Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Pengestrømmer for ytelsespensjon og fripoliser NHO Forsikringskonferanse 12. nevember 2008 Anvarshavende aktuar SpareBank 1 Livsforsikring Magne Nilsen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Pengestrømmer for ytelsespensjon og fripoliser NHO Forsikringskonferanse 12. nevember 2008 Anvarshavende aktuar SpareBank 1 Livsforsikring Magne Nilsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Pengestrømmer for ytelsespensjon og fripoliser NHO Forsikringskonferanse 12. nevember 2008 Anvarshavende aktuar SpareBank 1 Livsforsikring Magne Nilsen

2 Hva skal vi snakke om? •Ny forsikringsvirksomhetslov fra –Bakgrunn for lovendringen –Hovedendringer i loven –Erfaringer så langt for ytelsespensjon og fripoliser •Nye tariffer for ytelsespensjon og fripoliser –Bakgrunn for tariffendringen –Tariff og oppreservering –Hvem betaler for oppreserveringen?

3 Ny forsikringsvirksomhetslov fra Bakgrunn for lovendringen –Skille kunde- og selskapsmidler –Økt forutsigbarhet, forhåndsprising –Økt gjennomsiktighet –Bedret konkurranse •LOV :Lov om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven). •FOR Forskrift til forsikringvirksomhetssloven (livsforsikring mv.).

4 Hovedendringer i ny forsikringsvirksomhetslov •Kapitalforvaltning •Prising •Overskuddsregimer •Avsetninger Eksisterende regelverkNytt regelverk

5 Hovedendring: Kapitalforvaltning Selskapsportefølje Kollektivportefølje Investeringsvalgs- portefølje Dagens portefølje Klarere skille mellom selskap og kunde Hver portefølje kan ha underporteføljer

6 Hovedendring: Prising Kunden får samlet pris for alle elementer. Krav til opplysning om bl.a. gebyrer ved tegning Endelig pris først kjent i etterkant, overskuddsdeling Elementer skal prises hver for seg - forsikringsrisiko - administrasjon - forvaltning (inkl. pris for rentegaranti) - forvaltning i egne investeringsporteføljer - fortjenesteelement til selskap Alle priselementer i premiekravet - forhåndsprising Priser gjelder for ett år av gangen, 4 måneders varslingsfrist Mer kundespesifikk prising (rentegaranti, gebyrer)

7 Hovedendring: Overskuddsregimer Produkt/BransjeRegime etter Regime før Kollektiv ytelsespensjon Nye individuelle sparekontrakter Nytt regime med overskuddsrett Overskuddsdeling FripoliserModifisert overskuddsmodellOverskuddsdeling Eksisterende individuelle sparekontrakter Overskuddsdeling Ettårige risikoprodukter: (gruppeliv, individuelle og kollektive kontrakter uten fripolise) Uten overskuddsrett Fondsforsikrings- produkter Uten overskuddsrett og med investeringsvalg

8 Hovedendring: Ny overskuddsmodell Ytelsespensjon Innskuddspensjon m/avkastningsgaranti Individuell sparing med garanti (nye kontrakter) Renteresultat +/- Risikoresultat +/- Administrasjonsresultat = Resultat + _ Kunde min 65% Eier maks 35% Eier Renteresultat Risikoresultat Administrasjons- resultat Pris for rentegaranti Fortjenesteelement risiko Avkastning selskapsportefølje + _ Kunde Eier +/- Eier + Kunde Eier _

9 Hovedendring: Modifisert overskuddsmodell Renteresultat +Risikoresultat +Administrasjonsresultat =Forsikringsteknisk resultat + - Eier Kunde min 65% Eier maks 35% Renteresultat + neg risikoresultat Kunde min 80% Eier maks 20% Eier _ + Fripoliser Administrasjons resultat +/- Eier Risikoresultat Kunde + Eier Avkastning selskapsportefølje

10 Hovedendring: Kursreguleringsfond Gammel lov: 75% følger med ved flytting opptrapping over 24 mnd Ny lov: Hovedregel: 100% følger med ved flytting etter 12 mnd Kollektiv pensjon : Kursreguleringsfond inntil 2 % av premiereserve kan holdes tilbake

11 Hovedendring: Tilleggsavsetninger Avsetning skjer fra samlet resultat, før overskuddsdeling Maks 8 % av premiereserve Dekke rentegaranti ned til 0% Kan brukes solidarisk Samme oppbygging alle kontrakter Avsetning skjer fra renteresultat Maks 12 % av premiereserve Dekke rentegaranti ned til 0% Kan ikke brukes solidarisk med mindre selskapet har tapt sin ansvarlige kapital Samme oppbygging på alle kontrakter -Kan ha høyere oppbygging for avtaler med mindre enn 2 % till.avsetning

12 Hovedendring: Risikoutjevningsfond Sikkerhetsfond Risikoutjevningsfond erstatter sikkerhetsfond - kan avsette inntil 50% av positivt risikoresultat - kan anvendes til styrking av premiereserve - ikke for ettårige risikoforsikringer

13 Erfaringer med ny forsikringsvirksomhetslov så langt for ytelsespensjon og fripoliser •Loven angir ikke hvordan fordeling av midler skulle skje mellom selskapsportefølje og kollektivporteføljer –Hvor stor andel av kursreserven til selskapsporteføljen? •Immaterielle eiendeler til selskapsporteføljen (aktiveringer, fremførbar skatt) •Kursreserven følger de enkelte aktiva •SpareBank 1 fordelte slik at selskapsporteføljen, eks. immaterielle eiendeler, fikk ca. 25 % av kursreserven tilsvarer andel i gammel lov •Flere investeringsporteføljer for kunder med rentegaranti –Fordeling av kursreserve på underporteføljer følger aktiva •Forskjellig andel kursreserve mellom underporteføljer •Ved fraflytting brukes gj.snittlig kursreserve for alle porteføljer

14 Erfaringer med ny forsikringsvirksomhetslov så langt for ytelsespensjon og fripoliser •Prising –Prising av kapitalforvaltning •Kan være degressiv med økende forvaltning –Prising av rentegaranti •Kan ta hensyn til avtalens tilleggsavsetninger, gjelder også fripoliser ved overskuddstildeling •Kursreserve, aktivafordeling og forventet avkastningsnivå påvirker prisen –Prising av forsikringsrisiko •Skal prise hver dekning for seg •Kan være særskilte tariffer for ulike grupper Prising etter næring, yrke, sykefravær er i bruk –Prising av administrative tjenester •Kan være degressive satser etter størrelse

15 Erfaringer med ny forsikringsvirksomhetslov så langt for ytelsespensjon og fripoliser •Tilleggsavsetninger –Differens mellom garanti og avkastning kan holdes tilbake ved endelig oppgjør i året når avkastningen er lavere •Oppgjørsrente –Avkastning fra 1.1 til oppgjør. Vanlig med endelig oppgjør, men kan avtale etteroppgjør når årsresultatet er klart •Risikoutjevningsfond –Bundet egenkapital

16 Nye tariffer

17 Bakgrunn for nye tariffer •Alders- og etterlattetariffer fra 1963 –Pakkeprising •Økt levealder og nedgang i inngåtte ekteskap og antall barn –For svak alderspensjonstariff –For sterke etterlattetariffer •Pakken brytes/dekninger reduseres –Skjev reservefordeling mellom dekningene •Ny forsikringslov –Krever hver dekning prises for seg •Alders- og etterlattetariffer fra 1963 –Pakkeprising •Økt levealder og nedgang i inngåtte ekteskap og antall barn –For svak alderspensjonstariff –For sterke etterlattetariffer •Pakken brytes/dekninger reduseres –Skjev reservefordeling mellom dekningene •Ny forsikringslov –Krever hver dekning prises for seg

18 Bakgrunn for nye tariffer Forventet levealder i befolkningen

19 Mann Kilde: FNH Bakgrunn for nye tariffer Vurdering av dødelighet/opplevelse- K63 mot observasjoner

20 Menn Kvinner Kilde: SSB og FNH Bakgrunn for nye tariffer Vurdering av sivilstandselementer- giftesannsynlighet

21 Menn Kilde: SSB og FNH Bakgrunn for nye tariffer Vurdering av sivilstandselementer- forventet antall barn under 18 år

22 Nye tariffer •Selskapene har benyttet K2005 med minimum sikkerhetsmargin gitt av Kredittilsynet •K2005 –Utarbeidet i FNH-regi –Nettotariff –Dødelighetsutvikling til 1999 –Forutsetter nedgang i dødelighet til 2020 basert på data fra Statistisk sentralbyrå og skjønn •Minimum sikkerhetsmarginer fra Kredittilsynet –Premier og avsetninger skal være betryggende –Nedgang i dødelighet siden 1999 større enn forutsatt i K2005 –Nedgang større for menn enn for kvinner

23 Konsekvens nye tariffer •Konsekvens premie –Alderspensjon: premieøkning ca % –Etterlattepensjoner: premiereduksjon på over 50 % i gjennomsnitt –Uførepensjon/betalingsfritak: omfattes ikke av tariffendringen –Store variasjoner mellom ordninger med forskjellig alders- og kjønnsfordeling

24 Konsekvens nye tariffer •Konsekvens premiereserve •Beregnet gjennomsnittlig oppreserveringsbehov: ca. 5 % av kundefonds (SpB1), men store variasjoner •Premiereserve fra etterlattedekninger omfordeles til premiereserve for alderspensjon •Det kan omfordeles innen ordningen, ikke mellom ordninger •Ingen ordninger kan få lavere premiereserve enn før omregning

25 Oppreservering •De fleste selskapene oppreserverte alt i 2007 –Oppreserveringen ble tatt fra overskuddet i 2007 •Kundene dekket 65 % og selskapet 35 % –Dersom selskapet skulle dekket all oppreservering i 2007 ville bufferkapitalen blitt redusert. Dårlig 2008 kunne gitt problemer for noen selskaper?

26 Konsekvens nye tariffer NRS6/IAS19 •Regnskapsstiftelsen har utgitt en veiledning for fastsettelse av økonomiske og aktuarielle forutsetninger i NRS beregninger. –Anbefaler å benytte K2005 (netto) i stedet for grunnlagene •Påvirker pensjonsforpliktelsene og pensjonskostnaden –Store variasjoner i utslag bl.a. avhengig av dekningskombinasjon

27 •Samme tariff for alders- og etterlattepensjoner, dvs. minimumstariff fastlagt av Kredittilsynet (K2005 med minimums sikkerhetstillegg 10% for kvinner og 15 % for menn) •Uføretariff uendret, dvs. forskjellig mellom selskaper •Reserveøkningen er finansiert gjennom ufordelt avsetning i 2007-regnskapet –Opptrapping av reserve senere enn 2008 er ikke tillatt –Blir fordelt på avtaler i 2008 –Vil ikke komme på kontooppgaver for 2007, men som reserveøkning på kontooppgave for 2008 Selskapenes tilpasning til nye tariffer

28 Finanskrise og ny forsikringsvirksomhetslov •Avkastningen i 2008 kan bli langt under 0 % –Eier må dekke 100 % av avkastning under 0 % •Kan forvente god avkastning når finansuroen har lagt seg –For kollektiv pensjon og nye individuelle spareforsikringer får kunden all avkastning –Eier får ikke andel av oppgang i finansmarkedet •Kan eventuelt ta noe på prising av rentegaranti, men begrenset? •Kan også avtale suksessfee for profesjonell kunde med særskilt investeringsportefølje (lite utbredt så langt)

29 Finanskrise og ny forsikringsvirksomhetslov •Ny fors.virksomhetslov gjør det viktig for eier å gardere seg mot negativ avkastning –Bygge kursreserver –Tilleggavsetninger –Sikringsinstrumenter mot negativ avkastning –Gir dette kundene svakere avkastning? •Bør det skje endringer i ny forsikringsvirksomhetslov? –Kunne tilleggsavsetninger dekke avkastning under 0 % •Skattefri avsetning i dag, kan bli skattlagt dersom den kan brukes under 0 %? •Burde eier få en andel av spesielt god avkastning?


Laste ned ppt "Pengestrømmer for ytelsespensjon og fripoliser NHO Forsikringskonferanse 12. nevember 2008 Anvarshavende aktuar SpareBank 1 Livsforsikring Magne Nilsen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google