Vestoppland forsøksring

Presentasjon om: "Vestoppland forsøksring"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vestoppland forsøksring
Muligheter for grønnsaksdyrking på Romerike. Francisco Granados Ringleder hagebruk Vestoppland forsøksring Hadeland Våronnmøte - presentasjon

2 Grønnsaksdyrking på friland
VESTOPPLAND FORSØKSRING ——————————— Grønnsaksdyrking på friland Disposisjon Noen generelle betraktninger: Klima og jord Dyrkningsmiljø Politiske bestemmelser Markedsforhold Nisje Hadeland Våronnmøte - presentasjon

3 Grønnsaksdyrking på friland
VESTOPPLAND FORSØKSRING ——————————— Grønnsaksdyrking på friland De viktigste grunnene til at visse områder har en konsentrert / mulig grønnsaksproduksjon: 1. Klima og Jord 2. Dyrkningsmiljø og Politiske bestemmelser, 3. Markedsforhold

4 1. Klima og jord Varmekrevende vekster ”Ikke varmekrevende vekster”
VESTOPPLAND FORSØKSRING ——————————— 1. Klima og jord For alle grønnsaksvekster har vi klimatiske grenser for yrkesdyrking. Varmekrevende vekster ”Ikke varmekrevende vekster”

5 Norske klima har sine begrensinger når det gjelder grønnsaksdyrking
VESTOPPLAND FORSØKSRING ——————————— Norske klima har sine begrensinger når det gjelder grønnsaksdyrking Eks. løk: Tidlig sorterne kan lett danne løk i en varmeperiode  midtsommeres og gi liten avling og sene sorter kan få problemer for å bli modne. Best avling, kvalitet og avmodning blir  i en vekstsesong med jevn og høy temperatur uten varmebølger og med en varm og tørr høst.

6 VESTOPPLAND FORSØKSRING ———————————
Klima og jord For de varmekrevende vekstene frilandsagurk, hagebønner, såløk og sukkermais, går grensa innenfor de varmeste kystbygdene på Sør-Østlandet og på Sørlandet. I utkanten av dyrkingsområdet og for de ”Ikke varmekrevende vekstene” må ofte produsentene nytte et langvarig oppal av planter, bruke solfanger eller sette i verk andre tiltak som øker produksjonskostnadene, og de må likevel akseptere mindre og mer variable avlinger enn der klimaet er bedre.

7 Klima og jord: utfordringer
VESTOPPLAND FORSØKSRING ——————————— Klima og jord: utfordringer Jordtypen påvirke løkaliseringen. Dyrking av kålvekster er ”mest vanlig” i område med leirholdig jord. Gulrot blir dyrket på sand-, silt- og myrjord. Det meste av grønnsakjordet har/bør ha et dypt og godt matjordlag. Foretrekkes lettjord framfor tungjord pga vanskeligheter med: stående vann, maskinarbeid, såing/planting høsting Effektive vatningsanlegg Kålrot kan dyrkes uten vatning.

8 Klima og jord: utfordringer
VESTOPPLAND FORSØKSRING ——————————— Klima og jord: utfordringer P.g.a. importrestriksjoner har vi i Norge hatt en tidligproduksjon av grønnsaker under solfanger. snøfri vår, grus- og sandjord med et lav moldinnhold, lite tele og vårfrost helst stabil varme fra først i mai. (beste vilkår: fra Oslofjord og til Sør-Vestlandet) Høy sommertemperatur er ikke alltid en selvfølge Kvalitetsproblem i blomkål og kinakål. Lavere avling i kålvekster og kepaløk. Varm og våt høst gir gode vilkår for soppsykdommer

9 Klima og jord: utfordringer
VESTOPPLAND FORSØKSRING ——————————— Klima og jord: utfordringer Risiko for frost om våren og høsten setter grenser for produksjon. Eks.: I tidlige områder kan produsentene levere kinakål og/eller stilkselleri fra åker på seinhøsten, på et tidspunkt da konkurrentene i innlandet må ta varene ut fra lager. Grensene for yrkesdyrking kan flyttes ved endring av dyrkingsteknikk og utvikling av nye sorter, men også av landbrukspolitikk (importrestriksjoner, m.m.).

10 2. Dyrkingsmiljø VESTOPPLAND FORSØKSRING ——————————— Fagkunnskaper
Teknisk hjelp Arbeidshjelp i sesongen Utstyr Omsetningsapparater

11 VESTOPPLAND FORSØKSRING ———————————
Dyrkingsmiljø I ei bygd med omfattende, intensiv planteproduksjon er det lett å skaffe seg fagkunnskap, teknisk/sesong hjelp og utstyr + Omsetningsapparatet er ofte effektivt.

12 Politiske bestemmelser: regional og nasjonal
VESTOPPLAND FORSØKSRING ——————————— Politiske bestemmelser: regional og nasjonal Blant annet: WTO i framtiden? Importvern Transportstøtte Distriktstilskudd Eksport -støtte / -muligheter

13 VESTOPPLAND FORSØKSRING ———————————
2. Markedsforhold Før i tiden var lokalmarkedet og direkte salg den vanligste måten å omsette grønnsaker. Fra slutten av ’80 tallet startet et stigende ønske fra omsetningsleddene at en produsent skulle kunne levere et produkt i avtalte kvanta gjennom lang tid.

14 VESTOPPLAND FORSØKSRING ———————————
Markedsforhold Fremdeles er det slik at det er lettest å omsette varene til gode priser, og med små frakt- og salgskostnader, nær de store byene og tettstedene. For mange grønnsakslag får forbrukeren et friskere produkt når produksjonen ligger i nærheten.

15 Dumping av grønnsaker ødelegger for alle.
VESTOPPLAND FORSØKSRING ——————————— Nåtid: Produsentene er avhengig av leveringsavtale: det krever areal, kvantum og kvalitet. Mottaksapparatet ” pris- politikk” : skaffer urettferdig økonomi i driften. Kjedene/grossistene ”ønsker” overproduksjon - det gir dem overtaket i prisdiskusjonen. Import av ”billig-grønnsaker” er en virkelighet som presser norske grønnsakspriser ned. Dumping av grønnsaker ødelegger for alle.

16 Hodekål: Tendens nedover. Blomkål: Stabil.
VESTOPPLAND FORSØKSRING ——————————— Er vi i krisetid? Hodekål: Tendens nedover. Blomkål: Stabil. Brokkoli: Liten tendens oppover - stabil Truet av import. Kålvekster: Generel tendes nedover Isbergsalat: Markert nedgang. Økologisk: I EU går opp (ca. 7% mer i 2008). I Norge: noen ganger opp, andre ganger vet vi ikke ? Usikkerhet i framtiden pga lav pris til produsentene og særlig pga politiske bestemmelser

17 VESTOPPLAND FORSØKSRING ———————————
Markedsforhold Framtiden? Direkte salg fra gårdsbutikken er mer og mer populært blant forbrukeren. Større fokus på kvalitet, ”kort-reist mat”, lokal mat, mat med særpreg, osv… Øke interessen for: Spesielle grønnsakslag Nisjeproduksjon Økologiske produkter Useriøse aktører – et problem for alle !!

18 Muligheter for Nisjeproduksjon
VESTOPPLAND FORSØKSRING ——————————— Muligheter for Nisjeproduksjon Er vi i en endringstid? øker interesser for: Spesiallkål: Spisskål, romanesco, lillablomkål, grønn-blomkål, minikål, grønnkål, osv… Minigrønnsaker og smaksrot Spesiallsalat: lollosalat, mini- og romanosalat, escargoldsalat, friseésalat, ekebladsalat, feltsalat, div. bladsalat, ruccola, spinat, osv… Krydder og urter i potte og friland

19 VESTOPPLAND FORSØKSRING ———————————
Nisjeproduksjon Nye grønnsaker:

20 VESTOPPLAND FORSØKSRING ———————————
Nisje Blomsterdyrking på friland til snitt Foredling av grønnsaksprodukter

21 Takk for oppmerksomhet !!
VESTOPPLAND FORSØKSRING ——————————— Nisjeproduksjon Takk for oppmerksomhet !!