Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Ibn Khaldūn – perspektiver på vitenskapen om sosial organisering, og tilhørende metode 1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Ibn Khaldūn – perspektiver på vitenskapen om sosial organisering, og tilhørende metode 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Ibn Khaldūn – perspektiver på vitenskapen om sosial organisering, og tilhørende metode 1

2  Ibn Khaldūn og hans tid …  Verkets oppfattelse  Form og struktur  Oversettelsen  Vitenskapen om al-ˤumrān  Kapittelinndelingen m.m.  Metodiske faser  Oppsummeringer Perspektivene i al-Muqaddimah 2 Muntlig kommunikasjon er edlere enn skriftlig.

3 Ibn Khaldūn ( ) 3

4 Alhambra i Granada Naṣridenes Hovedstad (1238–1492) 2 av 17 Den siste maurer ble kastet ut av Granada i Mange reiste til Nord-Afrika, særlig Tunis Preget av kulturelle og vitenskapelig oppblomstring … Maurernes tid på Den Iberiske halvøy 711–1492 4

5 Ibn Khaldūn og forholdene i Tunis • Ḥafṣidene i Tunis (1228–1574) • Den store pesten, Tunis i 1349 Berberområet • 1365–1374 vanskelige år • Ibn Salāmahs festning der al-Muqaddimah ble til » وكأنما نادى لسان الكون في العالم بالخمول والانقباض، فبادر بالإجابة « 5

6  Verkets oppfattelse  Form og struktur  Oversettelsen Al-Muqaddimah 6

7 Al-Muqaddimahs oppfattelse i Vesten. 1892– – –  Historikeren Arnold Toyenbee  Orientalisten Franz Rosenthal  Sosiologen Olivier Carré «…undoubtedly the greatest work of its kind that has ever yet been created by any mind in any time or place.» [Arnold J. Toynbee, A Study of History (2d. ed.; London, 1935), III, 322.] «Many ideas, discussed in the European West long after Ibn Khaldūn’s time, were found, amazingly enough, not to be as new as had been thought, but to have been known, in their rudiments at least, to the northwest African of the fourteenth century who founded a ‘new science’ in his al-Muqaddimah. » [Rosenthal, vol. 1: xxiv, xxxvi, xxxviii. ] «Les ouvrages recensés ici invitent à lire et relire le texte même des Prolégomènes, à le commenter ligne a ligne, à dresser un relevé exhaustif de la carrière textuelle de chacun des concepts-clés comme le suggère V. Monteil […] Après quoi, les Prolégomènes serviraient en vérité d'introduction à la sociologie du Proche-Orient moderne […]» [«A Propos De La Sociologie Politique D'ibn Khaldūn.» Revue Française de Sociologie 14 (1973): 115–123. ] 7

8 Al-Muqaddimahs oppfattelse i Midt-Østen 1947– 1889—1973  Forfatteren Taha Hussein  Sosialantropologen Aziz al-Azmeh «.. klar over min egen ufullkommenhet når jeg sammenligner med arbeider av lærde fra forskjellige epoker. Jeg vedkjenner meg min utilstrekkelighet.» «Much is usually said about Ibn Khaldūn's method. It is generally assumed that his was a scientific method without very much specification. It is a curious fact indeed that, although Ibn Khaldūn's method is usually extolled, there are very few studies specifically devoted to this matter.» [Azmeh (Al-), Aziz. Ibn Khaldūn in Modern Scholarship: A Study in Orientalism. London: Third World Centre for Research and Publishing, 1981: 274. ]  Ibn Khaldūn 1332—1406 som i 1917 fullførte en doktoravhandling om Ibn Khaldūn, under ledelse av sosiologen Émile Durkheim og orientalisten Paul Casanova, mente at det var en overdrivelse å kalle Ibn Khaldūn sosiolog. «Wissen» ikke om «Wisswnschaft». [Hussein, Taha. Étude analytique et critique de la philosophie sociale d'Ibn-Khaldoun. Paris: Pedone, 1917.} Al-muqaddimah: Form og struktur ➛ 8

9  Form og struktur Al-Muqaddimah 9

10 • Flere manuskripter : nr. 1936, av Atif Efendi • Stil: rytmisk prosa • Kapittelinndelingen • Ingen punktum eller komma • Korte setninger og gjentagelser • Farger og fargenes betydning • Innledningen Al-Muqaddimah: Form og struktur العالم بستان

11  Oversettelsen Al-Muqaddimah 11

12 Oversettelsen: begrepstabeller … 12 • Begreper i al-Muqaddimah Antall ganger: - al-ˤumrān 300, - al-aḥwāl 400, - alladhī huwa 85, - az-zirāˤah 29 osv. Tyrkere (1730), De Slane (1862, 1865 og 1868) Quatremère (1858), Rosenthal (1958) – den mest pålitelige. For mer info om manuskripter, se Rosenthal. • Oversatte manuskripter • Forlaget + vol.: ÷ fotnoter og indekser » كثرة التواليف واختلاف الاصطلاحات «

13 Oversettelsen: viktige begreper • Begreper det er lett å feiltolke • Geografiske navn: Andalucia. Det romerske hav …  al-ˤumrān: et operativt begrep… (÷ befolkning, jordbruk)  al-ˤarab ± «urbefolkning» [arabere, tyrkere, kurdere og turkmenere].  Fortolkningsramme: Makt, overskudd, håndverk, vitenskap [mulk, kasb, ṣanā’iˤ og ˤulūm]  al-kasb: overskudd … (± profitt = ribḥ)  Definisjon: tingen i sitt vesen og i kontekst • Viktige metodiske begreper 13

14  Vitenskapen om al-ˤumrān  Kapittelinndelingen Al-Muqaddimah 14

15 Sosial organisering og forholdene i verden («samfunnsgeografi…») Al-Muqaddimah 15  Vitenskapen om al-ˤumrān: «al-ˁumrān al-basharī» og «al-ijtimāˁ al-’insānī»

16 Al-Muqaddimah ble ferdigskrevet i 1377 «I boken forklarer jeg hvilke forhold som bestemmer vekst og utvikling samt urbanisering og substansielle og aksidensielle forhold som gjenspeiler seg i menneskenes kår i verden. Dette skjer på en måte som lar deg forstå og verdsette hvordan og hvorfor ting er som de er…» [Metodiske rudimenter] Hensikten med al-Muqaddimah «Innholdet i boken har jeg bearbeidet nøye […] Blant de ulike mulighetene har jeg valgt en spesiell fremgangsmåte og en original metode.», sier Ibn Khaldūn. Vitenskapen om al-ˤumrān ➛ 16 Ibn Khaldūns kritikk av sine samtidige støttes av R. Nicholson (1868–1945): «Dette er en tid for etterligning og kompilering.»

17  De enkelte kapitlene Al-Muqaddimah 17 Nomadesamfunn Sentrum Jordbruk Husdyrhold Kap. 1 og 2 Kap. 3 – 6

18 Nomadesamfunn Sentrum Jordbruk Husdyrhold Sosial organisering og forholdene i verden • Sykdom kommer fra magen. • Samfunnsstruktur: Kap. 1 og 2: Natur og klimatiske forhold - Periferien er ofte dominert av sentrum, men kan kuppe makten i sentrum … • Hudfarge: «De svarte blir mørke av sol og hete. Slaverne blir lyse og huden tander.» [Avicenna] - For mye mat gir en blass og frastøtende figur, forårsake sløvhet … - Egypt livsglede ≈ Fez bekymringer Iboende egenskaper Kap. 3 – 6 ➛ 18 Samfunnsgeografi • Karakteregenskaper og klima: - Masˤūdī: Lyst sinnelag, lett bevegelighet og munterhet: (Galenos & al-Kindī) ≈ Kystbefolkning

19 2. Overskudd … Kap. 3 – 6: Samfunnsforhold (aḥwāl). En fortolkningsramme 1. Kongestyre 4. Vitenskap 3. Håndverk Nomadesamfunn Sentrum Jordbruk Husdyrhold Sosial organisering og forholdene i verden 19

20 Økonomen Arthur Laffer Kap. 3: (mulk) Kongestyre • ˤAṣabiyyah «gruppelojalitet» ➛ fire generasjoner (120 år) … • Off. øk. Skattekrav og skatteinntekter… • Vekst og utvikling krever en samordnet politikk • Den beseirede etterligner seierherren 20

21 Kap. 4: (kasb) Overskudd • Rikdom: forskjell mellom små og store bysamfunn: «Fuglen daler ned der det er korn å finne, og søker gavmilde personers fornemme hus.» • Multiplikatoreffekt : «[…] Overskuddet i byen blir doblet nok en gang. Markedet for produktivt arbeid vokser mer enn første gang. Slik fortsetter det ved andre og tredje økning.» • Rask lønnsomhet og avkastning skjer gjennom spekulasjon i bygninger, gårder og produkter. 21

22 Kap. 5: (ṣanā’iˤ) Håndverk • Tjene en herre er ikke en naturlig levevei, men «mennesket er barn av sine vaner, ikke sine forfedre.» • Overskudd er verdien av menneskets arbeid • Profesjoner og håndverk blir perfeksjonert i bysamfunn. Alle håndverk har sine mestere. Dyktighet + + ÷ ÷ ÷ + Ærlighet 22

23 Kap. 6: (ˤulūm) Vitenskap • Tankestadiene: -Differensiering -Eksperimentering … -Teoridannelse … • Til lærerne: tre pedagogiske etapper. • Til studentene: Tese-antitese. Logikk. Terminologi. Dialog. Vi tenker i bilder. Fra 4 til 8 ➛ 23 Makt, overskudd, håndverk, vitenskap [mulk, kasb, ṣanā’iˤ og ˤulūm]

24 Samfunnsdynamikk: Secretum Secretorum Soldatenes støtte betales med penger Penger er et middel til livsopphold som er anskaffet av undersåttene Unerståttene er tjenere beskyttet av rettferdighet Rettferdighet er velkjent, og gjennom den fortsetter verden å bestå Verden er en hage og dynastiet er dens gjerde Dynastiet er en myndighet som hviler på gode retningslinjer Retningslinjene er politikken som herskeren vedtar Herskeren er institusjonen som støttes av soldatene Aristoteles, Anōsharwān, dommer aṭ-Ṭurtūshī, persiske og indiske vismenn osv. Metodiske faser ➛ 24

25 Secretum Secretorum يا اسكندر … ولو لم ابعث اليك غير هذا الشكل لكان كافيا 25 • Geometri opplyser intellektet og klarner tanken. • Det ble påstått at følgende setning stod skrevet på Platons dør: «La ingen som er uvitende i geometri komme inn i vårt hus.»

26 • Måtehold er en dyd som gir godt førerskap og som leder til fremgang. • Rettferdighet er samfunnets pillar. • Sentrum er avhengig av periferi. • «Mennesket er politisk av natur» Sosial organisering og samarbeid: rådføring og delaktighet og det som følger av dette, dvs. gjensidig hengivenhet, vennskap og fred. Oppsummering–1 Nomadesamfunn Sentrum Jordbruk Husdyrhold »"‏ الانسان مدني بالطبع "‏ اي لا بد له من الاجتماع الذي هو المدينة في اصطلاحهم وهو معنى العمران ‏.«‏

27  Metodiske faser  Oppsummering Al-Muqaddimah 27

28 • Fra tidligere nevnte prinsipper og feil: Historikere og andre forskere aksepterte overleveringer, fete eller magre, uten å undersøke grunnleggende prinsipper, sammenligne med lignende fenomener eller granske ved hjelp av logikkens målestokk eller kunnskaper om det værendes iboende egenskaper «al-wuqūf ˤalā ṭabā’iˤ al-k’ināt». De brukte ikke dømmekraft og kritisk innsikt i behandlingen av overleveringene. På denne måten fjernet de seg fra sannheten og gikk vill i en ørken av fantasier og feil. Syv årsaker til hvorfor feil oppstår: 1.Partiskhet «tashayyuˤ li l-arā’» 2.Ukritisk tiltro til formidlere «ath-thiqah bi n-naqilīn» 3.Uvitenhet om en hendelses hensikter «adh-dhuhūl ˤan al-maqāṣid» 4.Antagelser om å kjenne sannheten «tawahhum aṣ-ṣidq» 5.Manglende samsvar med virkeligheten «al-jahl bi taṭbīq al-aḥwāl ˤalā-l-wāqiˤ» 6.Lovord om makthaverne for å oppnå egen vinning «ath-thanā’ wa l-madḥ» 7.Uvitenhet om grunnleggende forhold som angår vekst og utvikling «al-jahl bi ṭabā’iˤ al-aḥwāl fi-l ˤumrān» «taṭbīq al-aḥwāl ˤalā-l-wāqiˤ» ➨ «ṭabā’iˤ al-k’ināt» ➨ «ṭabā’iˤ al-aḥwāl fi-l ˤumrān» Metodiske prinsipper gjennom avsløring av mangler og feil 28

29 1. Undersøke grunnleggende prinsipper 2. Sammenligning med det nære 3. Dybdeanalyse: • ved hjelp av logikk [Secretum Secretorum] • ved hjelp av det værendes iboende egenskaper [ ṭabā’iˤ al-kā’nāt ] • ved hjelp av kritisk innsikt Metodiske betraktninger [... لم يعرضوها على ] Ingrid Marie & Gravenstein 29

30 Makt الملك Overskudd الكسب Håndverk الصنايع Vitenskap العلوم Tingen «i sitt vesen» og «i sin kontekst» Genus proximum. Nærmere høyere slektskap الجنس Differentia specifica. Differensierende artsforskjell الفصل «az-Zāt: Ṭabā’iˤ al-kā’ināt» «al-fiˤl: Ṭabā’iˤ al-aḥwāl» Styrke القوة Omfang og Betydning مقدار العظمة Det værendes iboende egenskaper Sosioøkonomiske forhold «Enhver hendelse, i sitt vesen (az-Zāt) eller som resultatet av en handling (al-fiˤl), må nødvendigvis ha iboende egenskaper som er spesifikke så vel for hendelsen i seg selv som for de tilfeldige forhold som ledsager den.» MS

31 Eksemplifisering: ṭabā’iˤ ↔ taṭbīq Det værendes Iboende egenskaper «ṭabā’iˤ al-k’ināt» Input Forhold «ledsaget av handling» «ṭabā'iˤ al-aḥwāl» Handling, empiri «taṭbīq ˤalā-l-wāqiˤ» «Terroir-prinsippet» Oppsummeringer 31

32 Oppsummering-2 «Derfor bør en alltid gå tilbake til kildene og stole på sin egen dømmekraft. Et klart sinn og sunn fornuft bør kunne skille mellom det mulige og det umulige. Alt som er innenfor mulighetens rammer bør aksepteres, mens det som er utenfor, forkastes. Vi mener ikke mulig i den absolutte betydning av hva som er intellektuelt mulig, fordi det favner for vidt, og kan ikke brukes til å skille ut det som faktisk er mulig. Det vi har i tankene er den iboende muligheten i enhver tings substans. Når vi studerer en tings opprinnelse, art, spesifisitet, størrelse og styrke, kan vi trekke slutninger om tingens forhold, vurdert på basis av disse dataene. På denne måten kan vi se om tingens forhold er mulige eller ikke. Det umulige er alt utenfor det muliges rammer.» 32

33 Måtte det flommende regnet, når det strømmer ned, bli til nytte for deg, o, tid for møtet i Andalucía! Møtet med deg er bare en drøm i min slummer, eller et flyktig øyeblikk. Nostalgi om Andalucia 17 av 17 Alhambra: Naṣridenes Hovedstad (1238–1492) 33

34 37 Takk for oppmerksomhete n 34 لسان الدين ابن الخطيب

35 1. Ibn Khaldūn og hans tid … Verkets oppfattelse Form og struktur Oversettelsen Vitenskapen om al-ˤumrān Kapittelinndelingen m.m. Metodiske faser Oppsummeringer Perspektivene og metodiske begreper35 Muntlig er edlere enn skriftlig kommunikasjon 3. Forholdenes naturgitte karakter i samfunnet «ṭabā’iˤ al-aḥwāl fi-l ˤumrān» 2. Det værendes iboende egenskaper «ṭabā’iˤ al-k’ināt» 4. Samsvar med virkelighet «taṭbīq al-aḥwāl ˤalā-l-wāqiˤ»


Laste ned ppt "1 Ibn Khaldūn – perspektiver på vitenskapen om sosial organisering, og tilhørende metode 1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google