusere effekten av en negativ nyhet ved at alle vet at alle får den samme informasjonen.

10 Bruk internett Siste pressemelding : Første kvartal 2008: Solid resultatforbedring på skadeforsikring Siste aktueltmelding : Forberedelser til storflom i full gang Hva med historier om alle dem som er strålende fornøyd med Gjensidige Forsikring? Hva med alle de tilfellene som viser at det lønner seg å være forsikret i Gjensidige? Hvis ikke det skjer noe på nettet på 20 dager – hvor mange forsetter å se på nettet?

11 Meldinger på nettet går til pressen
Når dere har en nyhet som berører egen virksomhet og egne ansatte – legg den på intranett. – Egne ansatte bør bli informert først. Straks etter (30-60 minutter), legg den på eksternt nett som pressemelding – og send hovedpoenget pluss linken til pressekontakter – og vær forberedt på mediehenvendelser. Dagen etter, legg saken ut på eksternt nett i full bredde.

12 Hva gjør vi når journalistene ringer?
Er din bedrift inne i en situasjon som gjør at mediene kan være interessert, bør du være forberedt. Noter navn og medium - det kan være du må ringe tilbake. Finn ut hva det gjelder, i hvilken sammenheng det skal brukes. Er du rett person til å svare? Er du det, bør du svare. Ha budskapet klart - si det tidlig i samtalen

13 - når journalistene ringer
Ikke si annet enn det du kan tåle å se på forsiden av Dagbladet, VG eller Larvik Morgenavis dagen etter. Ikke spekuler eller gjett - hold deg til fakta. Trenger du å sette deg inn i den aktuelle situasjonen, be om noen minutter til å gjøre det. Når du er orientert, ring tilbake. Er du ikke rett person, bør du hjelpe journalisten til å finne rett person. Den som driver en synlig virksomhet i et lokalsamfunn bør være innstilt på å gi informasjon om denne når journalister ringer - selv om det ikke er innenfor ordinær arbeidstid.

14 Personlig kontakt - Hvordan får vi journalistene interessert i det vi driver med?
Har du en “sak” - en hendelse, en situasjon, en vinkling, en utvikling som kan skape grunnlag for en interessant reportasje knyttet til din virksomhet, kan du fortelle om det til en journalist. Men gjør det bare i samråd med din overordnede!

15 - Hvis dere er enige om å kontakte pressen
Det er nyttig om du kjenner journalisten fra tidligere. Konkretiser “saken” så mye som mulig slik at det sees som en nyhet og ring til en journalist du tror kan være interessert. Økning av antall arbeidsplasser nå eller senere er alltid svært interessant. Inviter til et lite møte - hvor du forteller mer om saken. Ha på forhånd tenkt ut mulige visuelle vinkler til fotografen. “Business-to-business” saker er sjelden av interesse. Det må ha betydning for leseren.

16 Gi journalisten frie hender - ikke la ham/henne føle seg bundet
Gi journalisten frie hender - ikke la ham/henne føle seg bundet. Det er en sikker fiasko å forsøke å diktere hva journalisten skal skrive. La journalisten møte andre mennesker som er berørt av saken, gjerne fagforeningsledere etc. Vis journalisten tillit. Gjensidig tillit er en forutsetning for et godt forhold.

17 Opparbeider du tillit i gode tider, kan du bli møtt med tillit også når du konfronteres med vanskeligere saker. Behold kontakten med journalisten - og forsøk å skaffe deg flere kontakter. Ikke gi alle saker til en og samme person. Den dagen du trenger ham, har han kanskje fri. Og da er de andre sure over at den ene har fått alle tipsene.

18 Ikke forsøk å gi gaver eller favører - journalister skal ikke motta slikt. Det journalistene vil ha, er nyheter og godt stoff. Mediene vil stort sett betale sine billetter og sine middager selv. Det er lurt å tenke på hva er viktig for bransjen - da blir det større konsekvenser og mindre tekstreklame.

19 Hvilke rettigheter og muligheter har vi overfor mediene?
Du kan naturligvis si nei til å medvirke. Men bør du? Eller du kan gi ditt samtykke til å medvirke. Det bør du, men bare hvis det er ditt ansvar. Du kan angre deg underveis - men ikke etterpå Et gitt intervju er journalistens eiendom Du kan be om å få intervjuet/artikkelen opplest. Men bør du? Amerikanerne kaller dette A Media Opportunity

20 - rettigheter og muligheter
Pressens faglige utvalg er ingen domstol Vær Varsom-plakaten er ingen lov Norsk lovs injurieparagraf er omtrent det eneste rettsvern overfor mediene


Laste ned ppt "Hvordan jobber en redaksjon, hva tenker en journalist?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google