Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

«Større språklig mangfold – utfordringer for lærerutdanningen og grunnskolen» NAFO-konferanse 24. mars 2006 Lars Anders Kulbrandstad Flerfaglig gruppe.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "«Større språklig mangfold – utfordringer for lærerutdanningen og grunnskolen» NAFO-konferanse 24. mars 2006 Lars Anders Kulbrandstad Flerfaglig gruppe."— Utskrift av presentasjonen:

1 «Større språklig mangfold – utfordringer for lærerutdanningen og grunnskolen» NAFO-konferanse 24. mars 2006 Lars Anders Kulbrandstad Flerfaglig gruppe for studier av SPRÅK- OG KULTURMØTER

2 • Delprosjekt under «Flerkulturell nasjonsbygging …» • Består av to komponenter - En spørreskjemaundersøkelse blant lærerstudenter - Involvering av studenter i et forskningsopplegg i grunnskolen

3 ”Norway is also one of the most dialect- speaking countries in Europe … there is an enormous social tolerance for linguistic diversity” Peter Trudgill: Sociolinguistic Variation and Change, p. 31

4 « LÆRERSTUDENTERS HOLDNINGER TIL ULIKE FORMER FOR SPRÅKLIG VARIASJON » • Holdninger til bruk av dialekt i ulike offentlige sammenhenger • Holdninger til norsk med «utenlandsk» aksent • Holdninger til tospråklighet og minoritetsspråk

5 Hypoteser • Lærerstudenter vil nesten enstemmig uttrykke sterkt positive holdninger til bruk av dialekt i offentlige sammenhenger • Lærerstudenter vil gi uttrykk for toleranse overfor norsk med «utenlandsk» aksent i offentlige sammenhenger, men toleransen vil være svakere enn toleransen for dialektbruk - En variasjonsvennlig, men nasjonal innstilling vil vise seg i dataene • Lærerstudentene vil vise et énspråklig tenkesett – sterkere på samfunnsnivå enn på individnivå • Få lærerstudenter vil vise sterkt patriotiske holdninger og/eller en sterk motstand mot innvandring

6 Metoder i holdningsstudier • Innholdsanalyse (samfunnsmessig behandling) • Direkte tilnærminger (intervjuer, spørreskjemaer) • Indirekte tilnærminger (talervurderinger)

7 Spørreskjema • Lærerstudenter ved seks utdanningsinstitusjoner • Skjemaet ble besvart i forbindelse med undervisning • 318 utfylte skjemaer

8 QUESTIONNAIRE This survey is part of a research project at Hedmark University College. No information given in the survey will be directly or indirectly traceable to individuals. Participation in the survey is entirely voluntary. Please tick the column that best covers your opinion about each statement. Helt enigGanske enig Vet ikke Ganske uenig Helt uenig 1 Det er for mye dialektbruk i samfunnet 2 Det ville være bra om alle nordmenn snakket standardtalemål 3 Det er greit at programledere i riksdekkende radio- og tv- kanaler snakker dialekt 4 Programledere i riksdekkende radio- og tv-kanaler bør snakke standardtalemål 5 Det er greit at programledere i riksdekkende radio- og tv- kanaler snakker norsk med utenlandsk aksent 6 Det er uheldig at stortingsrepresentanter snakker dialekt på Stortingets talerstol Please tick the rigt alternative: Stage in teacher education : 3. year, 4. year, In- service training etc. Sex: Female, Male Age: Under 20, , , 31 – 40, Over 40 First language: Norwegian, Another language, Both Norwegian and another language Own Norwegian : Dialect like, Standard language like, Norwegian with a foreign accent

9 Helt enigGanske enig Vet ikke Ganske uenig Helt uenig 7 En person bør ikke velges til stortingsrepresentant hvis han eller hun snakker norsk med utenlandsk aksent 8 Lærere bør ikke snakke dialekt når de underviser 9 Lærere bør snakke standardtalemål når de underviser 10 En person som snakker norsk med utenlandsk aksent, bør ikke undervise norske elever 11 En person som snakker norsk med utenlandsk aksent, bør ikke undervise i norsk 12 Det er ofte lettere å forstå en person som snakker norsk med utenlandsk aksent, enn en som snakker en norsk dialekt

10 Helt enigGanske enig Vet ikke Ganske uenig Helt uenig 13 Hvis en person snakker norsk med utenlandsk aksent, kan vi ikke si at han eller hun snakker norsk godt 14 Skolen bør bidra til at minoritetsspråklige elever både lærer norsk og videreutvikler morsmålet sitt 15 Skolen bør konsentrere seg om å lære innvandrerbarna norsk 16 Det er viktig at elevene lærer om norske dialekter på skolen 17 Det er viktig at elevene lærer om innvandreres måte å snakke norsk på 18 Alle innvandrerforeldre bør oppfordres til å snakke norsk med barna sine hjemme

11 Helt enigGanske enig Vet ikke Ganske uenig Helt uenig 19 Det er gal prioritering å lære elever fra språklige minoriteter å lese og skrive på morsmålet sitt 20 Innvandrere i Norge bør gå over til norsk som sitt eneste språk 21 Det er en berikelse for et barn å vokse opp med flere språk 22 Det er best for et barn å vokse opp med bare ett språk 23 Det er viktig for innvandrerne å beholde sitt opprinnelige språk samtidig som de lærer norsk

12 Helt enigGanske enig Vet ikke Ganske uenig Helt uenig 24 Det er uheldig om innvandringen fører til at vi får flere varige minoritetsspråk i Norge 25 Barn som vokser opp med flere språk, får ofte problemer 26 Stort sett er Norge bedre enn de fleste andre land 27 Når folk fra fremmede kulturer flytter inn i en by eller ei bygd, betyr det en berikelse for lokalsamfunnet 28 Innvandring utgjør en alvorlig trussel mot vår nasjonale egenart

13 Helt enigGanske enig Vet ikke Ganske uenig Helt uenig 29 Jo mindre man merker til utlendingene, jo bedre er det 30 Verden ville være et bedre sted hvis folk fra andre land var mer slik som folk i Norge 31 Det er en del ting som gjør meg skamfull over å være norsk Merk av svaralternativet som passer: Lærerutdanningstrinn: 1. år, 2. år, 3. år, 4. år, Videreutdanning e.l. Kjønn: Kvinne, Mann Alder: Under 20, , , 31 – 40, Over 40 Førstespråk: Norsk, Et annet språk, Både norsk og et annet språk Egen norsk: Dialektpreget, Standardspråkpreget, Norsk med utenlandsk aksent

14  DIALEKTVENNLIGHET Vennlig Uvennlig Helt enig Delvis enig Vet ikke Delvis uenig Helt uenig 1 Det er for mye dialektbruk i samfunnet

15  DIALEKTVENNLIGHET Vennlig Uvennlig Helt enig Delvis enig Vet ikke Delvis uenig Helt uenig 1616 Det er for mye dialektbruk i samfunnet Det er uheldig at stortingsrepresentanter snakker dialekt fra Stortingets talerstol

16  DIALEKTVENNLIGHET Vennlig Uvennlig Helt enig Delvis enig Vet ikke Delvis uenig Helt uenig Det er for mye dialektbruk i samfunnet Det er uheldig at stortingsrepresentanter snakker dialekt fra Stortingets talerstol Lærere bør ikke snakke dialekt når de underviser

17  TOLERANSE FOR NORSK MED «UTENLANDSK» AKSENT Tolerant Intolerant 2.4 Helt enigDelvis enig Vet ikke Delvis uenig Helt uenig Det er greit at programledere i riksdekkende radio- og tv-kanaler snakker norsk med utenlandsk aksent

18  TOLERANSE FOR NORSK MED «UTENLANDSK» AKSENT Tolerant Intolerant 2.4 Helt enigDelvis enig Vet ikke Delvis uenig Helt uenig Det er greit at programledere i riksdekkende radio- og tv-kanaler snakker norsk med utenlandsk aksent En person bør ikke velges til stortingsrepresentant hvis han eller hun snakker norsk med utenlandsk aksent

19  TOLERANSE FOR NORSK MED «UTENLANDSK» AKSENT Tolerant Intolerant 2.4 Helt enigDelvis enig Vet ikke Delvis uenig Helt uenig Det er greit at programledere i riksdekkende radio- og tv-kanaler snakker norsk med utenlandsk aksent En person bør ikke velges til stortingsrepresentant hvis han eller hun snakker norsk med utenlandsk aksent En person som snakker norsk med utenlandsk aksent, bør ikke undervise norske elever

20  TOLERANSE FOR NORSK MED «UTENLANDSK» AKSENT Tolerant Intolerant 2.4 Helt enigDelvis enig Vet ikke Delvis uenig Helt uenig Det er greit at programledere i riksdekkende radio- og tv-kanaler snakker norsk med utenlandsk aksent En person bør ikke velges til stortingsrepresentant hvis han eller hun snakker norsk med utenlandsk aksent En person som snakker norsk med utenlandsk aksent, bør ikke undervise norske elever En person som snakker norsk med utenlandsk aksent, bør ikke undervise i norsk

21  HOLDNING TIL TOSPRÅKLIG OPPVEKST OG BEVARING AV MIN.SPR. Positiv Negativ 1.7 Helt enig Delvis enig Vet ikke Delvis uenig Helt uenig 20 Innvandrere i Norge bør gå over til norsk som sitt eneste språk

22  HOLDNING TIL TOSPRÅKLIG OPPVEKST OG BEVARING AV MIN.SPR. Positiv Negativ 1.7 Helt enig Delvis enig Vet ikke Delvis uenig Helt uenig 20 Innvandrere i Norge bør gå over til norsk som sitt eneste språk Det er en berikelse for et barn å vokse opp med flere spr å k

23  NOEN ANDRE PÅSTANDER Helt enig Delvis enig Vet ikke Delvis enig Helt uenig 15 Skolen bør konsentrere seg om å lære innvandrerbarna norsk

24  NOEN ANDRE PÅSTANDER Helt enig Delvis enig Vet ikke Delvis enig Helt uenig 15 Skolen bør konsentrere seg om å lære innvandrerbarna norsk Skolen bør bidra til at minoritets- språklige elever b å de lærer norsk og videreutvikler morsmålet sitt

25  NOEN ANDRE PÅSTANDER Helt enig Delvis enig Vet ikke Delvis enig Helt uenig 15 Skolen bør konsentrere seg om å lære innvandrerbarna norsk Skolen bør bidra til at minoritets- språklige elever b å de lærer norsk og videreutvikler morsmålet sitt Alle innvandrerforeldre bør oppfordres til å snakke norsk med barna sine hjemme

26  NOEN ANDRE PÅSTANDER Helt enig Delvis enig Vet ikke Delvis enig Helt uenig 15 Skolen bør konsentrere seg om å lære innvandrerbarna norsk Skolen bør bidra til at minoritets- språklige elever b å de lærer norsk og videreutvikler morsmålet sitt Alle innvandrerforeldre bør oppfordres til å snakke norsk med barna sine hjemme Det er uheldig om innvandringen fører til at vi f å r flere varige minoritetsspr å k i Norge = = 58

27 Hypoteser i lys av funn Støttet • Toleranse for «utenlandsk» aksent Stort sett støttet • Dialektvennlighet • Énspråklig tankesett - Ikke støttet på individuelt nivå - Støttet på samfunnsnivå (?)

28 Lærebokanalysen HVA SKJER I SKOLEN? • Analyse av norskbøker for ungdomstrinnet • Intervjuer med 14 elever på ungdomstrinnet • Studentinvolvering i forskningsopplegg i grunnskolen

29 Lærebok Tema B1B2 B3B4B5 B6 Hva er dialekt? Hvorfor finnes det dialekter? Hvorfor ender dialekter seg? Dialekttrekk Klassifisering av norsk dialekter Hva er sosiolekt? Aldersbetinget variasjon Kjønnsbetinget variasjon Situasjonsbetinget variasjon Fagspråk Slang Standardisering Språkholdninger Ideolekt

30 Lærebok Emne B1B2 B3B4B5 B6 Hva er dialekt? Hvorfor finnes det dialekter? Hvorfor ender dialekter seg? Dialekttrekk Klassifisering av norsk dialekter Hva er sosiolekt? Aldersbetinget variasjon Kjønnsbetinget variasjon Situasjonsbetinget variasjon Fagspråk Slang Standardisering Språkholdninger Ideolekt

31 Lærebok Emne B1B2 B3B4B5 B6 Samisk Andre minoritetsspråk Utenlandsk aksent Norsk som andrespråk Mellomspråk Forståeligheten til ulike varieteter Etnolekt Påvirkning fra minoritetsspråk Tospråklighet Kodeveksling Språktap Morsmål/førstespråk

32 Lærebok Emne B1B2 B3B4B5 B6 Samisk Andre minoritetsspråk Utenlandsk aksent Norsk som andrespråk Mellomspråk Forståeligheten til ulike varieteter Etnolekt Påvirkning fra minoritetsspråk Tospråklighet Kodeveksling Språktap Morsmål/førstespråk

33 LAHva vil dere si om denne måten her å snakke norsk på? Sig Gebrokkent LA Du kaller det gebrokkent. Er det en idé? Har dere hørt det ordet? Nei … Du har ikke hørt det ordet. Nei. [[Live]], har du hørt det ordet? Hva betyr det å snakke gebrokkent? Live ((latter))) Jeg vet’kke åssen [jeg skal forklare det= Sig [Stivt, keitete. Kris [Hørtes det ikke rart ut eller noe sånt da? Liv Ikke helt rent, liksom, og ikke noe spesiell dialekt eller, D’ække ((latter)) d’ække. Je kla’kke å forklare det, je, Sig Hvis det ikke er gebrokkent, så flyter det litt bedre UTDRAG FRA INTERVJU MED ELEVER

34 Kris Er liksom stopping, kanskje, nei eller je, Liv Det lik[som Sig [Litt sånn hakkete, Live Det er norsk liksom, men ikke på noen sånn norsk dialekt liksom. Det er litt sånn Kris Blanding

35 Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap INVITASJON TIL STUDENTENE  Jeg skal rekruttere ei gruppe studenter som deltakere i et forskningsprosjekt kalt «Større språklig mangfold – utfordringer for lærerutdanningen og grunnskolen»  Det er et begrenset antall studenter som kan delta  Deltakelsen fra studentene er knyttet til praksisperioden i høst  De studentene som blir med, får praksisen lagt til en ungdomsskole i Hamar- området  I samarbeid med meg skal studentene forberede, gjennomføre og evaluere et opplegg om temaet språklig mangfold  Deltakelsen innbærer noe møtevirksomhet før, under og etter praksisperioden  Studentene må skrive den obligatoriske hjemmeoppgaven i studiet i tilknytning til prosjektet  Interesserte studenter bes ta kontakt med meg så snart som mulig

36 KONKRETISERING AV STUDENTINVOLVERINGEN FØR PRAKSIS  Få en nærmere faglig orientering (1-2 timer)  Lese en artikkel på ca. 25 sider  Få erfaring med et datainnsamlingsopplegg (1 time)  Utarbeide kartleggingsopplegg: spørreskjemaer + intervjuguide (noen timer)  Forberede undervisningsopplegg (noen timer) (Arbeidet i de to siste punktene kan eventuelt delvis gjøres etter at praksis har begynt) UNDER PRAKSIS  Gjennomføre en enkel spørreundersøkelse blant elevene  Gjennomføre et undervisningsopplegg  Oppfølgingsundersøkelse blant elevene (spørreskjema + intervju) ETTER PRAKSIS  Oppsummere og drøfte erfaringer  Bearbeide spørreskjema- og intervjumateriale  Skrive obligatorisk oppgave på ca ord

37 Takk ! Thank you! Gracias! Danke! Kiitos! Merci! Köszönöm! Efkaristo! Cám ón! Asante! Giittus!

38 •SPRÅKEKSEMPLER Du skal nå få høre opptak av to personer. Etter hver avspilling skal du svare skriftlig på noen spørsmål. På enkelte av spørsmålene skal du formulere svaret selv, på andre skal du krysse av svaralternativer. Blad ikke om til ny side i heftet før du får beskjed om. Blad ikke tilbake til tidligere sider i heftet. TAKK FOR AT DU ER MED OG SKAFFER VIKTIGE FORSKNINGSDATA! Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap

39 SPRÅKEKSEMPEL 1 Lytt til avspillingen!

40 1.Skriv tre ord som dekker ditt inntrykk av det du nå har hørt Ord 1:_________ Ord 2:_________ Ord 3: ________

41 2. Hvilke trekk la du merke til ved måten personen snakket norsk på? …………………………………………………………………………………… …………………………………………………………………………………..

42 3. Ta stilling til disse utsagnene Sett en sirkel rundt tallet som angir hvor enig eller uenig du er i hver av de følgende påstandene. 1 = helt enig 2 = enig 3 = litt enig 4 = litt uenig 5 = uenig 6 = helt uenig a.Det var lett å forstå hva personen sa b. Personen snakket godt norsk

43 Kryss av for ett svaralternativ under hvert spørsmål Dekket var punktert Det var en ulyd Støtdemperen fungerte ikke Det var rust på støtdemperen Noen måneder Den kom med det samme Ca. ei uke To dager Hvorfor måtte de åpne støtdemperen igjen? Hvor lang tid tok det å skaffe gummipakning?

44 5. Hva vil du kalle denne måten å snakke norsk på? _______________________________

45 Lytt til opptaket en gang til!

46 6. Hvilke trekk la du nå merke til ved måten personen snakket norsk på? ………………………………………………………………………………. ……………………………………………………………………………… ………………………………………………………………………………… ………………………………………………………………………………..

47 Lytt til opptaket enda en gang. Følg med på utskriften nedenfor under avspillingen Det kan vær.. det kan være en morsomt historie. Fordi … det var nesten littegrann rost på eskroer, og så vi måtte eslå hardt med hammer, også bruke litt lang rør for å ha nok … så være nok esterk til å åppne de skroer. Vi provd, og så brukt littegrann fransk mettod til å ha bremse eslange, fordi det hadde ikke åppning. Så i hvert fall det gikk bra. Men etter å ferdig og så etter å skro dekket på plass, da fått litt olyd. Vi måtte åppne støt demper igjen. Så vi fant at ja det skal skiftes gommi pakning. Ja, Jan bestilt, men det tok to dager. Så nesten littegrann billig da. Det skal ikke gjore mer. Det var siste gang vi kjope gommi pakning. […] Da vi begynte å skifte de støt demper. Vi brokt jekk og skrodd opp og dekker og ja. Så vi skiftet den gommi pakninger. Nå bill er … bill går bra, vi håper. Vi tar [uklart] prøve kjøring og det er ikke olyd. Men vet ikke etter hondre tosen til da har olyd eller nei. Ja, bare det.

48 7. Hvilke trekk legger du nå merke til ved måten personen snakker norsk på? (Utskriften av teksten er gjentatt nedenfor. Skriv på neste side hvis behov.) ………………………………………………………………………………. ……………………………………………………………………………… …………………………………………………………………………….. ………………………………………………………………………………. …………………………………………………………………………….. ……………………………………………………………………………… ………………………………………………………………………………. Det kan vær.. det kan være en morsomt historie. Fordi … det var nesten littegrann rost på eskroer, og så vi måtte eslå hardt med hammer, også bruke litt lang rør for å ha nok … så være nok esterk til å åppne de skroer. Vi provd, og så brukt littegrann fransk mettod til å ha bremse eslange, fordi det hadde ikke åppning. Så i hvert fall det gikk bra. Men etter å ferdig og så etter å skro dekket på plass, da fått litt olyd. Vi måtte åppne støt demper igjen. Så vi fant at ja det skal skiftes gommi pakning. Ja, Jan bestilt, men det tok to dager. Så nesten littegrann billig da. Det skal ikke gjore mer. Det var siste gang vi kjope gommi pakning. […] Da vi begynte å skifte de støt demper. Vi brokt jekk og skrodd opp og dekker og ja. Så vi skiftet den gommi pakninger. Nå bill er … bill går bra, vi håper. Vi tar [uklart] prøve kjøring og det er ikke olyd. Men vet ikke etter hondre tosen til da har olyd eller nei. Ja, bare det.

49 Studentinvolvering Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Sammen med to kolleger ved Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap og to doktorgradsstudenter er jeg i gang med et forskningsprosjekt som heter «Lærerutdanning som del av flerkulturell nasjonsbygging: en tverrfaglig tilnæring». Målet med prosjektet er å utvikle en forskningsbasert strategi for å lage en lærerutdanning som kan gi lærere kyndighet i å utdanne elever til kompetente borgere i et flerkulturelt samfunn. Mitt delprosjekt har tittelen «Større språklig mangfold – utfordringer for lærerutdanningen og grunnskolen». Bakgrunnen for dette prosjektet er denne: STUDENTINVOLVERING I FORSKNINGSPROSJEKT

50 Norsk som morsmålsfag har spilt en viktig rolle for utvikling av en nasjonal identitet i befolkningen. Dette er spesielt tydelig når vi ser på litteraturen som leses i skolen. Tekster fra den nasjonale litterære arven dominerer klart – først i det siste har det vært en viss åpning for litteratur fra andre kulturer: innenlandske minoritetskulturer som den samiske og «fremmede» kulturer. Men den nasjonale orientering er enda mer slående når det dreier seg om undervisningen i språkkunnskap. Den deler nærmest utelukkende om majoritetsspråket: språket historie, de to skriftspråksformene, dialektene osv. Med økende kulturelt og språklig mangfold på grunn av innvandring gjennom de siste tiårene er det viktig at skolen forbereder elevene til å leve i et samfunn som blir mer heterogent – også språklig. Vi har fått en rekke nye minoritetsspråk, norsk snakkes på uvante måter og tospråklighet er blitt utbredt.

51 Prosjektet «Større språklig mangfold – utfordringer for lærerutdanningen og grunnskolen» er ment å bidra til en oppdatering av undervisningen i grunnopplæringen gjennom praksisorientert forskning i en lærerutdanningskontekst. I en innledende fase rettes oppmerksomheten om studentenes egen bevissthet om og holdninger til innvandrernorsk og andre sider av det vi kan kalle det nye språklige landskapet i landet. Deretter kommer det en fase med utvikling av kartleggings- og undervisningsmateriell knyttet til temaet større språklig mangfold, før materiellet blir brukt i et opplegg på skoler hvor studentene har sin praksisopplæring. Deretter undersøkes den effekten opplegget har hatt på elevene – kunnskapsmessig og holdningsmessig

52

53  DIALEKTVENNLIGHET Vennlig Uvennlig  TOLERANCE FOR NORSK MED AKSENT TolerantIntolerant  HOLDNING TIL TOSPRÅKLIG OPPVEKST OG BEVARING AV MIN.SPR. Positiv Negativ


Laste ned ppt "«Større språklig mangfold – utfordringer for lærerutdanningen og grunnskolen» NAFO-konferanse 24. mars 2006 Lars Anders Kulbrandstad Flerfaglig gruppe."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google