Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Helse 1 Sykefravær − Kunnskapsstatus og problemstillinger SINTEF Helse Gruppe for arbeid og helse www.sintef.no/arbeidoghelse Utdanningsforbundet Solveig.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Helse 1 Sykefravær − Kunnskapsstatus og problemstillinger SINTEF Helse Gruppe for arbeid og helse www.sintef.no/arbeidoghelse Utdanningsforbundet Solveig."— Utskrift av presentasjonen:

1 Helse 1 Sykefravær − Kunnskapsstatus og problemstillinger SINTEF Helse Gruppe for arbeid og helse Utdanningsforbundet Solveig Osborg Ose, Heidi Jensberg, Randi Eidsmo Reinertsen, Mariann Sandsund og Jan Morten Dyrstad

2 Helse 2 Disposisjon  Bakgrunn  Er fraværet høyt? Utviklingstrekk og variasjoner  Sykelighet og sykefravær  Konjunkturer og sykefravær  Sykelønnsordningen og sykefravær  Kjønnsforskjeller i sykefraværet  Arbeidsmiljø og sykefravær  Livsstil og sykefravær  Oppsummering og avsluttende kommentarer

3 Helse 3 Bakgrunn  Sterkt fokus pga høye utgifter til folketrygden  Sykefravær som mål på  helsetilstand til arbeidsstyrken (lavt=sunn)  produktivitetsmål i offentlig og privat virksomhet (lavt=høy prod/effektivitet)  hvor godt arbeidsgiverne og arbeidstakerne tilpasser seg arbeidsmarkedet (seleksjon, arbeidstid, arbeidsmiljø, lønnskompensasjon m.m)  Sykefravær er svært komplekst og det er ingen enkle forklaringer på variasjoner i nivå og utvikling  fraværsterskel avhengig av helse, arbeidsplass, familieforhold osv.  sammenheng med andre velferdsordninger  Hva sier nyere forskning?

4 Helse 4 Legemeldt fravær ( )

5 Helse 5 Legemeldt fravær ( )

6 Helse 6 Legemeldt fravær etter næring

7 Helse 7 Undervisningssektoren

8 Helse 8 Førskole og grunnskoleundervisning, kjønnsforskjeller

9 Helse 9 Egenmeldt fravær ( )

10 Helse 10 Utvikling og nivå  Store variasjoner over tid  Hva skyldes det sterke fallet fra 2003/2004?  IA, nye sykmeldingsregler, fra aktiv til gradert sykmelding?  Sykefraværet i Norge er sannsynligvis høyt sammenliknet med andre land, men problematisk å sammenlikne nivå (pga ulik registrering, ulike sykelønnsordninger, næringssammensetning, systemforskjeller (andre trygdeordninger))  Fraværet er ikke spesielt høyt nå, men var det i 2003 /  Tendenser til økende kjønnsforskjeller?

11 Helse 11 Sykelighet og sykefravær

12 Helse 12 Sykelighet og sykefravær  Prevalens av visse sykdommer og plager har sammenheng med sykefravær, men ikke alltid.  Relativt stabile andeler sykepengetilfeller etter diagnose, men økt andel sykepengetilfeller blant gravide. Registreringsendring eller reelt?  Ikke sterk negativ utvikling i helse som kan forklare utvikling i sykefraværet

13 Helse 13 Konjunkturer og sykefravær

14 Helse 14 Press, disiplinering eller sammensetning Hvorfor observeres en negativ sammenheng mellom konjunkturer og sykefravær?  Presshypotesen  Lav ledighet og høykonjunktur betyr høyt tempo og mer utslitte og syke arbeidstakere.  Disiplineringshypotesen  Når ledigheten øker, øker sannsynligheten for å miste jobben og arbeidstakerne disiplineres. Når ledigheten går ned, fører dette til at det er lettere å finne ny jobb om en skulle miste jobben pga av fravær, slik at fraværet derfor øker.  Sammensetningshypotesen  Lav ledighet gjør at arbeidsgiverne har færre jobbsøkere å velge blant og må ansette flere marginale arbeidstakere. Dette betyr at i høykonjunktur er ”alle” sysselsatt og det er dermed flere som naturlig har et høyere fravær. Positiv samvariasjon kan komme av at økt ledighet betyr nedbemanning og det blir for stor belastning på de som er igjen og fraværet øker. Ledigheten går ned, oppbemanning og mindre belastning og fraværet går ned.

15 Helse 15 Sykelønnsordningen og sykefravær  Norge: sjenerøs sykelønnsording  Utformet gjennom 100 år og det er sterke interesser som ligger bak  Høyt fravær  Er det slik at land med sjenerøse sykelønnsordninger har høyest sykefravær?  Stort sett er det et slikt mønster, men det finnes viktige unntak og det er avhengig av hvilken kilde som brukes  Spesielt aktuelt  Generelt press på velferdsordninger  Endring i arbeidsgiverperioden  Innføring av karensdager  Er det slik at fraværet går ned om arbeidsgiverne for større ansvar for kostnadene?  Vet ikke dette  Nederland, har fraværet gått ned?  Sverige, januar For kort tid til at vi vet. Trenden med nedgang hadde begynt  Arbeidsgiverperioden i Norge økte fra 14 til 16 dager i 1998, men ingen synlig effekt  Uheldige insentivkonsekvenser?  Får arbeidsgiverne sterkere interesse i å kjenne til detaljer om vår helse?  Lavere inkluderingsgrad?

16 Helse 16  Effekt av karensdager eller ventedager på sykefraværet  Norge: 1974 (redusert fra 3 til 1 karensdag, siste fjernet i 1978)  AKU data- ingen effekt  NHO data – liberaliseringen i 1978 gav signifikant høyere fravær og innstrammingen i 1984 (EM redusert fra 6 til 4) gav lavere sykefravær.  Ikke sikkert disse sammenhengene gjelder i dagens arbeidsmarked  Sverige  Innføring av en karensdag i 1993 gav redusert forekomst av fravær, men økt gjennomsnittslengde. Effekten avhengig av mange faktorer både knyttet til jobben og til forhold utenfor jobben.  Påvirker ikke fraværet til personer med langvarige og alvorlige sykdomsproblemer.  Kvinner med tungt arbeid ble ”rammet”  Kortsiktig effekt dominert av lengre og alvorligere fravær  NB: Sykenærvær

17 Helse 17 Kjønnsforskjeller i sykefraværet

18 Helse 18 Forskning på kjønnsforskjeller i sykefraværet  Nesten alle studier har med noe om kjønnsforskjeller  Alle viser at kvinner har høyere fravær  Forklaringene er mange:  Svangerskap  Økt andel av sykepengetilfellene. Reelt eller pga endret registreringspraksis.  Flere studier viser at fraværet blant gravide er høyt (kvalme, bekkenplager eller ryggsmerter).  Sykmeldes gravide for ofte?  Familiesituasjon, antall barn, dobbel byrde, kanskje heller dobbel samvittighet (jobb og hjemme). Total arbeids og fritidsbyrde er høyere for kvinner enn menn i Finland. Komplekst: Er plikter byrde eller givende aktivitet? Varierer mye. Nederlands studie viser sterk sammenheng mellom grad av konflikter arbeidsliv/familieliv og sykefravær.  Kvinner mer sårbare enn menn? Finsk studie viser at kvinner er mer sårbare enn menn etter dødsfall eller sykdom i familien, noe som resulterer i høyere sykefravær, mens en annen studie finner det motsatte.

19 Helse 19  Vi vet mindre om årsakene kan være:  Ulikeheter i inntekt?  Grad av fleksibilitet i arbeidstiden?  Karrieremuligheter?  Yrker med negativ helseeffekt? (kvinner er overrepresentert i yrker med høyt sykefravær grunnet problemer med psykisk helse)  Annet behandlingsforløp?  Grad av likestilling i parforholdet?  Drevet av uobserverbare forskjeller?

20 Helse 20 Arbeidsmiljø og sykefravær Arbeidsmiljø og sykefravær er et stort forskningsfelt og er klart det området det er publisert mest på i sykefraværsforskningen  Fysisk arbeidsmiljø  Mange studier på rygg og skulderplager og sykefravær. Forventet sammenheng finnes. Plager gir fravær  Arbeidsstillinger og fysiske plager. Forventet sammenheng finnes. Dårlige arbeidsstillinger gir fysiske plager.  Støy og støv er viktig i de tradisjonelle industriyrkene, stor innsats for å redusere denne typen negativt arbeidsmiljø, men fortsatt problemer med disse.  Støy også en viktig negativ arbeidsmiljøfaktor i skoler og barnehager.  Er det de samme faktorene som påvirker helseplager som påvirker sykefravær?  Eks ryggsmerter: Arbeidsmiljø påvirker forekomsten av ryggsmerter, mens det i hovedsak er individuelle egenskaper som bestemmer hvorvidt en person med slike plager blir sykmeldt.  Egen innflytelse er svært viktig

21 Helse 21  Psykososialt arbeidsmiljø (virkning av mellommenneskelige forhold)  Krav-kontroll-støtte (Karasek)  Høye mentale krav og lite påvirkningsmuligheter utgjør den største risikoen for negativt stress og sykefravær. Støtte er positivt og kan redusere negativt stress.  Mange studier som bekrefter denne teorien, men stor variasjon i risikofaktorer mellom ulike yrker og organsiasjoner.  For eksempel en svensk studie viser at langtidssykemeldte i høyere grad enn andre opplever å ha psykisk anstrengende jobber. Økt andel av denne typen jobber i løpet av og etter 1990 tallet.  Mobbing kan være et økende fenomen (eller bare økt fokus?). Hvordan måle mobbing? Noen sammenhenger er funnet, for eksempel depresjon, kroniske sykdommer, høyere kroppsvekt.  Psykososiale faktorer kan synes å være viktigere for kvinner. Opplever ting ulikt?  Bedriftskultur: Peer-gruppe effekt. Trendsettende grupper. Holdninger.

22 Helse 22  Organisatoriske endringer/omstillinger kan påvirke arbeidsmiljøet  Generelt finnes det at endringer som oppleves som positive gir reduksjon i fraværet og vice versa.  De fleste undersøkelser om organisatoriske endringer ser på følgene av nedbemanning. Dette kan gi endringer i arbeidsforhold, sosiale relasjoner og helserelatert atferd som kan påvirke opplevelsen av jobbsikkerhet og trivsel.  Fusjoner og fisjoner gir stort sett de samme effektene og de samme risikofaktorene er involvert  Lite forskning på sykefraværseffekter av omstillinger/reformer i skolen

23 Helse 23 Oppsummering arbeidsmiljø  Investering i arbeidsmiljø: Hvem, hva, hvordan og når?  Forskningsresultatene er i samsvar med ”sunn fornuft”. Det vi tror har betydning for sykefraværet har betydning.  Spørsmålet er mer hvor stor betydning arbeidsmiljø har for sykefraværet.  Finnes universelle sammenhenger?  Har for eksempel arbeidsmiljø større betydning i skoler og i barnehager enn på andre arbeidsplasser?  Effekt av ”Den gode leder”?  Kan for eksempel skoleledelse forklare forskjeller i fravær / utstøting mellom skoler?

24 Helse 24 Livsstil og sykefravær  ”Samlebegrep som omfatter summen av enkeltpersoners levevaner: feks døgnrytme, kosthold, seksualliv, alkoholforbruk tobakksrøyking, fysisk aktivitet, arbeidsforhold og sosialt liv” med.ordbok. Forskningen tar opp problemstillinger rundt:  fysisk aktivitet  røyking  alkohol  overvekt/fedme

25 Helse 25 Fysisk aktivitet  Økt trening, men  Redusert daglig aktivitetsnivå  Over halvparten av den voksne befolkningen har et for lavt aktivitetsnivå  Aktivitetsnivå er avhengig av sosial status  Flere med høy utdanning enn med lav utdanning mosjonerer  Foreldres aktivitetsnivå er viktig for barns aktivitetsnivå  De som er fysisk aktive i barne- og ungdomsårene vil også med stor sannsynlighet være fysisk aktive i voksen alder

26 Helse 26 Fysisk aktivitet og sykefravær  Godt dokumentert at fysisk aktivitet gir gunstige effekter på en rekke helseparametre, men begrenset litteratur på effekten av fysisk aktivitet i forhold til sykefravær  Fysisk aktivitet i fritiden gir lavere sykefravær (muskel- skjelettlidelser)  større gevinst for de med stillesittende arbeid  Fysisk aktivitet på arbeidsplassen: mindre entydige resultat  Hvor store mengder fysisk aktivitet som er nødvendig for å oppnå reduksjon i sykefraværet?  Uklart, men sannsynligvis mellom 1 og 3 ganger i uken  Gravide: Moderat fysisk aktivitet, for eksempel vannaerobic kan være bra.  Hva betyr dette?  Er det for eksempel arbeidsgivers, politikere eller vår egen oppgave å legge til rette for fysisk aktivitet?

27 Helse 27 Røyking  England: 34 millioner arbeidsdager er tapt hvert år pga røykerelaterte sykdommer.  Tyskland: Røyking er ansvarlig for 47 % av de totale kostnadene ved KOLS, slag, hjertesykdom, aterosklerose og lunge-, strupehode – og munnkreft.  Selv om færre røyker, vil kostnadene forbli høye og vi vil ikke ha like lave kreftrater som på 1950 tallet før i  Røykere har økt hyppighet av sykefravær  For eksempel i helsevesenet er det funnet at røykere har større risiko for sykefravær, spesielt når sykefraværet skyldes ryggsmerter (?).  En studie viser at eksponering av tobakksrøyk i hjemmet i barndommen gir økt risiko for langtidssykefravær

28 Helse 28 Alkohol  Sykefravær relatert til høyt alkoholforbruk  Akutte effekter (ulykker og bakrus som svekker arbeidskapasitet og dermed økt risiko for sykefravær)  Kronisk høyt alkoholforbruk gir økt risiko for en rekke somatiske og psykiatriske sykdommer som kan være årsak til sykefravær  Mange studier viser at personer med høyt alkoholforbruk har økt hyppighet av sykefravær. Mer uklart hvor sterk effekten er, men  Studie fra Sverige: 1 liter årlig økning i totalt forbruk var forbundet med 13 % økning i sykefraværet blant menn.  U-formet sammenheng er funnet i flere studier  Høyere forbruk av alkohol blant arbeidsløse unge menn skyldes i hovedsak seleksjon, de med høyere alkoholforbruk har større sannsynlighet for å bli arbeidsløse.  Kort eller langtidsfravær – avhengig av type drikkemønster?

29 Helse 29 Overvekt / fedme  Kroppsvekten i den norske befolkningen har økt i løpet av de 10 siste årene  Barn og unge, arbeidsstyrken i nær fremtid  Redusert daglig fysisk aktivitet  Lite forskning, men funn kan tyde på at overvektige personer har høyere sykefravær sammenliknet med personer som ikke er overvektige. De opplever også flere skader på arbeidsplassen.

30 Helse 30 Oppsummering og kommentarer  En del nye forskningsresultater og nye tema  Fraværet økte jevnt fra 1994 til 2003/2004, så sterk reduksjon, men øker igjen de siste kvartalene  Variasjon i sykelighet forklarer ikke utviklingen i sykefraværet  Astma, KOLS og psykisk lidelser økende årsak til sykefravær  Sammensetningseffekten er ikke utforsket godt nok – forklarer variasjon?  Kjønnsforskjeller har mange årsaker og viktige spørsmål er ubesvart  Hvor mye av fraværet skyldes forhold på arbeidsplassen – ledelse og miljø?  Livsstil kan ha stor betydning, særlig for de med lav utdannelse  Lite forskning fra Norge  Bør utarbeides en egen kunnskapsstatus på sykefravær/tidligpensjonering i skolen?


Laste ned ppt "Helse 1 Sykefravær − Kunnskapsstatus og problemstillinger SINTEF Helse Gruppe for arbeid og helse www.sintef.no/arbeidoghelse Utdanningsforbundet Solveig."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google