Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Muligheter for grønnsaksdyrking på Romerike. Francisco Granados Ringleder hagebruk Vestoppland forsøksring V ESTOPPLAND F ORSØKSRING ———————————

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Muligheter for grønnsaksdyrking på Romerike. Francisco Granados Ringleder hagebruk Vestoppland forsøksring V ESTOPPLAND F ORSØKSRING ———————————"— Utskrift av presentasjonen:

1 Muligheter for grønnsaksdyrking på Romerike. Francisco Granados Ringleder hagebruk Vestoppland forsøksring V ESTOPPLAND F ORSØKSRING ———————————

2 V ESTOPPLAND F ORSØKSRING ——————————— Disposisjon Noen generelle betraktninger: -Klima og jord -Dyrkningsmiljø -Politiske bestemmelser -Markedsforhold -Nisje Grønnsaksdyrking på friland

3 De viktigste grunnene til at visse områder har en konsentrert / mulig grønnsaksproduksjon: 1. Klima og Jord 2. Dyrkningsmiljø og Politiske bestemmelser, 3. Markedsforhold V ESTOPPLAND F ORSØKSRING ———————————

4 For alle grønnsaksvekster har vi klimatiske grenser for yrkesdyrking. 1. Klima og jord  Varmekrevende vekster  ”Ikke varmekrevende vekster” V ESTOPPLAND F ORSØKSRING ———————————

5 Norske klima har sine begrensinger når det gjelder grønnsaksdyrking Eks. løk: Tidlig sorterne kan lett danne løk i en varmeperiode midtsommeres og gi liten avling og sene sorter kan få problemer for å bli modne. Best avling, kvalitet og avmodning blir i en vekstsesong med jevn og høy temperatur uten varmebølger og med en varm og tørr høst.

6 Klima og jord For de varmekrevende vekstene frilandsagurk, hagebønner, såløk og sukkermais, går grensa innenfor de varmeste kystbygdene på Sør-Østlandet og på Sørlandet. I utkanten av dyrkingsområdet og for de ”Ikke varmekrevende vekstene” må ofte produsentene nytte et langvarig oppal av planter, bruke solfanger eller sette i verk andre tiltak som øker produksjonskostnadene, og de må likevel akseptere mindre og mer variable avlinger enn der klimaet er bedre. V ESTOPPLAND F ORSØKSRING ———————————

7 Klima og jord: utfordringer •Jordtypen påvirke løkaliseringen. –Dyrking av kålvekster er ”mest vanlig” i område med leirholdig jord. –Gulrot blir dyrket på sand-, silt- og myrjord. •Det meste av grønnsakjordet har/bør ha et dypt og godt matjordlag. •Foretrekkes lettjord framfor tungjord pga vanskeligheter med: –stående vann, –maskinarbeid, –såing/planting –høsting • Effektive vatningsanlegg –Kålrot kan dyrkes uten vatning. V ESTOPPLAND F ORSØKSRING ———————————

8 Klima og jord: utfordringer •P.g.a. importrestriksjoner har vi i Norge hatt en tidligproduksjon av grønnsaker under solfanger. –snøfri vår, –grus- og sandjord med et lav moldinnhold, –lite tele og vårfrost –helst stabil varme fra først i mai. (beste vilkår: fra Oslofjord og til Sør-Vestlandet) •Høy sommertemperatur er ikke alltid en selvfølge –Kvalitetsproblem i blomkål og kinakål. –Lavere avling i kålvekster og kepaløk. •Varm og våt høst gir gode vilkår for soppsykdommer V ESTOPPLAND F ORSØKSRING ———————————

9 Klima og jord: utfordringer •Risiko for frost om våren og høsten setter grenser for produksjon. –Eks.: I tidlige områder kan produsentene levere kinakål og/eller stilkselleri fra åker på seinhøsten, på et tidspunkt da konkurrentene i innlandet må ta varene ut fra lager. •Grensene for yrkesdyrking kan flyttes ved endring av dyrkingsteknikk og utvikling av nye sorter, men også av landbrukspolitikk (importrestriksjoner, m.m.). V ESTOPPLAND F ORSØKSRING ———————————

10 2. Dyrkingsmiljø •Fagkunnskaper •Teknisk hjelp •Arbeidshjelp i sesongen •Utstyr •Omsetningsapparater V ESTOPPLAND F ORSØKSRING ———————————

11 I ei bygd med omfattende, intensiv planteproduksjon er det lett å skaffe seg fagkunnskap, teknisk/sesong hjelp og utstyr + Omsetningsapparatet er ofte effektivt. Dyrkingsmiljø V ESTOPPLAND F ORSØKSRING ———————————

12 Politiske bestemmelser: regional og nasjonal –Blant annet: WTO i framtiden? –Importvern –Transportstøtte –Distriktstilskudd –Eksport •-støtte / -muligheter V ESTOPPLAND F ORSØKSRING ———————————

13 2. Markedsforhold •Før i tiden var lokalmarkedet og direkte salg den vanligste måten å omsette grønnsaker. •Fra slutten av ’80 tallet startet et stigende ønske fra omsetningsleddene at en produsent skulle kunne levere et produkt i avtalte kvanta gjennom lang tid. V ESTOPPLAND F ORSØKSRING ———————————

14 •Fremdeles er det slik at det er lettest å omsette varene til gode priser, og med små frakt- og salgskostnader, nær de store byene og tettstedene. •For mange grønnsakslag får forbrukeren et friskere produkt når produksjonen ligger i nærheten. Markedsforhold V ESTOPPLAND F ORSØKSRING ———————————

15 •Nåtid: –Produsentene er avhengig av leveringsavtale: det krever areal, kvantum og kvalitet. –Mottaksapparatet ” pris- politikk” : skaffer urettferdig økonomi i driften. •Kjedene/grossistene ”ønsker” overproduksjon - det gir dem overtaket i prisdiskusjonen. –Import av ”billig-grønnsaker” er en virkelighet som presser norske grønnsakspriser ned. –Dumping av grønnsaker ødelegger for alle. V ESTOPPLAND F ORSØKSRING ———————————

16 •Er vi i krisetid? –Hodekål: Tendens nedover. –Blomkål:Stabil. –Brokkoli: Liten tendens oppover - stabil. Truet av import. –Kålvekster:Generel tendes nedover –Isbergsalat:Markert nedgang. –Økologisk: I EU går opp (ca. 7% mer i 2008). I Norge: noen ganger opp, andre ganger vet vi ikke ? Usikkerhet i framtiden pga lav pris til produsentene og særlig pga politiske bestemmelser V ESTOPPLAND F ORSØKSRING ———————————

17 Framtiden? •Direkte salg fra gårdsbutikken er mer og mer populært blant forbrukeren. •Større fokus på kvalitet, ”kort-reist mat”, lokal mat, mat med særpreg, osv… •Øke interessen for: –Spesielle grønnsakslag –Nisjeproduksjon –Økologiske produkter Markedsforhold V ESTOPPLAND F ORSØKSRING ——————————— • Useriøse aktører – et problem for alle !!

18 •Er vi i en endringstid? øker interesser for: –Spesiallkål: •Spisskål, romanesco, lillablomkål, grønn-blomkål, minikål, grønnkål, osv… –Minigrønnsaker og smaksrot –Spesiallsalat: •lollosalat, mini- og romanosalat, escargoldsalat, friseésalat, ekebladsalat, feltsalat, div. bladsalat, ruccola, spinat, osv… –Krydder og urter i potte og friland Muligheter for Nisjeproduksjon V ESTOPPLAND F ORSØKSRING ———————————

19 •Nye grønnsaker: Nisjeproduksjon V ESTOPPLAND F ORSØKSRING ———————————

20 Nisje • Blomsterdyrking på friland til snitt • Foredling av grønnsaksprodukter V ESTOPPLAND F ORSØKSRING ———————————

21 Nisjeproduksjon Takk for oppmerksomhet !! V ESTOPPLAND F ORSØKSRING ———————————


Laste ned ppt "Muligheter for grønnsaksdyrking på Romerike. Francisco Granados Ringleder hagebruk Vestoppland forsøksring V ESTOPPLAND F ORSØKSRING ———————————"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google