Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Nordområdesatsing i praksis Konsekvenser for sjømatnæringen Tromsø 22. oktober 2008.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Nordområdesatsing i praksis Konsekvenser for sjømatnæringen Tromsø 22. oktober 2008."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nordområdesatsing i praksis Konsekvenser for sjømatnæringen Tromsø 22. oktober 2008

2 Hovedpunkter •Sjømatnæringen med verden som marked •Forbrukertrender i endring •Behov for rent hav •Bærekraftig forvaltning •Fiskerienes betydning for Nordområdepolitikken •Nordområdepolitikkens betydning for fiskeriene

3 Norsk sjømat – en global råvare •27 millioner måltider pr. dag •10 milliarder måltid pr. år •1 – 2 mrd mennesker pr. år •Til mer enn 140 land

4 Puerto Rico Canada Kina Globalisering

5 Norge - Chile CHILE NORGE

6 Wildfish catch: Fishing portsAquaculture (sea): sites (+700 shellfish)

7 Ringvirkninger Undersøkelse gjennomført for FHL av SINTEF

8 Direkte virkninger ; Direkte leveranser av varer og tjenester til drift og investeringer. Fiskeri- og havbruksnæringens verdikjede Organisasjoner Leverandører teknologi Forvaltning Leverandører eks.fôr, tjenester Forsikring Forskning Konsulenter/rådgivning Transport Oppdr ett Mott ak Fang st Foredli ng Gros sist Kjerneaktiviteter Slakt ing Varer og tjenester til underleverandører mv. Ringvirkninger i næringslivet ellers Varer og tjenester til underleverandører mv.

9 Sjømatnæring i siget •FNs matvareprogram har pekt på at havbruksnæringen har et ansvar for å forsyne en stadig økende befolkning med mat •Havbruksproduksjonen har vokst, men vil vokse ytterligere med utvikling av stadig nye markeder og differensiering av produkter •Betydelig muligheter i nye arter vil ytterligere bidra til å øke næringens betydning •Den tradisjonelle næringen stagnerer, vekst og utvikling avhengig av firere rammevilkår

10

11 Sjømateksport på 2,2 mill t

12 Forbrukertrender i endring •Økt fokus på helse og kosthold •Økt fokus på klimaregnskap •Økt fokus på bærekraftig forvaltning og lovlig fiske •Global matvaretilførsel – Norge kan bidra

13 Sjømat er trendy

14 Hurtigmat endrer image

15 Spis dobbelt så mye fisk! •Konklusjonen fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet:  Norsk sjømat er sunn og trygg – det er langt smartere å spise fisk enn å la være.  Anbefaler å spise fire måltider eller mer i uka med fisk og sjømat. •Vårt omdømme og vår næring er basert på at vi har et rent havmiljø som gir sunn og trygg mat

16 Et rent og rikt hav •Resolusjon fra FHLs generalforsamling 2007: – Økt sjøsikkerhet og økt beredskap ved akuttutslipp langs hele norskekysten. – Det skal ikke være skadelige utslipp fra ny og eksisterende oljeaktivitet. – Nasjonalt og internasjonalt fokus slik at radioaktive utslipp til sjø reduseres betydelig. – Utslipp til havmiljøet fra øvrige aktiviteter skal reduseres til et minimum. – Tidligere tiders miljøsynder må kartlegges og ryddes opp i eller sikres på annen måte.

17 Resolusjon, forts •Generalforsamlingen pekte på tre konkrete og aktuelle saker: – Forliset av lasteskipet ”MS Server” utenfor Fedje viser at oljevernberedskapen i Norge er utilstrekkelig. Myndighetene må iverksette hastetiltak for å få beredskapen opp på et akseptabelt nivå. – Heving av ubåten med kvikksølvlast utenfor Fedje må utredes grundig. – Norske myndigheter må ha fullt fokus på forholdene rundt Sellafield for å hindre utslipp av radioaktive stoffer til norske havområder.

18 Havari av oljetankeren Prestige •3000 kilometer kystlinje berørt • personer i fiskeri- og skalldyrnæringen berørt •Totale kostnader 40 milliarder kroner.

19 Krav til sjøsikkerhet •Norge må benytte tilgjengelige IMO- virkemidler for å stille krav til skipsfarten utenfor vårt territorialfarvann •Seilingsledene må lenger ut fra kysten! •Slepebåtkapasiteten må økes langs store deler av kysten! •Trafikkseparasjon •Trafikkovervåking

20 Krav til oljevernberedskap •Tilgjengelig langs hele kysten: – Utstyr for krisetømming av tanksskip – Utstyr for å ”se i mørket” – Effektive oljelenser ved høyere bølger og oljeopptakere for alle typer olje •Nødhavner og strandsettingsplasser må vurderes på nytt → Oljevernberedskapen myndighetenes ansvar - må være god nok uavhengig av petroleumsaktivitet på norsk side!

21 Konklusjon etter Server •Mest kostnadskrevende oljevernaksjonen i Norge •Konklusjon fra Kystverket og IUA Bergen: “Det er betydelig potensial for forbedring av ressurs- og logistikkfunksjonen”

22 Konklusjon, forts •Oppdrett definert som næringsinteresse og dermed lavest prioritet for tilgang til lenser og skjerming. •Anbefaling: Ved hendelser med større utslipp vil en ikke har ressurser til å prioritere anleggene. Et mulig alternativ at oppdrettere selv organiserer og oppretter egne depoter med lenser. Tilstrekkelig oljevernberedskap er myndighetenes ansvar! Levende fisk i anleggene som må prioriteres høyere.

23 U-båtvrak ved Fedje •Tilrådning tiltak fra Kystverket i august •Kostnad mill ved isolering •Kostnad opp til 500 mill ved heving • m 2 med forurenset masse rundt u-båten – må også ryddes opp Tiltak som iverksettes må være basert på best tilgjengelige teknologi og midler må avsettes på statsbudsjettet for 2009!

24 Statsbudsjettet 2009: Sikre rene havområder ved: •Økt oljevernberedskap. Behov for 200 millioner kroner. •Slepebåtkapasiteten må styrkes langs hele kysten. •Økte bevilgninger til tømming av skipsvrak. Stor forurensningsfare fra 30 vrak, moderat fare fra ca Behov for flere milliarder. •Økt opprydding i forurensede sedimenter. 30- talls områder med kostholdsråd på sjømat. Bevilget 112 mill i 2008, anslått kostnad 8-20 mrd.

25 Havbruk er mest bærekraftig 100 kg fòr gir (karbohydrat, fett, protein)

26 ……….og mest miljøvennlige (CO2 ekvivalenter/kg)

27 Laksen er matbordets klimavinner •Forprosjekt fra Sintef: – 1 kg laksefilet gir 3 kg utslipp av CO 2 •Til sammenligning*: – Storfe: 15,8 kg CO 2 – Svin: 6,4 kg CO 2 – Kylling: 4,6 kg CO 2 •Framtiden i våre hender viser at annen sjømat også er klimavinnere. FHL vil følge opp med klimaundersøkelser for hele sjømatsektoren *) Dansk studie: Faculty of Agricultural Sciences et al (2007)

28 Fortsatt behov for fokus på UUU •De norske posisjonene har bidratt til å løfte UUU-fisket på den internasjonale agenda •EUs politikk mot illegalt fiske •Anslag viser nedgang i illegalt fiske i Barentshavet. Positive tilbakemeldinger fra markedene støtter opp under dette – i 2003 til i 2007 (Fi.Dir.) •Sentralt å forplikte havnestater og flaggstater •Budsjettmessige rammer for å sikre fortsatt sterkt norsk fokus; Fiskeridirektoratet og kystvakten •Viktig også med myndighetskontroll og gjennomsiktig handel på norsk side •Ressurskontrollen og kontroll med førstehåndsomsetningen sentralt i den norske kontrollen

29 Miljøsertifisering av norske fiskeri •Markedskrav om bærekraftig fiske •Internasjonalt anerkjente miljømerker •Miljøsertifisering av våre fiskerier i regi av næringen i fellesskap •Sei MSC sertifisert – Reker sertifisert av Friends of the Sea – Nordsjøsild, makrell, torsk og hyse under sertifisering i regi av MSC – Reker under sertifisering av Krav •I tillegg private initiativ – Domstein og Enghav i prosess for MSC sertifisering av torsk og hyse – Gunnar Klo AS har krav sertifisert torsk og hyse – Aker MSC sertifisering av krill •Politisk viktig å sikre en fortsatt god og bærekraftig forvaltning •Viktig med fortsatt fokus på UUU fiske

30 Transport helt avgjørende •Avhengig av biltransport •Transport fra fiskeribedrifter langs hele kysten •Møre og Romsdal – 26% av eksporten •Krav til transporttid •Kostnad ved skifte i transporten •Transport inn til knutepunkter •Positiv til utvikling av bane og båttransport, men glem ikke vegen

31 •Laksesaken EU og USA •Ørretsaken EU •Forbedret markedsadgang for sjømat til EU ved reforhandling av det norske EØS-bidraget •Adgang for rødfisk og pelagisk fisk til Russland •Bedre markedsadgang gjennom Doha-runden i WTO - Generell reduksjon i tollsatsene - Større terskel for bruk av antidumpingtiltak •Sikre forbedret markedsadgang ved tiltredelsesforhandlinger til WTO •Tekniske handelshindringer. Sertifikater for dokumentasjon av lovlig fangst? •Bilaterale avtaler/avtaler gjennom EFTA Markedsadgang – sentrale aktivitetsområder

32 Fiskerienes betydning for Nordområdepolitikken •Norge som fiskeri- og kyststat •Nordområdene av stor betydning for norsk verdiskapning og velferd •Fiskeri- og havbruk som evigvarende ressurser •Norsk suverenitet over store havområder •Uavklarte havområder (Gråsonen, Smutthullet etc) •Felles forvaltning av viktige fiskerier – Norsk-russiske fiskeriforhandlinger – Trepartssamarbeidet – Fempartssamarbeidet •Nyttegjøring av norske andeler (hyse, sei etc) •Tydeliggjøring av handelspolitikkens betydning

33 Nordområdepolitikkens betydning for sjømatnæringen? •Handelspolitikk avgjørende for å sikre vareflyt •Tilgang til ressursene for norske næringsinteresser •Politikk som sikrer konkurransekraft og næringsmessig utvikling •Sikring av rent hav og et godt omdømme •Grensekontrollstasjoner •Infrastruktur (pris- og kostnadsvekst eller politisk satsingsområde)

34 Tåke, tåkeprat eller nordområdesatsing? •OL-tåka lagt seg over Tromsø? – Lukten av fiskeslog •Tåka over Holmenkollen? •Tåka på Grünerløkka? – Agn som den store miljøutfordringen? •Forståelsen av at Norge er en kyststat?

35


Laste ned ppt "Nordområdesatsing i praksis Konsekvenser for sjømatnæringen Tromsø 22. oktober 2008."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google